Salomos salmer

1 - Salomos salme.

1  Jeg ropte til Herren da jeg var i trengsel [ ], Til Gud da syndere angrep.

2  Brått lød krigsalarmen foran meg;  Jeg sa: Han vil høre meg, for jeg er full av rettferdighet.

3  Jeg tenkte i mitt hjerte at jeg var full av rettferdighet,  Fordi jeg hadde det godt og var blitt rik på barn.

4  Deres rikdom spredte seg over hele jorden,  Og deres herlighet til jordens ender.

5  De ble opphøyet helt opp til stjernene;  De sa at de aldri ville falle.

6  Men de ble frekke i sin velstand,  Og de var uten forståelse.

7  Deres synder var i det skjulte,  Og selv jeg hadde ingen kunnskap om dem.

8  Deres overtredelser gikk utover hedningenes før dem;  De vanhelliget fullstendig Herrens hellige ting.

2 - En Salme av Salomo. Om Jerusalem.

1  Da synderen ble hovmodig, slo han ned festningsmurer med en rambukk,  Og du holdt ham ikke tilbake.

2  Fremmede folkeslag steg opp til ditt alter,  De trampet det stolte med sine sandaler.

3  For Jerusalems sønner hadde gjort Herrens hellige ting urene,  De hadde vanhelliget Guds offergaver med sine misgjerninger.

4  Derfor sa Han: Kast dem langt bort fra meg.

5  Det ble regnet som intet for Gud,  Det ble fullstendig vanæret.

6  Sønnene og døtrene var i tung fangenskap,  Forseglet () var deres nakke, merket () var den blant folkene.

7  Etter deres synder har Han gjort mot dem,  For Han har overgitt dem i hendene på dem som fikk overtaket.

8  Han har vendt sitt ansikt bort, uten å vise medlidenhet,  Både unge og gamle og deres barn sammen.

9  For de hadde alle gjort ondt ved ikke å høre.

10  Og himlene ble vrede,  Og jorden avskydde dem.

11  For ingen på jorden hadde gjort det de gjorde,

12  Og jorden anerkjente alle dine rettferdige dommer, Gud.

13  De satte Jerusalems sønner til spott som vederlag for skjøgene i henne; enhver veifarende gikk inn i fullt dagslys.

14  De spottet med sine overtredelser, slik de selv pleide å gjøre; i fullt dagslys åpenbarte de sine misgjerninger.

Og Jerusalems døtre blev vanhelliget efter Din dom,

15  fordi de hadde vanhelliget sig ved unaturlig omgang.

Jeg har smerte i mine innvoller og mitt indre for disse ting.

16  Og dog vil jeg rettferdiggjøre Dig, Gud, i hjertets opriktighet, for i Dine dommer åpenbares Din rettferdighet, Gud.

17  For Du har gjengjeldt synderne efter deres gjerninger, ja, efter deres synder, som var meget onde.

18  Du har avdekket deres synder, forat Din dom skulde bli åpenbar;

19  Du har utslettet deres minne fra jorden.

Gud er en rettferdig dommer, og Han gjør ikke forskjell på personer.

20  For folkene hånte Jerusalem og trampet det ned; hennes skjønnhet blev dratt ned fra herlighetens trone.

21  Hun bandt sekk om sig istedenfor fagert klædebon; et rep var om hennes hode istedenfor en krone.

22  Hun la av den herlige krans som Gud hadde satt på henne,

23  i vanære blev hennes skjønnhet kastet til jorden.

24  Og jeg så dette og bønnfalt Herren og sa: Herre, lenge nok har Din hånd vært tung over Israel ved å føre folkeslagene mot dem.

25  For de har gjort spott uten skånsel, i vrede og sterk harme;

26  Og de vil gjøre ende på alt, dersom ikke du, Herre, refser dem i din vrede.

27  For de gjorde dette ikke i nidkjærhet, men i sjelens begjær,

28  Idet de utøste sin vrede over oss med sikte på rov.

29  Drøy ikke, Gud, med å gjengjelde dem på deres eget hode, for å gjøre dragens hovmod til vanære.

30  Og jeg ventet ikke lenge før Gud viste mig den overmodige, drept på Egyptens fjell, regnet for mindre enn den ringeste på land og hav.

31  Hans legeme blev båret hit og dit på bølgene med stor forakt, uten nogen til å begrave ham, fordi Gud hadde forkastet ham i vanære.

Han tenkte ikke over at han var et menneske,

32  Og tenkte ikke på enden.

33  Han sa: Jeg skal være herre over land og hav; men han innså ikke at det er Gud som er stor, mektig i sin store styrke.

34  Han er konge over himlene, og Han dømmer konger og riker.

35  Det er Han som ophøier mig i herlighet, og som styrter de stolte i evig ødeleggelse og vanære, fordi de ikke kjente Ham.

36  Og nu, I jordens fyrster, se Herrens dom; for en stor konge og rettferdig er Han, som dømmer alt som er under himmelen.

37  Velsign Gud, I som frykter Herren med visdom, for Herrens miskunn skal være over dem som frykter Ham i dommen;

38  Så Han skal skille mellem den rettferdige og synderen, og gjengjelde synderne for alltid efter deres gjerninger;

39  Og miskunne sig over den rettferdige, idet Han utfrier ham fra synderens trengsel, og gjengjelder synderen for det han har gjort mot den rettferdige.

40  For Herren er god mot dem som påkaller Ham i tålmodighet, Han handler efter sin miskunn mot sine fromme, og grunnfester dem til alle tider for sitt åsyn i styrke.

41  Velsignet være Herren evindelig for sine tjeneres åsyn.

3 - En salme. Av Salomo. Om de rettferdige.

1  Hvorfor sover du, min sjel,  Og priser ikke Herren?

2  Syng en ny sang  Til Gud, han som er verdig til å prises.  Syng og vær våken for Hans oppvåkning,  For god er en salme sunget til Gud av et glad hjerte.

3  Den rettferdige minnes Herren til alle tider,  Med takksigelse og med å forkynne Herrens rettferdige dommer.

4  Den rettferdige forakter ikke Herrens tukt;  Hans vilje står alltid for Herrens åsyn.

5  Den rettferdige snubler, men holder Herren for rettferdig;  Han faller, men ser etter hva Gud vil gjøre mot ham.

6  Han søker hvorfra hans frelse skal komme.

7  Den rettferdiges standhaftighet er fra Gud, deres frelser;  Det finnes ikke synd på synd i den rettferdiges hus.

8  Den rettferdige gransker stadig sitt hus,  For å fjerne fullstendig all urett som er gjort ved feiltakelse.

9  Han gjør soning for uvitende synder ved faste og ved å tukte sin sjel,

10  Og Herren regner hver from mann og hans hus for skyldfri.

11  Synderen snubler og forbanner sitt liv,  Den dag han ble født og sin mors smerte.

12  Han legger synd til synd så lenge han lever ();

13  han faller — ja, tungt er hans fall — og reiser sig ikke mere.

Synderens ødeleggelse er evig,

14  og han skal ikke bli ihukommet når den rettferdige blir hjemsøkt.

15  Dette er synderes del for evig.

16  Men de som frykter Herren, skal stå op til evig liv, og deres liv skal være i Herrens lys og aldri mere ta slutt.

4 - En samtale av Salomo med de som vil tekkes mennesker.

1  Hvorfor sitter du, du vanhellige mann, i de gudfryktiges råd,  Når ditt hjerte er langt borte fra Herren,  Mens du vekker Israels Gud til vrede med dine overtredelser?

2  Overdådig i tale, overdådig i ytre fremtoning fremfor alle andre,  Er den som er hard i sine ord når han dømmer syndere.

3  Og hans hånd er først over dem, som om han handlet i nidkjærhet,  Og likevel er han selv skyldig i mange synder og utsvevelser.

4  Hans øyne hviler på enhver kvinne uten skjelning;  Hans tunge lyver når han inngår en pakt med ed.

5  Om natten og i hemmelighet synder han, som om ingen så ham,  Med øynene inngår han onde avtaler med enhver kvinne.

6  Han er hurtig til å gå inn i hvert hus med glede, som om han var uten svik.

7  La Gud fjerne dem som lever i hykleri blant de gudfryktige,  Ja, livet til en slik mann, med kroppens fordervelse og fattigdom.

8  La Gud åpenbare gjerningene til menneskefrierne,  Gjerningene til en slik som blir til latter og hån;

9  For at de gudfryktige kan forstå sin Guds rettferdige dom,  Når syndere blir fjernet fra de rettferdige,

10  Herunder den menneskefrier som uttaler loven svikefullt.

11  Og deres øine hviler på enhver manns hus som ennå står trygt, for at de, som slangen, kan ødelegge visdommen i ... med overtrederes ord.

12  Hans ord er bedragerske for at han kan fullføre sitt onde begjær.

13  Han slutter aldri å spre familier som om de var foreldreløse,  Ja, han legger øde et hus for sitt lovløse begjær.

14  Han bedrar med ord og sier: Det er ingen som ser eller dømmer.

15  Han fyller ett hus med lovløshet, og så hviler hans øine på næste hus, for å ødelegge det med ord som gir begjæret vinger.

Men med alt dette blir hans sjel, lik Sheol, aldri mettet.

16  La hans lodd, Herre, være vanæret for ditt ansikt;  La ham gå ut med stønn og komme hjem forbannet.

17  La hans liv tilbringes i smerte, armod og mangel, Herre; la hans søvn fylles av plager og hans opvåkning av forvirring.

18  La søvn tas bort fra hans øielokk om natten; la ham mislykkes vanærende i alt hans hender gjør.

19  La ham komme tomhendt hjem til sitt hus, og la hans hus være tomt for alt som kunde mette hans begjær.

20  La hans alderdom tilbringes i barnløs ensomhet til han tas bort ved døden.

21  La dem som vil tekkes mennesker få sitt kjøtt sønderrevet av ville dyr, og la de lovløses ben ligge vanæret i solens lys.

22  La ravner hakke ut øinene på hyklerne.

23  For de har lagt mange menns hus øde i vanære,  Og spredt dem gjennom sitt begjær.

24  Og de har ikke mintes Gud,  Ei heller fryktet Gud i alt dette;

25  Men de har vakt Guds vrede og gjort Ham harm.

Må Han fjerne dem fra jorden, fordi de med svik forførte de feilfries sjeler.

26  Velsignet er de som frykter Herren i sin feilfrihet;

27  Herren skal utfri dem fra svikefulle menn og syndere,  Og fri oss fra enhver snublestein som lovløse legger ut.

28  La Gud ødelegge dem som frekt utøver all urettferdighet,  For en stor og mektig dommer er Herren vår Gud i rettferdighet.

29  La din miskunn, Herre, være over alle som elsker deg.

5 - En salme. Av Salomo.

1  Herre Gud, jeg vil prise ditt navn med glede,  Midt blant dem som kjenner dine rettferdige dommer.

2  For du er god og miskunnelig, de fattiges tilflukt.

3  Når jeg roper til deg, så overse meg ikke i stillhet.

4  For ingen tar bytte fra en mektig mann;

5  hvem kan da ta noget av alt det Du har skapt, uten at Du selv gir det?

6  For mennesket og hans del ligger foran deg i vektskålen;  Han kan ikke legge til for å utvide det som er fastsatt av deg.

7  O Gud, når vi er i trengsel, roper vi til deg om hjelp,  Og du vender ikke vår bønn bort, for du er vår Gud.

8  La ikke din hånd være tung over oss,  For at vi ikke av nød skal synde.

9  Selv om du ikke gjenoppretter oss, vil vi ikke holde oss borte;  Men til deg vil vi komme.

10  For om jeg sulter, til deg vil jeg rope, Gud,  Og du vil gi meg.

11  Fugler og fisk gir du føde,  For du sender regn over steppene så grønt gress spirer,

12  Slik at det blir føde i ødemarken for alt levende.

Og når de sulter, løfter de sitt ansikt opp til deg.

13  Konger og fyrster og folkeslag gir du føde, Gud;  Og hvem er den fattiges og nødlidendes hjelp om ikke du, Herre?

14  Og du vil høre – for hvem er god og mild uten du? –  Du gleder den ydmykes sjel ved å åpne din hånd i miskunn.

15  Menneskets godhet gis motvillig og ...; og om han gjentar den uten å knurre, er selv det underfullt.

16  Men din gave er stor i godhet og rikdom,  Og den som setter sitt håp til deg, skal ikke mangle gaver.

17  Over hele jorden er din miskunn, Herre, i godhet.

18  Lykkelig er den som Gud kommer i hu og gir det som er ham tilstrekkelig;

19  For om et menneske får altfor mye, synder han.

20  Måtelige midler er nok når rettferdighet følger med,  Og dermed blir Herrens velsignelse til overflod med rettferdighet.

21  De som frykter Herren gleder seg i gode gaver,  Og din godhet er over Israel i ditt rike.

Velsignet er Herrens herlighet, for Han er vår konge.

6 - I håp. Av Salomo.

1  Lykkelig er den mann hvis hjerte er fast besluttet på å påkalle Herrens navn;

2  Når han minnes Herrens navn, skal han bli frelst.

3  Hans veier blir gjort jevne av Herren,  Og hans henders verk blir bevart av Herren hans Gud.

4  Ved det han ser i sine onde drømmer skal hans sjel ikke forferdes;

5  Når han går gjennom elver og bølgene fra havet, skal han ikke bli motløs.

6  Han står opp fra sin søvn og priser Herrens navn;

7  Når hans hjerte er i fred, synger han til sin Guds navn,  Og han bønnfaller Herren for hele sitt hus.

8  Og Herren hører bønnen til hver den som frykter Gud,  Og enhver sjels begjæring som håper på Ham, den oppfyller Herren.

9  Velsignet er Herren, som viser miskunn mot dem som elsker Ham i oppriktighet.

7 - Av Salomo. Om omvendelse (eller: bønn om å vende tilbake).

1  Gjør ikke din bolig langt borte fra oss, Gud,  For at ikke de som hater oss uten grunn skal angripe oss.

2  For du har forkastet dem, Gud;  La ikke deres fot tråkke på din hellige arv.

3  Tukt oss selv etter din gode vilje,  Men overgi oss ikke til folkeslagene.

4  For dersom du sender pest,  Så gir du selv befaling om den angående oss;  For du er barmhjertig,  Og du vil ikke være vred til det punkt at du tilintetgjør oss.

5  Mens ditt navn bor i vår midte, skal vi finne miskunn,  Og folkeslagene skal ikke få overtaket over oss.

6  For Du er vårt skjold,

7  Og når vi påkaller Dig, hører Du oss;

8  For du vil ynkes over Israels ætt for evig,  Og du vil ikke forkaste dem;

Men vi skal være under ditt åk for evig,  Og under din tuktens stav.

9  Du vil stadfeste oss i den tiden du hjelper oss,  Idet du viser miskunn mot Jakobs hus på den dagen du lovet å hjelpe dem.

8 - Av Salomo. For sangmesteren.

1  Trengsel og lyden av krig har mitt øre hørt;  Lyden av en trompet som kunngjør slakt og ulykke,

2  Lyden av en stor mengde mennesker som en svært sterk vind,  Som en storm med mektig ild som feier gjennom Negev.

3  Og jeg sa i mitt hjerte: Sannelig () Gud dømmer oss;

4  En lyd hører jeg som nærmer sig Jerusalem, den hellige by.

5  Mine hofter brast av det jeg hørte, mine knær skalv;

6  Mitt hjerte ble redd, mine ben var ute av seg som linstrå.

7  Jeg sa: De grunnfester sine veier i rettferdighet.  Jeg tenkte på Guds dommer fra himmelens og jordens skapelse;  Jeg holdt Gud for rettferdig i Hans dommer som har vært fra gammel tid.

8  Gud la deres synder åpent frem i fullt dagslys;  Hele jorden kom til å kjenne Guds rettferdige dommer.

9  På hemmelige steder under jorden ble deres misgjerninger begått for å egge Ham til vrede;

10  De skapte forvirring — sønn med mor og far med datter;

11  De drev hor, hver mann med sin nabos hustru;  De inngikk pakter med hverandre med ed når det gjaldt disse ting.

12  De plyndret Guds helligdom, som om det ikke fantes noen hevner.

13  De trådte Herrens alter, idet de kom rett fra all slags urenhet;  Og med menstruasjonsblod gjorde de ofrene urene, som om disse var vanlig kjøtt.

14  De unnlot ingen synd, og overgikk til og med hedningene.

15  Derfor blandet Gud for dem en ånd av villfarelse;  Og Han ga dem å drikke et beger med ublandet vin, for at de skulle bli drukne.

16  Han førte den som kommer fra jordens ende — han som slår med stor kraft;

17  Han forordnet () krig mot Jerusalem og mot hennes land.

18  Landets fyrster gikk ham i møte med glede; de sa til ham:  Velsignet være din vei! Kom, trå inn i fred.

19  De jevnet de ulendte veiene foran hans inntog;  De åpnet Jerusalems porter, de kronet dens murer.

20  Som en far går inn i sine sønners hus, slik gikk han inn i fred;  Han festet sine føtter der i stor trygghet.

21  Han inntok hennes festninger og Jerusalems mur;

22  For Gud selv ledet ham trygt, mens de selv vandret forvirret.

23  Han ødela deres fyrster og enhver som var vis i råd;  Han helte ut Jerusalems innbyggeres blod som urent vann.

24  Han førte bort deres sønner og døtre, som de hadde fått i urenhet.

25  De handlet etter sin urenhet, lik deres fedre;

26  De gjorde Jerusalem og det som var helliget til Guds navn, urent.

27  Men Gud har vist seg rettferdig i sine dommer over jordens folkeslag;

28  Og Guds fromme tjenere er som uskyldige lam midt i dem.

29  Verdig til å prises er Herren, som dømmer hele jorden i sin rettferdighet.

30  Se nå, Gud, du har vist oss din dom i din rettferdighet;

31  Våre øyne har sett dine dommer, Gud.

Vi har rettferdiggjort ditt navn, som er æret for evig;  32  For du er rettferdighetens Gud, som dømmer Israel med tukt.

33  Vend, Gud, din miskunn mot oss, og ha medynk med oss;

34  Samle Israels bortdrevne i miskunn og godhet;

35  For din trofasthet er hos oss.  Selv om vi har gjort våre nakker stive, er du likevel den som tukter oss.

36  Overse oss ikke, vår Gud,  For at ikke folkeslagene skal sluke oss, som om det ikke fantes noen til å frelse.

37  Men du er vår Gud fra begynnelsen,  Og til deg har vi satt vårt håp, Herre.

38  Og vi vil ikke vike fra deg,  For gode er dine dommer over oss.

39  La din gode vilje være over oss og våre barn for evig;  Herre, vår frelser, vi skal aldri mer rokkes.

40  Herren er verdig til å prises for sine dommer gjennom sine frommes munn;  Og velsignet være Israel av Herren til evig tid.

9 - Av Salomo. Til irettesettelse.

1  Da Israel ble ført bort i fangenskap til et fremmed land,  Da de falt fra Herren som hadde forløst dem,

2  Ble de kastet bort fra den arven Herren hadde gitt dem.  Blant hvert folkeslag var Israels bortdrevne, etter Guds ord,

3  For at Du, Gud, skulde rettferdiggjøres i Din rettferdighet på grunn av våre overtredelser;

4  For Du er en rettferdig dommer over alle jordens folk.

5  For fra din kunnskap er ingen urettferdig skjult,

6  Og de rettferdige gjerningene til dine fromme er for ditt åsyn, Herre;  Hvor kan et menneske da skjule seg for din kunnskap, Gud?

7  Våre gjerninger ligger under vårt eget valg og vår egen makt,  Til å gjøre rett eller ondt i våre henders verk,

8  Og i din rettferdighet hjemsøker du menneskenes barn.

9  Den som gjør rettferdighet legger opp liv for seg selv hos Herren;  Og den som gjør ondt mister sitt liv til ødeleggelse.

10  For Herrens dommer blir gitt i rettferdighet til hvert menneske og hans hus.

11  Hvem er du god mot, Gud, om ikke dem som påkaller Herren?

12  Han renser en sjel fra synder når den bekjenner, når den anerkjenner sin skyld;

13  For skam hviler over oss og våre ansikter på grunn av alt dette.

14  Og hvem tilgir Han synder, om ikke dem som har syndet?

15  Du velsigner de rettferdige og refsler dem ikke for syndene de har gjort;  Og din godhet er over dem som synder, når de omvender seg.

16  Og nå er du vår Gud, og vi er det folk du har elsket;  Se, og vis medynk, Israels Gud, for vi er dine,  Og ta ikke din miskunn fra oss, for at de ikke skal angripe oss.

17  For du valgte Abrahams ætt fremfor alle folkeslag,  Og du satte ditt navn over oss, Herre,

18  Og du vil ikke forkaste oss for evig.  Du gjorde en pakt med våre fedre om oss;

19  Og vi håper på deg når vår sjel vender seg til deg.  Herrens miskunn være over Israels hus i all evighet.

10 - En hymne av Salomo.

1  Lykkelig er det menneske som Herren kommer i hu med tilrettevisning,  Og som Han holder tilbake fra ondskapens vei med slag,  For at han skal bli renset fra synd, og at den ikke skal bli mangfoldig.

2  Den som gjør sin rygg klar til slag, skal bli renset,  For Herren er god mot dem som tåler tukt.

3  For Han gjør de rettferdiges veier rette,  Og Han fordreier dem ikke gjennom sin tukt.

4  Og Herrens miskunn er over dem som elsker Ham i sannhet,  Og Herren kommer sine tjenere i hu i miskunn.

5  For vitnesbyrdet står i den evige pakts lov,  Herrens vitnesbyrd er over menneskenes veier i Hans hjemsøkelse.

6  Rettferdig og mild er vår Herre i sine dommer for evig,  Og Israel skal prise Herrens navn i glede.

7  Og de fromme skal takke i folkets forsamling; og over de fattige skal Gud vise miskunn i Israels glede ().

8  For god og miskunnelig er Gud for evig,  Og Israels forsamlinger skal ære Herrens navn.

Herrens frelse være over Israels hus til evig gledessalighet!

11 - Av Salomo. Til forventning.

1  Blås i trompeten på Sion for å samle de hellige,

2  La røsten høres i Jerusalem, røsten av ham som bringer gode nyheter;  For Gud har forbarmet seg over Israel ved å hjemsøke dem.

3  Stå på høyden, Jerusalem, og se dine barn,  Fra øst og vest, samlet sammen av Herren;

4  Fra nord kommer de i sin Guds glede,  Fra de fjerne øyer har Gud samlet dem.

5  Høye fjell har Han jevnet til en slette for dem;

6  Høydedragene flyktet ved deres inntog.  Skogene gav dem ly etter hvert som de dro forbi;

7  Enhver velluktende treart lot Gud spire for dem,  For at Israel skulle dra frem i sin Guds herlighets hjemsøkelse.

8  Kled deg, Jerusalem, i dine strålende klær;  Gjør i stand din hellige drakt;  For Gud har talt godt om Israel for evig og alltid.

9  La Herren gjøre det Han har talt om Israel og Jerusalem;  La Herren oppreise Israel ved sitt herlige navn.

Herrens miskunn være over Israel i all evighet.

12 - Av Salomo. Mot overtredernes tunge.

1  Herre, frels min sjel fra den lovløse og onde mann,  Fra tungen som er lovløs og baktalende, og som taler løgn og svik.

2  Mangfoldig fordreide () er den onde manns tunges ord, likesom en ild blandt et folk som brenner op deres skjønnhet.

3  Slik fryder han seg i å fylle hus med en løgnaktig tunge,  I å hogge ned gledens trær og sette overtredere i brann,

4  I å kaste hushold inn i strid ved hjelp av baktalende lepper.

Må Gud fjerne overtredernes lepper langt bort fra de uskyldige ved å føre dem i nød,  Og må baktalernes ben bli spredt langt bort fra dem som frykter Herren!

5  I flammende ild må den baktalende tunge gå til grunne, langt borte fra de fromme!

6  Må Herren bevare den stille sjel som hater urett,  Og må Herren stadfeste den som følger fred i sitt hus.

7  Herrens frelse være over Israel, Hans tjener, for evig;  Og la synderne omkomme sammen for Herrens åsyn;  Men la Herrens fromme arve Herrens løfter.

13 - Av Salomo. En salme. Trøst for de rettferdige.

1  Herrens høyre hånd har dekket meg;  Herrens høyre hånd har spart oss.

2  Herrens arm har frelst oss fra sverdet som gikk igjennom,  Fra hungersnød og syndernes død.

3  Skadelige dyr fór over dem;  Med sine tenner rev de deres kjøtt,  Og med jekslene knuste de deres ben.

Men fra alt dette har Herren utfridd oss.

4  Den rettferdige ble urolig på grunn av sine feil,  For at han ikke skulle tas bort sammen med synderne;

5  For fryktelig er synderens fall;  Men ingen av disse ting rører den rettferdige.

6  For ikke lik er den rettferdiges tukt for synder gjort i uvitenhet,  Og synderens fall.

7  I det skjulte () blir den rettferdige tuktet, for at synderen ikke skal glede sig over den rettferdige.

8  For Han retter den rettferdige som en elsket sønn,  Og hans tukt er som for en førstefødt.

9  For Herren skåner sine fromme,  Og utsletter deres feil gjennom sin tukt.

10  For den rettferdiges liv skal være evig;  Men syndere skal tas bort til ødeleggelse,  Og deres minne skal ikke mer finnes.

11  Men over de fromme er Herrens miskunn, og over dem som frykter Ham, Hans nåde.

14 - En hymne. Av Salomo.

1  Trofast er Herren mot dem som elsker Ham i sannhet,  Mot dem som tåler Hans tukt,  Mot dem som vandrer i rettferd etter Hans bud,  I den lov Han befalte oss, for at vi skulle leve.

2  Herrens fromme skal leve ved den for evig;  Herrens Paradis — livets trær — er Hans fromme.

3  Deres planting er rotfestet for evig;  De skal ikke rykkes opp alle himmelens dager;  For Guds del og arv er Israel.

4  Ikke slik er synderne og overtredere,  Som elsker den korte dag tilbrakt i samfunn med sin synd;  Deres fryd er i forgjengelig fordervelse,  Og de minnes ikke Gud.

5  For menneskenes veier er alltid kjent for Ham,  Og Han kjenner hjertets hemmeligheter før de kommer til.

6  Derfor er deres arv Sheol og mørke og ødeleggelse,  Og de skal ikke finnes den dag de rettferdige får miskunn;

7  Men Herrens fromme skal arve livet i glede.

15 - En salme av Salomo. Med sang.

1  Da jeg var i trengsel, påkalte jeg Herrens navn; jeg håpet på Jakobs Guds hjelp, og jeg blev frelst;

2  For Du er de fattiges håp og tilflukt, Gud.

3  For hvem, Gud, er sterk — uten for å gi deg sann takksigelse?

4  Og i hva er et menneske mektig — annet enn i å takke ditt navn?

5  En ny salme, med sang i hjertets glede,  Frukt av leppene, med tungens velstemte instrument,  Førstegrøden av leppene fra et fromt og rettferdig hjerte —

6  Den som frembærer dette, skal aldri rokkes av ondt;  Flammens ild og vreden mot de urettferdige skal ikke røre ham,

7  Når den går ut fra Herrens åsyn mot syndere,  For å ødelegge all synderes eiendom.

8  For Guds merke er over de rettferdige, for at de skal bli frelst.  Hungersnød og sverd og pest skal være langt borte fra de rettferdige,

9  For de skal flykte bort fra de fromme som menn forfulgt i krig;  Men de skal jage syndere og innhente dem,  Og de som gjør lovløshet skal ikke unnslippe Guds dom;  Som av erfarne fiender i krig skal de bli innhentet,

10  For ødeleggelsens merke er på deres panne.

11  Og syndernes arv er ødeleggelse og mørke,  Og deres misgjerninger skal forfølge dem ned til Sheol.

12  Deres arv skal ikke finnes hos deres barn,

13  For synder skal legge synderes hus øde.

Og syndere skal gå til grunne for evig på Herrens doms dag,

14  Når Gud hjemsøker jorden med sin dom.

15  Men de som frykter Herren skal finne miskunn der, og skal leve ved sin Guds medlidenhet;

Men syndere skal gå til grunne for evig.

16 - En hymne. Av Salomo. Om hjelp for de fromme.

1  Da min sjel slumret, langt borte fra Herren, var jeg nær ved å gli ned i avgrunnen;

2  Da jeg var langt fra Gud, var min sjel nær ved å bli utøst til døden;  Jeg var nær dødens porter sammen med synderen,

3  Da min sjel vendte seg bort fra Israels Gud —  Hadde ikke Herren hjulpet meg med sin evige miskunn.

4  Han stakk meg, som en hest blir stukket, for at jeg skulle tjene Ham;  Min frelser og hjelper frelste meg til alle tider.

5  Jeg vil takke deg, Gud, for du har hjulpet meg til min frelse,  Og du har ikke regnet meg blant synderne til ødeleggelse.

6  Ta ikke din miskunn fra meg, Gud,  Heller ikke ditt minne fra mitt hjerte før jeg dør.

7  Styr meg, Gud, så jeg holdes tilbake fra ond synd,  Og fra enhver ond kvinne som får de enfoldige til å snuble.

8  La ikke en lovløs kvinnes skjønnhet forføre mig, ei heller nogen som er underlagt () unyttig synd.

9  Etabler mine henders gjerninger for ditt åsyn,  Og bevar mine veier i din erindring.

10  Vokt min tunge og mine lepper med sannhets ord;  Legg sinne og uforstandig harme langt bort fra meg.

11  Murring og utålmodighet i trengsel,  Fjern dette langt fra meg,  Når du, hvis jeg synder, tukter meg for at jeg skal vende tilbake til deg.

12  Men med velvilje og glede støtt min sjel;  Når du styrker min sjel, vil det som gis meg være nok.

13  For dersom du ikke gir styrke,  Hvem kan da utholde tukt sammen med fattigdom?

14  Når et menneske blir refset gjennom sin egen fordervelse,  Da er din prøving over ham i hans legeme og i fattigdommens plage.

15  Om den rettferdige holder ut i alle disse prøvelsene,  Skal han motta miskunn fra Herren.

17 - En salme. Av Salomo. Med sang. Om kongen.

1  Herre, du er vår konge for evig og alltid,  For i deg, Gud, har vår sjel sin herlighet.

2  Hvor lenge er menneskets dager på jorden?  Slik som hans dager er, slik er håpet som settes til ham.

3  Men vi setter vårt håp til Gud, vår befrier;  For vår Guds kraft er for evig med miskunn,

4  Og vår Guds kongedømme er for evig over folkeslagene i dom.

5  Du, Herre, valgte David til konge over Israel,  Og du sverget til ham angående hans ætt at hans kongedømme aldri skulle svikte for ditt åsyn.

6  Men på grunn av våre synder reiste syndere seg mot oss;  De angrep oss og drev oss bort;  Det du ikke hadde lovet dem, tok de fra oss med vold.

7  De æret ikke ditt ærverdige navn;  De reiste et verdslig kongedømme i stedet for det som var deres herlighet;

8  De la Davids trone øde i stormende hovmod.

9  Men du, Gud, styrtet dem og fjernet deres ætt fra jorden,  For det stod opp mot dem en mann som var fremmed for vårt folk.

10  Etter deres synder gjengjeldte du dem, Gud;  Det hendte dem i samsvar med deres gjerninger.

11  Gud viste dem ingen medynk;  Han gransket deres ætt og lot ikke én av dem slippe unna.

12  Trofast er Herren i alle sine dommer som Han gjør over jorden.

13  Den lovløse la vårt land øde så ingen bodde der;  De ødela unge og gamle og barna sammen.

14  I sin vredes hete sendte Han dem bort helt til vesten,  Og Han gjorde landets fyrster til gjenstand for hensynsløs hån.

15  Som fremmed handlet fienden i stolthet,  Og hans hjerte var fremmed for vår Gud.

16  Og alle ting [hvad som helst han gjorde i] Jerusalem, likeså folkene [i byene for sine guder.]

17  Og paktens barn midt iblandt de blandede folk [overgikk dem i ondskap.] Ingen var det blandt dem som gjorde miskunnhet og sannhet midt i Jerusalem.

18  De som elsket de frommes synagoger flyktet fra dem,  Som spurver som flyr fra sitt rede.

19  De vandret i ørkener for å berge sine liv fra skade,  Og dyrebar i øynene til dem som levde i landflyktighet var enhver som unnslapp levende fra dem.

20  Over hele jorden ble de spredt av lovløse menn.

21  For himlene holdt tilbake regnet fra å falle på jorden,  Kilder som sprang frem fra dype kilder og rant ned fra høye fjell, ble stanset.  For det var ingen blant dem som gjorde rettferdighet og rett,  Fra den fremste av dem til den ringeste var alle syndige;

22  Kongen var en lovbryter, dommeren ulydig, og folket syndig.

23  Se, Herre, og reis opp for dem deres konge, Davids sønn,  På det tidspunkt du ser, Gud, for at han skal herske over Israel, din tjener,

24  Og omgjord ham med kraft, så han kan knuse urettferdige herskere,

25  og rense Jerusalem fra folkene som tramper henne ned til ødeleggelse.

26  I visdom og rettferdighet skal han drive syndere ut av arven,  Han skal knuse synderens hovmod som en pottemakers kar.

27  Med en jernstav skal han slå i stykker all deres eiendom,  Han skal ødelegge de gudløse nasjonene med sin munns ord.

28  Ved hans tilrettevisning skal folkeslag flykte for ham,  Og han skal overbevise syndere for deres hjertes tanker.

29  Og han skal samle et hellig folk, som han skal lede i rettferdighet,  Og han skal dømme folkets stammer som er helliget av Herren hans Gud.

30  Han skal ikke tillate at urettferdighet bor i deres midte lenger,  Heller ikke at en mann som kjenner ondskap skal bo hos dem,  For han skal kjenne at de alle er sønner av sin Gud.

31  Og han skal dele dem etter deres stammer i landet,  Og hverken fremmede eller utlendinger skal bo hos dem lenger.

32  Han skal dømme folkeslag og nasjoner i sin rettferdighets visdom. Sela.

33  Og han skal ha hedningefolkene til å tjene ham under sitt åk; og han skal herliggjøre Herren på et sted som skal være synlig for () hele jorden;

34  Og han skal rense Jerusalem og gjøre henne hellig som i gammel tid;

35  Slik at nasjonene skal komme fra jordens ender for å se hans herlighet,  Mens de bærer som gaver hennes sønner som hadde segnet,  Og for å se Herrens herlighet som Gud har herliggjort henne med.

36  Og han skal være en rettferdig konge, opplært av Gud over dem,  Og det skal ikke finnes urett i hans dager midt iblant dem,  For alle skal være hellige, og deres konge Herrens salvede.

37  For han skal ikke sette sin lit til hest og rytter og bue, han skal heller ikke samle gull og sølv for krig, heller ikke søke trygghet i en stor mengde () for kampens dag.

38  Herren selv er hans konge, hans håp, og han er mektig ved håpet på Gud. < > Alle nasjoner skal frykte ham.

39  For han skal slå jorden med sin munns ord for evig.

40  Han skal velsigne Herrens folk med visdom og glede,

41  Og han selv skal være ren fra synd, for å kunne styre et stort folk.  Han skal refse herskere og fjerne syndere ved kraften i sitt ord;

42  Og idet han støtter seg til sin Gud, skal han ikke snuble i alle sine dager;  For Gud skal gjøre ham mektig ved sin hellige Ånd,  Og vis ved forstandens Ånd, med styrke og rettferdighet.

43  Og Herrens velsignelse skal være hos ham: han skal være sterk og ikke snuble;

44  Hans håp skal være i Herren — hvem kan da stå imot ham?  Han skal være mektig i sine gjerninger og sterk i Guds frykt,

45  Han skal gjete Herrens flokk trofast og rettferdig,  Og ingen av dem skal han la snuble på sitt beite.

46  Han skal lede dem alle på rett vei,  Og det skal ikke finnes stolthet blant dem, så noen av dem skal lide undertrykkelse.

47  Dette skal være Israels konges majestet, han som Gud kjenner;  Han skal oppreise ham over Israels hus for å korrigere det.

48  Hans ord skal være mer foredlet enn kostelig, utsøkt gull;  I forsamlingene skal han dømme folkene, de helligedes stammer.

49  Hans ord skal være som de helliges ord midt i folk som er helliget.

50  Salige er de som skal være i de dager,  For de skal se Israels lykke, som Gud skal fullføre når han samler stammene.

51  Må Herren fremskynde sin miskunn over Israel!  Må Han frelse oss fra urenheten til uhellige fiender!  Herren selv er vår konge for evig og alltid.

18 - En salme. Av Salomo. Igjen om Herrens salvede.

1  Herre, din miskunn er over dine henders verk for evig;  Din godhet er over Israel som en rik gave.

2  Dine øyne ser på dem, så ingen av dem lider mangel;

3  Dine ører hører den fattiges håpefulle bønn.  Dine dommer utføres over hele jorden i miskunn;

4  Og din kjærlighet er over Abrahams ætt, Israels barn.

5  Din tukt er over oss som over en førstefødt, en enbåren sønn,  For å vende den lydige sjel bort fra tåpelighet som gjøres i uvitenhet.

6  Må Gud rense Israel til miskunnens og velsignelsens dag,  Til utvelgelsens dag, når Han fører sin salvede tilbake.

7  Salige skal de være som lever i de dager,  For de skal se Herrens godhet som Han skal gjøre for den kommende slekt,

8  Under Herrens salvedes tuktens stav, i frykt for sin Gud,  I visdommens, rettferdighetens og styrkens ånd;

9  For at han kan lede hver mann i rettferdige gjerninger ved gudsfrykt,  For at han kan grunnfeste dem alle for Herrens ansikt,

10  En god slekt som lever i gudsfrykt i miskunnens dager. Sela.

11  Stor og herlig er vår Gud, som bor i det høyeste.

12  Det er Han som har fastsatt himmelens lys i deres baner  For å bestemme tider fra år til år,  Og de har ikke veket fra den vei Han fastsatte for dem.

13  I gudsfrykt følger de sin bane hver dag,  Fra den dag Gud skapte dem og til evig tid.

14  Og de har ikke feilet siden den dag Han skapte dem.  Fra slekt til slekt har de ikke avveket fra sin vei,  Med mindre Gud bød dem å gjøre det ved sine tjeneres ord.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://wesley.nnu.edu/sermons-essays-books/noncanonical-literature/noncanonical-literature-ot-pseudepigrapha/the-psalms-of-solomon/

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2026.