Peter og Andreas’ apostelgjerninger
(En fortsettelse av Andreas’ og Matthias’ gjerninger)

Andreas føres til Peter og de andre apostlene

1 Da Andreas forlot menneskeeterens by, tok en sky av lys ham opp og bar ham til fjellet hvor Peter og Matthias og Aleksander og Rufus satt. Og Peter sa:
«Har du hatt fremgang?»
«Ja,» sa han, «men de gjorde meg stor skade.»
«Kom da,» sa Peter, «og hvil en stund fra dine anstrengelser.»

Jesus viser seg som et barn og sender dem videre

2 Og Jesus viste seg i skikkelse av et lite barn og hilste dem, og sa til dem at de skulle gå til barbarenes by, og lovet å være med dem, og forlot dem.

Apostlene møter den gamle bonden

3 Så drog de fire av sted. Og da de nærmet seg byen, spurte Andreas Peter:
«Venter mange trengsler oss her?»
«Jeg vet ikke,» sa Peter, «men se, her er en gammel mann som sår. La oss be ham om brød; hvis han gir oss det, skal vi vite at vi ikke skal bli plaget; men hvis han sier: ‘Jeg har intet’, da venter trengsler oss.»
De hilste ham og spurte ham slik. Han sa:
«Hvis dere vil passe plogen min og oksene, vil jeg hente dere brød …»
«Er oksene dine?»
«Nei, jeg har leid dem.»
Og han gikk bort.

Kornet vokser frem ved apostlenes velsignelse

4 Peter tok av seg kappen og kledningen og sa:
«Det er ikke tid for oss å være uvirksomme, særlig siden den gamle mannen arbeider for oss.»
Og han tok plogen og begynte å så. Andreas protesterte og tok den fra ham og sådde, og velsignet såkornet mens han sådde. Og Rufus og Aleksander og Matthias, som gikk på høyre side, sa:
«La den milde dugg og den gode vind komme og hvile over denne åker.»
Og såkornet skjøt opp, og kornet modnet.

Bonden kommer til tro

5 Da bonden kom tilbake med brødet og så det modne kornet, tilba han dem som guder. Men de fortalte ham hvem de var, og Peter ga ham budene.
Han sa:
«Jeg vil forlate alt og følge dere.»
«Ikke slik,» sa Peter, «men gå inn i byen, gi oksene tilbake til eieren, og si det til din hustru og dine barn, og gjør i stand et herberge for oss.»

Ryktet om underet når byen

6 Han tok et kornbånd, hengte det på staven sin og gikk av sted. Folket spurte hvor han hadde fått kornet fra, for det var såtid, men han hastet hjem.

7 Byens fremste menn hørte om dette og sendte bud etter ham og lot ham fortelle sin historie.

Byens menn legger en snare for apostlene

8 Og djevelen fór inn i dem, og de sa:
«Ve oss! Dette er noen av de tolv galileerne som går omkring og skiller menn fra deres hustruer. Hva skal vi gjøre?»

9 En av dem sa:
«Jeg kan holde dem ute av byen.»
«Hvordan?»
«De hater alle kvinner, og særlig de utuktige. La oss sette en naken skjøge i porten, og de vil se henne og flykte.»
Og de gjorde slik.

Andreas tukter kvinnen ved Mikaels hånd

10 Apostlene merket snaren ved Ånden, og Andreas sa:
«Gi meg befaling, så vil jeg tukte henne.»
Peter sa:
«Gjør som du vil.»
Andreas ba, og Mikael ble sendt for å gripe henne i håret og henge henne opp til de hadde gått forbi.

11 Og hun ropte og forbannet byens menn og ba om tilgivelse.

Mange kommer til tro i byen

12 Og mange kom til tro ved hennes ord og tilba apostlene, og de gjorde mange helbredelser, og alle priste Gud.

Onesiforus prøver Andreas og Peter

13 Det var en rik mann ved navn Onesiforus som sa:
«Hvis jeg tror, vil jeg da kunne gjøre undergjerninger?»
Andreas sa:
«Ja, hvis du forlater din hustru og alle dine eiendeler.»
Han ble vred og la kappen sin om Andreas’ hals og begynte å slå ham, idet han sa:
«Du er en trollmann; hvorfor skulle jeg gjøre det?»

14 Peter så det og sa til ham at han skulle holde opp.
Han sa:
«Jeg ser at du er klokere enn han. Hva sier du?»
Peter sa:
«Dette sier jeg deg: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.»
Onesiforus ble enda mer vred og tok kappen bort fra Andreas’ hals og kastet den om Peters og dro ham med seg, idet han sa:
«Du er verre enn den andre. Hvis du viser meg dette tegnet, vil jeg og hele byen tro; men hvis ikke, skal dere bli straffet.»

Peter ber om hjelp

15 Peter ble urolig og stod og ba:
«Herre, hjelp oss i denne stund, for du har fanget oss ved dine ord.»

Frelseren viser seg og styrker Peter

16 Frelseren viste seg i skikkelse av en gutt på tolv år, iført en linkledning, «glatt innenfra og utenfra», og sa:
«Frykt ikke; la nålen og kamelen bli brakt.»
Det var en småhandler i byen som var blitt omvendt av Filip; og han hørte om det og lette etter en nål med et stort øye, men Peter sa:
«Ingenting er umulig for Gud; bring heller en nål med et lite øye.»

Kamelen går gjennom nåløyet

17 Da den ble brakt, så Peter en kamel komme, og han stakk nålen i jorden og ropte:
«I Jesu Kristi navn, han som ble korsfestet under Pontius Pilatus, befaler jeg deg, kamel, å gå gjennom nålens øye.»
Og øyet åpnet seg som en port, og kamelen gikk gjennom; og igjen, på Peters befaling.

Onesiforus krever et nytt tegn

18 Onesiforus sa:
«Du er en stor trollmann; men jeg vil ikke tro før jeg selv kan sende bud etter en nål og en kamel.»
Og han sa i hemmelighet til en tjener:
«Bring en kamel og en nål, og finn en besmittet kvinne og noe svinekjøtt og bring det også.»
Og Peter hørte det i Ånden og sa:
«Å, du treg til å tro, bring din kamel og kvinnen og nålen og kjøttet.»

19 Da de ble brakt, stakk Peter nålen i jorden sammen med kjøttet; kvinnen var på kamelen. Han befalte den som før, og kamelen gikk gjennom, og tilbake igjen.

Onesiforus overbevises

20 Onesiforus ropte høyt, overbevist, og sa:
«Hør: Jeg har land og vingårder og 27 litrae gull og 50 av sølv, og mange slaver. Jeg vil gi mine eiendeler til de fattige og frigjøre mine slaver, hvis jeg får gjøre et under slik som dere.»
Peter sa:
«Hvis du tror, skal du få.»

Onesiforus får gjøre underet, men stanses før dåpen

21 Men han var redd for at han ikke skulle kunne, fordi han ikke var døpt; men en røst kom og sa:
«La ham gjøre det han vil.»
Så stod Onesiforus foran nålen og kamelen og befalte den å gå gjennom, og den gikk helt til halsen og stanset.
Og han spurte hvorfor.
«Fordi du ennå ikke er døpt.»
Han var tilfreds, og apostlene gikk til hans hus, og tusen sjeler ble døpt den natten.

Kvinnen blir satt ned og gir sitt gods til de fattige

22 Neste dag sa kvinnen som hadde vært hengt i luften:
«Ve meg, at jeg ikke er verdig til å tro som de andre! Jeg vil gi alle mine eiendeler til de fattige og mitt hus til et kloster for jomfruer.»
Peter hørte det og gikk ut til henne, og ved hans ord ble hun satt ned uten å bli skadet, og hun ga ham til de fattige fire litrae gull og mange klesplagg og sitt hus til et kloster for jomfruer.

Apostlene innvier kirken og overgir folket til Gud

23 Og apostlene innviet en kirke og ordinerte geistlige og overga folket til Gud.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -
https://wesley.nnu.edu/sermons-essays-books/noncanonical-literature/noncanonical-literature-nt-acts/acts-of-peter-and-andrew/
Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.