Apokryfe Tekster på Norsk
Barnabas’ gjerninger er en nytestamentlig apokryf apostelfortelling knyttet til Barnabas, Paulus’ medarbeider. Teksten skildrer Barnabas’ forkynnelse, reiser og virke på Kypros, med særlig vekt på evangeliets utbredelse og motstand fra jødiske ledere. Sentralt står apostelens troskap i tjenesten, hans martyrium og Markus’ rolle som vitne og forteller.
Oversatt til norsk 2025
Denne norske oversettelsen bygger på Alexander
Walkers engelske oversettelse av The Acts of Barnabas,
trykt i Ante-Nicene Fathers, bind 8, redigert av
Alexander Roberts, James Donaldson og A. Cleveland
Coxe, Christian Literature Publishing Co., Buffalo, 1886.
Teksten er senere revidert og tilrettelagt for New Advent av Kevin Knight.
Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -
https://www.newadvent.org/fathers/0817.htm
Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.
Google site eier har lest dette -
Google site eier har lest dette -
Anbefales? -
Kommentar -
Sammendrag av teksten
Barnabas’ gjerninger er en nytestamentlig apokryf apostelfortelling om Barnabas’ forkynnelse, reiser og martyrium, særlig knyttet til Kypros. Fortellingen er lagt i munnen på Johannes Markus, som fremstiller sig som Barnabas’ ledsager og øyenvitne.
Teksten begynner med Markus’ tilknytning til apostlene. Han forteller at han ble døpt av Paulus, Barnabas og Silas, og at han siden fulgte Barnabas. Etter uenigheten mellom Paulus og Barnabas om Markus skilles deres veier, og Barnabas tar Markus med sig videre til Kypros.
På reisen forkynner Barnabas evangeliet, døper troende, helbreder syke og styrker menighetene. Han fremstilles som en trofast apostel og menighetsbygger, en som både underviser, stadfester kristne fellesskap og innsetter ledere.
Samtidig møter Barnabas sterk motstand. Flere steder blir folket hisset opp mot ham, særlig av jødiske motstandere. Barjesus opptrer som en viktig fiendeskikkelse som gjentatte ganger arbeider imot Barnabas og forsøker å stanse forkynnelsen.
Til slutt kommer Barnabas til Salamis på Kypros. Der blir han grepet mens han underviser i synagogen. I stedet for å bli ført frem for en rettferdig dom, blir han i hemmelighet slept ut av byen og brent. Slik fullfører han sitt vitnesbyrd som martyr for evangeliet.
Etter hans død henter Markus og noen få andre levningene hans og skjuler dem i en hule, sammen med skrifter Barnabas hadde fått fra Matteus. Markus flykter deretter og kommer til Alexandria, hvor han fortsetter å forkynne og undervise det han hadde lært.
Hovedbudskapet i Barnabas’ gjerninger er at evangeliets forkynnelse møter motstand, men ikke stanses av forfølgelse. Barnabas fremstilles som en trofast apostel, utholdende forkynner og martyr, og hans død blir ikke fremstilt som nederlag, men som fullendelsen av hans tjeneste.
Denne oppsummeringen er laget med hjelp av et AI-verktøy.
Den hellige apostel Barnabas’ reiser og martyrium
Johannes Markus vitner om det han har sett
Siden nedstigningen av vår Frelser Jesu Kristi nærvær, den utrettelige og velgjørende og mektige Hyrde og Lærer og Lege, har jeg skuet og sett kristnenes usigelige og hellige og uplettede mysterium, de som holder håpet i hellighet, og som er blitt beseglet; og siden jeg nidkjært har tjent ham, har jeg funnet det nødvendig å gi rede for de mysterier som jeg har hørt og sett.
Johannes Markus’ kall og navneforandring
Jeg, Johannes, som fulgte de hellige apostler Barnabas og Paulus, var tidligere tjener hos Kyrillos, Jupiters yppersteprest; men nå har jeg mottatt Den Hellige Ånds gave ved Paulus og Barnabas og Silas, som var kallet verdige, og som døpte meg i Ikonium. Og etter at jeg var blitt døpt, så jeg en mann stå der, ikledd hvite klær; og han sa til meg: Vær frimodig, Johannes; for sannelig skal ditt navn bli forandret til Markus, og din herlighet skal forkynnes over hele jorden. Og mørket i deg er veket bort fra deg, og det er gitt deg forstand til å kjenne Guds mysterier.
Barnabas stadfester Markus’ syn
Da jeg så synet, ble jeg meget forferdet og gikk til Barnabas’ føtter og fortalte ham de mysterier som jeg hadde sett og hørt av den mannen. Apostelen Paulus var ikke til stede da jeg åpenbarte mysteriene. Og Barnabas sa til meg: Fortell ingen om det under du har sett. For også for meg stod Herren denne natt og sa: Vær frimodig; for likesom du har gitt ditt liv for mitt navns skyld, til død og landsforvisning fra ditt folk, slik skal du også bli gjort fullkommen. Og hva angår den tjener som er med deg, ta også ham med deg; for også han har visse mysterier. Nå da, mitt barn, hold for deg selv det du har sett og hørt; for det skal komme en tid da du skal åpenbare det.
Reisen fra Ikonium til Antiokia
Og jeg, etter å ha blitt undervist i disse ting av ham, ble i Ikonium mange dager; for der var det en hellig og from mann, som også tok imot oss, og hvis hus Paulus hadde helliget. Derfra dro vi da til Seleukia, og etter å ha blitt der tre dager seilte vi til Kypros; og jeg tjente dem helt til vi hadde reist rundt hele Kypros. Og da vi seilte fra Kypros, kom vi til Perge i Pamfylia. Og der ble jeg omkring to måneder, idet jeg ønsket å seile til de vestlige områder; men Den Hellige Ånd tillot meg det ikke. Da vendte jeg tilbake og søkte igjen apostlene; og da jeg fikk vite at de var i Antiokia, gikk jeg til dem.
Paulus’ sorg over Markus
Og jeg fant Paulus liggende i seng i Antiokia, utmattet av reisens møye; og da han så meg, ble han meget bedrøvet på grunn av mitt opphold i Pamfylia. Og Barnabas kom og oppmuntret ham, og tok brød og smakte litt derav. Og de forkynte Herrens ord og opplyste mange av jødene og grekerne. Og jeg holdt meg bare til dem og fryktet for Paulus å komme nær ham, både fordi han anså meg for å ha brukt lang tid i Pamfylia, og fordi han var meget opprørt mot meg. Og jeg gjorde bot på mine knær på jorden for Paulus, men han ville ikke tåle det. Og da jeg i tre sabbater ble i bønn og bønnfalling på mine knær, kunne jeg ikke vinne ham for meg selv; for hans store klage mot meg var på grunn av at jeg hadde beholdt flere pergamenter i Pamfylia.
Striden mellom Paulus og Barnabas
Da de hadde fullendt undervisningen i Antiokia, rådslo de på den første dag i uken om å dra ut til de østlige steder, og deretter gå til Kypros og føre tilsyn med alle de menigheter hvor de hadde talt Guds ord. Og Barnabas bad Paulus om først å dra til Kypros og føre tilsyn med sine egne i sin bygd; og Lukas bad ham ta omsorg for sin by Kyrene. Og Paulus så et syn i søvne, at han skulle skynde seg til Jerusalem, fordi brødrene ventet ham der. Men Barnabas holdt på at de skulle dra til Kypros og overvintre der, og så dra til Jerusalem ved høytiden. Det oppstod da stor strid mellom dem. Og Barnabas bad også meg om å følge med, fordi jeg hadde vært deres tjener fra begynnelsen, og fordi jeg hadde tjent dem på hele Kypros inntil de kom til Perge i Pamfylia, hvor jeg hadde blitt mange dager. Men Paulus ropte mot Barnabas og sa: Det er umulig for ham å gå med oss. Og de som var der med oss, bad også meg følge med, fordi det hvilte et løfte på meg om å følge dem til enden. Da sa Paulus til Barnabas: Om du vil ta Johannes, som også kalles Markus, med deg, så gå en annen vei; for han skal ikke gå med oss. Og Barnabas kom til besinnelse og sa: Guds nåde forlater ikke den som én gang har tjent evangeliet og reist sammen med oss. Om dette da er deg til behag, fader Paulus, tar jeg ham med og drar. Og han sa: Du går i Kristi nåde, og vi i Åndens kraft.
Paulus og Barnabas tar avskjed
Da bøyde de sine knær og bad til Gud. Og Paulus sukket høyt og gråt, og på samme måte også Barnabas, idet de sa til hverandre: Det hadde vært godt for oss, som i begynnelsen, så også i enden, å arbeide sammen blant menneskene; men siden det slik har syntes godt for deg, fader Paulus, så be for meg at mitt arbeid må bli gjort fullkomment til ros; for du vet hvordan jeg også har tjent deg, til Kristi nåde som er gitt deg. For jeg drar til Kypros og haster for å bli gjort fullkommen; for jeg vet at jeg ikke mer skal se ditt åsyn, o fader Paulus. Og han falt til jorden for hans føtter og gråt lenge. Og Paulus sa til ham: Også for meg stod Herren denne natt og sa: Tving ikke Barnabas til ikke å dra til Kypros; for der er det beredt for ham å opplyse mange. Og du, gå også, i den nåde som er gitt deg, til Jerusalem for å tilbe på det hellige sted; og der skal det bli vist deg hvor ditt martyrium er beredt. Og vi tok avskjed med hverandre, og Barnabas tok meg til seg.
Barnabas og Markus drar mot Kypros
Og da vi var kommet ned til Laodikea, søkte vi å fare over til Kypros; og da vi fant et skip som gikk til Kypros, gikk vi om bord. Og da vi hadde satt seil, viste vinden seg å være imot oss. Og vi kom til Korasium; og da vi var gått ned til stranden hvor det var en kilde, hvilte vi der, uten å vise oss for noen, for at ingen skulle vite at Barnabas hadde skilt seg fra Paulus. Og da vi seilte fra Korasium, kom vi til Isaurias områder, og derfra til en øy som kalles Pityusa; og da det kom en storm, ble vi der i tre dager. Og en from mann, ved navn Eufemus, tok imot oss; også ham underviste Barnabas i mange ting i troen, sammen med hele hans hus.
Forkynnelsen i Anemurium
Derfra seilte vi forbi Aconesiai og kom til byen Anemurium; og da vi gikk inn i den, fant vi to grekere. De kom til oss og spurte hvorfra vi var og hvem vi var. Og Barnabas sa til dem: Om dere vil vite hvorfra og hvem vi er, så kast bort de klær dere har, og jeg vil ikle dere klær som aldri blir tilsølt; for det finnes intet urent i dem, men de er helt igjennom herlige. Forundret over dette ord spurte de oss: Hva er det for en kledning som du vil gi oss? Og Barnabas sa til dem: Om dere bekjenner deres synder og underordner dere vår Herre Jesus Kristus, skal dere få den kledning som er uforgjengelig til evig tid. Og da de ved Den Hellige Ånd ble grepet i hjertet, falt de for hans føtter og bad og sa: Vi ber deg, fader, gi oss den kledning; for vi tror på den levende og sanne Gud som du forkynner. Og han førte dem ned til kilden og døpte dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Og de forstod at de var ikledd kraft og en hellig drakt. Og han tok en kappe fra meg og la den på den ene, og sin egen kappe la han på den andre. Og de bar penger frem for ham, og straks delte Barnabas dem ut til de fattige. Også av dem kunne sjøfolkene få mange ting.
Stefanus blir igjen, og de kommer til Kypros
Og da de var kommet ned til stranden, talte han Guds ord til dem; og etter at han hadde velsignet dem, tok vi avskjed med dem og gikk om bord i skipet. Men en av dem, ved navn Stefanus, ønsket å følge med oss; men Barnabas tillot ham det ikke. Og vi seilte over og kom om natten til Kypros; og da vi nådde stedet som kalles Krommyakíta, fant vi Timon og Ariston, tempeltjenere, hos hvis hus vi også fikk husly.
Timon helbredes, og Matteus’ skrifter legges på de syke
Og Timon var plaget av sterk feber. Og da vi la hendene på ham, tok feberen straks slutt, idet vi påkalte Herren Jesu navn. Og Barnabas hadde mottatt skrifter av Matteus, en bok med Guds ord og en fortelling om undere og lærdommer. Denne la Barnabas på de syke på hvert sted vi kom til, og den brakte straks helbredelse for deres lidelser.
Herakleides innsettes som biskop over Kypros
Og da vi kom til Lapithos, og en avgudsfest ble feiret i teatret, tillot de oss ikke å gå inn i byen; men vi hvilte en kort stund ved porten. Og Timon, etter at han var reist opp fra sin sykdom, fulgte med oss. Og da vi drog ut fra Lapithos, reiste vi gjennom fjellene og kom til byen Lampadistos, som også var Timons hjemby. Der fant vi også Herakleios, og han tok imot oss. Han var fra byen Tamasos og var kommet for å besøke sine slektninger. Og Barnabas festet blikket på ham og kjente ham igjen, da han tidligere hadde møtt ham i Kition sammen med Paulus. Også ham var Den Hellige Ånd blitt gitt ved dåpen, og han forandret hans navn til Herakleides. Og etter å ha ordinert ham til biskop over Kypros og stadfestet menigheten i Tamasos, lot vi ham bli igjen i sine brødres hus der.
Barjesus hindrer dem i Pafos
Og etter å ha krysset fjellet som kalles Khionodes, kom vi til Gamle Pafos, og der fant vi Rhodon, en tempeltjener, som også selv kom til troen og fulgte oss. Og vi møtte en jøde ved navn Barjesus, som kom fra Pafos, og som kjente Barnabas igjen, fordi han tidligere hadde vært sammen med Paulus. Han ville ikke at vi skulle gå inn i Pafos; men vi vendte oss bort og kom til Kurion.
Avgudsløpet i Kurion dømmes
Og vi fant at et avskyelig løp ble holdt på veien nær byen, hvor en stor mengde kvinner og menn, nakne, utførte løpet. Og der var stor forførelse og villfarelse på dette sted. Men Barnabas vendte seg om og refset det; og den vestre delen falt sammen, så mange ble såret, og mange døde, og de øvrige flyktet til Apollons tempel, som lå nær ved i byen og ble regnet for hellig. Og da vi nærmet oss templet, stod en stor mengde jøder utenfor byen, eggede av Barjesus, og de lot oss ikke komme inn i byen; men vi ble om kvelden under et tre nær byen og hvilte der.
Enken i Amathus tar imot dem
Neste dag kom vi til en landsby hvor Aristoklianus bodde. Han var spedalsk, men var blitt renset i Antiokia; også ham hadde Paulus og Barnabas beseglet som biskop og sendt til hans landsby på Kypros, fordi der bodde mange grekere. Og vi fikk husly hos ham i hulen i fjellet, og der ble vi én dag. Derfra kom vi til Amathus, og der var det en stor mengde grekere i templet på fjellet, kvinner og menn av lavt slag, som utøste drikkoffer. Også der hadde Barjesus, ved å komme oss i forkjøpet, vunnet jødenes folk for seg og tillot oss ikke å gå inn i byen. Men en enke, åtti år gammel, som stod utenfor byen og heller ikke dyrket avgudene, kom til oss og tok oss inn i sitt hus for én time. Og da vi gikk ut, rystet vi støvet av våre føtter mot det tempel hvor de avskyelige drikkoffer fant sted.
Kition forkaster forkynnelsen
Og da vi drog videre derfra, gikk vi gjennom øde steder, og Timon fulgte også med oss. Og da vi kom til Kition, og det også der var stort oppstyr i deres hippodrom, og vi fikk vite det, gikk vi ut av byen, idet vi alle rystet støvet av våre føtter; for ingen tok imot oss, bortsett fra at vi hvilte én time ved porten nær akvedukten.
Barnabas forkynner i Salamis
Og da vi seilte fra Kition i et skip, kom vi til Salamis og gikk i land ved de såkalte øyene, hvor det var et sted fullt av avguder; og der ble det holdt store fester og drikkoffer. Og da vi igjen fant Herakleides der, påla vi ham å forkynne Guds evangelium og å opprette menigheter og tjenere i dem. Og da vi gikk inn i Salamis, kom vi til synagogen nær stedet som kalles Biblia; og da vi var kommet inn, rullet Barnabas ut evangeliet som han hadde mottatt fra Matteus, sin medarbeider, og begynte å lære jødene.
Barnabas’ martyrium i Salamis
Men Barjesus, som kom dit etter to dager, da ikke få jøder allerede var blitt undervist, ble rasende og samlet hele mengden av jøder. Og de grep Barnabas og ville overgi ham til Hypatius, Salamis’ landshøvding. Og etter å ha bundet ham for å føre ham til høvdingen, og da en from jebusitt, en slektning av Nero, var kommet til Kypros, tok jødene, da de fikk vite dette, Barnabas om natten og bandt ham med et rep om halsen; og de dro ham fra synagogen til hippodromen, og etter å ha ført ham ut av byen, stod de rundt ham og brente ham med ild, så selv hans ben ble til støv. Og straks samme natt tok de hans støv, la det i et klede og sikret det med bly, og de hadde til hensikt å kaste det i havet. Men jeg, som fant en anledning om natten, og sammen med Timon og Rhodon var i stand til å bære det bort, kom til et bestemt sted; og da vi fant en hule, la vi det der, på det sted hvor jebusittenes folk tidligere hadde bodd. Og da vi hadde funnet et skjult sted i den, la vi det bort der sammen med de skrifter han hadde mottatt fra Matteus. Og det var i den fjerde nattetime på den annen dag i uken.
Markus skjuler Barnabas’ levninger
Og mens vi var skjult på stedet, gjorde jødene stor leting etter oss; og da de nesten hadde funnet oss, forfulgte de oss helt til Ledrianernes landsby. Og vi fant også der en hule nær landsbyen og tok tilflukt i den, og slik unnslapp vi dem. Og vi var skjult i hulen i tre dager; og da jødene var dratt bort, kom vi ut og forlot stedet om natten. Og vi tok med oss Ariston og Rhodon og kom til landsbyen Limnes.
Markus drar til Alexandria
Og da vi kom til stranden, fant vi et egyptisk skip; og da vi gikk om bord i det, kom vi i land i Alexandria. Og der ble jeg, og lærte brødrene som kom, Herrens ord, opplyste dem og forkynte det jeg hadde lært av Kristi apostler, de som også døpte meg i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og som også forandret mitt navn til Markus i dåpens vann. Ved dette håper jeg også å føre mange til Guds herlighet ved hans nåde; for ham tilkommer ære og evig herlighet. Amen.
Avslutning
Den hellige apostel Barnabas’ reiser og martyrium er blitt fullbyrdet ved Gud.
Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -
https://www.newadvent.org/fathers/0817.htm
Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.
Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.