Peters åpenbaring

Gamle sitater

1 Fra Klemens av Alexandrias såkalte Profetiske utdrag:

a (41.1) Skriften sier at de barn som er blitt utsatt av sine foreldre, blir overgitt til en omsorgsbærende engel, ved hvem de blir opdratt og får vokse op; og de skal, sier den, være som de trofaste er her i dette liv når de er hundre år gamle. b (41.2) Derfor sier også Peter i Åpenbaringen: Og et lyn av ild sprang ut fra disse barn og slo kvinnene i øinene.

2 Samme sted. (48.1) Guds forsyn kommer ikke bare over dem som er i kjødet. For eksempel sier Peter i Åpenbaringen at de barn som er født før tiden, og som vilde ha tilhørt den bedre del, blir overgitt til en omsorgsbærende engel, forat de kan få del i kunnskap og opnå den bedre bolig, idet de har lidt det de vilde ha lidt om de hadde vært i legemet. Men de andre skal bare opnå frelse, som slike som er blitt krenket og er blitt vist miskunn, og de skal bli uten pine og motta dette som lønn.

Men mødrenes melk, som flyter fra deres bryst og størkner, sier Peter i Åpenbaringen, skal frembringe små dyr, slanger, som fortærer kjødet; og disse løper mot dem og fortærer dem; derved lærer han at pinene kommer på grunn av syndene og svarer til syndene.

3 Fra Symposion av Methodios av Olympos:

Derfor har vi også mottatt i inspirerte skrifter at barn som fødes før tiden, selv om de er avkom av hor, blir overgitt til omsorgsbærende engler. For dersom de var blitt til imot Guds velsignede naturs vilje og ordning, hvorledes kunde de da bli overgitt til engler for å næres i all ro og fred? Og hvorledes kunde de med frimodighet ha stevnet sine foreldre for Kristi domstol for å anklage dem og si: Du, Herre, nektet oss ikke dette lys som er felles for alle, men disse utsatte oss for døden og foraktet ditt bud.

4 Fra Apocritica av Macarius Magnes:

Og for overflødighets skyld la også dette anføres, som sies i Peters åpenbaring. Han fremstiller himmelen som dømt sammen med jorden således: Jorden, sier han, skal fremstille alle mennesker for Gud til dom på dommens dag, idet den selv også skal dømmes sammen med himmelen som omgir den.

5 Samme sted:

Og dette sier han igjen, hvilket er et utsagn fullt av ugudelighet: Og hver himmelens makt skal smelte, og himmelen skal rulles sammen som en bok, og alle stjernene skal falle som løv fra vintreet og som bladene fra fikentreet.

6 Fra en gammel latinsk preken om de ti jomfruer:

Den lukkede dør er ildelven, ved hvilken de ugudelige skal holdes utenfor Guds rike, som det står skrevet hos Daniel og hos Peter, i hans Åpenbaring.... Også den dårlige flokk skal stå op og finne døren lukket, det vil si: ildelven satt imot dem.

Akhmim-fragmentet - Falske profeter og dommen

1 Mange av dem skal være falske profeter, og de skal lære fortapelsens veier og mange slags lærdommer. 2 Og de skal bli fortapelsens barn. 3 Og da skal Gud komme til mine trofaste, som hungrer og tørster og lider trengsel og prøver sine sjeler i dette liv, og han skal dømme urettferdighetens barn.

Herrens bønn på berget

4 Og Herren føiet til og sa: La oss gå op på berget og be. 5 Og da vi gikk med ham, bad vi, de tolv disipler, ham at han vilde vise oss en av våre rettferdige brødre som var gått bort fra verden, forat vi kunde se hvad slags skikkelse de hadde, og få mot, og også gi mot til de mennesker som skulde høre oss.

De to herlige menn

6 Og mens vi bad, se, da viste det sig plutselig to menn som stod foran Herren, og vi kunde ikke se på dem. 7 For fra deres åsyn gikk der ut en stråle som av solen, og deres klær skinte således at intet menneskes øie nogen gang hadde sett maken; for ingen munn kan utsi, og intet hjerte kan fatte, den herlighet som de var ikledd, og deres åsyns skjønnhet. 8 Og da vi så dem, blev vi forferdet; for deres legemer var hvitere enn nogen sne og rødere enn nogen rose. 9 Og deres rødme var blandet med hvitheten, og kort sagt: jeg er ikke i stand til å utsi deres skjønnhet. 10 For deres hår var krøllet og blomstrende, og falt vakkert om deres åsyn og deres skuldre, som en krans flettet av nardus og mange slags blomster, eller som en regnbue i luften; slik var deres fagre skikkelse.

De rettferdiges sted

11 Da vi så deres skjønnhet, blev vi forferdet over dem; for de viste sig plutselig. 12 Og jeg trådte frem til Herren og sa: Hvem er disse? 13 Han sier til mig: Disse er eders rettferdige brødre, hvis skikkelse I ønsket å se. 14 Og jeg sa til ham: Og hvor er alle de rettferdige? eller hvad slags verden er det hvori de er, og eier denne herlighet? 15 Og Herren viste mig et meget stort land utenfor denne verden, overmåte lyst av lys; og luften på det sted var oplyst av solens stråler, og jorden blomstret av sig selv med blomster som ikke visner, og var full av velluktende urter og planter, fagert blomstrende og uforgjengelige, og den bar velsignet frukt. 16 Og blomstringen var så stor at duften derav blev båret derfra like til oss.

17 Og de som bodde på det sted, var ikledd skinnende englers klær, og deres klær var lik deres land.

18 Og engler løp omkring dem der. 19 Og herligheten til dem som bodde der, var alle like, og med én røst priste de Herren Gud og gledet sig på det sted.

20 Herren sier til oss: Dette er stedet for eders førere, de rettferdige menn.

Straffestedet

21 Og jeg så også et annet sted midt imot dette, meget skittent; og det var et straffested, og de som blev straffet, og englene som straffet dem, hadde mørke klær efter luften på stedet. 22 Og nogen var der, hengende efter sine tunger; og disse var de som hadde spottet rettferdighetens vei, og under dem var lagt ild som flammet og pinte dem.

23 Og der var en stor sjø full av brennende dynd, hvori der var visse mennesker som hadde vendt sig bort fra rettferdigheten; og engler, pineånder, var satt over dem.

Ekteskapsbrudd og urenhet

24 Og der var også andre, kvinner, hengende efter sitt hår over det dynd som kokte op; og disse var de som hadde pyntet sig til hor.

Og de menn som hadde vært forenet med dem i horets urenhet, hang efter sine føtter og hadde sine hoder skjult i dyndet, og de sa: Vi trodde ikke at vi skulde komme til dette sted.

Mordere og deres medskyldige

25 Og jeg så morderne og dem som samtykket med dem, kastet inn i et trangt sted fullt av onde krypende dyr, og de blev slått av disse dyr og vendte sig således omkring i denne pine. Og over dem var satt ormer som mørkets skyer. Og sjelene til dem som var myrdet, stod og så på disse morderes pine og sa: O Gud, rettferdig er din dom.

Kvinner som voldte fosterets død

26 Og nær ved dette sted så jeg et annet trangt sted, hvori avløpet og stanken fra dem som var i pine, rant ned, og der var som en sjø der. Og der satt kvinner op til halsen i denne væske, og midt imot dem satt mange barn som var født før tiden og gråt; og fra dem gikk der ut ildstråler og slo kvinnene i øinene; og disse var de som undfanget utenfor ekteskap (?) og voldte fosterets død.

Forfølgere av de rettferdige

27 Og andre menn og kvinner blev brent op til midjen og kastet ned i et mørkt sted og hudstrøket av onde ånder, og deres innvoller blev fortært av ormer som ikke hvilte. Og disse var de som hadde forfulgt de rettferdige og overgitt dem.

Spottere og falske vidner

28 Og nær ved dem igjen var kvinner og menn som gnagde sine lepper og var i pine, og de hadde jern, ophetet i ilden, satt mot sine øine. Og disse var de som spottet og talte ondt om rettferdighetens vei.

29 Og midt imot disse var der atter andre, menn og kvinner, som gnagde sine tunger og hadde flammende ild i sine munner. Og disse var de falske vidner.

De rike uten miskunn

30 Og på et annet sted var der småsten, skarpere enn sverd eller noget spidd, ophetet med ild, og menn og kvinner, klædd i urene filler, blev rullet på dem i pine. Og disse var de som var rike og satte sin lit til sin rikdom og ikke hadde miskunn med foreldreløse og enker, men forsømte Guds bud.

Ågerkarer

31 Og i en annen stor sjø, full av urent stoff, puss og blod og kokende dynd, stod menn og kvinner op til sine knær. Og disse var de som lånte ut penger og krevde rente på rente.

De som vanæret kroppen

32 Og andre menn og kvinner blev kastet ned fra en stor klippe og falt ned til bunnen, og blev igjen drevet av dem som var satt over dem, til å gå op på klippen, og derfra blev de kastet ned til bunnen, og de hadde ingen hvile fra denne pine. Og disse var de som vanæret sine legemer ved å fare frem som kvinner; og de kvinner som var med dem, var de som lå med hverandre som en mann med en kvinne.

Avgudsdyrkere

33 Og ved siden av denne klippe var et sted fullt av megen ild, og der stod menn som med sine egne hender hadde gjort billeder for sig selv istedenfor Gud, [og ved siden av dem andre menn og kvinner] som hadde ildstaver og slo hverandre og aldri hvilte fra denne slags pine....

De som forlot Guds vei

34 Og atter andre nær ved dem, menn og kvinner, brant og vendte sig omkring og blev stekt som i en panne. Og disse var de som forlot Guds vei.

Bodleian-bladet

Dette lille greske bladet bevarer noen linjer som svarer til slutten av Akhmim-fragmentet.

Recto: kvinner som holdt lenker og hudstrøk sig selv foran disse bedragerske avguder. Og de skal uophørlig ha denne pine. Og nær ved

Verso: dem skal der være andre menn og kvinner som brenner i brenningen av dem som var rasende efter avguder. Og disse er de som helt (?) forlot Guds vei og . . .

Den etiopiske teksten - Kristi annet komme og de dødes opstandelse

Kristi annet komme og de dødes opstandelse, som Kristus åpenbarte for Peter, de som døde på grunn av sine synder, fordi de ikke holdt Guds, sin skapers, bud.

Og han, Peter, grunnet på dette, forat han skulde forstå Guds Sønns hemmelighet, hans som er miskunnelig og elsker miskunn.

Disiplene spør om endetegnene

Og da Herren satt på Oljeberget, kom hans disipler til ham.

Og vi bad og bønnfalt ham, hver især, og bad ham og sa til ham: Forkynn oss hvad tegnene er på ditt komme og på verdens ende, forat vi kan forstå og merke tiden for ditt komme og undervise dem som kommer efter oss, dem som vi forkynner ditt evangeliums ord for, og dem som vi setter over din menighet, forat de, når de hører det, kan gi akt på sig selv og merke tiden for ditt komme.

Falske kristuser og Menneskesønnens komme

Og vår Herre svarte oss og sa: Se til at ingen forfører eder, og at I ikke blir tvilere og tjener andre guder. Mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Kristus. Tro dem ikke, og kom heller ikke nær til dem. For Guds Sønns komme skal ikke være åpenbart på forhånd; men likesom lynet skinner fra øst til vest, således vil jeg komme på himmelens skyer med en stor hærskare i min majestet; med mitt kors foran mitt åsyn vil jeg komme i min majestet, skinnende syvfold mere enn solen vil jeg komme i min majestet med alle mine hellige, mine engler, mine hellige engler. Og min Fader skal sette en krone på mitt hode, forat jeg skal dømme levende og døde og gjengjelde enhver efter hans gjerninger.

Fikentreet og Israels hus

Og I, ta lignelsen derav fra fikentreet: så snart dets skudd er kommet frem og kvistene er vokset, da skal verdens ende komme.

Og jeg, Peter, svarte og sa til ham: Forklar mig om fikentreet, hvorved vi skal forstå det; for alle sine dager skyter fikentreet skudd, og hvert år bærer det sin frukt for sin herre. Hvad betyr da lignelsen om fikentreet? Vi vet det ikke.

Og Mesteren, Herren, svarte og sa til mig: Forstår du ikke at fikentreet er Israels hus? Likesom en mann som plantet et fikentre i sin have, og det bar ingen frukt. Og han søkte dets frukt i mange år, og da han ikke fant den, sa han til vokteren av sin have: Rykk op dette fikentre, så det ikke gjør vår jord ufruktbar. Og gartneren sa til Gud: La oss rense det for ugress og grave omkring det og vanne det. Hvis det da ikke bærer frukt, vil vi straks fjerne dets røtter ut av haven og plante et annet i dets sted. Har du ikke forstått at fikentreet er Israels hus?

Antikrist, Enok og Elias

Sannelig sier jeg dig: Når dets kvister har skutt frem i de siste dager, da skal falske Kristuser komme og vekke forventning og si: Jeg er Kristus, som nu er kommet til verden. Og når de, Israel, skal merke sine gjerningers ondskap, skal de vende sig bort efter dem og fornekte ham [som våre fedre lovpriste], den første Kristus, som de korsfestet, og derved syndet de en stor synd. Men denne forfører er ikke Kristus. [Her er noget galt i teksten.] Og når de forkaster ham, skal han slå ihjel med sverd, og der skal bli mange martyrer. Da skal fikentreets kvister, det er Israels hus, skyte frem; mange skal bli martyrer ved hans hånd. Enok og Elias skal sendes for å lære dem at dette er forføreren som skal komme til verden og gjøre tegn og under for å forføre. Derfor skal de som dør ved hans hånd, være martyrer og regnes blandt de gode og rettferdige martyrer som har behaget Gud i sitt liv.

Peter ser dommen

Og han viste mig i sin høire hånd alle menneskers sjeler, og på sin høire håndflate billedet av det som skal skje på den siste dag: hvorledes de rettferdige og synderne skal skilles, og hvorledes de er som er opriktige av hjertet, og hvorledes de onde skal rykkes op for all evighet. Vi så hvorledes synderne gråt i stor trengsel og sorg, inntil alle som så det med sine øine gråt, både rettferdige og engler, og han selv også.

Og jeg spurte ham og sa til ham: Herre, tillat mig å tale ditt ord om synderne: Det var bedre for dem om de ikke var blitt skapt. Og Frelseren svarte og sa til mig: Peter, hvorfor taler du således, at det var bedre for dem ikke å være blitt skapt? Du står Gud imot. Du vilde ikke ha større medynk enn han med hans billede; for han har skapt dem og ført dem frem av det som ikke var. Nu, fordi du har sett den klage som skal komme over synderne i de siste dager, derfor er ditt hjerte bedrøvet; men jeg vil vise dig deres gjerninger, hvorved de har syndet mot Den Høieste.

Dommens dag og helvedes åpning

Se nu hvad som skal komme over dem i de siste dager, når Guds dag og dagen for Guds doms avgjørelse kommer. Fra øst til vest skal alle menneskenes barn samles for min Fader, som lever evindelig. Og han skal befale helvede å åpne sine porter av diamant og gi fra sig alt som er deri.

Og de ville dyr og fuglene skal han befale å gi tilbake alt kjød som de har fortært, fordi han vil at menneskene skal tre frem; for intet går fortapt for Gud, og intet er umulig for ham, fordi alt er hans.

De dødes opstandelse

For alt skjer på avgjørelsens dag, på dommens dag, ved Guds ord; og likesom alt blev til da han skapte verden og befalte alt som er deri, og det blev til, således skal det også være i de siste dager; for alt er mulig for Gud. Og derfor sier han i skriften: [Esek. xxxvii.] Menneskesønn, profeter over de forskjellige ben og si til benene: ben til ben i ledd, sener, nerver, kjød og hud og hår derpå [og sjel og ånd].

Og sjel og ånd skal den store Uriel gi dem på Guds befaling; for ham har Gud satt over de dødes opreisning på dommens dag.

Se og betrakt hvetekornene som såes i jorden. Som tørre ting uten sjel sår menneskene dem i jorden; og de lever igjen og bærer frukt, og jorden gir dem tilbake som et pant som er betrodd den.

[Og dette som dør, som såes som sæd i jorden, og skal bli levende og gis tilbake til livet, er mennesket.]

Hvor meget mere skal Gud på avgjørelsens dag opreise dem som tror på ham og er utvalgt av ham, for hvis skyld han skapte verden? Og alle ting skal jorden gi tilbake på avgjørelsens dag, for også den skal dømmes sammen med dem, og himmelen med den.

Verdens oppløsning i ild

Og dette skal komme på dommens dag over dem som er falt fra troen på Gud og har gjort synd: Strømmer av ild skal slippes løs; og mørke og dunkelhet skal stige op og kle og tilhylle hele verden, og vannene skal forvandles og bli til ildkull, og alt som er i dem, skal brenne, og havet skal bli ild. Under himmelen skal der være en skarp ild som ikke kan slukkes og som flyter for å fullbyrde vredens dom. Og stjernene skal sprenges i stykker ved ildsluer, som om de ikke var skapt, og himmelens makter skal forgå av mangel på vann og være som om de ikke hadde vært. Og himmelens lyn skal ikke mere være, og ved deres trolldom skal de forskrekke verden. [Sannsynligvis: Himmelen skal bli til lyn, og dens lyn skal forskrekke verden.] Også de døde legemers ånder skal være lik dem, lynene?, og skal bli ild på Guds befaling.

Og så snart hele skapningen opløses, skal de menn som er i øst, flykte mot vest, mot øst; de som er i syd, skal flykte mot nord, og de som er i syd. Og på alle steder skal en fryktelig ilds vrede innhente dem, og en uslukkelig flamme skal drive dem og føre dem til vredens dom, til den strøm av uslukkelig ild som flyter, flammende med ild; og når dens bølger skiller sig fra hverandre, brennende, da skal der være stor tenners gnissel blandt menneskenes barn.

Menneskesønnen kommer i herlighet

Da skal de alle se mig komme på en evig sky av klarhet; og Guds engler som er med mig, skal sitte [sannsynligvis: og jeg skal sitte] på min herlighets trone ved min himmelske Faders høire hånd; og han skal sette en krone på mitt hode. Og når folkeslagene ser det, skal de gråte, hvert folk for sig.

Ildelven og de utvalgtes frelse

Da skal han befale dem å gå inn i ildelven, mens enhvers gjerninger skal stå foran dem [noget mangler], enhver efter hans gjerninger. Men de utvalgte som har gjort godt, skal komme til mig og ikke se døden ved den fortærende ild. Men de urettferdige, synderne og hyklerne skal stå i mørkets dyp, som ikke skal forgå, og deres straff er ilden; og engler fører frem deres synder og bereder dem et sted hvor de skal straffes evindelig, enhver efter hans overtredelse.

Uriel og avgudsdyrkernes dom

Uriel, Urael, Guds engel, skal føre frem disse synderes sjeler, enhver efter hans overtredelse, de som omkom i vannflommen, og alle som bodde i alle avguder, i hvert støpt billede, i enhver kjærlighetsgjenstand og i billeder, og de som bodde på alle hauger og i stener og ved veikanten, dem som menneskene kalte guder; de skal brenne dem sammen med dem i evig ild; og efterat alle disse med sine boliger er ødelagt, skal de straffes evindelig.

Pinene

Her begynner skildringen av pinene, som i en annen tekst finnes i Akhmim-fragmentet.

De som spottet rettferdighetens vei

Da skal menn og kvinner komme til det sted som er beredt for dem. Efter sine tunger, hvormed de har spottet rettferdighetens vei, skal de henges op. Under dem er der bredt ut en uslukkelig ild, så de ikke kan undfly den.

De som fornektet rettferdigheten

Se, et annet sted: der er en grav, stor og full av [...]. I den er de som har fornektet rettferdigheten; og straffens engler tukter dem, og der optenner de deres pineild over dem.

Ekteskapsbrudd og forførelse

Og se atter [to: forvansket] kvinner: de henger dem op efter halsen og efter håret; de skal kaste dem i graven. Disse er de som flettet sitt hår, ikke til det gode, men for å vende det til hor, forat de kunde dåre menns sjeler til fortapelse. Og de menn som lå med dem i hor, skal henges op efter lendene på dette ildsted; og de skal si til hverandre: Vi visste ikke at vi skulde komme til evig straff.

Mordere og deres medskyldige

Og morderne og dem som har gjort felles sak med dem, skal de kaste i ilden, på et sted fullt av giftige dyr, og de skal pines uten hvile og føle sine smerter; og deres ormer skal være så mange som en mørk sky. Og engelen Ezrael skal føre frem sjelene til dem som er blitt drept, og de skal se pinen over dem som drepte dem, og si til hverandre: Rettferdighet og rett er Guds dom. For vi hørte, men vi trodde ikke, at vi skulde komme til dette sted for evig dom.

Kvinner som voldte fosterets død

Og nær ved denne flamme skal der være en grav, stor og meget dyp, og ned i den flyter ovenfra all slags pine, urenhet og avløp. Og kvinner blir nedsenket deri op til halsen og pint med stor smerte. Disse er de som har voldt at deres barn blev født før tiden og har ødelagt Guds verk, han som skapte dem. Midt imot dem skal der være et annet sted hvor deres barn sitter [begge] levende, og de roper til Gud. Og lyn går ut fra disse barn og gjennemborer øinene på dem som for hors skyld har voldt deres ødeleggelse.

Foreldre som drepte sine barn

Andre menn og kvinner skal stå ovenfor dem, nakne; og deres barn står midt imot dem på et gledens sted og sukker og roper til Gud for sine foreldres skyld og sier: Disse er de som har foraktet og forbannet og overtrådt dine bud og overgitt oss til døden; de har forbannet engelen som formet oss, og har hengt oss op og nektet oss det lys som du har gitt alle skapninger. Og mødrenes melk, som flyter fra deres bryst, skal størkne, og av den skal det komme kjødetende dyr, som skal komme frem og vende sig mot dem og pine dem evindelig sammen med deres menn, fordi de forlot Guds bud og drepte sine barn. Men deres barn skal overgis til engelen Temlakos. Og de som drepte dem, skal pines evindelig; for Gud vil det således.

Forfølgere og forrædere

Ezrael, vredens engel, skal føre frem menn og kvinner, mens halvdelen av deres legemer brenner, og kaste dem inn på et mørkt sted, menneskenes helvede; og en vredens ånd skal tukte dem med all slags pine, og en orm som ikke sover, skal fortære deres innvoller. Og disse er forfølgerne og forræderne mot mine rettferdige.

Baktalere og falske vidner

Og ved siden av dem som er der, skal der være andre menn og kvinner som gnager sine tunger; og de skal pine dem med glødende jern og brenne deres øine. Disse er de som baktaler og tviler på min rettferdighet. Andre menn og kvinner, hvis gjerninger blev gjort i svik, skal få sine lepper avskåret, og ild går inn i deres munn og deres innvoller. Disse er de falske vidner.

De rike som foraktet enker og farløse

Og ved siden av dem, på et sted nær ved, skal der på stenen være en ildstøtte, og støtten er skarpere enn sverd. Og der skal være menn og kvinner klædd i filler og urene klær, og de skal kastes derpå for å lide dommen i en pine som ikke ophører. Disse er de som satte sin lit til sin rikdom og foraktet enkene og kvinnen med farløse barn ... for Gud.

Ågerkarer

Og til et annet sted nær ved, fullt av urenhet, kaster de menn og kvinner op til knærne. Disse er de som lånte ut penger og tok rente.

De som vanæret kroppen

Og andre menn og kvinner kaster sig ned fra et høit sted og vender tilbake og løper, og djevler driver dem. [Disse er avgudsdyrkerne.] Og de driver dem til ytterste rådløshet, op til høidens topp, og de kaster sig ned. Og således gjør de stadig, og de pines evindelig. Disse er de som har skåret sitt kjød som [apostler] av en mann; og de kvinner som var med dem ... og disse er de menn som vanæret sig sammen som kvinner.

Avgudsbilder og billeddyrkere

Og ved siden av dem [skal der være et fyrfat?] ... og under dem skal engelen Ezrael berede et sted med megen ild; og alle avguder av gull og sølv, alle avguder, menneskehenders verk, og billeder som ligner katter og løver, kryp og ville dyr, og mennene og kvinnene som har laget deres billeder, skal være i ildlenker og tuktet for sin villfarelse foran avgudene; og dette er deres dom evindelig.

De som fulgte djevelens råd

Og ved siden av dem skal der være andre menn og kvinner, som brenner i dommens ild, og deres pine er evig. Disse er de som har forlatt Guds bud og fulgt djevelens råd.

De som ikke æret far og mor

Og der skal være et annet sted, meget høit [...]. De menn og kvinner hvis føtter glir, skal rulle ned til et sted hvor der er frykt. Og igjen, mens den ild som er beredt, flyter, stiger de op og faller ned igjen og fortsetter å rulle ned. Således skal de pines evindelig. Disse er de som ikke æret sin far og mor og av egen vilje drog sig bort fra dem. Derfor skal de tuktes evindelig.

Barn og unge som ikke adlød sine foreldre

Videre skal engelen Ezrael føre frem barn og unge piker for å vise dem dem som pines. De skal tuktes med smerter, med ophengning (?) og med en mengde sår som kjødetende fugler skal tilføie dem. Disse er de som roste sig av sine synder og ikke adlød sine foreldre og ikke fulgte sine fedres undervisning og ikke æret dem som var eldre enn de selv.

Piker som ikke bevarte sin jomfruelighet

Ved siden av dem skal der være piker klædd i mørke som i en kappe, og de skal tuktes hårdt, og deres kjød skal rives i stykker. Disse er de som ikke bevarte sin jomfruelighet inntil de blev gitt til ekte; og med disse piner skal de straffes, og de skal føle dem.

Tjenere som ikke adlød sine herrer

Og atter andre menn og kvinner, som gnager sine tunger uten ophør og pines med evig ild. Disse er de tjenere som ikke var lydige mot sine herrer; og dette er da deres dom evindelig.

De som gav almisser uten rettferdighet

Og nær ved dette pinested skal der være menn og kvinner, stumme og blinde, hvis klær er hvite. De skal trenge sig inn på hverandre og falle på kull av uslukkelig ild. Disse er de som gir almisser og sier: Vi er rettferdige for Gud, men de har ikke søkt efter rettferdighet.

Ildelven og dommens hjul

Ezrael, Guds engel, skal føre dem ut av denne ild og innsette en avgjørelsens dom. Dette er da deres dom. En ildelv skal flyte, og alle som dømmes, skal dras ned i midten av elven. Og Uriel skal sette dem der.

Og der er ildhjul, og menn og kvinner henger på dem ved kraften av deres hvirvling. Og de som er i graven, skal brenne; disse er trollmennene og trollkvinnene. Disse hjul skal være i all dom ved ild uten tall.

De rettferdiges frelse

Derefter skal englene føre frem mine utvalgte og rettferdige, som er fullkomne i all opriktighet, og bære dem i sine hender og klæ dem med det livs klær som er der oppe. De skal se sin lyst på dem som hatet dem, når han straffer dem, og enhvers pine skal være evig efter hans gjerninger.

De fordømtes anger

Og alle de som er i pine, skal si med én røst: Miskunn dig over oss; for nu kjenner vi Guds dom, som han forkynte oss før, og vi trodde ikke. Og engelen Tatirokos skal komme og tukte dem med enda større pine og si til dem: Nu omvender I eder, når det ikke lenger er tid til omvendelse, og intet av livet er tilbake. Og de skal si: Rettferdig er Guds dom; for vi har hørt og forstått at hans dom er god; for vi får gjengjeld efter våre gjerninger.

De utvalgtes vask og frelse

Da vil jeg gi mine utvalgte og rettferdige den vask og den frelse som de har bedt mig om, på Akrosjas mark, som kalles Aneslasleja. De skal smykke de rettferdiges del med blomster, og jeg skal gå ... jeg skal glede mig med dem. Jeg vil la folkene gå inn i mitt evige rike og vise dem det evige som jeg har latt dem sette sitt håp til, jeg og min Fader som er i himmelen.

Peters utsendelse

Dette har jeg talt til dig, Peter, og kunngjort dig. Gå derfor ut og gå til landet, eller byen, i vest. [Her følger utydelige ord.] Og gå inn i vingården som jeg skal si dig om, forat ved den syndfrie Sønns lidelser fordervelsens gjerninger kan helliges. Men du er utvalgt efter det løfte som jeg har gitt dig. Utbred derfor mitt evangelium over hele verden i fred. Sannelig, menneskene skal glede sig; mine ord skal være håpets og livets kilde, og plutselig skal verden rykkes bort.

Det hellige fjell

Og min Herre Jesus Kristus, vår konge, sa til mig: La oss gå til det hellige berg. Og hans disipler gikk med ham og bad. Og se, der var to menn der, og vi kunde ikke se på deres ansikter; for et lys gikk ut fra dem, skinnende mere enn solen, og deres klær skinte også og kan ikke beskrives, og intet i denne verden er tilstrekkelig til å lignes med dem. Og deres liflighet ... så ingen munn kan utsi skjønnheten i deres skikkelse; for deres åsyn var forunderlig og underfullt. Og den annen, stor, sier jeg, skinner i sitt åsyn mere enn krystall. Som rosenes blomst er farven av hans åsyn og hans legeme ... hans hode. Og på hans skuldre og på deres panner var en krone av nardus, flettet av fagre blomster. Som regnbuen i vannet, således var deres hår. Og slik var deres åsyns skjønnhet, prydet med all slags prydelse.

Moses og Elias

Og da vi plutselig så dem, undret vi oss. Og jeg trådte frem til Herren Gud Jesus Kristus og sa til ham: O min Herre, hvem er disse? Og han sa til mig: De er Moses og Elias. Og jeg sa til ham: Abraham og Isak og Jakob og de øvrige rettferdige fedre? Og han viste oss en stor have, åpen, full av fagre trær og velsignede frukter og vellukt av dufter. Dens vellukt var behagelig og kom like til oss. Og av den ... så jeg megen frukt. Og min Herre og Gud Jesus Kristus sa til mig: Har du sett fedrenes flokker?

Peters ønske om tre hytter

Som deres hvile er, slik er også æren og herligheten for dem som forfølges for min rettferdighets skyld. Og jeg gledet mig og trodde [og trodde] og forstod det som er skrevet i min Herre Jesu Kristi bok. Og jeg sa til ham: O min Herre, vil du at jeg skal gjøre tre hytter her, én for dig, én for Moses og én for Elias? Og han sa til mig i vrede: Satan fører krig mot dig og har tildekket din forstand; og denne verdens goder får makt over dig. Derfor må dine øine åpnes og dine ører oplates, så du kan se en hytte, ikke gjort med menneskehender, som min himmelske Fader har gjort for mig og for de utvalgte. Og vi så den og blev fylt av glede.

Røsten fra himmelen

Og se, plutselig kom der en røst fra himmelen, som sa: Dette er min elskede Sønn, i hvem jeg har velbehag: mine bud. Og da kom en stor og overmåte hvit sky over våre hoder og bar bort vår Herre og Moses og Elias. Og jeg skalv og blev redd; og vi så op, og himmelen åpnet sig, og vi så menn i kjødet, og de kom og hilste vår Herre og Moses og Elias og gikk inn i en annen himmel. Og skriftens ord blev opfylt: Dette er den slekt som søker ham og søker Jakobs Guds åsyn. Og der var stor frykt og bevegelse i himmelen, og englene trengte sig inn på hverandre forat skriftens ord skulde opfylles, som sier: Opløft portene, I fyrster.

Nedstigningen fra fjellet

Derefter blev himmelen lukket, den som hadde vært åpen.

Og vi bad og gikk ned fra berget og priste Gud, som har skrevet de rettferdiges navn i himmelen, i livets bok.

Senere etiopisk tillegg

Her følger i den etiopiske teksten mer stoff som James regner som senere tillegg. Det fortsetter med at Peter taler til Klemens, og beskriver de rettferdiges herlighet, englenes skikkelse, Kristi komme, dommen og Peters bønn om miskunn for synderne.

Senere etiopisk tillegg

Og min Herre svarte mig og sa til mig: Har du forstått det som jeg før sa til dig? Det er tillatt dig å kjenne det du spør om; men du må ikke fortelle synderne det du hører, forat de ikke skal overtrede enda mere og synde.

Peter gråt mange timer, og til sist blev han trøstet ved et svar som synes å love endelig miskunn:

Min Fader skal gi dem alle livet, herligheten og riket som ikke forgår ... Det er for deres skyld som har trodd på mig, at jeg er kommet. Det er også for deres skyld som har trodd på mig, at jeg, ved deres ord, skal forbarme mig over menneskene.

Til slutt befaler Peter Klemens å skjule denne åpenbaring i en kiste, forat uforstandige mennesker ikke skal se den.

Den rettferdiges bønn for synderne

De rettferdige skal se synderne i deres straff, og dem som har forfulgt dem og overgitt dem. Da skal synderne på sin side se de rettferdiges sted og få del i nåde. På den dag skal det som de rettferdige ofte ber om, bli gitt dem.

Vedlegg: Sibyllinske orakler, bok 2, 190–338

Dette avsnittet er ikke selve Peters åpenbaring, men er tatt med fordi det synes å bygge på eller omskrive deler av Peters åpenbaring.

Ilddommen over verden

190 Ve alle dem som finnes fruktsommelige på den dag, og dem som gir die til små barn, og dem som bor ved havet, ved bølgene. Ve dem som skal se den dag. For en mørk tåke skal dekke den grenseløse verden, øst og vest, syd og nord. Og da skal en stor elv av flammende ild flyte fra himmelen og fortære alle steder, jorden og det store hav og det grå hav, sjøer og elver og kilder, og det ubarmhjertige

200 dødsrike og himmelens pol; men himmelens lys skal smelte sammen til ett og til en øde skikkelse (?). For alle stjernene skal falle fra himmelen i havet (?), og alle menneskers sjeler skal skjære tenner mens de brenner i svovelelven og i ildens storm på den flammende slette, og aske skal dekke alle ting. Og da skal alle verdens elementer legges øde, luft, jord, hav, lys, poler, dager og netter; og fuglenes flokker skal ikke mere fly i luften, og svømmende skapninger skal ikke mere svømme i havet; intet skib skal seile med sin last over bølgene;

210 ingen rettgående okser skal pløie den dyrkede jord; der skal ikke mere høres lyd av raske vinder, men han skal smelte alle ting sammen til ett og rense dem.

Englene samler menneskene til dom

214 Og når den udødelige Guds udødelige engler Barakiel, Ramiel, Uriel, Samiel og Azael, som kjenner alle onde gjerninger nogen har gjort før, da ut av det tåkefulle mørke skal de føre alle menneskers sjeler til dom, til den udødelige, store Guds sete.

De dødes opstandelse

220 For han alene er uforgjengelig, han selv, Den Allmektige, som skal være dødelige menneskers dommer. Og da skal den himmelske gi dem som er i underverdenen, deres sjeler og ånd og tale, og deres ben sammenføiet, med alle ledd, og kjød og sener og årer, og hud over kjødet, og hår som før; og legemene til dem som bor på jorden, skal beveges og opstå på én dag, sammenføiet på udødelig vis og åndende.

Da skal den store engel Uriel bryte de veldige bommer, dannet av ubøielig og ubrutt diamant, fra dødsrikets kobberporter,

230 og straks kaste dem ned og føre frem til dom alle sorgfulle skikkelser, ja de gamle titaners skygger og kjempene og alle dem som vannflommen grep. Og alle dem som havets bølge ødela i vannene, og alle dem som dyr og kryp og fugler har fortært, alle disse skal han føre frem for domstolen; og atter dem som kjødetende ild har fortært i flammene, dem skal han også samle og stille frem for Guds sete.

Kristus kommer i herlighet

Og når han har overvunnet skjebnen og opreist de døde, da skal Adonai Sabaoth, den høie tordner, sitte på sin himmelske

240 trone og reise den store støtte, og Kristus selv, den udødelige hos den udødelige, skal komme i skyene i herlighet med de rene engler, og han skal sitte på setet ved Den Stores høire hånd og dømme de gudfryktiges liv og de ugudelige menneskers ferd.

Og Moses, den store, Den Høiestes venn, skal også komme, ikledd kjød, og den store Abraham selv skal komme, og Isak og Jakob, Jesus, Daniel, Elias, Ambakum, Habakkuk, og Jonas, og de som hebreerne slo ihjel; og alle hebreerne som var med, eller efter, Jeremias, skal dømmes ved domstolen, og han skal ødelegge dem, forat de kan få sin skyldige lønn og sone alt de gjorde i sitt dødelige liv.

De ugudeliges dom

Og da skal alle mennesker gå gjennem en brennende elv og en uslukkelig flamme, og de rettferdige skal alle bli frelst hele; men de ugudelige skal forgå deri i alle tider, alle de som før gjorde ondt og begikk mord, og alle som visste om det: løgnere, tyver, bedragere, grusomme husødeleggere, fråtsere, slike som inngår skjulte ekteskap, slike som sprer onde rykter, hårdt overmodige lovløse, avgudsdyrkere; og alle som forlot den store udødelige Gud og blev spottere og skadet de gudfryktige, trosbrytere og ødeleggere av rettferdige menn; og alle som ser med svikefulle og skamløse dobbeltansikter, ærverdige prester og diakoner, og dømmer urettferdig, farer forvendt frem og lyder falske rykter ... mere dødelige enn leoparder og ulver og meget onde; og alle som er hovmodige, og ågerkarer som hoper op i sine hus rente på rente og stadig skader foreldreløse og enker; og de som gir almisser av urettferdig vinning til enker og foreldreløse, og de som, når de gir almisse av sitt eget strev, håner dem; og de som har forlatt sine foreldre i deres alderdom og ikke betalt dem tilbake eller gjengjeldt dem for deres opfostring; ja, og de som har vært ulydige og talt hårde ord mot sine foreldre; også de som har tatt pant og nektet for det, og tjenere som har vendt sig mot sine herrer; og atter de som har vanæret sitt kjød i løsaktighet og løst jomfruelighetens belte i hemmelig forening, og de som volder at barnet i mors liv støtes ut, og som driver bort sitt avkom mot retten; også trollmenn og trollkvinner. Disse skal den himmelske og udødelige Guds vrede føre nær til støtten, rundt omkring hvilken den utrøttelige ildelv skal flyte. Og alle disse skal den udødelige, evige Guds udødelige engler tukte fryktelig med flammende svøper, og de skal binde dem fast ovenfra i ildlenker, ubrytelige bånd. Og da skal de kaste dem ned i nattens mørke, i Gehenna blandt helvedes dyr, mange og fryktelige, hvor der er mørke uten mål.

Ildhjulet og Tartarus

Og når de har utdelt mange piner til alle hvis hjerte var ondt, da skal et ildhjul ut fra den store elv omslutte dem, fordi de uttenkte onde gjerninger. Og da skal de klage hver for sig i elendig skjebne, fedre og små barn, mødre og diebarn gråtende; og de skal ikke mettes med tårer, og røsten av dem som ynkelig sørger hver for sig, skal ikke høres (?); men langt nede under det mørke og urene Tartarus skal de rope i pine, og på intet hellig sted skal de bo, og de skal sone trefold hver ond gjerning de har gjort, brennende i en stor flamme; og de skal skjære tenner, alle utslitt av voldsom tørst og hunger, og de skal kalle døden liflig, og den skal fly fra dem. For hverken døden eller natten skal mere gi dem hvile, og ofte skal de forgjeves bønnfalle Den Allmektige Gud, og da skal han åpenlyst vende sitt åsyn bort fra dem. For han har gitt syv tidsaldrer som grense for omvendelse til mennesker som farer vill, ved en ren jomfrus hånd.

De rettferdiges liv

Men levningen, de som har aktet på rett og gode gjerninger, ja på gudsfrykt og rettferdige tanker, skal engler bære op og føre gjennem den flammende elv til lys og til et liv uten sorg, hvor den store Guds udødelige vei er, og tre kilder med vin og honning og melk. Og jorden, felles for alle og ikke delt med murer eller gjerder, skal da av sig selv bære megen frukt, og liv og rikdom skal være felles og udelt. For der skal ikke mere være nogen fattig eller rik, tyrann eller trell, ingen stor eller liten, ingen konger, ingen fyrster; men alle mennesker skal være sammen i fellesskap. Og ingen skal mere si: Natten er kommet, eller: morgendagen, eller: det var igår. Han gjør ikke mere dager, heller ikke vår eller vinter eller sommer eller høst, heller ikke ekteskap eller død, kjøp eller salg, solnedgang eller solopgang. For Gud skal gjøre én lang dag.

Bønnen for de fordømte

Og dem, de gudfryktige, skal den allmektige og udødelige Gud gi en annen gave når de ber ham om det. Han skal gi dem å frelse mennesker ut av den ville ild og den evige tenners gnissel; og dette vil han gjøre, for han vil samle dem igjen ut av den evige flamme og føre dem et annet sted hen, idet han for sitt folks skyld sender dem til et annet liv, evig og udødelig, på den elysiske slette, hvor de lange bølger av den akerusiske sjø er uutømmelige og dypfavnet.

Senere innsigelse

Her er tilføiet noen enkle jambiske linjer av usikker dato, som viser hvad man tenkte om denne lære:

Åpenbart falskt; for ilden skal aldri ophøre å pine de fordømte. Jeg kunde sannelig selv be om at det måtte være så, jeg som er merket med de dypeste arr efter overtredelser som trenger den største miskunn. Men Origenes må skamme sig over sine løgnaktige ord, han som sier at der er satt en grense for pinene.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://www.earlychristianwritings.com/text/apocalypsepeter-mrjames.html

Oversettelsen har fått tildelt overskrifter 2026

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2026.