Giganternes bok

TEKSTER

FRAGMENTER AV KAWĀN

A. Mellompersisk

(Frg. c) . . . hard . . . pil . . . bue, han som . . . Sām sa: «Velsignet være . . . hadde [han ?] sett dette, ville han ikke være død.» Da sa Shahmīzād til Sām, sin [sønn]: «Alt det som Māhawai . . ., er ødelagt (?).» Derpå sa han til . . . : «Vi er . . . inntil (10) . . . og . . . (13) . . . som er i (?) den ildfulle helvete (?) . . . Likesom min far, Virōgdād, var . . .» Shahmīzād sa: «Det er sant det han sier. Han sier én av tusener. For én av tusener . . . .» Da begynte Sām . . . Māhawai også, på mange steder . . . (20) inntil han til det sted kunne flykte (1) og . . .

(Frg. j) . . . Virōgdād . . . Hōbābīš røvet Ahr . . . hans hustru. Da begynte gigantene å drepe hverandre og [å bortføre sine hustruer]. Også skapningene begynte å drepe hverandre. Sām . . . foran solen, den ene hånd i luften, den andre (30) . . . alt det han fikk, til sin bror . . . fengslet . . . (34) . . . over Taxtag. Til englene . . . fra himmelen. Taxtag til . . . Taxtag kastet (eller: ble kastet) i vannet. Til slutt (?) . . . i sin søvn så Taxtag tre tegn, [ett som varslet . . .], ett ve og flukt, og ett . . . tilintetgjørelse. Narīmān så en hage [full av] (40) trær i rekker. To hundre . . . kom frem, trærne . . .

(Frg. l) . . . Enok, sendebudet, . . . [gav] et budskap til [demonene og deres] barn: Til eder . . . ikke fred. [Dom over eder er] at I skal bindes for de synder I har gjort. I skal se eders barns ødeleggelse. De skal herske i hundre og tyve (50) [år] . . . . . . villesel, steinbukk . . . vær, geit (?), gasell, . . . oryx, av hver to hundre, et par . . . og de andre ville dyr, fugler og dyr, og deres vin [skal være] seks tusen krukker . . . vannets (?) . . . og deres olje skal være . . .

(Frg. k) . . . far . . . bryllup (?) . . . inntil fullendelsen av hans . . . i strid . . . (60) . . . og i redet (?) Ohya og Ahya . . . han sa til sin bror: «Stå opp og . . . vi vil ta det som vår far har befalt oss. Det løfte vi har gitt . . . strid.» Og gigantene . . . sammen . . . (67) «[Ikke] . . . av løven, men . . . på hans . . . [Ikke] . . . av regnbuen, men buen . . . fast. Ikke eggens skarphet, [men] (70) oksens styrke (?). Ikke . . . ørnen, men hans vinger. Ikke . . . gullet, men kobberet som hamrer det. Ikke den stolte [hersker], men diademet på hans [hode]. Ikke den herlige sypress, men . . . av fjellet . . .»

(Frg. g) . . . Ikke den som fører strid, men den som er sann i sin tale. Ikke den onde frukt (?), men giften i den. (80) [Ikke de] som er satt (?) i himlene, men Gud [over alle] verdener. Ikke tjeneren er stolt, men [herren] som er over ham. Ikke den som sendes . . ., men mannen som sendte ham.» Da sa Narīmān . . . (86) . . . Og på et annet sted så jeg dem som gråt over den ødeleggelse som var kommet over dem, og hvis skrik og klager steg opp til himmelen. (90) Og jeg så også et annet sted [hvor der var] tyranner og herskere . . . i stort tall, som hadde levd i synd og onde gjerninger, da . . .

(Frg. i) . . . mange . . . ble drept, fire hundre tusen rettferdige . . . med ild, nafta og svovel . . . Og englene tildekket (eller: skjulte, eller: beskyttet) Enok. De utvalgte og hørerinnene (100) . . . og de røvet dem bort. De valgte vakre [kvinner] og krevde . . . dem til ekte. Skammelige . . . (103) . . . alle . . . bortført . . . hver for seg ble de underlagt arbeid og tjeneste. Og de . . . fra hver by . . . og ble pålagt å tjene . . . Mesenerne [ble pålagt] å berede, Khūzianerne å feie [og] (110) vanne, perserne å . . .

[Om de fem elementer]

(Frg. e) (112) . . . drap . . . rettferdige . . . gode gjerninger . . . elementer. Kronen, diademet, [kransen og] kledningen (av Lys). De syv demoner. Likesom en smed som binder og løser . . . som av frøene . . . og tjener kongen . . . (120) . . . krenker . . . når han gråter . . . med miskunn . . . hånd . . . (125) . . . de fromme gav . . . gaver. Noen begravde avgudene. Jødene gjorde godt og ondt. Noen gjør sin gud halv demon, halv gud . . . (130) drap . . . de syv demoner . . . øye . . .

(Frg. b) . . . mangfoldige farger som ved . . . og galle. Hvis . . . fra de fem elementer. Som om det var et middel til ikke å dø, fyller de seg med mat og drikke. Deres (140) kledning er . . . dette lik . . . og ikke fast . . . Dets grunn er ikke fast . . . Likesom . . . (146) . . . fengslet i dette lik, i ben, nerver, [kjøtt], årer og hud, og hun [= Āz] gikk inn i det.Da roper han [= Mennesket] over sol og måne, den rettferdige Guds (150) to flammer . . . over elementene, trærne og dyrene. Men Gud, i hver tidsalder, sender sendebud: Šītīl, Zarathushtra, Buddha, Kristus, . . .

(Frg. h) . . . ondsinnet . . . hvorfra . . . han kom. De villfarne erkjenner de fem elementer, [de fem slags] trær, de fem [slags] dyr.

(160) Om Hørerne

. . . vi mottar . . . fra Mani, Herren, . . . de fem bud . . . de tre segl . . . (164) . . . liv . . . livsstand . . . og visdom . . . månen. Hvile fra makten . . . og hold i måte blandingen . . . trær og brønner, i to . . . (170) vann og frukt, melk . . . så han ikke skal krenke sin bror. Den vise [Hører] som lik einer . . .

(Frg. f) . . . stor vinning. Likesom en bonde . . . som sår sæd . . . i mange . . . Høreren som . . . kunnskap, er lik en mann som kastet frōšag (180) i melk. Det ble hardt . . . Den del som ødelegger . . . først tung . . . Likesom . . . først . . . blir æret . . . så det kunne skinne . . . (188) seks dager. Høreren som gir almisse (til de Utvalgte), er lik en fattig (190) mann som frembærer sin datter for kongen; han når stor ære. I den Utvalgtes legeme blir almissen renset . . .

(Frg. a) . . . vitne . . . frukt . . . (200) . . . tre . . . lik ved . . . lik et korn (?) . . . glans. Høreren i [verden ?], og almissen i menigheten, er lik et skip [på havet]: trekk-tauet er i hånden på [tårnet] på stranden, sjømannen (210) er [i skipet]. Havet er verden, skipet er . . ., almissen er . . ., tårnet er . . ., trekk-tauet er visdom.  . . . (214) . . . Høreren . . . er lik grenen (?) av et fruktløst [tre] . . . fruktløst . . . og Hørerne . . . frukt som . . . (220) fromme gjerninger. [De Utvalgte], Høreren og Vahman, er lik tre brødre som hadde fått etterlatt seg . . . jordstykke, . . ., sæd. De ble medeiere . . . de høster og . . . Høreren . . . lik . . .

FRAGMENTER AV KAWĀN

A. Mellompersisk

(Frg. d) . . . et bilde (?) av kongen, støpt av gull . . . (230) . . . kongen gav gaver. Høreren som avskriver en bok, er lik en syk mann som gav sin . . . til en . . . mann. Høreren som gir [sin] datter til menigheten, er lik . . . pant, han som gav sin sønn til . . . for å lære . . . til . . . far, pant . . . (240) . . . Hører. Atter er Høreren . . . lik . . . snubler . . . blir renset. Å føre . . . sjelen bort fra menigheten, er lik soldatens (eller: romerens) hustru, som . . . fotsoldat, én sko . . . som dog med en denar . . . var. Vinden rev bort én . . . han ble skamfull . . . fra jorden . . . jord . . .

(Frg. m) . . . (250) . . . sendt . . . Høreren som gjør én . . ., er lik [en medlidende mor] som hadde syv sønner . . . fienden [drepte] alle . . . Høreren som . . . fromhet . . . (258) . . . en brønn. Én [på stranden ved] havet, én i båten. (260) [Den som er] på stranden, trekker (?) den som er [i båten]. Den som er i båten . . . havet. Oppad til . . . lik . . . lik en perle . . . diadem . . .

(Frg. M 911) . . . menighet. Lik en mann som . . . frukt og blomster . . . da priser de . . . fruktbart tre . . . (270) . . . [Lik en mann] som kjøpte et jordstykke. [På det] jordstykket [var der] en brønn, [og i den brønn en pose] full av drakmer . . . kongen ble fylt av undring . . . del . . . pant . . .

(Frg. n) . . . tallrike . . . Hører. Ved . . . lik et klesplagg . . . (280) lik . . . for mesteren . . . lik . . . og en smed. Gullsmeden . . . til ære, smeden til . . . den ene til . . .

B. Uigurisk

(Første side) . . . ild var i ferd med å komme ut. Og [jeg så] at solen var ved å stå opp, og at [dens ?] sentrum uten å vokse (?) ovenfra begynte å rulle. Da kom en røst fra luften ovenfra. Den kalte på meg og talte således: «Å, Virōgdāds sønn, dine saker er sørgelige (?). Mer enn dette skal du [ikke] se. Dø ikke nå for tidlig, men vend raskt tilbake herfra.» Og igjen, foruten denne røst, hørte jeg Enoks, sendebudets, røst fra sør, uten dog å se ham overhodet. Han kalte mitt navn med stor mildhet. Og nedover fra . . . da . . .

(Annen side) . . . «For solens lukkede dør skal åpnes, og solens lys og hete skal stige ned og sette dine vinger i brann. Du skal brenne og dø,» sa han. Da jeg hadde hørt disse ord, slo jeg mine vinger og fløy hastig ned fra luften. Jeg så meg tilbake: Morgengryet hadde . . . og med solens lys var det kommet opp over Kögmän-fjellene. Og igjen kom en røst ovenfra. Den bar Enoks, sendebudets, befaling og sa: «Jeg kaller deg, Virōgdād . . . Jeg vet . . . hans retning . . . du . . . du . . . nå hastig . . . folk . . . også . . .»

C. Sogdisk

(Første side) . . . jeg skal se. Da ble Sāhm, giganten, meget vred og la hånd på Māhawai, giganten, med den hensikt: «Jeg vil . . . og drepe deg.» Da . . . de andre gigantene . . .

(Annen side) . . . vær ikke redd, for . . . Sāhm, giganten, vil søke å drepe deg, men jeg vil ikke la ham . . . Jeg selv vil skade . . . Da ble Māhawai, giganten, . . . tilfreds . . .

D. Mellompersisk

. . . utenfor . . . og . . . igjen . . . les den drøm vi har sett. Da talte Enok således . . . og trærne som kom frem, det er Egrēgoroi, og gigantene som kom ut av kvinnene. Og . . . over . . . rev ut . . . over . . .

E. Sogdisk

(Første side) . . . [da] de så sendebudet, . . . foran sendebudet . . . de demoner som var [fryktløse], ble meget, meget glade da de så sendebudet. Alle samlet seg foran ham. Også blant dem som var tyranner og forbrytere, var de urolige og meget redde. Da . . .

(Annen side) . . . ikke å . . . Da talte disse mektige demoner således til den fromme sendebud: «Om . . . ved oss noen [ytterligere] synd ikke [skal] begås, min herre, hvorfor . . . du har . . . og tung befaling . . .»

F. Mellompersisk

(Kol. A) . . . fattigdom . . . [de som] forfulgte de rettferdiges lykke, derfor skal de falle i evig ruin og nød, i den ild, alle branners mor og grunnvollen for alle ødelagte tyranner. Og når disse syndige, misfødte sønner . . .

(Kol. B) . . . I har ikke vært bedre. I villfarelse trodde I at denne falske makt skulle vare evig. I . . . all denne urett . . .

(Kol. C) . . . I som roper til oss med løgnens røst. Heller ikke åpenbarte vi oss for eders skyld, så I kunne se oss, ei heller . . . oss selv gjennom lovprisning og storhet som var gitt eder . . . men . . .

(Kol. D) . . . syndere . . . der er synlig, hvorfra din sjel skal beredes til evig ruin (?). Og hva eder angår, I syndige, misfødte sønner av den vredesfylte Selvet, forvirrere av Den Helliges sanne ord, forstyrrere av den gode gjerning, overgripere mot fromhet . . .

(Kol. E)  . . . og på strålende vinger skal de fly og sveve videre utenfor og over den ild, og skue i dens dyp og høyde. Og de rettferdige som står omkring den, utenfor og ovenfor, de skal selv ha makt over den store ild og over alt som er i den . . .

(Kol. F)  . . . de er renere og sterkere enn den store ruinens ild som setter verdene i brann. De skal stå omkring den, utenfor og ovenfor, og herlighet skal skinne over dem. Videre utenfor og ovenfor den skal de fly etter de sjeler som søker å unnslippe ilden . . .

G. Sogdisk

. . . de tok og fengslet alle hjelpere som var i himlene. Og englene selv steg ned fra himmelen til jorden. Da de to hundre demoner så disse engler, ble de meget redde og urolige. De tok menneskeskikkelse og skjulte seg. Da rev englene med makt menneskene bort fra demonene, (10) la dem til side og satte voktere over dem . . . og gigantene . . . var sønner . . . i legemlig forening . . . og de . . . som var født dem, rev de bort fra demonene. Og de førte den ene halvdel (20) østover og den andre halvdel vestover, til foten av Sumeru-fjellet, inn i to og tretti byer som den Levende Ånd hadde beredt for dem i begynnelsen. Og man kaller dette sted Aryān-waižan. Og disse mennesker var . . . i de første kunster og håndverk. (30) . . . de gikk til strid. Og de to hundre demoner førte en hard kamp mot [de fire engler], inntil englene brukte ild, nafta og svovel . . .

UTDRAG

H. Sogdisk

. . . og det de hadde sett i himlene blant gudene, og det de hadde sett i helvete, sitt hjemland, og dessuten det de hadde sett på jorden, alt dette begynte de å lære menneskene. Til Šahmīzād ble to sønner født . . . Den ene kalte han Ohya; på sogdisk kalles han Sāhm, giganten. Og atter ble en annen sønn født ham; ham kalte han Ahya; på sogdisk kalles han Pāt-Sāhm. De øvrige giganter ble født av de andre demoner og yakṣaer.

I. Sogdisk

. . . i manndom, i mektig tyranni, skal han ikke dø. Giganten Sāhm og hans bror skal leve evindelig. For i hele verden i makt og styrke . . . [har de ingen like].

SITATER OG HENSPILL

J. Mellompersisk

… og i de to hundre demoners komme er det to veier: den skadelige tale og det harde arbeid; disse hører helvete til.

K. Sogdisk

(Første side) … før … de var. Og alle de … oppfylte sine gjerninger rettmessig. Nå ble de opphisset og forbitret av denne grunn: at de to hundre demoner steg ned til sfæren fra den høye himmel, og de …

(Annen side) … i verden ble de opphisset og forbitret. For deres livslinjer og forbindelsene av deres pneumatiske årer er knyttet til sfæren.

Fullført: fremstillingen av de tre verdener.

Her begynner: Jesu komme og [hans bringelse av] religionen til Adam og Šitil. … I bør ha omsorg og …

L. Koptisk

Jordskjelv og ondskap skjedde i vaktposten til den store Æreskonge, nemlig Egrēgoroi, som reiste seg på den tid da de var … og de steg ned, de som var sendt for å forvirre dem.

M. Koptisk

Se nå og merk hvorledes den store Æreskonge, han som er forstanden, er i den tredje himmel. Han er … med vreden … og et opprør … da ondskap og vrede oppstod i hans leir, nemlig himmelens Egrēgoroi, som i hans vaktdistrikt gjorde opprør og steg ned til jorden. De gjorde alle ondskapens gjerninger. De åpenbarte kunster i verden og himmelens hemmeligheter for menneskene. Opprør og ødeleggelse kom over jorden …

N. Parthisk

Og fortellingen om den store ild: liksom ilden med mektig vrede oppsluker denne verden og fortærer den; liksom den ild som er i legemet oppsluker den ytre ild som er i frukt og føde og fortærer den; atter liksom fortellingen om to brødre som fant en skatt, og en forfølger rev dem i stykker, og de døde; liksom kampen hvor Ohya, Lewyātīn og Rafael rev hverandre i stykker og forsvant; liksom fortellingen om en løveunge, en kalv i en skog (eller: på en eng), og en rev som rev hverandre i stykker og døde. Således oppsluker den store ild begge ildene …

O. Arabisk

Giganternes bok, av Mani fra Babylon, er fylt med fortellinger om disse før-flodlige giganter, iblant hvilke er Sām og Narīmān.

P. Koptisk

På grunn av den ondskap og det opprør som var oppstått i vaktposten til den store Æreskonge, nemlig Egrēgoroi som fra himlene var steget ned til jorden, på deres grunn fikk de fire engler sine befalinger: de bandt Egrēgoroi med evige lenker i mørkets fengsel, og deres sønner ble ødelagt på jorden.

Q. Koptisk

De rettferdige som ble brent i ilden, de holdt ut. Denne mengde som ble utslettet, fire tusen … Også Enok, den vise, da overtredere ble …

R. Koptisk

… ondskap. Fire hundre tusen rettferdige … Enoks år …

S. Koptisk

Før Egrēgoroi gjorde opprør og steg ned fra himmelen, var et fengsel blitt bygget for dem i jordens dyp under fjellene.

Før giganters sønner ble født, som ikke kjente rettferdighet og fromhet iblant seg, var seks og tredve byer blitt beredt og reist, for at giganters sønner skulle bo i dem, de som kom for å avle … som lever tusen år.

T. Parthisk

(Første side) … speil … bilde … … delt ut. Mennene … og Enok ble tildekket. De tok … Deretter, med esel-pisker … slaver og vannløse trær (?). Så … og de fengslet demonene. Og av dem … sju og tolv.

(Annen side) … tre tusen to hundre og åtti … begynnelsen til kong Vištāsp. … i palasset flammet han frem (eller: i det strålende palass). Og om natten … ved den brudte port … menn … leger, handelsmenn, bønder … på havet … væpnet kom han ut …

TILLEGG

U. Parthisk

… gaver. En fredelig hersker var kong Vištāsp i Aryān-Waižan; Vahman og Zarēl … Herskerens dronning, Khudōs, mottok troen, fyrsten … De har sikret seg plass i den himmelske sal og ro i all evighet …

V. Sogdisk

(Første side) … fordi … Gudenes hus, evig glede, og gode … For således er det sagt: på den tid … Yima var … i verden. Og ved nymåne … verdens salige innbyggere … alle samlet seg …

(Annen side) … de frembar fem kranser i hyllest. Og Yima tok imot disse kranser … Og de … og stort kongedømme … var hans. Og … over dem … og jubelrop … Og fra den fromme … satte han kransene på sitt hode … verdens innbyggere

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

http://www.gnosis.org/library/dss/dss_book_of_giants.htm

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.