Jeremias brev

kapittel 6 – Jeremias advarsel til de bortførte
1 En avskrift av et brev som Jeremias sendte til dem som skulle føres bort som fanger til Babylon av babylonernes konge, for å gjøre dem kjent med det som var ham befalt av Gud.
2 For de synder som I har gjort for Guds åsyn, skal I føres bort som fanger til Babylon av Nabukodonosor, babylonernes konge.
3 Og når I er kommet til Babylon, skal I bli der mange år og i lang tid, nemlig syv slekter; og deretter vil jeg føre eder bort derfra i fred.
4 Nå skal I i Babylon se guder av sølv og gull og tre, båret på skuldre, som får folkene til å frykte.
5 Vokt eder derfor, så I ikke på noen måte blir lik de fremmede, og heller ikke blir som dem, når I ser mengden både foran dem og bak dem, som tilber dem.
6 Men si i eders hjerter: Herre, deg må vi tilbe.
7 For min engel er med eder, og jeg selv har omsorg for eders sjeler.

Avgudene kan ikke tale eller frelse
8 Deres tunge er polert av håndverkeren, og de er selv forgylte og overtrukket med sølv; men de er falske og kan ikke tale.
9 Og idet de tar gull, likesom til en jomfru som elsker å pynte seg, lager de kroner til sine guders hoder.
10 Undertiden fører også prestene bort gull og sølv fra sine guder og bruker det på seg selv.
11 Ja, de gir derav til de alminnelige skjøger og pryder dem som menn med klær, [som] guder av sølv og guder av gull og tre.
12 Dog kan disse guder ikke frelse seg selv fra rust og møll, om de enn er kledd i purpur.
13 De tørker sine ansikter for støvet i templet, når det er meget på dem.
14 Og den som ikke kan slå ihjel den som forgriper seg på ham, holder et septer, som om han var landets dommer.
15 Han har også i sin høyre hånd en dolk og en øks; men han kan ikke frelse seg selv fra krig og røvere.
16 Derved kjennes de at de ikke er guder; frykt dem derfor ikke.
17 For likesom et kar som en mann bruker, ikke er noe verdt når det er brutt, slik er det også med deres guder; når de er satt opp i templet, er deres øyne fulle av støv av føttene til dem som kommer inn.
18 Og likesom dørene blir gjort sikre på alle sider for den som har forgrepet seg mot kongen, som én som er overgitt til døden, således gjør prestene sine templer faste med dører, med låser og bjelker, for at deres guder ikke skal bli plyndret av røvere.
19 De tenner lys for dem, ja, flere enn for seg selv, hvorav de ikke kan se ett eneste.
20 De er som en av bjelkene i templet; dog sier de at deres hjerter gnages av ting som kryper opp av jorden; og når de eter dem og deres klær, føler de det ikke.
21 Deres ansikter blir svarte av røyken som stiger opp fra templet.
22 På deres legemer og hoder sitter flaggermus og svaler og fugler, og også katter.
23 Av dette kan I kjenne at de ikke er guder; frykt dem derfor ikke.

Prestene og folket vanærer sine guder
24 Gull er riktignok omkring dem for å gjøre dem vakre; men om de ikke tørker rusten av, skinner de ikke; for heller ikke da de ble støpt, følte de det.
25 Ting som ikke har ånde, blir kjøpt for en meget høy pris.
26 De bæres på skuldre, uten føtter, hvorved de gjør det kjent for menneskene at de er intet verdt.
27 Også de som tjener dem, blir til skamme; for om de faller til jorden noen gang, kan de ikke reise seg opp av seg selv; og om noen setter dem oppreist, kan de ikke bevege seg av seg selv; og om de bøyes, kan de ikke rette seg opp; men de setter gaver foran dem som for døde menn.
28 Det som ofres til dem, selger og misbruker deres prester; på samme måte legger deres hustruer en del derav i salt; men til de fattige og skrøpelige gir de intet derav.
29 Kvinner i sin månedlige renselse og kvinner i barsel eter av deres offer; av dette kan I kjenne at de ikke er guder; frykt dem ikke.
30 For hvorledes kan de kalles guder, siden kvinner setter mat frem for guder av sølv og gull og tre?
31 Og prestene sitter i sine templer med klærne opprevet og med hodene og skjeggene barberte, og intet på hodet.
32 De brøler og roper for sine guder, likesom menn gjør ved gjestebud når én er død.
33 Prestene tar også av sine klær og kler sine hustruer og barn.
34 Enten noen gjør ondt mot dem eller godt, kan de ikke gjengjelde det; de kan verken sette en konge opp eller styrte ham.
35 På samme måte kan de verken gi rikdom eller penger; om noen gjør et løfte til dem og ikke holder det, krever de det ikke.
36 De kan ikke frelse noe menneske fra døden, og heller ikke utfri den svake fra den sterke.
37 De kan ikke gi en blind synet tilbake, og heller ikke hjelpe noe menneske i hans nød.
38 De kan ikke vise barmhjertighet mot en enke, og heller ikke gjøre godt mot den farløse.
39 Deres guder av tre, som er overtrukket med gull og sølv, er like steinene som er hogd ut av fjellet; de som tilber dem, skal bli til skamme.

Avgudsdyrkelsens løgn avsløres
40 Hvorledes skulle da noen kunne mene og si at de er guder, når selv kaldeerne vanærer dem?
41 Når de ser en stum som ikke kan tale, fører de ham frem og ber Bel om at han må tale, som om han var i stand til å forstå.
42 Men dette kan de ikke forstå selv, og de forlater dem; for de har ingen kunnskap.
43 Også kvinnene sitter ved veiene med snorer omkring seg og brenner kli til vellukt; men om noen av dem, lokket av en som går forbi, ligger med ham, spotter hun sin medsøster, fordi hun ikke ble regnet for like verdig som hun selv, og hennes snor ikke ble brutt.
44 Alt som gjøres blant dem, er løgn; hvorledes kan det da tenkes eller sies at de er guder?
45 De er laget av snekkere og gullsmeder; de kan ikke være annet enn det håndverkerne vil at de skal være.
46 Og de som selv laget dem, kan ikke vare lenge; hvorledes skulle da det som er laget av dem, være guder?
47 For de etterlot løgn og spott til dem som kommer etter.
48 For når det kommer krig eller pest over dem, rådfører prestene seg med hverandre om hvor de kan skjule seg sammen med dem.
49 Hvorledes kan da mennesker ikke merke at de ikke er guder, de som verken kan frelse seg selv fra krig eller fra pest?
50 For siden de bare er av tre og overtrukket med sølv og gull, skal det siden bli kjent at de er falske.
51 Og det skal åpenbart vise seg for alle folk og konger at de ikke er guder, men menneskehenders verk, og at det ikke er noe Guds verk i dem.
52 Hvem kan da ikke vite at de ikke er guder?
53 For de kan verken sette en konge opp i landet eller gi regn til menneskene.
54 De kan heller ikke dømme sin egen sak eller rette en urett, da de er ute av stand; for de er som kråker mellom himmel og jord.
55 Derfor, når ild faller på huset til guder av tre, eller som er overtrukket med gull eller sølv, flykter deres prester bort og slipper unna; men de selv blir brent i stykker som bjelker.
56 Dessuten kan de ikke stå seg mot noen konge eller fiender; hvorledes kan det da tenkes eller sies at de er guder?
57 Heller ikke er disse guder av tre, overtrukket med sølv eller gull, i stand til å unnslippe verken tyver eller røvere.
58 Deres gull og sølv og klær som de er iført, tar de sterke og går bort med; og de er ikke i stand til å hjelpe seg selv.

Skaperverket lyder Gud, men avgudene er maktesløse
59 Derfor er det bedre å være en konge som viser sin makt, eller et nyttig kar i et hus som eieren har bruk for, enn slike falske guder; eller en dør i et hus som vokter det som er der inne, enn slike falske guder; eller en trestolpe i et palass, enn slike falske guder.
60 For sol og måne og stjerner, som er lysende og sendt for å gjøre sin gjerning, er lydige.
61 På samme måte er lynet, når det bryter frem, lett å se; og på samme måte blåser vinden i hvert land.
62 Og når Gud befaler skyene å gå over hele verden, gjør de som de er befalt.
63 Og ilden, sendt ovenfra for å fortære fjell og skoger, gjør som den er befalt; men disse ligner dem verken i skikkelse eller i kraft.
64 Derfor må det verken antas eller sies at de er guder, siden de verken kan dømme saker eller gjøre godt mot menneskene.
65 Når I da vet at de ikke er guder, frykt dem ikke,
66 for de kan verken forbanne eller velsigne konger.
67 De kan heller ikke vise tegn på himmelen blant hedningene, og heller ikke skinne som solen eller gi lys som månen.
68 Dyrene er bedre enn de; for de kan komme i ly og hjelpe seg selv.
69 Derfor er det på ingen måte åpenbart for oss at de er guder; frykt dem derfor ikke.

Den rettferdige uten avguder
70 For likesom et fugleskremsel i en agurkhage ikke holder noe borte, slik er deres guder av tre, overtrukket med sølv og gull.
71 Og likeså er deres guder av tre, overtrukket med sølv og gull, lik en hvit torn i en frukthage, som hver fugl setter seg på; og også lik et dødt legeme som er kastet i mørket.
72 Og I skal kjenne at de ikke er guder på den lyse purpur som råtner på dem; og de selv skal siden bli fortært og bli til spott i landet.
73 Bedre er derfor den rettferdige mann som ikke har noen avguder; for han skal være langt fra spott.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -
https://quod.lib.umich.edu/cgi/r/rsv/rsv-idx?type=DIV1&byte=4183427
Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.