Jakobs stige

**APPENDIKS

Jakobs stige**

1. Jakobs syn av stigen

(Versjon 1 begynner):

Og se! En stige var reist på jorden, og dens topp nådde himmelen. Og øverst på stigen var et ansikt som av en mann, tilhugget av ild. Den hadde tolv trinn opp til toppen, og på hvert trinn oppover til toppen var det to menneskeansikter, ett på høyre side og ett på venstre – tjuefire ansikter, synlige ned til brystet, på stigen. Men ansiktet i midten var høyere enn alle de andre, og jeg så det være gjort av ild, ned til skulderen og armen, svært forferdelig, mer enn de tjuefire ansiktene. Og mens jeg så, se: Guds engler steg opp og ned på den; men Herren var satt over den, og han kalte på meg og sa: Jakob, Jakob. Og jeg sa: Her er jeg, Herre. Og han sa til meg: Landet du ligger på vil jeg gi til deg og din ætt etter deg; og jeg vil gjøre din ætt mangfoldig som himmelens stjerner og havets sand; gjennom din ætt skal hele jorden bli velsignet, og de som bor der, til de siste tider, endens år. Min velsignelse som jeg har velsignet deg med, skal flyte ut fra deg til den siste slekt. Alle i øst og vest skal være fulle av din ætt. 

(Versjon 2):

Nå gikk Jakob til sin onkel Laban, og han fant et sted og sovnet der, og la hodet på en stein, for solen var gått ned; og der så han et syn. 

2. Jakobs frykt og bønn

Og da jeg hørte det ovenfra, falt frykt og skjelving på meg, og jeg sto opp av min drøm. Og mens Guds røst ennå var i mine ører, sa jeg: Hvor fryktinngytende er dette stedet! Dette er intet annet enn Guds hus, og dette er himmelens port. Og jeg satte opp steinen som hadde ligget under hodet mitt som en støtte, og helte olje på toppen av den, og jeg kalte navnet på dette stedet Guds hus (en linje mangler: Versjon 2 foreslår tilføyelsen: Og jeg ba til Gud og sa): Herre Gud for Adam, ditt (skapte?) vesen, og Herre Gud for Abraham og min far Isak, og for alle hvis veier er rette for ditt åsyn, du som sitter mektig over kjerubene og på majestetens trone, av ild og full av øyne, slik jeg så i min drøm; du som holder kjerubene med fire ansikter, som bærer serafene fulle av øyne, som bærer hele verden under din arm, og selv bæres av ingen. Du har grunnlagt himmelen til ditt navns ære. Du har bredt ut over himmelens skyer den himmel som flyr (hviler?) under deg, slik at du under den kan føre solen og skjule den i natten, for at den ikke skal holdes for å være Gud. Du har fastsatt veien for månen og stjernene, og henne lar du vokse og avta; men stjernene har du befalt å gå sin vei, for at heller ikke de skal holdes for guder. For ditt majestets ansikt frykter de seksvingede serafene, og skjuler føttene og ansiktet sitt med vingene, og med de andre flyr de og synger (to linjer mangler: ingen hjelp i versjon 2, som utelater hele bønnestrekningen): Høyeste, med tolv ansikter, mangfoldig-navnet, ildskapt, lynformet, hellige! Hellig, hellig, hellig, Jao Jaova, Jaoel, Sabakdos, Chabod, Sabaoth, Omlelek, Elaber, Ame(?) S’me Barech, evige konge, sterk, mektig, svært stor, langmodig. Du velsignede som fyller himmel og jord og havet og avgrunnen og alle tidsaldre med din herlighet. Hør min sang som jeg har lovprist deg med, og gi meg det jeg ber deg om, og vis meg tolkningen av min drøm. For du er sterk og mektig og herlig, en hellig Gud, min og mine fedres Herre. (Denne ligner noe på bønnen i Abrahams apokalypse.) 

3. Sarekl sendes for å tolke synet

Og mens jeg ennå ba min bønn, viste det seg en røst foran ansiktet mitt som sa: Sarekl, fyrste for dem som jubler (eller for tjenerne), du som står over synene, gå og få Jakob til å forstå tolkningen av drømmen han så, og vis ham alt han så; men først, velsign ham. 

Og erkeengelen Sarekl kom til meg, og jeg så – det var et ansikt (en linje mangler) forferdelig. Men jeg fryktet ikke hans blikk, for ansiktet jeg hadde sett i min drøm … var mer enn dette, og jeg fryktet ikke engelens ansikt. Og engelen sa til meg: Hva er ditt navn? Og jeg sa: Jakob. Men jeg (les: han) sa til meg: Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men ditt navn skal være som mitt navn: Israel. Og da jeg kom fra Fandana (jf. Abrahams apokalypse, 2) i Syria for å møte min bror Esau, kom han til meg og velsignet meg og kalte mitt navn Israel, og han fortalte meg ikke sitt navn før jeg besvor ham, og da sa han det: Fordi du var … (Her er det forvirring mellom stige-synet og brytekampen. Muligens en svak gjenklang av Josefs bønn. Teksten er i dårlig tilstand. Versjon 2 gir bare: “En engel kom og sa at han var sendt for å tolke synet.”) 

4. Tolkningen av stigen og tidsalderen

Men dette sa han til meg: Stigen du så, som hadde tolv trinn med to menneskeansikter som forandret sitt utseende – denne stigen er denne tidsalder, og de tolv trinnene er tidsperiodene i denne tidsalder, og de tjuefire ansiktene er lovløse hedningekongers ansikter i denne tidsalder. Under disse konger skal prøves (linje mangler: Versjon 2 har “dine barnebarn og slekten …”) dine sønner: de skal reise seg mot lovløsheten i dine etterkommere, og de skal legge dette stedet øde gjennom fire nedstigninger (fordi?) av dine etterkommeres synder. Og av fedrenes arv skal dette palasset bygges i templet til din Guds og dine fedres navn (eller: palasset i templet i din fedres Guds navn); men gjennom dine etterkommeres vrede skal det være øde inntil (Versjon 2: “i”) den fjerde nedstigning av denne tidsalder; for du så fire syn (eller ansikter). 

5. Kongen fra Esau og hedningenes vold

Den første som snubler på trinnene … engler som stiger opp og ned og ansikter midt i trinnene: Den Høyeste skal reise opp en arving av din bror Esaus etterkommere, og alle jordens nasjoners herrer som har gjort ondt mot din ætt skal godta ham, og de skal bli gitt i hans hånd, og han vil bære dem hardt. Men han begynner å herske med vold og herske over dem, og de kan ikke stå imot ham, inntil den dag hans befaling går ut mot dem om å tjene avgudene (linje mangler) og alle som stilles i slik sak, og så mange … av din ætt, så mange til Thalkonagargael. 

(Versjon 2 gir mer komplett tekst her.) 

6. Israels trelldom og utfrielse

(Versjon 1):

Og vit du, Jakob, at din ætt skal være fremmede i et fremmed land, og mennesker skal gjøre ondt mot dem med trelldom og daglige slag; men folket de tjener skal Herren dømme. Når en konge reiser seg og kjemper, da skal det være for dette sted (alt.: når Den Høyeste gir sin dom over dette sted, skal han føre dem ut). Da skal din ætt, Israel, gå ut av hedningenes trelldom, de som hersket over dem med vold, og de skal bli fridd fra alle sine fienders hån. For denne kongen er hodet for all hevn og gjengjeldelse mot dem som angriper deg, Israel. Og ved tidsalderens slutt. For de elendige skal reise seg og rope, og Herren hører dem og lar seg beveges, og den Mektige lar seg få medlidenhet med deres lidelser, fordi englene og erkeenglene utøser sine bønner for frelsen av din slekt. Da skal kvinnene deres føde rikelig, og da skal Herren stride for din slekt. Her slutter det eldste manuskriptet. 

7. Den kommende fra Den Høyeste

(Versjon 2 fortsetter med en lengre apokalyptisk del, inkludert Leviatan, ødeleggelse, dom og utfrielse.) 

(Bare i Versjon 2)

Og slik du så engler stige ned og opp på stigen, slik skal det i de siste tider komme en mann fra Den Høyeste, og han skal ønske å sammenføye det øvre med det nedre. Om ham, før hans komme, skal sønnene og døtrene deres profetere, og de unge menn skal se syner av ham. For slike tegn skal finnes i tiden for hans komme: Et tre som felles av en øks skal dryppe blod; gutter på tre måneder skal tale fornuftig; et barn i sin mors liv skal forkynne hans vei; en ung mann skal være som en gammel. Og så kommer den forventede, han hvis vei ingen skal ane. Da skal jorden glede seg, for den har mottatt himmelens herlighet. Det som var over skal være under. Og av din ætt skal en kongelig rot vokse frem; og han skal øke og ødelegge den ondes makt, men han selv skal være en frelser for hedningene og de trette, og en sky som skygger hele verden for heten, for ellers kunne det som er i uorden ikke bli satt i orden, om han ikke kom; ellers kunne det som er under ikke bli sammenføyd med det som er over. 

8. Den sårede frelser og avgudenes fall

(Versjon 2)

Ved hans komme skal bilder av messing (eller: kalver av messing) og stein og alle utskårne ting løfte sin røst i tre dager. Og de skal kunngjøre for vismennene og la dem vite hva som skal hende på jorden, og ved stjernen skal de kjenne veien til ham, når de ser ham på jorden, han som englene ikke ser der oppe. Da skal Den Allmektige finnes i en kropp på jorden, omsluttet av en dødeligs armer, og han skal fornye menneskets stand og gjøre levende (Adam og) Eva som døde ved treets frukt. Da skal den gudløses svik bli overvunnet, og alle avguder falle på sine ansikter, for de skal bli gjort til skamme av en som er kledd med ære, fordi de lagde løgnaktige oppfinnelser. Deretter skal de ikke ha makt til å herske eller gi profetier, for deres ære skal bli tatt fra dem, og de skal bli stående uten herlighet. For han (barnet) som er kommet tar kraften og makten fra dem og gir tilbake til Abraham den sannhet (rettferdighet) han lovte ham. Da skal han (eller: dette barnet) avrunde alt som er skarpt, og hver ujevn ting gjør han jevn, og han kaster all urettferdighet i havets dyp; og han gjør under i himmelen og på jorden. Og han skal bli såret midt i det elskedes hus; men når han såres, da nærmer også frelsen og enden på all fordervelse seg. For de som såret ham, de skal selv få et sår som ikke skal leges for dem i evighet. Men den sårede skal alle skapninger tilbe, og til ham skal mange sette sitt håp, og overalt, blant alle folk, skal han være kjent. Og de som har kjent hans navn skal ikke bli gjort til skamme. Og hans egen makt og hans år skal ikke svikte til evig tid.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://en.wikisource.org/wiki/The_Lost_Apocrypha_of_the_Old_Testament/The_Ladder_of_Jacob

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.