Apokryfe Tekster på Norsk
Elia's åpenbaring, også kjent som Elia's’ apokalypse, er en nytestamentlig apokalyptisk tekst om de siste tider. Teksten skildrer synd, faste, forfølgelse, falske tegn, lovløshetens sønn og de trofastes kamp under den siste prøvelse. Sentralt står håpet om at Kristus til slutt skal berge sine egne, dømme den falske Kristus og opprette en ny himmel og en ny jord.
Oversatt til norsk 2026
Denne norske oversettelsen bygger på den
engelske oversettelsen i Koptisk tekst og
oversettelse av Elia's’ åpenbaring, basert på
P. Chester Beatty 2018. Utgaven er redigert
og oversatt av Albert Pietersma og Susan
Turner Comstock, med Harold A. Attridge.
Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -
https://lionarray.org/uploads/2/0/8/3/20833448/coptic_apocalypse_of_elijah.pdf
Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.
Google site eier har lest dette - Ja
Google site eier har lest dette - Ja
Anbefales? - Ja
Kommentar - Dette er også en veldig detaljert tekst, dyp innsikt, anbefales!
Sammendrag av teksten
Elia's’ åpenbaring er en nytestamentlig apokalyptisk tekst om de siste tider, falsk kristus, forfølgelse, dom og de trofastes endelige utfrielse. Teksten begynner med en sterk formaning mot synd, verdenskjærlighet og djevelens bedrag, men også med løftet om at Gud har sendt sin Sønn for å frelse menneskene.
Faste står sentralt i teksten. Den rette faste beskrives som en hellig ordning fra Gud, gitt for å stå imot begjær, lidenskap og ondskap. Men fasten må være ren og følges av omvendelse, rent hjerte og hellige hender. Falsk faste uten hellighet fører ikke til frelse, men til dom.
Deretter skildres kriger, uro og trengsler blant riker og folk. Egypt, Assyria, Persia og Jerusalem nevnes i forbindelse med ødeleggelse, fangenskap, blod, frykt og religiøst forfall. Midt i denne uroen varsles den siste store forførelsen.
Lovløshetens sønn trer frem og sier: «Jeg er Kristus.» Han gjør store tegn og under, helbreder, forandrer naturen og fører mange vill. Men han avsløres ved at han ikke kan oppreise de døde, for han har ikke makt til å gi liv. Han viser også at han ikke er Kristus ved å forfølge og drepe de rettferdige.
Mot ham står vitnene Tabitha, Enok og Elia. Tabitha vitner mot ham, blir drept og står opp igjen. Enok og Elia avslører ham som den lovløse fienden, blir drept, ligger døde i tre og en halv dag, og reiser seg igjen. De trofaste som holder ut under forfølgelsen, loves troner, kroner og plass hos Kristus.
Til slutt griper Kristus inn. De som bærer hans navn og segl, berges av engler og føres til trygghet. Deretter kommer den kosmiske dommen: jorden skjelver, solen formørkes, havet tørker ut, ild går ut over jorden, og de ugudelige og demonene rammes av dommen. Lovløshetens sønn blir til slutt ødelagt og kastet i avgrunnen.
Hovedbudskapet i Elias’ åpenbaring er at den siste forførelsen blir sterk, men ikke endelig. Den falske Kristus får makt en tid, men han kan ikke gi liv og kan ikke seire over Kristus. Teksten er både en advarsel mot bedrag og en trøst til de trofaste: de som holder fast ved Gud under prøvelsen, skal berges og få del i den nye himmel og den nye jord.
Denne oppsummeringen er laget med hjelp av et AI-verktøy.
1. Herrens ord og verdens bedrag
Herrens ord kom til mig således: «Si til dette folk: Hvorfor synder I og gjør synden større, så I vekker Herren Gud, han som skapte eder, til vrede? Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden; for verdens stolthet og dens ødeleggelse hører djevelen til.» Kom i hu at Herren, han som skapte alle ting, forbarmet sig over eder, forat han skulde fri oss ut av denne tidsalders fangenskap. For ofte har djevelen ønsket å hindre solen i å gå op over jorden og å hindre jorden i å gi sin grøde, idet han vilde fortære menneskene som ild farer gjennem strå, og sluke dem som vann. Og derfor forbarmet den herlige Gud sig over oss. Han skal sende sin Sønn til verden, forat han skal fri oss ut av fangenskapet. For han kunngjorde det ikke for engel eller erkeengel da han kom til oss, men han omskapte sig til et menneske da han kom til oss, forat han skulde fri oss
2. De frelste får troner og segl
fra kjødet, og forat I i sannhet skulde bli hans barn og han eders far. Kom i hu at han har beredt eder troner og kroner i himmelen. For hver den som lyder hans røst, skal få troner og kroner. «Dem som hører mig til,» sier Herren, «dem vil jeg skrive mitt navn på deres panner og sette et segl på deres høire hender.» De skal hverken hungre eller tørste, og den lovløse skal ikke få makt over dem, og maktene skal ikke lenger hindre dem; men de skal vandre med englene til min stad. Men syndere skal ikke komme forbi maktene; dødens makter skal gripe dem og herske over dem, fordi englene ikke lyder dem, og de har gjort sig selv fremmede for hans boliger. Hør nu, I vise på jorden, om forførerne som skal bli mange i endetiden, fordi de skal anta lærdommer som ikke er Guds; de skal
3. Forførerne og fastens innstiftelse
sette Guds lov til side, mennesker hvis gud er deres egen buk, som sier: «Fasten har ingen gyldighet, og Gud har heller ikke innstiftet den.» Derved gjør de sig fremmede for Guds pakt og berøver sig selv de dyrebare løfter; de er aldri rotfestet i fast tro. La ikke disse mennesker forføre eder. Kom i hu at Herren innstiftet fasten fra himlenes skapelse, til gagn for menneskene på grunn av lidenskapene og de skiftende lyster som står eder imot, forat den onde ikke skulde forføre eder. Men hellig faste er det han har innstiftet. Herren sier: «Den som faster, skal aldri synde, selv om det finnes misunnelse og kivaktighet i ham.» Men la den som er hellig, faste. Men den som faster uten å være hellig,
4. Den hellige faste og bønnens kraft
vekker Herrens vrede, likesom englenes, og han skader sin egen sjel; dessuten samler han vrede over sig til vredens dag. Hellig faste er det Herren innstiftet med rent sinn og hellige hender. For hellig faste forlater synd, helbreder sykdommer, driver ut onde ånder, virker med kraft like op til Guds trone, som en salve, som en vellukt, som syndenes forlatelse ved hellig bønn. For hvem iblandt eder vil gå ut på marken og rose sig av sin dyktighet, men ikke ta et redskap i sin hånd? Eller hvem vil gå i krig uten å være rustet med våben? Blir han funnet, skal han da ikke bli drept, fordi han ringeaktet sin plikt mot kongen? På samme måte er det umulig for nogen å gå inn i det hellige sted i tvil. Den som tviler i bønn, er mørke for sig selv, og englene
5. Assyrerkongen og Egypts trengsel
lyder ham ikke. Men dersom I alltid er enfoldige i Herren, da vær vise til tidene, forat I kan skjønne alle ting om assyrerkongene og himmelens og jordens ødeleggelse. «De som hører mig til, skal ikke overveldes,» sier Herren, «og de skal ikke frykte i striden.» Og når de ser en konge som har stått frem i nord, skal de kalle ham assyrernes konge og den urettferdige konge. Han skal øke sine kriger og uroligheter mot Egypt. Landet skal sukke med én røst. Eders barn skal bli grepet. Mange skal lengte efter døden på den tid. Da skal en konge stå frem i vest, ham skal de kalle fredens konge. Han skal løpe over havet som en brølende løve. Han skal drepe den urettferdige konge. Hevn skal bli tatt over Egypt ved krig, og det skal bli meget blodsutgytelse.
6. Fredskongen og de hellige steder
På den tid skal han utrope fred over hele Egypt og en verdiløs gave. Han skal gi fred til de hellige. Han skal ta sig fore å si: «Guds navn er ett.» Han skal gi ære til Guds prester. Han skal ophøie de hellige steder. Han skal gi verdiløse gaver til Guds hus. Han skal fare omkring blandt Egypts byer med svik, uten at de vet det. Han skal opregne de hellige steder. Han skal veie hedningenes avgudsbilder. Han skal telle deres rikdom. Han skal sette prester over dem. Han skal befale at landets vise menn skal gripes sammen med folkets fremste, og at de skal føres til en storstad ved havet, idet han sier: «Det er bare ett tungemål.» Men når I hører: «Fred og glede er til,» da vil jeg. . . .
7. Kongens tegn og sønnens opprør
For se, dette er hans tegn. Jeg vil si eder dem, forat I skal kjenne ham. For han har to sønner, én ved sin høire side og én ved sin venstre. Men den ved høire side skal anta et djevelsk utseende. Han skal forlate Guds navn. For fire konger kommer fra denne konge. Og i hans trettiende år, når han kommer til Memfis, skal han bygge et tempel i Memfis på den tid. Hans egen sønn skal sette sig op imot ham og drepe ham. Hele landet skal skjelve. På den tid skal han sende ut en befaling over hele landet, at landets prester skal gripes sammen med alle de hellige, idet han sier: «Hver gave som min far gav eder, og alle velgjerninger
8. Prestene forfølges og Egypts byer sørger
skal I gi tilbake dobbelt.» Han skal lukke de hellige steder. Han skal gripe deres hus. Han skal føre deres sønner bort i fangenskap. Han skal befale at de skal gjøre offer, vederstyggeligheter og bitre gjerninger i landet. Han skal vise sig under solen og månen på den tid. Og landets prester, de skal sønderrive sine klær. Ve eder på den tid, I Egypts herskere, for eders dag er forbi! De fattiges vold skal vende sig mot eder, og de skal gripe eders sønner som rov. Egypts byer skal sukke på den tid, og kjøpers og selgers røst skal ikke mere høres på torvene i Egypts byer. De skal samle støv. Egypts innbyggere skal gråte.
9. Dødens flukt og kvinnene i trengsel
med én røst. De skal ønske døden, men døden skal fly fra dem. De skal stige op på klipper og kaste sig ned på dem og si: «Fall over oss!» Og de skal ikke dø; men døden løper bort fra dem, mens dobbelt trengsel atter økes over hele landet på den tid. På den tid skal kongen befale at hver ammende kvinne skal gripes og føres til ham i lenker, og at de skal die drager, og at blodet skal suges fra deres bryst og gjøres giftig. På grunn av den nød som krigene skal føre med sig, skal han befale at hver gutt, tolv år og yngre, skal gripes og læres å skyte piler. Landets jordmor skal sørge
10. Jerusalem, Persia og den kommende ødelegger
da, og hun som har født, skal se op mot himmelen og si: «Hvorfor satt jeg på fødestolen for å bringe et barn til verden?» Den ufruktbare og jomfruen skal glede sig og si: «Det er tid for oss å glede oss, fordi vi ikke har barn på jorden; men våre barn er i himmelen.» På den tid skal tre konger stå frem i Persia, og de skal ta de jøder som er i Egypt, og føre dem til Jerusalem og bosette byen med dem på nytt. Så, dersom I hører at det er tvedrakt og ingen trygghet i Jerusalem, da sønderriv eders klær, I landets prester, fordi ødeleggeren ikke er sen med å komme. Straks skal den lovløse vise sig på de hellige steder på den tid. Perserkongene skal trekke sig tilbake på den tid.
11. Krigene, blodet og perserkongen
. . . . . . . . med assyrerkongene; og fire konger skal føre krig mot tre. De skal tilbringe tre år der, inntil de har ført bort rikdommen på det sted. Blod skal flyte fra Aus til Memfis. Egypts elv skal bli til blod, så ingen kan drikke av den i tre dager. Ve Egypt og dem som er i Egypt! På den tid skal en konge stå frem i den by som kalles «solens by». På den tid skal hele landet skjelve. Han skal skynde sig til Memfis i perserkongenes sjette år. Han skal legge bakhold i Memfis. Han skal drepe assyrerkongene. Perserne skal ta hevn over landet. Han skal befale at alle hedninger og lovløse skal drepes. Han skal befale at hedningenes templer skal plyndres og deres prester utryddes. Han skal befale at de helliges hellige steder skal bygges op igjen. Han skal gi doble gaver til Guds hus. Han skal si: «Guds navn er ett.» Hele landet skal tilbe perseren. Og levningen, som ikke døde under slagene, skal si: «En rettferdig konge er det Herren
12. Den falske Kristus og den sanne Kristi komme
har sendt oss, forat landet ikke skulde bli ødelagt.» Han skal befale at ingen konge skal gis dem i tre år og seks måneder. Landet skal være fullt av velstand og stor overflod. De levende skal gå de døde i møte og si: «Stå op og bli hos oss i denne salighet.» I denne konges fjerde år skal det vise sig en som sier: «Jeg er Kristus,» men han er det ikke. Tro ham ikke. Men når Kristus kommer, da kommer han på en dueflokkens måte, med sin duekrone omkring sig, idet han vandrer på himmelens hvelvinger, med korsets tegn foran sig, mens hele verden ser ham som solen som skinner fra øst til vest. På denne måte kommer Kristus, med alle sine engler omkring sig. Men den lovløse
13. Den lovløses tegn og falske under
skal gå frem og stille sig på det hellige sted. Han skal si til solen: «Fall ned,» og den faller; «Bli mørk,» og den lyder; «Skinn,» og den gjør det. Han skal føre dem gjennem himmelen og si: «Gå på havet og på elvene som på tørt land.» Han skal få halte til å gå. Han skal få døve til å høre. Han skal få stumme til å tale. Han skal få blinde til å se. Spedalske skal han helbrede. Syke skal han gjøre friske. Besatte skal han drive onde ånder ut av. Han skal mangfoldiggjøre sine tegn og under for alles øine. Han skal gjøre de ting som Kristus gjorde, med det ene unntak at han ikke opvekker døde. På dette skal I kjenne at han er den lovløse: han har ingen makt til å gi sjeler. Nu vil jeg si eder hans tegn, forat I skal kjenne ham. Han er en liten pelec’, høi, med tynne ben, med en dusk grått hår på sin panne
14. Tabitha refser den skamløse
som en skallet mann. Hans øienlokk rekker til ørene. Han har spedalskhet på sine hender. Han skal omskape sig for eder. En stund skal han være en gammel mann; en annen stund skal han være et ungt barn. Han skal omskape sig ved hvert tegn, men utseendet på sitt hode skal han ikke kunne forandre. På dette skal I kjenne at han er den lovløse. Den unge kvinne hvis navn er Tabitha, skal høre at den skamløse har vist sig på de hellige steder. Hun skal kle sig i sine linklær og skynde sig til Judea og refse ham like til Jerusalem og si til ham: «Du skamløse, du lovløse, du fiende av alle de hellige!» Da skal den skamløse bli vred på den unge kvinne. Han skal forfølge henne til solnedgangens land. Han skal suge hennes blod om aftenen og kaste henne op på
15. Tabithas oppstandelse og Elia's og Enok
templet, og hun skal bli frelse for folket. Ved daggry skal hun stå op levende og refse ham og si: «Du skamløse, du har ingen makt over min sjel og heller ikke over mitt legeme, fordi jeg alltid lever i Herren; og endog mitt blod, som du utøste på templet, blev til frelse for folket.» Når da Elia's og Enok hører at den skamløse har vist sig på de hellige steder, skal de fare ned og føre krig mot ham og si: «Skammer du dig ikke, du som stadig er fremmedgjort? Du blev en fiende av de himmelske vesener, og nu har du også handlet mot dem som er på jorden. Du blev en fiende av engler og makter. Du er en fiende til evig tid. Du falt fra himmelen som morgenstjernene. Du er blitt forandret. Din substans er blitt formørket. Skammer du dig ikke nu, du som kaster dig mot Gud? Du er djevelen.» Den skamløse skal høre det, bli vred og føre krig
16. Elia's og Enok drepes og står op igjen
mot dem på torvet i den store stad. Han skal tilbringe syv dager i strid med dem og drepe dem. I tre og en halv dag skal de ligge døde på torvet, for hele folkets øine. Men på den fjerde dag skal de stå op igjen og refse ham og si til ham: «Du skamløse, skammer du dig ikke, du som forfører Guds folk, som du ikke har lidt for? Vet du ikke at vi lever i Herren, forat vi skal refse dig hver gang du sier: Jeg har overvunnet dem? Vi skal avlegge dette legemes kjød og drepe dig, uten at du skal kunne fremføre en lyd på den tid, fordi vi alltid lever i Herren, mens du er en evig fiende.» Den skamløse skal høre det i vrede og føre krig mot dem. Hele byen skal omringe dem. På
17. De helliges trengsel og de utholdendes lønn
den tid skal de opløfte fryderop mot himmelen og stråle frem, mens hele verden ser dem. Den lovløse skal ikke få makt over dem. Han skal bli vred på landet og søke å synde mot folket. Han skal befale at deres øine skal brennes ut med en jernstav. Han skal rive av deres negler, én for én. Han skal befale at eddik og lut skal helles i deres nesebor. Og de som ikke kan tåle denne konges pinsel, skal ta sitt gull og fly til ferjene og si: «Sett oss over ørkenen.» De skal fare bort som en som sover, idet Herren tar deres ånder og deres sjeler til sig. Deres kjød skal være som skinke. Intet villdyr skal ete dem før den siste dag, den store doms dag. De skal stå op og få et hvilested, men de skal ikke få del i Kristi rike likesom de som holdt ut. «Men dem som holdt ut,» sier Herren, «dem vil jeg lede til å sitte ved min høire side.» De skal seire over den lovløse
18. De seksti rettferdige og avsløringen av den lovløse
og se himmelens og jordens ødeleggelse. De skal få herlighetens troner og kronene. Seksti rettferdige, beredt til den stund, skal høre det på den tid. De skal iføre sig Guds rustning. De skal skynde sig til Jerusalem i sin kamp mot den skamløse og si: «Hver kraftgjerning som profetene gjorde, har du gjort; men du kunde i sannhet ikke opvekke et dødt menneske, fordi du mangler makten. Ved dette kjente vi dig som den lovløse.» Den skamløse skal høre det, bli vred og befale at de rettferdige skal bindes, legges på altere og brennes. Og på den tid skal de vinne manges kjærlighet. De skal forlate ham og si: «Denne er ikke Kristus; for Kristus dreper ikke rettferdige mennesker, og han forfølger ikke mennesker. Han vil ikke søke å overbevise dem ved tegn og under.» På den tid skal Kristus forbarme sig
19. Englene fører de beseglede bort fra vreden
over dem som hører ham til. Han skal sende sine engler fra himmelen, fire og seksti tusen i tallet, hver med seks vinger. Deres røster skal bevege himmel og jord når de priser og gir ære. De som har Kristi navn skrevet på sin panne, og seglet på sin høire hånd, både små og store, de skal tas på deres vinger og føres bort fra vreden. Da skal Gabriel og Uriel være en lysstøtte og gå foran dem, inntil de fører dem til det hellige land; og de skal la dem ete av livets tre og bære hvite klær, mens englene holder vakt over dem. De skal hverken hungre eller tørste, og den lovløse skal ikke ha makt over dem. Og på den tid skal hele jorden skjelve. Solen skal formørkes. Freden skal tas bort fra jorden og fra under himmelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . trærne skal rykkes op med roten og falle. Ville dyr og husdyr skal dø i forvirring. Fuglene skal falle døde til jorden
20. Dommen, den lovløses undergang og det nye skaperverk
og havets vann skal fordampe. Synderne skal rope på jorden og si: «Hvad har du gjort mot oss, du lovløse, ved å si: Jeg er Kristus, når du er den lovløse? Og du har ingen makt til å frelse dig selv, langt mindre til å frelse oss. Du gjorde tomme undergjerninger for våre øine, inntil du hadde gjort oss fremmede for Kristus, han som skapte hver og en av oss. Ve oss, fordi vi hørte på dig! Se, vi skal nu dø på en ond måte og i trengsel. Hvor er nu fotsporet av et rettferdig menneske, så vi skulde tilbe dig? Eller hvor er vår lærer, så vi kunde kalle på ham? Nu skal vi ødelegges ved vrede, fordi vi var ulydige mot Gud. Vi gikk ned i havets dyp, men fant intet vann. Vi grov seksten alen i elveleiene, men fant ikke vann.» Da skal den skamløse gråte . . . . . . . . . . på den tid og si: «Ve også mig, fordi min tid er forbi!»
Sa 13,23 – Den skamløses klage
Jeg sa: «Min tid skal ikke forgå. Mine år er blitt måneder. Mine dager er gått bort som støv som farer forbi. Ja, nu skal jeg gå til grunne sammen med eder!»
Sa 14,1 – Jakten på de hellige
Skynd eder nu til ørkenen. Grip røverne og drep dem. Hent de hellige; for for deres skyld gir jorden sin grøde; for deres skyld skinner solen over jorden; for deres skyld legger duggen sig på marken.» Synderne skal gråte og si: «Du har gjort oss til Guds fiender. Dersom du har makt, så stå op og forfølg dem!» Da skal han utbre sine ildvinger og fly bort for å forfølge de hellige. Han skal føre krig mot dem. Englene skal høre det, komme ned og føre krig mot ham, en krig med mange sverd. På den tid skal Herren høre det og befale i stor vrede at himmel og jord skal spy ut ild. Og ilden skal nå ut over jorden to og sytti alen. Den skal fortære synderne og djevlene som strå. En rettferdig dom skal finne sted på den tid. Jordens fjell skal la sine røster høre.
Ach 41,1 – Veiene vitner ved dommen
På den tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiene skal si til hverandre: «Hørte du idag lyden av et menneske som går sin vei til Guds Sønns dom? Hver enkelts synder skal stå ham imot på det sted hvor de blev begått, enten om dagen eller om natten . . . De rettferdige og de [. . .] skal se synderne i deres straff, likesom dem som forfulgte dem, og dem som overgav dem til døden. Da skal synderne . . . . . . se de rettferdiges bolig og hvorledes nåden skal følge.
Ach 42,1 – Herren dømmer himmel og jord
På den tid skal det som de rettferdige ofte ber om, bli gitt dem. På den tid skal Herren dømme himmel og jord. Han skal dømme dem som har overtrådt i himmelen, og dem som har gjort det på jorden. Han skal dømme folkets hyrder. Han skal spørre dem om hjorden, og de skal overgi dem til ham uten dødelig svik. Derefter stiger Elia's og Enok ned. De avlegger verdens kjød og ikler sig åndens kjød. De forfølger den lovløse og dreper ham, uten at han kan fremføre en lyd.
Ach 43,1 – Den lovløse går til grunne
På den tid skal han smelte for deres åsyn som is smelter ved ild. Han skal gå til grunne som en drage som er uten ånde. Det skal bli sagt til ham: «Din tid er ute. Nu skal du gå til grunne med dem som trodde på dig.» De skal kastes i den dype avgrunn, og den skal lukkes over dem. På den tid kommer Kristus fra himmelen, Kongen sammen med alle de hellige. Han brenner jorden og blir på den i tusen år, fordi synderne hadde rådet over den. Han skal skape en ny himmel og en ny jord. Ingen djevel eller død finnes i dem. Med de hellige skal han herske, idet han stiger ned og stiger op.
Ach 44,1 – De hellige er med Kristus i tusen år
De skal alltid være med englene. De skal være med Kristus i tusen år.
Elia's åpenbaring
Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -
https://lionarray.org/uploads/2/0/8/3/20833448/coptic_apocalypse_of_elijah.pdf
Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.
Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2026.