Den greske Baruks åpenbaring, også kjent som 3 Baruk 

Prolog - Baruks åpenbaring

1 En fortelling og åpenbaring av Baruk, om de usigelige ting som han så efter Guds befaling. Velsign Du, Herre.

2 En åpenbaring av Baruk, som stod ved elven Gel og gråt over Jerusalems fangenskap, da også Abimelek blev bevart ved Guds hånd på Agrippas gård. Og han satt således ved de fagre porter, hvor det aller helligste lå.

Kap. 1 - Baruk sørger over Jerusalems ødeleggelse

1 Sannelig, jeg Baruk gråt i mitt sinn og sørget over folket, og over at kong Nebukadnesar av Gud fikk lov til å ødelegge Hans stad, idet jeg sa: Herre, hvorfor satte Du ild på Din vingård og la den øde? Hvorfor gjorde Du dette? Og hvorfor, Herre, gjengjeldte Du oss ikke med en annen tukt, men overgav oss til slike folk som disse, så de håner oss og sier: Hvor er deres Gud? Og se, mens jeg gråt og sa sådant, så jeg en Herrens engel komme og si til mig: Forstå, du menneske, høit elsket, og uro dig ikke så meget for Jerusalems frelse; for således sier Herren Gud, Den Allmektige. For Han har sendt mig foran dig, for å kunngjøre og vise dig alle Guds ting. For din bønn er blitt hørt for Ham og er kommet inn i Herren Guds ører. Og da han hadde sagt dette til mig, tidde jeg. Og engelen sa til mig: Hold op med å egge Gud, så vil jeg vise dig andre mysterier, større enn disse. Og jeg Baruk sa: Så sant Herren Gud lever, dersom du vil vise mig det, og jeg hører et ord av dig, skal jeg ikke fortsette å tale mere. Gud skal legge til min dom på dommens dag, dersom jeg herefter taler. Og maktenes engel sa til mig: Kom, så vil jeg vise dig Guds mysterier.

Kap. 2 - Den første himmel

1 Og han tok mig og førte mig dit hvor himmelhvelvingen er festet, og hvor der var en elv som ingen kan gå over, heller ikke nogen fremmed vind av alle dem Gud har skapt. Og han tok mig og førte mig til den første himmel og viste mig en dør av stor størrelse. Og han sa til mig: La oss gå inn gjennem den. Og vi gikk inn som om vi blev båret på vinger, en vei av omkring tretti dagsreiser. Og han viste mig inne i himmelen en slette; og der bodde mennesker der, med okseansikter og hjortehorn og gjeteføtter og lams hofter. Og jeg Baruk spurte engelen: Kunngjør mig, jeg ber dig, hvor tykk den himmel er som vi drog gjennem, eller hvor vid den er, eller hvad sletten er, så jeg også kan fortelle det til menneskenes barn. Og engelen, hvis navn er Famael, sa til mig: Denne dør som du ser, er himmelens dør, og så stor som avstanden er fra jorden til himmelen, så stor er også dens tykkelse; og igjen, så stor som avstanden er fra nord til syd, så stor er lengden av sletten som du så. Og maktenes engel sa igjen til mig: Kom, så vil jeg vise dig større mysterier. Men jeg sa: Jeg ber dig, vis mig hvem disse mennesker er. Og han sa til mig: Dette er de som bygget stridens tårn mot Gud, og Herren forviste dem.

Kap. 3 - Den annen himmel

1 Og Herrens engel tok mig og førte mig til en annen himmel. Og han viste mig der også en dør lik den første og sa: La oss gå inn gjennem den. Og vi gikk inn, båret på vinger, en vei av omkring seksti dagsreiser. Og han viste mig der også en slette, og den var full av mennesker, hvis utseende var likt hunders, og hvis føtter var som hjorters. Og jeg spurte engelen: Jeg ber dig, herre, si mig hvem disse er. Og han sa: Dette er de som gav råd om å bygge tårnet; for de som du ser, drev skarer av både menn og kvinner frem for å lage teglsten; blandt dem fikk ikke en kvinne som laget teglsten lov til å bli fritatt i fødselens time, men hun fødte mens hun laget teglsten, og bar sitt barn i sitt forkle og fortsatte å lage teglsten. Og Herren åpenbarte sig for dem og forvirret deres tale, da de hadde bygget tårnet til en høide av fire hundre og tre og seksti alen. Og de tok et bor og søkte å gjennembore himmelen, idet de sa: La oss se om himmelen er gjort av leire eller av kobber eller av jern. Da Gud så dette, tillot Han dem det ikke, men slo dem med blindhet og talens forvirring og gjorde dem slik som du ser.

Kap. 4 - Den tredje himmel

1 Og jeg Baruk sa: Se, Herre, Du har vist mig store og underfulle ting; og vis mig nu alle ting for Herrens skyld. Og engelen sa til mig: Kom, la oss gå videre. Og jeg gikk videre med engelen fra det sted omkring hundre og fem og åtti dagsreiser. Og han viste mig en slette og en slange, som syntes å være to hundre plethra i lengde. Og han viste mig Hades, og dens utseende var mørkt og avskyelig. Og jeg sa: Hvem er denne drage, og hvem er dette uhyre omkring ham? Og engelen sa: Dragen er den som eter legemene av dem som bruker sitt liv i ondskap, og han næres av dem. Og dette er Hades, som også selv ligner ham nøie, idet den også drikker omkring en alen av havet, som slett ikke synker. Baruk sa: Og hvorledes skjer dette? Og engelen sa: Hør! Herren Gud gjorde tre hundre og seksti elver, av hvilke de fremste av alle er Alfias, Abyrus og Gerikus; og på grunn av disse synker ikke havet. Og jeg sa: Jeg ber dig, vis mig hvilket tre det var som førte Adam vill. Og engelen sa til mig: Det er vintreet, som engelen Sammael plantet; over det blev Herren Gud vred, og Han forbannet ham og hans plante, likesom Han også av denne grunn ikke tillot Adam å røre ved det; og derfor narret djevelen ham av misunnelse ved sitt vintre. [Og jeg Baruk sa: Siden også vintreet har vært årsak til så stort ondt og er under Guds forbannelses dom og blev de førsteskaptes ødeleggelse, hvorledes er det nu så nyttig? Og engelen sa: Du spør rett. Da Gud lot vannflommen komme over jorden og ødela alt kjød og fire hundre og ni tusen kjemper, og vannet steg femten alen over de høieste fjell, da trengte vannet inn i paradiset og ødela hver blomst; men det tok vintreets skudd helt utenfor grensene og kastet det utenfor. Og da jorden kom til syne av vannet, og Noah gikk ut av arken, begynte han å plante av de planter han fant. Men han fant også vintreets skudd; og han tok det og tenkte ved sig selv: Hvad er da dette? Og jeg kom og talte til ham om det. Og han sa: Skal jeg plante det, eller hvad skal jeg gjøre? Siden Adam blev ødelagt ved det, la ikke også mig møte Guds vrede på grunn av det. Og idet han sa dette, bad han at Gud vilde åpenbare for ham hvad han skulde gjøre med det. Og da han hadde fullendt bønnen, som varte i førti dager, og hadde bedt om mange ting og grått, sa han: Herre, jeg ber Dig åpenbare for mig hvad jeg skal gjøre med denne plante. Men Gud sendte sin engel Sarasael og sa til ham: Stå op, Noah, og plant vintreets skudd; for således sier Herren: Dets bitterhet skal forvandles til sødme, og dets forbannelse skal bli til velsignelse, og det som frembringes av det, skal bli Guds blod; og likesom menneskeslekten ved det fikk fordømmelse, så skal de igjen ved Jesus Kristus Immanuel få i Ham det høie kall og inngangen til paradiset.] Vit derfor, Baruk, at likesom Adam ved dette tre fikk fordømmelse og blev avklædd Guds herlighet, således farer også de mennesker som nu umettelig drikker den vin som avles av det, verre vill enn Adam og er langt borte fra Guds herlighet og overgir sig selv til den evige ild. For intet godt kommer ved det. For de som drikker det til overmål, gjør dette: hverken ynkes en bror over sin bror, eller en far over sin sønn, eller barn over sine foreldre; men av vindrikking kommer alt ondt, såsom mord, ekteskapsbrudd, hor, mened, tyverier og slikt. Og intet godt blir grunnfestet ved det.

Kap. 5 - Dragens buk

1 Og jeg Baruk sa til engelen: La mig spørre dig om én ting, herre. Siden du sa til mig at dragen drikker én alen av havet, si mig også hvor stor hans buk er. Og engelen sa: Hans buk er Hades; og så langt som et loddsnor kastes av tre hundre menn, så stor er hans buk. Kom da, så jeg også kan vise dig større gjerninger enn disse.

Kap. 6 - Solens vogn og fuglen Føniks

1 Og han tok mig og førte mig dit hvor solen går frem; og han viste mig en vogn og fire, hvorunder en ild brente, og i vognen satt en mann som bar en krone av ild, og vognen blev trukket av førti engler. Og se, en fugl kretsende foran solen, omkring ni alen borte. Og jeg sa til engelen: Hvad er denne fugl? Og han sa til mig: Dette er jordens vokter. Og jeg sa: Herre, hvorledes er han jordens vokter? Lær mig det. Og engelen sa til mig: Denne fugl flyver ved siden av solen, og idet han utbreder sine vinger, mottar han dens brennende stråler. For dersom han ikke mottok dem, vilde menneskeslekten ikke bli bevart, heller ikke nogen annen levende skapning. Men Gud satte denne fugl dertil. Og han utbredte sine vinger, og jeg så på hans høire vinge meget store bokstaver, så store som en treskeplass, av størrelse omkring fire tusen modii; og bokstavene var av gull. Og engelen sa til mig: Les dem. Og jeg leste, og de lød således: Hverken jord eller himmel frembringer mig, men ildvinger frembringer mig. Og jeg sa: Herre, hvad er denne fugl, og hvad er hans navn? Og engelen sa til mig: Hans navn kalles Føniks. Og jeg sa: Og hvad eter han? Og han sa til mig: Himmelens manna og jordens dugg. Og jeg sa: Skiller fuglen ut noget? Og han sa til mig: Han skiller ut en orm, og ormens utskillelse er kanel, som konger og fyrster bruker. Men bi, og du skal se Guds herlighet. Og mens han talte med mig, lød det som et tordenslag, og stedet hvor vi stod, blev rystet. Og jeg spurte engelen: Min herre, hvad er denne lyd? Og engelen sa til mig: Just nu åpner englene himmelens tre hundre og fem og seksti porter, og lyset skilles fra mørket. Og det kom en røst som sa: Lysets giver, gi verden glans. Og da jeg hørte fuglens lyd, sa jeg: Herre, hvad er denne lyd? Og han sa: Dette er fuglen som vekker hanene på jorden av søvnen. For likesom mennesker gjør det med munnen, således kunngjør også hanen for dem som er i verden, på sitt eget tungemål. For solen gjøres rede av englene, og hanen galer.

Kap. 7 - Solens fremgang

1 Og jeg sa: Og hvor begynner solen sitt arbeid efterat hanen har galt? Og engelen sa til mig: Hør, Baruk: Alle ting, hvad som helst jeg har vist dig, er i den første og den annen himmel, og i den tredje himmel går solen igjennem og gir verden lys. Men bi, og du skal se Guds herlighet. Og mens jeg talte med ham, så jeg fuglen, og han viste sig foran, og blev mindre og mindre, og vendte til sist tilbake til sin fulle størrelse. Og bak ham så jeg den skinnende sol og englene som trekker den, og en krone på dens hode, hvis syn vi ikke kunde feste vårt blikk på og se. Og så snart solen skinte, bredte også Føniks sine vinger ut. Men da jeg så en så stor herlighet, blev jeg slått ned av stor frykt, og jeg flyktet og skjulte mig i engelens vinger. Og engelen sa til mig: Frykt ikke, Baruk, men bi, så skal du også se deres nedgang.

Kap. 8 - Solens nedgang

1 Og han tok mig og førte mig mot vest; og da tiden for nedgangen kom, så jeg igjen fuglen komme foran den, og så snart han kom, så jeg englene, og de løftet kronen av dens hode. Men fuglen stod utmattet og med vingene trukket sammen. Og da jeg så dette, sa jeg: Herre, hvorfor løftet de kronen av solens hode, og hvorfor er fuglen så utmattet? Og engelen sa til mig: Solens krone, når den har løpt gjennem dagen, tar fire engler den og bærer den op til himmelen og fornyer den, fordi den og dens stråler er blitt besmittet på jorden; dessuten blir den således fornyet hver dag. Og jeg Baruk sa: Herre, og hvorfor blir dens stråler besmittet på jorden? Og engelen sa til mig: Fordi den ser menneskenes lovløshet og urettferdighet, nemlig hor, ekteskapsbrudd, tyverier, utpresninger, avgudsdyrkelser, drukkenskap, mord, strid, avind, onde ord, knurringer, hviskinger, spådomskunster og slikt, som ikke er velbehagelig for Gud. På grunn av disse ting blir den besmittet, og derfor blir den fornyet. Men du spør om fuglen, hvorledes den blir utmattet. Fordi den ved å holde solens stråler tilbake gjennem ilden og hele dagens brennende hete blir utmattet derved. For som vi før sa: dersom hans vinger ikke skjermet for solens stråler, vilde ingen levende skapning bli bevart.

Kap. 9 - Månen og stjernene

1 Og da de hadde trukket sig tilbake, falt også natten på, og samtidig kom månens vogn sammen med stjernene. Og jeg Baruk sa: Herre, vis mig også den, jeg ber dig, hvorledes den går frem, hvor den drar bort, og i hvilken skikkelse den farer frem. Og engelen sa: Bi, så skal du også snart se den. Og på den næste dag så jeg den i en kvinnes skikkelse, sittende på en vogn med hjul. Og foran den var okser og lam i vognen, og en mengde engler på samme vis. Og jeg sa: Herre, hvad er oksene og lammene? Og han sa til mig: Også de er engler. Og igjen spurte jeg: Hvorfor er det at den undertiden vokser, men undertiden avtar? Og han sa til mig: Hør, Baruk: Denne som du ser, var skrevet av Gud, vakker som ingen annen. Og ved den første Adams overtredelse var den nær Sammael, da han tok slangen som et klædebon. Og den skjulte sig ikke, men vokste, og Gud blev vred på den og plaget den og forkortet dens dager. Og jeg sa: Og hvorledes skinner den ikke alltid, men bare om natten? Og engelen sa: Hør: likesom hoffmenn i en konges nærvær ikke kan tale fritt, således kan heller ikke månen og stjernene skinne i solens nærvær; for stjernene er alltid ophengt, men de skjermes av solen, og månen, skjønt den er uskadd, tæres av solens hete.

Kap. 10 - Den fjerde himmel

1 Og da jeg hadde lært alle disse ting av erkeengelen, tok han mig og førte mig inn i en fjerde himmel. Og jeg så en ensformig slette, og midt på den en vanndam. Og i den var det skarer av fugler av alle slag, men ikke som dem her på jorden. Men jeg så en trane så stor som store okser; og alle fuglene var større enn dem i verden. Og jeg spurte engelen: Hvad er sletten, og hvad er vanndammen, og hvad er fugleskarene omkring den? Og engelen sa: Hør, Baruk: Sletten som inneholder vanndammen og andre under, er stedet hvor de rettferdiges sjeler kommer når de samtaler og lever sammen i kor. Men vannet er det som skyene mottar og lar regne over jorden, og fruktene vokser. Og jeg sa igjen til Herrens engel: Men hvad er disse fugler? Og han sa til mig: De er dem som uophørlig synger lovsang for Herren. Og jeg sa: Herre, og hvorledes sier menneskene at vannet som faller ned i regn, er fra havet? Og engelen sa: Vannet som faller ned i regn, også dette er fra havet og fra vannene på jorden; men det som driver fruktene frem, er bare fra den sistnevnte kilde. Vit derfor heretter at fra denne kilde er det som kalles himmelens dugg.

Kap. 11 - Den femte himmel

1 Og engelen tok mig og førte mig derfra til en femte himmel. Og porten var lukket. Og jeg sa: Herre, er ikke denne portåpning åpen, så vi kan gå inn? Og engelen sa til mig: Vi kan ikke gå inn før Mikael kommer, han som holder nøklene til Himmelriket; men bi, og du skal se Guds herlighet. Og der lød en stor lyd, som torden. Og jeg sa: Herre, hvad er denne lyd? Og han sa til mig: Just nu stiger Mikael, englenes høvding, ned for å motta menneskenes bønner. Og se, der kom en røst: La portene åpnes. Og de åpnet dem, og der var et drønn som av torden. Og Mikael kom, og engelen som var med mig, kom ansikt til ansikt med ham og sa: Vær hilset, min høvding, og hele vår ordens høvding. Og høvdingen Mikael sa: Vær også du hilset, vår bror og tolken av åpenbarelsene for dem som farer gjennem livet i dyd. Og da de således hadde hilst hverandre, stod de stille. Og jeg så høvdingen Mikael si: Vær også du hilset, vår bror og tolken av åpenbarelsene for dem som farer gjennem livet i dyd. Og da de således hadde hilst hverandre, stod de stille. Og jeg så høvdingen Mikael holde et overmåte stort kar; dets dybde var så stor som avstanden fra himmel til jord, og dets bredde så stor som avstanden fra nord til syd. Og jeg sa: Herre, hvad er det som erkeengelen Mikael holder? Og han sa til mig: Dette er stedet hvor de rettferdiges fortjenester går inn, og slike gode gjerninger som de gjør, som føres frem for den himmelske Gud.

Kap. 12 - De rettferdiges fortjenester

1 Og mens jeg talte med dem, se, da kom engler som bar kurver fulle av blomster. Og de gav dem til Mikael. Og jeg spurte engelen: Herre, hvem er disse, og hvad er de ting som føres hit fra dem? Og han sa til mig: Dette er engler som er satt over de rettferdige. Og erkeengelen tok kurvene og kastet dem i karet. Og engelen sa til mig: Disse blomster er de rettferdiges fortjenester. Og jeg så andre engler bære kurver som hverken var tomme eller fulle. Og de begynte å klage og våget ikke å nærme sig, fordi de ikke hadde prisene fullkomne. Og Mikael ropte og sa: Kom også I hit, engler, og bring det I har bragt. Og Mikael blev overmåte bedrøvet, og engelen som var med mig, fordi de ikke fylte karet.

Kap. 13 - Englene over de onde mennesker

1 Og derpå kom på samme vis andre engler gråtende og jamrende, og de sa med frykt: Se hvorledes vi er overskygget, Herre, for vi blev overgitt til onde mennesker, og vi ønsker å fare bort fra dem. Og Mikael sa: I kan ikke fare bort fra dem, for at fienden ikke skal seire til enden; men si mig hvad I ber om. Og de sa: Vi ber dig, Mikael, vår høvding, flytt oss bort fra dem; for vi kan ikke bli hos onde og uforstandige mennesker, for der er intet godt i dem, men all slags urettferdighet og griskhet. For vi ser dem ikke gå inn [i kirke overhodet, heller ikke blandt åndelige fedre, heller ikke] til nogen god gjerning. Men hvor der er mord, der er også de midt iblandt; og hvor der er hor, ekteskapsbrudd, tyverier, baktalelser, meneder, avind, drukkenskap, strid, misunnelse, knurringer, hviskinger, avgudsdyrkelse, spådomskunst og slikt, der er de arbeidere i slike gjerninger, og i andre som er verre. Derfor ber vi at vi må fare bort fra dem. Og Mikael sa til englene: Bi til jeg får vite av Herren hvad som skal skje.

Kap. 14 - Mikael bærer menneskenes fortjenester frem for Gud

1 Og i den samme stund drog Mikael bort, og dørene blev lukket. Og der lød en lyd som torden. Og jeg spurte engelen: Hvad er lyden? Og han sa til mig: Mikael bærer just nu menneskenes fortjenester frem for Gud.

Kap. 15 - Lønn til de rettferdige

1 Og i den samme stund steg Mikael ned, og porten blev åpnet; og han bar olje med sig. Og englene som hadde bragt de kurver som var fulle, fylte han dem med olje, idet han sa: Ta det bort, lønn våre venner hundrefold, og dem som møisommelig har gjort gode gjerninger. For de som sådde i dyd, høster også i dyd. Og han sa også til dem som bar de halvtomme kurver: Kom også I hit; ta bort lønnen efter som I har bragt, og overgi den til menneskenes barn. [Da sa han også til dem som hadde bragt de fulle og til dem som hadde bragt de halvtomme kurver: Gå og velsign våre venner, og si til dem at således sier Herren: I har vært tro over lite; jeg vil sette eder over meget; gå inn til eders Herres glede.]

Kap. 16 - Straff over de ulydige

1 Og idet han vendte sig, sa han også til dem som intet hadde bragt: Således sier Herren: Vær ikke bedrøvet av åsyn, og gråt ikke, og la ikke menneskenes barn være alene. Men siden de har vakt min vrede ved sine gjerninger, gå og gjør dem nidkjære og vrede og opirret mot et folk som ikke er noget folk, et folk som ikke har forstand. Videre, foruten disse, send ut larven og gresshoppen uten vinger og meldugg og den almindelige gresshoppe og hagl med lyn og vrede, og straff dem hårdt med sverdet og med døden, og deres barn med onde ånder. For de hørte ikke på min røst, og de holdt ikke mine bud og gjorde dem ikke, men de var foraktere av mine bud og overmodige mot prestene som forkynte mine ord for dem.

Kap. 17 - Baruk føres tilbake og priser Gud

1 Og mens han ennå talte, blev døren lukket, og vi drog oss tilbake. Og engelen tok mig og førte mig tilbake til det sted hvor jeg var i begynnelsen. Og da jeg var kommet til mig selv, gav jeg Gud ære, Han som aktet mig verdig til en slik ære. Derfor skal også I, brødre, som har fått en slik åpenbaring, selv også prise Gud, så Han også kan herliggjøre eder, nu og alltid og i all evighet. Amen.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse - 

https://wesley.nnu.edu/sermons-essays-books/noncanonical-literature/noncanonical-literature-ot-pseudepigrapha/the-greek-apocalypse-of-baruch-or-3-baruch/

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2026.