Susanna

kapittel 1 – Susanna og de to eldste
1 Det bodde en mann i Babylon som het Joakim.
2 Og han tok seg en hustru som het Susanna, Kelkias’ datter, en meget vakker kvinne, som fryktet Herren.
3 Også hennes foreldre var rettferdige og lærte sin datter etter Mose lov.
4 Joakim var en meget rik mann og hadde en vakker hage som grenset til hans hus; og til ham kom jødene, fordi han var mer ansett enn alle andre.
5 Samme år ble to av folkets eldste innsatt som dommere, slike som Herren hadde talt om, at ugudelighet kom fra Babylon fra gamle dommere, som syntes å styre folket.
6 Disse holdt seg ofte i Joakims hus; og alle som hadde rettssaker, kom til dem.
7 Når folket hadde gått bort ved middagstid, gikk Susanna inn i sin manns hage for å spasere.
8 Og de to eldste så henne gå inn hver dag og spasere; og deres begjær ble opptent mot henne.
9 Og de fordervet sitt sinn og vendte sine øyne bort, så de ikke skulle se mot himmelen eller minnes rettferdige dommer.
10 Og skjønt de begge var såret av kjærlighet til henne, våget ingen av dem å åpenbare sin sorg for den andre.
11 For de skammet seg over å bekjenne sin lyst, at de ønsket å ha omgang med henne.
12 Dog voktet de flittig dag etter dag for å få se henne.
13 Og den ene sa til den andre: La oss nå gå hjem, for det er middagstid.
14 Da de var gått ut, skiltes de fra hverandre; men de vendte tilbake igjen og kom til samme sted; og etter at de hadde spurt hverandre om årsaken, bekjente de sin lyst. Da fastsatte de en tid sammen, da de kunne finne henne alene.
15 Og det skjedde, da de voktet på en passende tid, at hun gikk inn som før med bare to tjenestepiker; og hun ønsket å bade seg i hagen, for det var varmt.
16 Og det var ingen der uten de to eldste, som hadde skjult seg og voktet henne.
17 Da sa hun til sine tjenestepiker: Bring meg olje og såpekuler, og lukk hagedørene, så jeg kan bade meg.
18 Og de gjorde som hun bød dem, og lukket hagedørene, og gikk selv ut gjennom sidedørene for å hente det hun hadde befalt dem; men de så ikke de eldste, for de var skjult.

De eldste anklager Susanna falskt
19 Da tjenestepikene var gått ut, stod de to eldste frem og løp bort til henne og sa:
20 Se, hagedørene er lukket, så ingen kan se oss, og vi er forelsket i deg; samtykk derfor med oss og ligg med oss.
21 Men om du ikke vil, vil vi vitne mot deg at en ung mann var hos deg, og derfor sendte du dine tjenestepiker bort fra deg.
22 Da sukket Susanna og sa: Jeg er trangt trengt fra alle sider; for gjør jeg dette, er det meg til døden; og gjør jeg det ikke, kan jeg ikke unnslippe eders hender.
23 Det er bedre for meg å falle i eders hender og ikke gjøre det, enn å synde for Herrens åsyn.
24 Dermed ropte Susanna med høy røst; og de to eldste ropte også mot henne.
25 Da løp den ene og åpnet hagedøren.
26 Og da husets tjenere hørte ropet i hagen, stormet de inn gjennom sidedøren for å se hva som var skjedd med henne.
27 Men da de eldste hadde fremlagt sin sak, ble tjenerne meget skamfulle; for aldri hadde det vært fremsatt en slik anklage mot Susanna.
28 Og det skjedde neste dag, da folket var samlet hos hennes mann Joakim, at de to eldste også kom, fulle av ondskapsfullt forsett mot Susanna for å få henne drept.
29 Og de sa for folket: Send bud etter Susanna, Kelkias’ datter, Joakims hustru. Og de sendte bud.
30 Så kom hun med sin far og mor, sine barn og hele sin slekt.
31 Susanna var en meget yndefull kvinne og vakker å se på.
32 Og disse ugudelige menn bød at hennes ansikt skulle avdekkes (for hun var tildekket), så de kunne mette seg med hennes skjønnhet.
33 Derfor gråt hennes venner og alle som så henne.
34 Da stod de to eldste opp midt blant folket og la sine hender på hennes hode.
35 Og hun gråt og så opp mot himmelen; for hennes hjerte satte sin lit til Herren.
36 Og de eldste sa: Da vi gikk alene i hagen, kom denne kvinne inn med to tjenestepiker, og lukket hagedørene og sendte tjenestepikene bort.
37 Da kom en ung mann, som var skjult der, til henne og lå med henne.
38 Og vi, som stod i et hjørne av hagen, så denne ugjerning og løp bort til dem.
39 Og da vi så dem sammen, kunne vi ikke gripe mannen; for han var sterkere enn vi og åpnet døren og sprang ut.
40 Men vi tok kvinnen og spurte hvem den unge mannen var; men hun ville ikke si oss det. Dette vitner vi.
41 Da trodde forsamlingen dem, som var folkets eldste og dommere; og de dømte henne til døden.
42 Da ropte Susanna med høy røst og sa: O evige Gud, du som kjenner det skjulte og vet alle ting før de skjer,
43 du vet at de har vitnet falskt mot meg; og se, jeg må dø, skjønt jeg aldri har gjort noe av det som disse menn ondsinnet har funnet på mot meg.
44 Og Herren hørte hennes røst.

Daniel reiser seg til dom
45 Og da hun ble ført bort for å dø, vakte Herren den hellige ånd hos en ung yngling ved navn Daniel,
46 som ropte med høy røst: Jeg er ren for denne kvinnes blod.
47 Da vendte hele folket seg mot ham og sa: Hva er det for ord du har talt?
48 Og han stod midt iblant dem og sa: Er I så dårlige, Israels sønner, at I uten å granske saken og uten å kjenne sannheten har dømt en Israels datter?
49 Vend tilbake til domsstedet; for de har vitnet falskt mot henne.
50 Da vendte hele folket raskt tilbake, og de eldste sa til ham: Kom og sett deg midt iblant oss og forklar oss dette, siden Gud har gitt deg en elders ære.
51 Da sa Daniel til dem: Skill disse to fra hverandre langt fra hverandre, og jeg vil forhøre dem.
52 Da de var skilt fra hverandre, kalte han den ene og sa til ham: Du som er blitt gammel i ondskap, nå er dine synder, som du før har gjort, kommet for dagen.
53 For du har avsagt falsk dom og dømt den uskyldige og latt den skyldige gå fri, skjønt Herren sier: Den uskyldige og rettferdige skal du ikke drepe.
54 Nå da, om du har sett henne, si meg: Under hvilket tre så du dem ha omgang sammen? Han svarte: Under et mastikstre.
55 Da sa Daniel: Vel; du har løyet mot ditt eget hode; for se, Guds engel har allerede mottatt Guds dom til å kløve deg i to.
56 Så førte han ham til side og bød at den andre skulle føres frem, og sa til ham: Du Kanaans ætt og ikke Judas’, skjønnhet har forført deg, og lyst har forvendt ditt hjerte.
57 Slik har I gjort med Israels døtre, og av frykt hadde de omgang med eder; men Judas datter ville ikke tåle eders ugudelighet.
58 Si meg nå: Under hvilket tre tok du dem i å ha omgang sammen? Han svarte: Under en eik.
59 Da sa Daniel til ham: Også du har løyet mot ditt eget hode; for Guds engel venter med sverdet for å kløve deg i to, for å gjøre ende på eder.

Susanna frikjennes og Daniel æres
60 Da ropte hele forsamlingen med høy røst og priste Gud, som frelser dem som setter sin lit til ham.
61 Og de reiste seg mot de to eldste, for Daniel hadde overbevist dem om falskt vitnesbyrd ved deres egen munn.
62 Og etter Mose lov gjorde de med dem slik som de ondsinnet hadde tenkt å gjøre mot sin neste; og de drepte dem. Slik ble uskyldig blod frelst samme dag.
63 Derfor priste Kelkias og hans hustru Gud for sin datter Susanna, sammen med Joakim hennes mann og hele slekten, fordi ingen uanstendighet ble funnet hos henne.
64 Fra den dag av stod Daniel i stor anseelse for folket.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -
https://quod.lib.umich.edu/cgi/r/rsv/rsv-idx?type=DIV1&byte=4202366
Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.
Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.