MARIAS HENSOVELSE

FØRSTE LATINSKE FORM

OM DEN SALIGE JOMFRU MARIAS HENSOVELSE

Marias bønn og Jesu løfte

I den tid før Herren kom til sin lidelse, og blant mange ord som moderen bad Sønnen om, begynte hun også å spørre ham om sin egen bortgang og talte til ham således: Å, min aller kjæreste Sønn, jeg ber din hellighet, at når min sjel går ut av mitt legeme, da må du la meg få vite det tre dager i forveien; og du, elskede Sønn, må sammen med dine engler ta imot den.

Da tok han imot sin elskede moders bønn og sa til henne: Å, palass og tempel for den levende Gud, å, salige moder, å, alle helliges dronning, og velsignet fremfor alle kvinner: før du bar meg i ditt morsliv, voktet jeg deg alltid og lot deg daglig få næring ved min englers føde, som du selv vet. Hvordan skulle jeg da forlate deg etter at du har båret meg, næret meg, flyktet med meg til Egypt og lidt mange trengsler for min skyld? Vit derfor at mine engler alltid har voktet deg og skal vokte deg helt inntil din bortgang.

Men etter at jeg har lidt for menneskene, slik det er skrevet, og oppstått på den tredje dag, og etter førti dager steget opp til himmelen, da skal du, når du ser meg komme til deg med engler og erkeengler, med hellige og jomfruer og med mine disipler, vite for visst at din sjel skal skilles fra legemet, og jeg skal bære den inn i himmelen, hvor den aldri mer skal ha trengsel eller angst.

Da gledet hun seg og frydet seg, og hun kysset sin Sønns knær og lovet himmelens og jordens Skaper, som hadde gitt henne en slik gave ved Jesus Kristus, hennes Sønn.

Engelen varsler Marias bortgang

I det annet år etter vår Herre Jesu Kristi himmelfart vedble den aller saligste jomfru Maria stadig i bønn dag og natt. Og tre dager før hun hensov, kom en Herrens engel til henne og hilste henne og sa: Vær hilset, Maria, du nådefulle! Herren er med deg.

Og hun svarte og sa: Takk være Gud.

Atter sa han til henne: Ta imot denne palme som Herren har lovet deg.

Og hun, idet hun takket Gud, tok med stor glede imot palmen som var sendt henne ved engelens hånd. Herrens engel sa til henne: Din opptagelse skal skje etter tre dager.

Og hun svarte: Takk være Gud.

Da kalte hun til seg Josef fra byen Arimatea og de andre av Herrens disipler; og da de var samlet, både slektninger og bekjente, kunngjorde hun sin bortgang for alle som stod der. Så vasket den salige Maria seg og kledde seg som en dronning og ventet sin Sønns komme, slik som han hadde lovet henne. Og hun bad alle sine slektninger om å bli hos henne og gi henne trøst. Og hun hadde hos seg tre jomfruer: Sepphora, Abigea og Zael; men vår Herre Jesu Kristi disipler var allerede blitt spredt over hele verden for å forkynne for Guds folk.

Johannes og apostlene føres til Maria

Da, i den tredje time, kom det store tordener og regn og lyn og trengsel og jordskjelv, mens dronning Maria stod i sitt kammer. Johannes, evangelisten og apostelen, ble plutselig ført fra Efesus og gikk inn i den salige Marias kammer, og han hilste henne og sa: Vær hilset, Maria, du nådefulle! Herren er med deg.

Og hun svarte: Takk være Gud.

Og hun reiste seg opp og kysset den hellige Johannes. Og den salige Maria sa til ham: Å, min kjæreste sønn, hvorfor har du forlatt meg i en slik stund og ikke tatt vare på din Herres bud, om å ha omsorg for meg, slik han påla deg da han hang på korset?

Og han bad om tilgivelse på sine bøyde knær. Da gav den salige Maria ham sin velsignelse og kysset ham igjen. Og da hun ville spørre ham hvorfra han var kommet og av hvilken grunn han var kommet til Jerusalem, se, da ble alle Herrens disipler, unntatt Thomas som kalles Didymus, ført på en sky til døren av den salige Marias kammer. De stod der og gikk inn og hilste dronningen med disse ord og tilbad henne: Vær hilset, Maria, du nådefulle! Herren er med deg.

Og hun reiste seg raskt opp, bøyde seg og kysset dem og takket Gud. Dette er navnene på Herrens disipler som ble ført dit i skyen: Johannes evangelisten og Jakob hans bror, Peter og Paulus, Andreas, Filip, Lukas, Barnabas, Bartolomeus og Matteus, Mattias som kalles Justus, Simon kananitten, Judas og hans bror, Nikodemus og Maximianus, og mange andre som ikke kan telles.

Da sa den salige Maria til sine brødre: Hva er dette, at dere alle er kommet til Jerusalem?

Peter svarte og sa til henne: Dette burde vi spørre deg om; og spør du oss? For sannelig, så vidt jeg vet, vet ingen av oss hvorfor vi i dag er kommet hit med slik hast. Jeg var i Antiokia, og nå er jeg her.

Og alle fortalte åpent hvor de hadde vært den dag, og de undret seg alle over at de var der, da de hørte dette. Den salige Maria sa til dem: Jeg bad min Sønn, før han led lidelsen, at han og dere skulle være til stede ved min død; og han gav meg denne gave. Derfor kan dere vite at min bortgang skal være i morgen. Våk og be med meg, for at Herren, når han kommer for å ta imot min sjel, må finne dere våkende.

Da lovet de alle at de ville våke. Og de våket og bad hele natten med salmer og lovsanger, med stort lys.

Kristus mottar Marias sjel

Og da Herrens dag kom, i den tredje time, liksom Den Hellige Ånd steg ned over apostlene i en sky, slik steg også Kristus ned med en mengde engler og tok imot sin elskede moders sjel. For der var en slik herlighet og en slik velduft av sødme, og engler som sang sangenes sang, der Herren sier: Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant døtrene, at alle som var til stede, falt ned på sitt ansikt, slik apostlene falt da Kristus forvandlet seg for dem på berget Tabor; og i en hel time og en halv var ingen i stand til å reise seg.

Men da lyset forsvant, og sammen med selve lyset, ble den salige jomfru Marias sjel opptatt i himmelen med salmer og hymner og sangenes sang. Og idet skyen steg opp, rystet hele jorden, og i ett øyeblikk så alle Jerusalems innbyggere åpent den hellige Marias bortgang.

Og i den samme time fór Satan inn i dem, og de begynte å rådslå om hva de skulle gjøre med hennes legeme. Og de tok til våpen for å brenne hennes legeme og drepe apostlene, fordi fra henne var Israels spredning gått ut, på grunn av deres synder, og hedningenes samling. Men de ble slått med blindhet, så de støtte hodene mot murene og slo hverandre.

Marias legeme bæres til graven

Da reiste apostlene seg, forskrekket over så stor herlighet, og bar med salmer det hellige legeme ned fra Sions berg til Josafats dal. Men mens de gikk midt på veien, se, da var det en viss jøde ved navn Ruben, som ønsket å kaste den hellige båre med den salige Marias legeme til jorden. Men hans hender visnet, helt til albuene; enten han ville eller ikke, gikk han ned til Josafats dal, gråtende og klagende, fordi hans hender var hevet mot båren, og han ikke var i stand til å trekke dem tilbake til seg. Og han begynte å be apostlene om at han ved deres bønn måtte bli frelst og bli en kristen.

Reuben straffes og helbredes

Da bøyde apostlene sine knær og bad Herren om å løse ham. Og han ble helbredet i samme time, og takket Gud og kysset føttene til alle helgeners og apostlers dronning, og ble døpt på samme sted, og begynte å forkynne vår Guds navn, Jesus Kristus.

Marias legeme opptas til himmelen

Deretter la apostlene med stor ære legemet i graven, idet de gråt og sang av overmåte kjærlighet og sødme. Og plutselig skinte et lys fra himmelen rundt dem, og de falt til jorden, og det hellige legeme ble opptatt av engler til himmelen.

Thomas ser opptagelsen

Da ble den aller saligste Thomas plutselig ført til Oljeberget og så det aller saligste legeme bli ført opp til himmelen, og han begynte å rope og si: Å, hellige moder, salige moder, rene moder, dersom jeg nå har funnet nåde fordi jeg ser deg, så gjør din tjener glad ved din miskunn, fordi du går til himmelen.

Da ble beltet som apostlene hadde lagt rundt det aller helligste legeme, kastet ned fra himmelen til den salige Thomas. Og han tok det, kysset det og takket Gud, og kom igjen til Josafats dal. Der fant han alle apostlene og en stor mengde andre, som slo seg for brystet på grunn av den herlighet de hadde sett.

Og da de så hverandre og kysset hverandre, sa den salige Peter til ham: Sannelig, du har alltid vært hard og vantro, og for din vantros skyld var det ikke Gud til behag at du skulle være sammen med oss ved Frelserens moders gravleggelse.

Og han slo seg for brystet og sa: Jeg vet og tror fast at jeg alltid har vært et ondt og vantro menneske; derfor ber jeg dere alle om tilgivelse for min hardhet og vantro.

Den tomme grav og apostlenes undring

Og de bad alle for ham. Da sa den salige Thomas: Hvor har dere lagt hennes legeme?

Og de pekte på graven med fingeren. Og han sa: Det legeme som kalles aller helligst, er ikke der.

Da sa den salige Peter til ham: Allerede en annen gang ville du ikke tro på vår Herres og Mesters oppstandelse etter vårt ord, før du fikk røre ham med dine fingre og se ham; hvordan vil du da tro oss når vi sier at det hellige legeme er her?

Men han holdt fast ved sitt og sa: Det er ikke her.

Da gikk de, som i vrede, til graven, som var ny og uthugget i klippen, og tok bort steinen; men de fant ikke legemet og visste ikke hva de skulle si, fordi de var blitt overbevist ved Thomas’ ord.

Da fortalte den salige Thomas dem hvordan han sang messe i India — han hadde ennå på seg sine prestelige klær — og uten å vite det var blitt ført til Oljeberget og hadde sett den salige Marias aller helligste legeme bli ført opp til himmelen, og hadde bedt henne om å gi ham en velsignelse. Hun hørte hans bønn og kastet ham sitt belte, som hun hadde omkring seg.

Og da apostlene så beltet som de selv hadde lagt rundt henne, priste de Gud og bad alle om tilgivelse av den salige Thomas, både på grunn av den velsignelse som den salige Maria hadde gitt ham, og fordi han hadde sett det aller helligste legeme bli ført opp til himmelen. Og den salige Thomas gav dem sin velsignelse og sa: Se, hvor godt og hvor liflig det er når brødre bor sammen i enhet!

Og den samme sky som hadde ført dem dit, bar dem tilbake, hver til sitt sted, slik som Filip da han døpte hoffmannen, som det er skrevet i Apostlenes gjerninger; og slik som profeten Habakkuk bar mat til Daniel i løvehulen og straks vendte tilbake til Judea. Og slik vendte også apostlene raskt tilbake dit de først hadde vært, for å forkynne for Guds folk.

Og det er ikke å undre at han gjorde slike ting, han som gikk inn i jomfruen og kom ut av henne uten at hennes morsliv ble åpnet; han som, selv om dørene var stengt, gikk inn til sine disipler; han som fikk de døve til å høre, oppreiste de døde, renset spedalske, gav de blinde syn og gjorde mange andre underfulle gjerninger. Å tro dette er ingen tvilsom sak.

Josefs vitnesbyrd

Jeg er Josef, som la Herrens legeme i min grav og så ham stå opp igjen; og som både før Herrens himmelfart og etter hans himmelfart alltid voktet hans aller helligste tempel, den salige, evige jomfru Maria; og som har bevart i skrift og i mitt hjerte de ting som gikk ut av Guds munn, og hvordan det som er nevnt ovenfor, ble gjort etter Guds dom. Og jeg har gjort kjent for alle, både jøder og hedninger, det som jeg har sett med mine øyne og hørt med mine ører; og så lenge jeg lever, skal jeg ikke opphøre å forkynne det.

Og henne, hvis opptagelse på denne dag æres og dyrkes over hele verden, la oss med iver bønnfalle om at hun må minnes oss for sin aller frommeste Sønn i himmelen, ham som tilkommer lov og ære i evigheters evighet. Amen.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://en.wikisource.org/wiki/Ante-Nicene_Fathers/Volume_VIII/Apocrypha_of_the_New_Testament/The_Passing_of_Mary%3A_First_Latin_Form

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.