1.Enok

Kapittel 1 - Enoks velsignelse og Herrens komme til dom
INNLEDNING
1 Dette er ordene i Enoks velsignelse, hvormed han velsignet de utvalgte og rettferdige, som skal leve i trengselens dag, da alle ugudelige og gudløse skal bli fjernet. Og han tok opp sin lignelse og sa – Enok, en rettferdig mann, hvis øyne var åpnet av Gud, så Den Helliges syn i himlene, som englene viste meg, og fra dem hørte jeg alt, og fra dem forstod jeg det jeg så; men ikke for denne slekt, men for en fjern slekt, som er den som skal komme. 3 Om de utvalgte talte jeg, og tok opp min lignelse om dem: Den Hellige Store skal tre frem fra sin bolig, 4 og den evige Gud skal stige ned på jorden, (ja) på Sinai berg, [og åpenbare sig fra sin leir] og åpenbare sig i sin makts styrke fra himlenes himmel. 5 Og alle skal slås av frykt, og Vokterne skal skjelve, og stor frykt og beven skal gripe dem til jordens ytterste ender. 6 Og de høie fjell skal rystes, og de høie hauger skal senkes, og de skal smelte som voks for flammen. 7 Og jorden skal bli helt sønderrevet, og alt som er på jorden skal forgå, og det skal komme en dom over alle (mennesker). 8 Men med de rettferdige skal han slutte fred. Og han skal verne de utvalgte, og miskunnhet skal være over dem. Og de skal alle høre Gud til, og det skal gå dem vel, og de skal alle bli velsignet. Og han skal hjelpe dem alle, og lys skal åpenbares for dem, og han skal slutte fred med dem. 9 Og se! Han kommer med titusener av sine hellige for å fullbyrde dom over alle, og for å ødelegge alle ugudelige, og for å felle dom over alt kjød for alle deres ugudelighets gjerninger som de ugudelig har gjort, og for alle de harde ord som ugudelige syndere har talt mot ham.   (Sitert i Judas' brev 1,14)

Kapittel 2 - Himmelens orden og jordens faste gjerninger
1 Legg merke til alt som skjer i himmelen, hvorledes de ikke forandrer sine baner, og himmelens lys, hvorledes de alle går op og går ned i orden, hver i sin tid, og 2 ikke overtrer sin fastsatte orden. Se på jorden og gi akt på de ting som skjer på den fra begynnelsen til enden, hvorledes de står faste, hvorledes intet av det som er på jorden 3 forandrer sig, men alle Guds gjerninger åpenbares for eder. Se sommeren og vinteren, hvorledes hele jorden er fylt av vann, og skyer og dugg og regn hviler over den.

Kapittel 3 - Trærnes tegn om vinteren
Legg merke til og se hvorledes (om vinteren) alle trær synes som om de var visnet og hadde kastet alle sine blader, unntagen fjorten trær, som ikke mister sitt løv, men beholder det gamle løv fra to til tre år inntil det nye kommer.

Kapittel 4 - Sommerens hete over jorden
Og igjen, legg merke til sommerens dager, hvorledes solen står over jorden rett imot den. Og I søker skygge og ly for solens hete, og jorden brenner også av voksende hete, så I ikke kan trå på jorden eller på en klippe for dens hete.

Kapittel 5 - Skaperverkets lydighet og menneskenes ulydighet
1 Legg merke til hvorledes trærne dekker sig med grønne blader og bærer frukt; derfor gi akt og erkjenn om alle hans gjerninger, og forstå hvorledes han som lever til evig tid har gjort dem slik. 2 Og alle hans gjerninger går således fra år til år for evig, og alle de oppgaver som de utfører for ham, og deres gjerninger forandres ikke, men slik som Gud har fastsatt det, slik skjer det. 3 Og se hvorledes havet og elvene på samme måte fullfører og ikke forandrer sine oppgaver etter hans bud. 4 Men I – I har ikke vært standhaftige og ikke gjort Herrens bud, men I har vendt eder bort og talt stolte og harde ord med eders urene munn mot hans storhet. Å, I hårdhjertede, I skal ikke finne fred. 5 Derfor skal I forbanne eders dager, og eders livs år skal gå til grunne, og eders ødeleggelses år skal mangfoldiggjøres i evig forbannelse, og I skal ikke finne miskunnhet. 6a I de dager skal I gjøre eders navn til en evig forbannelse for alle de rettferdige, b og ved eder skal alle som forbanner, forbanne, og alle syndere og gudløse skal forbande ved eder, 7c og for eder, de gudløse, skal det være en forbannelse. 6d Og alle de . . . skal glede sig, e og det skal være syndenes forlatelse, f og all miskunnhet og fred og langmodighet; g det skal være frelse for dem, et herlig lys. i Og for alle eder syndere skal det ikke være frelse, j men over eder alle skal en forbannelse bli. 7a Men for de utvalgte skal det være lys og glede og fred, b og de skal arve jorden. 8 Og da skal visdom bli gitt de utvalgte, og de skal alle leve og aldri mere synde, hverken i ugudelighet eller i hovmod; men de som er vise skal være ydmyke. 9 Og de skal ikke mere overtrede, og de skal ikke synde alle sine livs dager, og de skal ikke dø av (den guddommelige) vrede eller harme, men de skal fullbyrde tallet på sine livs dager. Og deres liv skal økes i fred, og deres gleders år skal mangfoldiggjøres i evig fryd og fred, alle sine livs dager.

Kapittel 6 - Vokternes fall og eden på Hermon
1 Og det skjedde da menneskenes barn hadde blitt mange, at det i de dager ble født dem vakre og skjønne døtre. 2 Og englene, himmelens barn, så dem og fikk lyst til dem og sa til hverandre: «Kom, la oss velge oss hustruer blant menneskenes døtre og avle oss barn.» 3 Og Semjaza, som var deres leder, sa til dem: «Jeg frykter at I ikke i sannhet vil samtykke i å gjøre denne gjerning, og at jeg alene må bære straffen for en stor synd.» 4 Og de svarte ham alle og sa: «La oss alle sverge en ed og binde oss med gjensidige forbannelser 5 til ikke å oppgi denne planen, men å gjøre denne ting.» Da sverget de alle sammen og bandt seg 6 ved gjensidige forbannelser på dette. Og de var i alt to hundre, som steg ned i Jareds dager på toppen av Hermon berg, og de kalte det Hermon berg, fordi de hadde sverget og bundet seg ved gjensidige forbannelser på det. 7 Og dette er navnene på deres ledere: Samlazaz, deres leder, Araklba, Rameel, Kokablel, Tamlel, Ramlel, Danel, Ezeqeel, Baraqijal, 8 Asael, Armaros, Batarel, Ananel, Zaqiel, Samsapeel, Satarel, Turel, Jomjael, Sariel. Disse er deres ti-høvdinger.

Kapittel 7 - Kjempene og jordens fordervelse
1 Og alle de andre tok sammen med dem hustruer til sig, og hver valgte seg én, og de begynte å gå inn til dem og å gjøre sig urene med dem, og de lærte dem besvergelser 2 og forhekselser og å skjære røtter og gjorde dem kjent med planter. 3 Og de ble fruktsommelige og fødte store kjemper, hvis høyde var tre tusen alen, 4 som fortærte alt det menneskene eide. Og da menneskene ikke lenger kunne underholde dem, vendte kjempene sig mot 5 dem og fortærte menneskene. Og de begynte å synde mot fugler og dyr og krypdyr og 6 fisk, og å ete hverandres kjød og drikke blodet. Da fremførte jorden anklage mot de lovløse. 

Kapittel 8 - Azazels lære og de skjulte kunsters åpenbaring
1 Og Azazel lærte menneskene å gjøre sverd og kniver og skjold og brystpanser, og gjorde dem kjent med jordens metaller og kunsten å bearbeide dem, og armbånd og smykker, og bruken av antimoni, og å forskjønne øyelokkene, og alle slags kostelige stener og alle 2 fargestoffer. Og det oppstod meget ugudelighet, og de drev hor, og de 3 ble ført vill og ble fordervet på alle sine veier. Semjaza lærte besvergelser og rot-skjæringer, Armaros oppløsning av besvergelser, Baraqijal (lærte) stjernetydning, Kokabel stjernebildene, Ezeqeel kunnskapen om skyene, Araqiel jordens tegn, Shamsiel solens tegn, og Sariel månens gang. Og da menneskene omkom, ropte de, og deres rop steg opp til himmelen . . .

Kapittel 9 - Erkeenglenes klage for Den Høyeste
1 Da skuet Mikael, Uriel, Rafael og Gabriel ned fra himmelen og så meget blod bli utøst på jorden, 2 og all lovløshet bli øvd på jorden. Og de sa til hverandre: «Jorden, som er gjort uten innbygger, roper med deres rops røst opp til himmelens porter. 3 Og nu, til eder, himmelens hellige, frembærer menneskenes sjeler sin sak og sier: ‘Før vår sak 4 frem for Den Høyeste.’» Og de sa til evighetenes Herre: «Herre over herrer, Gud over guder, kongenes Konge og evighetenes Gud, din herlighets trone (står) til alle evigheters slekter, 5 og ditt navn er hellig og herlig og velsignet i alle evigheter! Du har gjort alle ting, og makt over alle ting har du, og alle ting er nakne og åpne for ditt åsyn, og du ser alle 6 ting, og intet kan skjule sig for deg. Du ser hva Azazel har gjort, som har lært all urettferdighet på jorden og åpenbart de evige hemmeligheter som var (bevart) i himmelen, som 7 menneskene strevde efter å lære. Og Semjaza, som du gav myndighet til å herske over sine ledsagere. Og de har gått til menneskenes døtre på jorden og har ligget med 9 kvinnene og gjort sig urene, og åpenbart for dem alle slags synder. Og kvinnene har 10 født kjemper, og hele jorden er derved blitt fylt med blod og urettferdighet. Og nu, se, sjelene til dem som er døde, roper og fremfører sin sak til himmelens porter, og deres klage er steget opp og kan ikke tie på grunn av de lovløse gjerninger som 11 blir øvd på jorden. Og du kjenner alle ting før de skjer, og du ser disse ting, og du tåler dem, og du sier oss ikke hva vi skal gjøre med dem angående disse.

Kapittel 10 - Dommen over Azazel, Semjaza og Vokterne
1 Da sa Den Høyeste, den Hellige og Store talte og sendte Uriel til Lameks sønn, 2 og sa til ham: «Gå til Noah og si ham i mitt navn: ‘Skjul dig!’ og åpenbar for ham enden som nærmer sig, at hele jorden skal bli ødelagt, og at en flod skal komme 3 over hele jorden og ødelegge alt som er på den. Og lær ham nu, så han kan slippe unna, 4 og hans sæd kan bli bevart til alle verdens slekter.» Og igjen sa Herren til Rafael: «Bind Azazel på hender og føtter og kast ham i mørket, og gjør en åpning 5 i ørkenen, som er i Dudael, og kast ham der. Og legg på ham ru og taggete klipper og dekk ham med mørke, og la ham bli der til evig tid, og dekk hans ansikt så han ikke 6,7 ser lys. Og på den store doms dag skal han bli kastet i ilden. Og leg jorden som englene har fordervet, og forkynn jordens helbredelse, så de kan helbrede plagen, og så alle menneskenes barn ikke skal gå til grunne ved alle de hemmelige ting som 8 Vokterne har åpenbart og lært sine sønner. Og hele jorden er blitt fordervet 9 ved de gjerninger som ble lært av Azazel; ham skal all synd tilskrives.» Og til Gabriel sa Herren: «Gå frem mot bastardene og de forkastede og mot horens barn, og ødelegg [horens barn og] Vokternes barn blant menneskene [og la dem dra ut]; send dem mot hverandre så de kan ødelegge hverandre i 10 kamp; for lange livs dager skal de ikke ha. Og ingen bønn som de (dvs. deres fedre) frembærer for dem, skal bli gitt deres fedre for deres skyld; for de håper å leve et evig liv, og 11 at hver av dem skal leve fem hundre år.» Og Herren sa til Mikael: «Gå, bind Semjaza og hans ledsagere som har forenet sig med kvinner for å gjøre sig urene 12 med dem i all deres urenhet. Og når deres sønner har drept hverandre, og de har sett ødeleggelsen av sine elskede, bind dem fast i sytti slekter i jordens daler, inntil deres doms dag og deres fullbyrdelse, inntil den dom som er 13 til evig tid, er fullbyrdet. I de dager skal de bli ført bort til ildens avgrunn og 14 til pinens sted og fengselet hvor de skal være innesperret til evig tid. Og enhver som blir dømt og ødelagt, skal fra da av bli bundet sammen med dem til alle 15 slekters ende. Og ødelegg alle de forkastedes ånder og Vokternes barn, fordi 16 de har gjort urett mot menneskene. Ødelegg all urett fra jordens åsyn og la all ond gjerning ta slutt, og la rettferdighetens og sannhetens plante fremstå; og den skal vise sig som en velsignelse; rettferdighetens og sannhetens gjerninger skal plantes i sannhet og glede til evig tid. 17 Og da skal alle de rettferdige slippe unna, og de skal leve til de avler tusener av barn, og alle deres ungdoms og deres alderdoms dager skal de fullbyrde i fred. 18 Og da skal hele jorden bli dyrket i rettferdighet, og den skal bli helt tilplantet med trær og 19 fylt med velsignelse. Og alle ønskelige trær skal bli plantet på den, og de skal plante vintrær på den; og det vintræ som blir plantet derpå, skal gi vin i overflod, og av alt det sæd som blir sådd derpå, skal hvert mål gi tusen, og hvert mål oliven skal gi 20 ti presser olje. Og rens du jorden fra all undertrykkelse og fra all urettferdighet og fra all synd og fra all ugudelighet; og all urenhet som blir øvd på jorden, 21 ødelegg fra jorden. Og alle menneskenes barn skal bli rettferdige, og alle folk 22 skal tilbe og prise meg, og alle skal tilbe meg. Og jorden skal bli renset fra all besmittelse og fra all synd og fra all straff og fra all pine, og jeg vil aldri mere sende (dem) over den fra slekt til slekt og til evig tid.

Kapittel 11 - Velsignelsens forrådskamre åpnes
1 Og i de dager vil jeg åpne velsignelsens forrådskamre som er i himmelen, for å sende 2 dem ned over jorden over menneskenes barns gjerning og arbeid. Og sannhet og fred skal være forenet sammen alle verdens dager og gjennom alle menneskenes slekter.

Kapittel 12 - Enok sendes til de falne Voktere
1 Før disse ting ble Enok skjult, og ingen av menneskenes barn visste hvor han var 2 skjult, og hvor han oppholdt sig, og hva som var blitt av ham. Og hans gjerninger hadde å gjøre med Vokterne, og hans dager var med de hellige. 3 Og jeg, Enok, velsignet herlighetens Herre og evighetenes Konge, og se, Vokterne 4 kalte mig – Enok, skriveren – og sa til mig: «Enok, rettferdighetens skriver, gå, forkynn for himmelens Voktere som har forlatt den høie himmel, det hellige evige sted, og har gjort sig urene med kvinner og har gjort som jordens barn gjør, og har tatt sig 5 hustruer: ‘I har voldt stor ødeleggelse på jorden; og I skal ikke ha fred eller syndenes forlatelse; 6 og fordi de fryder sig i sine barn, skal de se mordet på sine elskede, og over ødeleggelsen av sine barn skal de klage og skal bønnfalle til evig tid, men miskunnhet og fred skal I ikke oppnå.

Kapittel 13 - Vokternes bønn og Enoks drømmesyn
1 Og Enok gikk og sa: «Azazel, du skal ikke ha fred; en streng dom er gått ut 2 mot dig for å legge dig i lenker. Og du skal ikke få tålmodighet eller bønn innvilget, på grunn av den urettferdighet som du har lært, og på grunn av alle ugudelighetens 3 og urettferdighetens og syndens gjerninger som du har vist menneskene.» Da gikk jeg og talte til dem alle 4 sammen, og de ble alle grepet av frykt, og redsel og beven tok dem. Og de bad mig om å oppsette en bønn for dem, så de kunne finne forlatelse, og om å lese deres bønn i 5 himmelens Herres åsyn. For fra da av kunne de ikke tale (med ham) eller løfte sine 6 øine mot himmelen av skam over sine synder som de var blitt dømt for. Da skrev jeg deres bønn, og bønnen angående deres ånder og deres gjerninger, hver for sig, og angående deres 7 begjæringer om at de måtte få forlatelse og lang tid. Og jeg gikk bort og satte mig ved Dans vann, i Dans land, syd for vesten av Hermon; jeg leste deres bønn inntil jeg 8 sovnet. Og se, en drøm kom til mig, og syner falt ned over mig, og jeg så straffens syner, og en røst kom og bød (mig) at jeg skulde fortelle det til himmelens sønner og irettesette dem. 9 Og da jeg våknet, kom jeg til dem, og de satt alle samlet, gråtende i 10 Abelsjail, som er mellom Libanon og Seneser, med sine ansikter tildekket. Og jeg fortalte dem alle de syner som jeg hadde sett i søvne, og jeg begynte å tale rettferdighetens ord og å irettesette de himmelske Voktere.

Kapittel 14 - Enoks syn av den himmelske trone
1 Boken om rettferdighetens ord og om den evige Vokternes irettesettelse, efter befaling 2 av den Hellige Store i dette syn. Jeg så i min søvn det jeg nu vil tale med kjødets tunge og med min munns ånde, som den Store har gitt menneskene til å tale med 3 og forstå med hjertet. Som han har skapt og gitt mennesket kraft til å forstå visdommens ord, slik har han også skapt mig og gitt mig kraft til å irettesette 4 Vokterne, himmelens barn. Jeg skrev deres bønn, og i mitt syn viste det sig således, at deres bønn ikke skal bli innvilget for eder alle evighetens dager, og at dommen 5 endelig er avsagt over eder; ja, (eders bønn) skal ikke bli innvilget eder. Og fra nu av skal I ikke stige op til himmelen i all evighet, og i jordens lenker er det 6 besluttet å binde eder for alle verdens dager. Og (at) forut skal I ha sett ødeleggelsen av eders elskede sønner, og I skal ikke fryde eder over dem, men de skal falle for 7 eders øine ved sverdet. Og eders bønn for dem skal ikke bli innvilget, og heller ikke for eder selv; om enn I gråter og ber og taler alle de ord som er i den skrift som jeg har 8 skrevet. Og synet viste sig for mig således: Se, i synet kalte skyene mig og tåken tilkalte mig, og stjernenes løp og lynene skyndte og hastet mig, og vindene i 9 synet fikk mig til å fly og løftet mig op og bar mig inn i himmelen. Og jeg gikk inn til jeg nærmet mig en mur som var bygget av krystaller og omgitt av ildtunger, og det 10 begynte å forskrekke mig. Og jeg gikk inn i ildtungene og nærmet mig et stort hus som var bygget av krystaller; og husets vegger var som et mosaikkgulv av krystaller, og dets grunnvoll 11 var av krystall. Dets tak var som stjernenes og lynenes bane, og imellem dem var 12 ildfulle kjeruber, og deres himmel var (klar som) vann. En flammende ild omgav veggene, og dets 13 porter blusset av ild. Og jeg gikk inn i dette hus, og det var hett som ild og kaldt som is; der 14 var ingen livets gleder der; frykt dekket mig, og beven grep mig. Og mens jeg skalv 15 og bevet, falt jeg på mitt ansikt. Og jeg så et syn, og se, der var et annet hus, større 16 enn det første, og hele portalen stod åpen foran mig, og det var bygget av ildens flammer. Og i alle henseender overgikk det i glans og herlighet og utstrekning, så jeg ikke kan beskrive for 17 eder dets glans og dets utstrekning. Og dets gulv var av ild, og ovenover var lyn og stjernenes 18 bane, og dets tak var også flammende ild. Og jeg så og fikk øie på der en høy trone; dens utseende var som krystall, og dens hjul som den skinnende sol, og der var et syn av 19 kjeruber. Og fra under tronen kom strømmer av flammende ild, så jeg ikke kunne se 20 derpå. Og den Store Herlighet satt derpå, og hans kledning skinte klarere enn solen og 21 var hvitere enn nogen sne. Ingen av englene kunde tre inn og skue hans åsyn på grunn av 22 herlighetens og glansens storhet, og intet kjød kunde skue ham. Den flammende ild var rundt om ham, og en stor ild stod foran ham, og ingen av dem rundt ham kunde nærme sig ham; titusen ganger 23 titusen (stod) foran ham, dog trengte han ingen rådgiver. Og de allerhelligste som var 24 nær ham, forlot ham ikke om natten og gikk ikke bort fra ham. Og inntil da hadde jeg ligget på mitt ansikt, skjelvende; og Herren kalte mig med sin egen munn og sa til mig: «Kom hit, 25 Enok, og hør mitt ord.» Og en av de hellige kom til mig og vekte mig, og han fikk mig til å reise mig og nærme mig døren; og jeg bøyde mitt ansikt nedad.

Kapittel 15 - Dommen over Vokterne og kjempenes ånder
1 Og han svarte og sa til mig, og jeg hørte hans røst: «Frykt ikke, Enok, du rettferdige 2 mann og rettferdighetens skriver; kom nær hit og hør min røst. Og gå, si til himmelens Voktere, som har sendt dig for å gå i forbønn for dem: ‘I skulde gå i forbønn 3 for menneskene, og ikke menneskene for eder. Hvorfor har I forlatt den høie, hellige og evige himmel og ligget med kvinner og gjort eder urene med menneskenes døtre og tatt eder 4 hustruer og gjort som jordens barn og avlet kjemper som eders sønner? Og skjønt I var hellige, åndelige, levende det evige liv, har I gjort eder urene med kvinners blod og avlet (barn) med kjødets blod, og som menneskenes barn begjært kjød og blod, slik også de gjør som dør 5 og forgår. Derfor har jeg også gitt dem hustruer, så de kan gjøre dem fruktsommelige og avle 6 barn ved dem, så intet skal mangle dem på jorden. Men I var tidligere åndelige, levende det evige liv, og udødelige for alle verdens slekter. 7 Derfor har jeg ikke bestemt hustruer for eder; for de åndelige i himmelen, i himmelen er deres bolig. 8 Og nu skal kjempene, som er frembragt av ånd og kjød, kalles onde ånder på 9 jorden, og på jorden skal deres bolig være. Onde ånder er gått ut fra deres legemer; fordi de er født av mennesker, og fra de hellige Voktere er deres begynnelse og første opprinnelse; 10 onde ånder skal de være på jorden, og onde ånder skal de kalles. [For himmelens ånder skal himmelen være deres bolig, men for jordens ånder som er født på jorden, skal jorden være deres bolig.] Og kjempenes ånder plager, undertrykker, ødelegger, angriper, fører krig og volder ødeleggelse på jorden og skaper uro; de tar ingen føde, men 12 hungrer og tørster dog og volder anstøt. Og disse ånder skal reise sig mot menneskenes barn og mot kvinnene, fordi de er gått ut fra dem.

Kapittel 16 - De onde ånders virke inntil dommens dag
1 Fra de dager da kjempene ble slaktet og ødelagt og døde, fra hvis kjødets sjeler åndene, idet de er gått ut, skal ødelegge uten å pådra sig dom – således skal de ødelegge inntil fullbyrdelsens dag, den store dom, hvori tidsalderen skal 2 bli fullbyrdet, over Vokterne og de gudløse, ja, fullstendig bli fullbyrdet.» Og nu angående de Voktere som har sendt dig for å gå i forbønn for dem, som tidligere var i himmelen, (si 3 til dem): «I var i himmelen, men alle hemmeligheter var ennå ikke åpenbart for eder, og I kjente ringe ting, og disse har I i eders hjertes hardhet åpenbart for kvinnene, og ved disse hemmeligheter gjør kvinner og menn meget ondt på jorden.» 4 Si derfor til dem: «I har ingen fred.

Kapittel 17 - Enoks første himmelske vandring
1 Og de tok mig og førte mig til et sted hvor de som var der, var som flammende ild, 2 og når de vilde, viste de sig som mennesker. Og de førte mig til mørkets sted og til et fjell hvis tinds spiss nådde til himmelen. Og jeg så himmellysenes steder og stjernenes og tordenens skattkamre og i de ytterste dyp, hvor der var 4 en ildbue og piler og deres kogger, og et ildsverd og alle lynene. Og de tok 5 mig til de levende vann og til vestens ild, som tar imot enhver solens nedgang. Og jeg kom til en ildelv hvor ilden flyter som vann og tømmer sig i det store hav mot 6 vest. Jeg så de store elver og kom til den store elv og til det store mørke, og gikk 7 til stedet hvor intet kjød vandrer. Jeg så vintermørkets fjell og stedet 8 hvorfra alle dypets vann flyter. Jeg så munningene til alle jordens elver og dypets munn.

Kapittel 18 - Vindene, ildfjellene og de bundne stjerner
1 Jeg så forrådskamrene for alle vindene; jeg så hvorledes han hadde utrustet hele skapningen 2 med dem og jordens faste grunnvoller. Og jeg så jordens hjørnestein; jeg så de fire 3 vinder som bærer [jorden og] himmelens hvelv. Og jeg så hvorledes vindene strekker ut himmelens hvelv og har sitt ståsted mellom himmel og jord; disse er 4 himmelens søiler. Jeg så himmelens vinder som vender og fører solens krets og 5 alle stjernene til deres nedgang. Jeg så vindene på jorden som bærer skyene; jeg så 6 englenes stier. Jeg så ved jordens ende himmelens hvelv ovenover. Og jeg gikk videre og så et sted som brenner dag og natt, hvor der er syv fjell av herlige stener, 7 tre mot øst og tre mot syd. Og av dem mot øst var ett av flerfarget sten, og ett av perle, og ett av jacinth, og dem mot syd var av rød sten. 8 Men det midterste rakte til himmelen som Guds trone, av alabast, og toppen av 9,10 tronen var av safir. Og jeg så en flammende ild. Og bortenfor disse fjell er et område, enden på den store jord; der var himlene fullendt. Og jeg så et dypt avgrunnsdyp, med søiler av himmelsk ild, og iblandt dem så jeg ildsøiler falle ned, som var uten mål både i 12 høyden og i dybden. Og bortenfor dette dyp så jeg et sted som ikke hadde himmelens hvelv ovenover og ikke fast grunnlagt jord under sig; der var ikke vann på det, og ingen 13 fugler, men det var et øde og fryktelig sted. Jeg så der syv stjerner som store brennende fjell, 14 og da jeg spurte om dem, sa engelen: «Dette sted er himmelens og jordens ende; dette er blitt et fengsel for stjernene og himmelens hær. Og stjernene som ruller over ilden, er de som har overtrådt Herrens bud i begynnelsen av 16 deres oppgang, fordi de ikke gikk frem til sine fastsatte tider. Og han ble vred på dem og bandt dem inntil den tid da deres skyld skulde fullbyrdes, (ja) i ti tusen år.

Kapittel 19 - Englenes straffested og de forførende ånder
1 Og Uriel sa til mig: «Her skal de engler stå som har forbundet sig med kvinner, og deres ånder, idet de antar mange forskjellige skikkelser, forderver menneskene og skal føre dem vill til å ofre til demoner som guder; (her skal de stå) inntil den store doms dag, 2 da de skal dømmes inntil de blir tilintetgjort. Og også kvinnene til de engler som 3 gikk vill, skal bli sirener.» Og jeg, Enok, alene så synet, enden på alle ting; og intet menneske skal se slik som jeg har sett.

Kapittel 20 - De hellige englers navn og embeter
1,2 Og dette er navnene på de hellige engler som våker. Uriel, en av de hellige engler, som er 3 over verden og over Tartaros. Rafael, en av de hellige engler, som er over menneskenes ånder. 4,5 Raguel, en av de hellige engler, som tar hevn over lysets verden. Mikael, en 6 av de hellige engler, nemlig han som er satt over den beste del av menneskene og over kaos. Saraqael, 7 en av de hellige engler, som er satt over åndene som synder i ånden. Gabriel, en av de hellige 8 engler, som er over Paradis og slangene og kjerubene. Remiel, en av de hellige engler, som Gud satte over dem som står opp.

Kapittel 21 - Stjernenes og englenes fengsel
1,2 Og jeg gikk videre til det sted hvor tingene var i uorden. Og jeg så der noe fryktelig: jeg så verken 3 en himmel ovenover eller en fast grunnlagt jord, men et sted i uorden og fryktelig. Og der så jeg 4 syv himmelens stjerner bundet sammen i det, lik store fjell og brennende med ild. 5 Da sa jeg: «For hvilken synd er de bundet, og for hva er de blitt kastet hit?» Da sa Uriel, en av de hellige engler, som var med mig og var over dem, og sa: «Enok, hvorfor 6 spør du, og hvorfor er du så ivrig efter sannheten? Dette er av himmelens stjerner som har overtrådt Herrens bud, og de er bundet her inntil ti tusen år,7 den tid som deres synder krever, er fullbyrdet.» Og derfra gikk jeg til et annet sted, som var enda mer fryktelig enn det forrige, og jeg så en fryktelig ting: en stor ild som brente og flammede, og stedet var kløvet helt ned til avgrunnen, fullt av store nedadgående 8 ildsøiler; hverken dets utstrekning eller dets størrelse kunne jeg se, og jeg kunne heller ikke fatte det. 9 Da sa jeg: «Hvor fryktelig er stedet, og hvor forferdelig å se på!» Da svarte Uriel mig, en av de hellige engler som var med mig, og sa til mig: «Enok, hvorfor har du slik frykt og redsel?» 10 Og jeg svarte: «På grunn av dette fryktelige sted og på grunn av smertens syn.» Og han sa til mig: «Dette sted er englenes fengsel, og her skal de være innesperret til evig tid.

Kapittel 22 - De dødes sjelers oppholdssteder
1 Og derfra gikk jeg til et annet sted, og et fjell [og] av hard klippe. 2 Og der var i det fire hule steder, dype og vide og meget glatte. Hvor glatte er de hule steder og dype og mørke å se på. 3 Da svarte Rafael, en av de hellige engler som var med mig, og sa til mig: «Disse hule steder er blitt skapt for dette formål, at de dødes sjelers ånder skal samles der, 4 ja at alle menneskenes barns sjeler skal samles her. Og disse steder er gjort for å ta imot dem inntil deres doms dag og inntil deres fastsatte tid [inntil den fastsatte tid], inntil den store dom (kommer) over dem.» Jeg så (ånden av) en død mann føre sin sak, 5 og hans røst gikk ut til himmelen og førte sak. Og jeg spurte Rafael, engelen som var 6 med mig, og sa til ham: «Denne ånd som fører sak, hvis er den, hvis røst går ut og fører sak til himmelen?» 7 Og han svarte mig og sa: «Dette er den ånd som gikk ut fra Abel, som hans bror Kain drepte, og han fører sin sak mot ham inntil hans sæd blir ødelagt fra jordens åsyn, og hans sæd blir utslettet blant menneskenes sæd.» 8 Da spurte jeg om det og om alle de hule steder: «Hvorfor er det ene skilt fra det andre?» 9 Og han svarte mig og sa: «Disse tre er blitt gjort for at de dødes ånder skal skilles. Og en slik inndeling er gjort for de rettferdiges ånder, hvor der er den lyse kilde av 10 vann. Og en slik er gjort for synderne, når de dør og blir begravet i jorden, og dom ikke er blitt fullbyrdet over dem i deres 11 levetid. Her skal deres ånder bli satt for sig i denne store pine inntil den store doms dag og straff og pine over dem som forbanner for evig, og gjengjeldelse for deres ånder. 12 Der skal han binde dem for evig. Og en slik inndeling er gjort for åndene til dem som fører sin sak, som gir åpenbaringer om sin ødeleggelse, da de ble drept i syndernes dager. 13 En slik er gjort for åndene til de mennesker som ikke var rettferdige, men syndere, som var fullkomne i overtredelse, og blant overtredere skal de være ledsagere; men deres ånder skal ikke bli drept på dommens dag, og heller ikke skal de bli oppreist derfra.» 14 Da lovet jeg herlighetens Herre og sa: «Lovet være min Herre, rettferdighetens Herre, som råder til evig tid.

Kapittel 23 - Vestens ild og himmellysenes løp
1,2 Derfra gikk jeg til et annet sted vest for jordens ender. Og jeg så en brennende 3 ild som løp uten å hvile og stanset ikke i sitt løp dag eller natt, men (løp) i jevn gang. 4 Og jeg spurte og sa: «Hva er dette som ikke hviler?» Da svarte Raguel, en av de hellige engler som var med mig, og sa til mig: «Dette ildløp som du har sett, er vestens ild som forfølger alle himmelens lys.

Kapittel 24 - De syv fjell og det velluktende tre
1 Og derfra gikk jeg til et annet sted på jorden, og han viste mig en fjellrekke av 2 ild som brente dag og natt. Og jeg gikk bortenfor den og så syv herlige fjell, alle forskjellige fra hverandre, og stenene (derav) var herlige og skjønne, herlige i sin helhet, av strålende skikkelse og fagert ytre; tre mot øst, det ene grunnlagt på det andre, og tre mot syd, det ene på det andre, og dype, ujevne kløfter, ingen av hvilke 3 var forbundet med nogen annen. Og det syvende fjell var midt iblant disse, og det overgikk dem 4 i høyde, lik et tronesete; og velluktende trær omkranset tronen. Og iblant dem var et tre som jeg ennå aldri hadde kjent nogen duft av, og det var ikke blant dem, og heller ikke var der andre som det; dets duft overgikk all duft, og dets blader og blomster og ved visner ikke til evig tid; 5 og dets frukt er skjønn, og dets frukt ligner dadlene på et palmetre. Da sa jeg: «Hvor skjønt er dette tre, og velluktende, og dets blader er fagre, og dets blomster meget herlige å se på.» 6 Da svarte Mikael, en av de hellige og ærede engler som var med mig, og som var deres leder.

Kapittel 25 - Livets tre og de rettferdiges arv
1 Og han sa til mig: «Enok, hvorfor spør du mig om treets duft, 2 og hvorfor ønsker du å få vite sannheten?» Da svarte jeg ham og sa: «Jeg ønsker å vite om alt, men særlig om dette tre.» 3 Og han svarte og sa: «Dette høie fjell som du har sett, hvis topp er lik Guds trone, er hans trone, hvor den Hellige Store, herlighetens Herre, den Evige Konge, skal sitte, når han stiger ned for å besøke 4 jorden i godhet. Og dette velluktende tre, intet dødelig er tillatt å røre det inntil den store dom, da han skal ta hevn over alle og føre (alt) til fullbyrdelse 5 til evig tid. Da skal det bli gitt til de rettferdige og hellige. Dets frukt skal være føde for de utvalgte; det skal bli omplantet til det hellige sted, til Herrens tempel, den Evige Konge. 6 Da skal de fryde sig med glede og juble, og i det hellige sted skal de gå inn; og dets duft skal være i deres ben, og de skal leve et langt liv på jorden, slik som dine fedre levde; og i deres dager skal ingen sorg eller plage eller pine eller ulykke røre dem.» 7 Da lovet jeg herlighetens Gud, den Evige Konge, som har beredt slike ting for de rettferdige, og har skapt dem og lovet å gi dem.

Kapittel 26 - Det velsignede land og den dype kløft
1 Og derfra gikk jeg til jordens midte, og jeg så et velsignet sted hvor der var 2 trær med grener som ble ved og blomstret [av et sønderrevet tre]. Og der så jeg et hellig fjell, 3 og under fjellet mot øst var der en bekk, og den fløt mot syd. Og jeg så mot øst et annet fjell, høyere enn dette, og mellom dem en dyp og smal 4 kløft; i den løp også en bekk under fjellet. Og vest for det var der et annet fjell, lavere enn det første og av ringe høyde, og en kløft dyp og tørr mellom dem; og en annen dyp og tørr kløft var ved de tre fjells yttergrenser. 6 Og alle kløftene var dype og smale, (dannet) av hard klippe, og trær var ikke plantet på dem. Og jeg undret mig over klippene, og jeg undret mig over kløften, ja, jeg undret mig meget.

Kapittel 27 - Den forbannede dal og dommens sted
1 Da sa jeg: «Til hvilket formål er dette velsignede land, som er helt fylt med trær, og denne 2 forbannede dal imellem?» Da svarte Uriel, en av de hellige engler som var med mig, og sa: «Denne forbannede dal er for dem som er forbannet til evig tid: her skal alle de forbannede samles som taler usømmelige ord med sine lepper mot Herren og taler harde ting om hans herlighet. Her skal de samles, og her 3 skal være deres domssted. I de siste dager skal der over dem være skuespillet av rettferdig dom i de rettferdiges nærvær til evig tid; her skal de miskunnsomme velsigne herlighetens Herre, den Evige Konge. 4 I dommens dager over de førstnevnte skal de velsigne ham for den miskunn hvormed 5 han har tildelt dem (deres lodd).» Da lovet jeg herlighetens Herre og forkynte hans herlighet og priste ham herlig.

Kapittel 28 - Ødemarken med trær og vann
1 Og derfra gikk jeg mot øst, inn midt i ørkenens fjellrekke, og 2 jeg så en ødemark, og den var ensom, full av trær og planter. Og vann brøt frem fra 3 oven. Det strømmet som et rikt vannløp [som fløt] mot nordvest og lot skyer og dugg stige opp på alle sider.

Kapittel 29 - Røkelsens og myrraens trær
1 Og derfra gikk jeg til et annet sted i ørkenen og nærmet mig østenfor denne 2 fjellrekke. Og der så jeg velluktende trær som utåndet duften av røkelse og myrra, og trærne var også like mandeltreet.

Kapittel 30 - Vannets dal og kanelens steder
1,2 Og bortenfor disse gikk jeg langt mot øst, og jeg så et annet sted, en dal (full) av vann. Og 3 der var et tre, av farge (?) som velluktende trær, slik som mastiks. Og på sidene av disse daler så jeg velluktende kanel. Og bortenfor disse gikk jeg videre mot øst.

Kapittel 31 - Fjellene med velluktende trær
1 Og jeg så andre fjell, og iblant dem var lunder av trær, og fra dem fløt 2 nektar frem, som kalles sarara og galbanum. Og bortenfor disse fjell så jeg et annet fjell mot øst ved jordens ender, hvor der var aloe-trær, og alle trærne var fulle 3 av stakte, lik mandeltrær. Og når en brente det, duftet det søtere enn nogen vellukt.

Kapittel 32 - Rettferdighetens have og visdommens tre
1 Og efter disse vellukter, da jeg skuet mot nord over fjellene, så jeg syv fjell fulle av kostelig nardus og velluktende trær og kanel og pepper. 2 Og derfra gikk jeg over alle disse fjellenes topper, langt mot jordens øst, og drog over det erytreiske hav og gikk langt bort fra det, og drog forbi engelen Zotiel. Og jeg kom til Rettferdighetens Have, 3 og jeg så langt borte flere trær enn disse trær og der to trær, meget store, skjønne og herlige og strålende og herlige, og kunnskapens tre, hvis hellige frukt de eter og lærer stor visdom. 4 Dette tre er i høyde lik granen, og dets blader er lik (dem av) johannesbrødtreet; og dets frukt 5 er lik vinrankens klaser, meget skjønne; og treets duft trenger langt bort. Da sa 6 jeg: «Hvor skjønt er treet, og hvor tiltrekkende er dets utseende!» Da svarte Rafael, den hellige engel som var med mig, og sa til mig: «Dette er visdommens tre, som din far, gammel (av år), og din aldrende mor, som var før dig, har ett av, og de lærte visdom, og deres øine ble åpnet, og de visste at de var nakne, og de ble drevet ut av haven.

Kapittel 33 - Jordens ender og stjernenes porter
1 Og derfra gikk jeg til jordens ender og så der store dyr, og hvert var forskjellig fra det andre; og (jeg så) også fugler, forskjellige i skikkelse og skjønnhet og røst, det ene forskjellig fra det andre. Og østenfor disse dyr så jeg jordens ender hvorpå himmelen 2 hviler, og himmelens porter åpne. Og jeg så hvorledes himmelens stjerner går frem, og 3 jeg telte portene hvorav de går ut, og skrev ned alle deres utganger, hver stjerne for sig, efter deres tall og deres navn, deres løp og deres stillinger og deres 4 tider og deres måneder, slik som Uriel, den hellige engel som var med mig, viste mig. Han viste mig alle ting og skrev dem ned for mig; også deres navn skrev han for mig, og deres lover og deres skarer.

Kapittel 34 - Nordens porter og vindene
1 Og derfra gikk jeg mot nord til jordens ender, og der så jeg et stort og 2 herlig verk ved hele jordens ender. Og her så jeg tre himmelens porter åpne i himmelen; gjennom hver av dem går nordenvinder ut: når de blåser, er der kulde, hagl, frost, 3 sne, dugg og regn. Og av én port blåser de til gagn; men når de blåser gjennom de andre to porter, er det med vold og trengsel over jorden, og de blåser med vold.

Kapittel 35 - Vestens porter ved jordens ende
1 Og derfra gikk jeg mot vest til jordens ender, og så der tre himmelens porter åpne, slik som jeg hadde sett i øst, samme antall porter og samme antall utganger.

Kapittel 36 - Sydens og østens porter og Herrens undergjerninger
1 Og derfra gikk jeg mot syd til jordens ender og så der tre åpne 2 himmelens porter; og derfra kommer dugg og regn og vind. Og derfra gikk jeg mot øst til himmelens ender og så her de tre østlige himmelens porter åpne og små porter 3 ovenfor dem. Gjennom hver av disse små porter går himmelens stjerner frem og løper sitt løp mot vest på den vei som er vist dem. Og hver gang jeg så dette, lovet jeg alltid Herlighetens Herre, og jeg fortsatte å love Herlighetens Herre, som har gjort store og herlige undergjerninger, for å vise sin gjerningers storhet for engler og ånder og mennesker, så de kunne prise hans gjerning og hele hans skapning, så de kunne se hans makts verk og prise hans henders store verk og velsigne ham til evig tid.

Avsnitt 2. Kapitler 37–71
Lignelsene

Kapittel 37 - Begynnelsen på visdommens lignelser
1 Det annet syn som han så, visdommens syn – som Enok, Jareds sønn, 2 Mahalalels sønn, Cainan­s sønn, Enos’ sønn, Sets sønn, Adams sønn, så. Og dette er begynnelsen på visdommens ord, som jeg løftet min røst for å tale og si til dem som bor på jorden: Hør, I menn av gammel tid, og se, I som kommer efter, den Hellige Enes ord, som jeg vil tale for Åndenes Herre. 3 Det var bedre å kunngjøre (dem alene) for mennene av gammel tid, men selv for dem som kommer efter, vil vi ikke holde tilbake visdommens begynnelse. 4 Inntil denne dag er slik visdom aldri blitt gitt av Åndenes Herre, som jeg har mottatt efter min innsikt, efter Åndenes Herres velbehag, ved hvem det evige livs lodd er gitt mig. 5 Nu ble tre lignelser meddelt mig, og jeg løftet min røst og fortalte dem for dem som bor på jorden.

Kapittel 38 - Den første lignelse: de rettferdiges åpenbarelse og syndernes dom
1 Den første lignelse. Når de rettferdiges forsamling skal åpenbares, og synderne skal dømmes for sine synder, og skal drives bort fra jordens åsyn; 2 og når Den Rettferdige skal åpenbares for de rettferdiges øine, hvis utvalgte gjerninger hviler på Åndenes Herre, og lys skal åpenbares for de rettferdige og de utvalgte som bor på jorden – hvor da skal synderne ha sin bolig, og hvor hvilestedet for dem som har fornektet Åndenes Herre? Det hadde vært godt for dem om de ikke var blitt født. 3 Når de rettferdiges hemmeligheter skal åpenbares og synderne dømmes, og de ugudelige drives bort fra de rettferdiges og de utvalgtes nærvær, 4 fra den tid skal de som eier jorden, ikke lenger være mektige og høie; og de skal ikke kunne skue de helliges åsyn, for Åndenes Herre har latt sitt lys åpenbares over de helliges, rettferdiges og utvalgtes åsyn. 5 Da skal kongene og de mektige forgå og bli gitt i de rettferdiges og helliges hender. 6 Og fra da av skal ingen søke miskunnhet for sig selv hos Åndenes Herre, for deres liv er til ende.

Kapittel 39 - De helliges boliger og Den Utvalgtes sted
1 [Og det skal skje i de dager at utvalgte og hellige barn skal stige ned fra den 2 høie himmel, og deres sæd skal bli ett med menneskenes barn. Og i de dager mottok Enok bøker om nidkjærhet og vrede, og bøker om ufred og fordrivelse.] Og miskunnhet skal ikke bli dem til del, sier Åndenes Herre. 3 Og i de dager bar en stormvind mig bort fra jorden, og satte mig ned ved himlenes ende. 4 Og der så jeg et annet syn, de helliges boliger og de rettferdiges hvilesteder. 5 Her så mine øine deres boliger hos hans rettferdige engler, og deres hvilesteder hos de hellige. Og de bad og gikk i forbønn og ba for menneskenes barn, og rettferdighet fløt frem for dem som vann, og miskunnhet som dugg over jorden; slik er det blant dem til evig tid. 6a Og på dette sted så mine øine Den Utvalgte av rettferdighet og tro, 7a og jeg så hans bolig under Åndenes Herres vinger. 6b Og rettferdighet skal råde i hans dager, og de rettferdige og de utvalgte skal være uten tall for hans åsyn til evig tid. 7b Og alle de rettferdige og utvalgte for hans åsyn skal være sterke som ildens lys, og deres munn skal være full av velsignelse, og deres lepper opphøie Åndenes Herres navn, og rettferdighet for hans åsyn skal aldri svikte, [og oppriktighet skal aldri svikte for hans åsyn.] 8 Der ønsket jeg å bo, og min ånd lengtet efter dette hvilested; og der har hittil vært min del, for slik er det fastsatt om mig for Åndenes Herre. 9 I de dager priste og opphøiet jeg Åndenes Herres navn med velsignelser og lovsanger, fordi han har bestemt mig til velsignelse og herlighet efter Åndenes Herres velbehag. 10 I lang tid skuet mine øine dette sted, og jeg velsignet ham og priste ham og sa: «Velsignet er han, og velsignet være han fra begynnelsen og til evig tid. Og for hans åsyn er der ingen opphør. Han vet før verden ble skapt hva som er til evig tid og hva som skal være fra 12 slekt til slekt. De som ikke sover, velsigner dig; de står for din herlighet og velsigner, priser og opphøier og sier: ‘Hellig, hellig, hellig er Åndenes Herre; han fyller jorden med 13 ånder.’» Og her så mine øine alle dem som ikke sover; de står for hans åsyn og velsigner og sier: «Velsignet er du, og velsignet være Herrens navn til evig tid.» Og mitt åsyn forandret sig; for jeg kunne ikke lenger skue.

Kapittel 40 - De fire nærværelser for Åndenes Herre
1 Og derefter så jeg tusener av tusener og ti tusen ganger ti tusen; jeg så en mengde 2 uten tall og regning, som stod for Åndenes Herre. Og på de fire sider av Åndenes Herre så jeg fire nærværelser, forskjellige fra dem som ikke sover, og jeg lærte deres navn; for engelen som gikk med mig, kunngjorde mig deres navn og viste mig alle de skjulte ting. 3 Og jeg hørte røstene av disse fire nærværelser idet de fremsa lovsanger for herlighetens Herre. 4,5 Den første røst velsigner Åndenes Herre til evig tid. Og den annen røst hørte jeg velsigne 6 Den Utvalgte og de utvalgte som henger ved Åndenes Herre. Og den tredje røst hørte jeg be og gå i forbønn for dem som bor på jorden og frembærer bønner i Åndenes Herres navn. 7 Og jeg hørte den fjerde røst verge mot Satanene og forby dem å komme frem for Åndenes Herre 8 for å anklage dem som bor på jorden. Derefter spurte jeg fredens engel som gikk med mig, som viste mig alt som er skjult: «Hvem er disse fire nærværelser som jeg har 9 sett og hvis ord jeg har hørt og skrevet ned?» Og han sa til mig: «Denne første er Mikael, den miskunnsomme og langmodige; og den annen, som er satt over alle sykdommer og alle sår hos menneskenes barn, er Rafael; og den tredje, som er satt over alle makter, er Gabriel; og den fjerde, som er satt over omvendelsen til håp hos dem som arver evig liv, heter Fanuel.» 10 Og disse er de fire engler hos Åndenes Herre, og de fire røster som jeg hørte i de dager.

Kapittel 41 - Himlenes hemmeligheter og lysenes løp
1 Og derefter så jeg alle himlenes hemmeligheter, og hvorledes riket er delt, og hvorledes 2 menneskenes gjerninger veies på vekten. Og der så jeg de utvalgtes boliger og de helliges boliger, og mine øine så der alle synderne bli drevet bort derfra, de som fornekter Åndenes Herres navn, og bli slept bort; og de kunde ikke bli stående på grunn av den straff som utgår fra Åndenes Herre. 3 Og der så mine øine lynets og tordenens hemmeligheter, og videnes hemmeligheter, hvorledes de deles for å blåse over jorden, og skyenes og duggenes hemmeligheter, og der 4 så jeg hvorfra de går ut på det sted og hvorfra de metter den støvede jord. Og der så jeg lukkede kamre hvorav vindene deles, kammeret for hagl og vinder, kammeret for tåke og skyer, og skyen derav svever over jorden fra 5 verdens begynnelse. Og jeg så solens og månens kamre, hvorfra de går ut og hvor de vender tilbake, og deres herlige tilbakekomst, og hvorledes den ene er fornemmere enn den andre, og deres høitidelige bane, og hvorledes de ikke forlater sin bane, og de legger intet til sin bane og de tar intet fra den, og de holder troskap med hverandre i samsvar med den ed som 6 binder dem sammen. Og først går solen frem og vandrer sin vei efter Åndenes Herres bud, 7 og stort er hans navn til evig tid. Og derefter så jeg månens skjulte og synlige vei, og hun fullbyrder sin banes løp på det sted både dag og natt – den ene står motsatt den andre for Åndenes Herres åsyn. Og de takker og priser og hviler ikke; for for dem er deres takk hvile. 8 For solen skifter ofte til velsignelse eller forbannelse, og månens banes løp er lys for de rettferdige og mørke for synderne i Herrens navn, han som gjorde adskillelse mellom lys og mørke, og skilte menneskenes ånder, og styrket de rettferdiges ånder i hans rettferdighets navn. 9 For ingen engel hindrer, og ingen makt er i stand til å hindre; for han oppnevner en dommer for dem alle, og han dømmer dem alle for sitt åsyn.

Kapittel 42 - Visdommens bolig og urettferdighetens fremgang
1 Visdom fant ikke et sted hvor hun kunde bo; da ble et bosted anvist henne i himlene. 2 Visdom gikk ut for å ta bolig blant menneskenes barn, og fant ikke noe bosted; visdom vendte tilbake til sitt sted og tok sitt sete blant englene. 3 Og urettferdigheten gikk ut fra sine kamre; dem hun ikke søkte, fant hun, og bodde hos dem, som regn i en ørken og dugg på et tørst land.

Kapittel 43 - Stjernenes navn og de helliges lignelse
1 Og jeg så andre lyn og himmelens stjerner, og jeg så hvorledes han kalte dem alle ved deres 2 navn, og de hørte ham. Og jeg så hvorledes de veies i en rettferdig vekt efter deres lysmål; (jeg så) bredden av deres rom og dagen for deres fremtreden, og hvorledes deres omløp frembringer lyn; og (jeg så) deres omløp efter 3 englenes tall, og (hvorledes) de holder troskap med hverandre. Og jeg spurte engelen som gikk 4 med mig og viste mig det skjulte: «Hva er disse?» Og han sa til mig: «Åndenes Herre har vist dig deres lignende mening (ordl. ‘deres lignelse’): dette er navnene på de hellige som bor på jorden og tror på Åndenes Herres navn til evig tid.

Kapittel 44 - Stjernene som blir til lyn
Også et annet fenomen så jeg angående lynene: hvorledes noen av stjernene står op og blir til lyn og ikke kan skille sig fra sin nye skikkelse.

Kapittel 45 - Den annen lignelse: Den Utvalgte og den nye jord
1 Og dette er den annen lignelse om dem som fornekter navnet på de helliges bolig og Åndenes Herre. 2 Og til himmelen skal de ikke stige op, og på jorden skal de ikke komme; slik skal synderens lodd være, de som har fornektet Åndenes Herres navn, som således blir bevart for lidelsens og trengselens dag. 3 På den dag skal Min Utvalgte sitte på herlighetens trone og prøve deres gjerninger, og deres hvilesteder skal være uten tall. Og deres sjeler skal bli sterke i dem når de ser Min Utvalgte, og dem som har påkalt mitt herlige navn. 4 Da vil jeg la Min Utvalgte bo iblant dem, og jeg vil forvandle himmelen og gjøre den til en evig velsignelse og lys, 5 og jeg vil forvandle jorden og gjøre den til en velsignelse; og jeg vil la mine utvalgte bo på den; men synderne og ugjerningsmennene skal ikke sette sin fot derpå. 6 For jeg har beredt og mettet mine rettferdige med fred og latt dem bo for mitt åsyn; men for synderne er det dom i vente hos mig, så jeg vil ødelegge dem fra jordens åsyn.

Kapittel 46 - Menneskesønnen og dommen over kongene
1 Og der så jeg en som hadde dagers hode, og hans hode var hvitt som ull, og hos ham var et annet vesen hvis åsyn hadde menneskets skikkelse, og hans ansikt var fullt av yndest, lik en av de hellige engler. 2 Og jeg spurte engelen som gikk med mig og viste mig alle de skjulte ting, om denne 3 Menneskesønn, hvem han var, og hvorfra han var, (og) hvorfor han gikk sammen med Dagers Hode? Og han svarte og sa til mig: Dette er Menneskesønnen som har rettferdighet, hos hvem rettferdighet bor, og som åpenbarer alle skattene av det som er skjult, fordi Åndenes Herre har utvalgt ham, og hvis lodd har forrangen for Åndenes Herres åsyn i oppriktighet til evig tid. 4 Og denne Menneskesønn som du har sett, skal reise kongene og de mektige opp fra deres seter, [og de sterke fra deres troner], og skal løse de sterkes tømmer, og bryte syndernes tenner. 5 [Og han skal styrte kongene fra deres troner og riker], fordi de ikke opphøier og priser ham, og ikke ydmykt erkjenner hvorfra riket ble gitt dem. 6 Og han skal senke de sterkes åsyn og fylle dem med skam; og mørke skal være deres bolig, og ormer deres leie, og de skal ikke ha håp om å reise sig fra sine leier, fordi de ikke opphøier Åndenes Herres navn. [Og løfter sine hender mot Den Høyeste], og trår på jorden og bor på den. Og alle deres gjerninger åpenbarer urettferdighet, og deres makt hviler på deres rikdom, og deres tro er på de guder som de har gjort med sine hender, og de fornekter Åndenes Herres navn, 8 og de forfølger hans menigheters hus, og de troende som henger ved Åndenes Herres navn.

Kapittel 47 - De rettferdiges blod og bønnen for Guds trone
1 Og i de dager skal de rettferdiges bønn være steget op, og de rettferdiges blod fra jorden for Åndenes Herres åsyn. 2 I de dager skal de hellige som bor der oppe i himlene forenes med én røst og be og gå i forbønn [og prise, og takke og velsigne Åndenes Herres navn for de rettferdiges blod som er blitt utøst, og for at de rettferdiges bønn ikke skal være forgjeves for Åndenes Herre, så dom kan bli fullbyrdet over dem, og så de ikke skal lide til evig tid. 3 I de dager så jeg Dagers Hode da han satte sig på sin herlighets trone, og de levendes bøker ble åpnet for hans åsyn; og hele hans hær, som er i himmelen der oppe, og hans rådgivere stod for ham. 4 Og de helliges hjerter ble fylt med glede, fordi de rettferdiges tall var blitt frembåret, og de rettferdiges bønn var blitt hørt, og de rettferdiges blod var blitt krevet for Åndenes Herres åsyn.

Kapittel 48 - Menneskesønnen, utvalgt før verdens skapelse
1 Og på dette sted så jeg rettferdighetens kilde, som var uutømmelig; og rundt den var der mange visdommens kilder; og alle de tørste drakk av dem og ble fylt med visdom, og deres boliger var hos de rettferdige og hellige og utvalgte. 2 Og i den time ble Menneskesønnen nevnt i Åndenes Herres nærvær, og hans navn for Dagers Hode. 3 Ja, før solen og tegnene ble skapt, før himmelens stjerner ble gjort, ble hans navn nevnt for Åndenes Herre. 4 Han skal være en stav for de rettferdige, som de kan støtte sig til og ikke falle, og han skal være hedningenes lys og håpet for dem som er bedrøvet i hjertet. 5 Alle som bor på jorden skal falle ned og tilbe for hans åsyn og prise og velsigne og feire med sang Åndenes Herre. 6 Og av denne grunn er han blitt utvalgt og skjult for ham, før verdens skapelse og til evig tid. 7 Og Åndenes Herres visdom har åpenbart ham for de hellige og rettferdige; for han har bevart de rettferdiges lodd, fordi de har hatet og foraktet denne urettferdighetens verden, og har hatet alle dens gjerninger og veier i Åndenes Herres navn; for i hans navn blir de frelst, og efter hans velbehag har det vært med hensyn til deres liv. 8 I disse dager skal jordens konger bli nedslåtte i sitt åsyn, og de sterke som eier landet ved sine henders gjerninger; for på deres trengsels og nødens dag skal de ikke (kunne) frelse sig selv. Og jeg vil gi dem over i mine utvalgtes hender: 9 Som halm i ilden skal de brenne for de helliges åsyn; som bly i vannet skal de synke for de rettferdiges åsyn, og intet spor av dem skal mer bli funnet. 10 Og på deres trengsels dag skal det være hvile på jorden, og for deres åsyn skal de falle og ikke reise sig igjen; og der skal ikke være nogen som tar dem med sin hånd og reiser dem opp; for de har fornektet Åndenes Herre og hans Salvede. Åndenes Herres navn være velsignet.

Kapittel 49 - Den Utvalgtes visdom og rettferdige dom
1 For visdom blir utøst som vann, og herlighet svikter ikke for hans åsyn til evig tid. 2 For han er mektig i alle rettferdighetens hemmeligheter, og urettferdigheten skal forsvinne som en skygge og ikke ha nogen varighet; for Den Utvalgte står for Åndenes Herres åsyn, og hans herlighet er til evig tid, og hans makt til alle slekter. 3 Og i ham bor visdommens ånd, og den ånd som gir innsikt, og forstandens og kraftens ånd, og de rettferdig sovnes ånd. 4 Og han skal dømme de skjulte ting, og ingen skal kunne uttale et løgnaktig ord for hans åsyn; for han er Den Utvalgte for Åndenes Herres åsyn efter hans velbehag.

Kapittel 50 - De helliges forvandling og syndernes ende
1 Og i de dager skal en forandring skje for de hellige og utvalgte, og dagenes lys skal hvile over dem, og herlighet og ære skal vende sig til de hellige, 2 på trengselens dag, da det onde er blitt samlet opp mot synderne. Og de rettferdige skal seire i Åndenes Herres navn; og han vil la de andre være vitner til dette, så de kan omvende sig og avstå fra sine henders gjerninger. 3 De skal ikke ha ære gjennom Åndenes Herres navn, dog skal de ved hans navn bli frelst, og Åndenes Herre skal ha miskunn med dem, for hans miskunn er stor. 4 Og han er også rettferdig i sin dom, og i hans herlighets nærvær skal heller ikke urettferdigheten kunne bestå; ved hans dom skal de ubotferdige gå til grunne for hans åsyn. 5 Og fra nu av vil jeg ikke mere ha miskunn med dem, sier Åndenes Herre.

Kapittel 51 - Oppstandelsen og Den Utvalgtes trone
1 Og i de dager skal også jorden gi tilbake det som er blitt betrodd den, og Sheol skal gi tilbake det som den har mottatt, og dødsriket skal gi tilbake det som det skylder. 5a For i de dager skal Den Utvalgte reise sig, 2 og han skal utvelge de rettferdige og hellige iblant dem; for dagen har nærmet sig da de skal bli frelst. 3 Og Den Utvalgte skal i de dager sitte på min trone, og hans munn skal utøse alle visdommens og rådets hemmeligheter; for Åndenes Herre har gitt (dem) til ham og har herliggjort ham. 4 Og i de dager skal fjellene hoppe som værer, og haugene også springe som lam mettet med melk, og [alle] englers åsyn i himmelen skal bli opplyst av glede. 5b Og jorden skal fryde sig, c og de rettferdige skal bo på den, d og de utvalgte skal vandre derpå.

Kapittel 52 - Metallfjellene og Den Salvedes herredømme
l Og efter disse dager, på det sted hvor jeg hadde sett alle de skjulte syn – for 2 jeg var blitt bortrykket i en stormvind, og de hadde båret mig mot vest – der så mine øine alle himmelens hemmelige ting som skal skje: et fjell av jern og et fjell av kobber og et fjell av sølv og et fjell av gull og et fjell av bløtt metall og et fjell av bly. 3 Og jeg spurte engelen som gikk med mig og sa: «Hva er disse ting som jeg har sett i det skjulte?» 4 Og han sa til mig: «Alle disse ting som du har sett, skal tjene hans Salvedes herredømme, for at han kan være mektig og sterk på jorden.» 5 Og fredens engel svarte og sa til mig: «Vent en liten stund, og alle de hemmelige ting som omgir Åndenes Herre, skal bli åpenbart for dig. 6 Og disse fjell som dine øine har sett, fjellet av jern og fjellet av kobber og fjellet av sølv, og fjellet av gull og fjellet av bløtt metall og fjellet av bly, alle disse skal være for Den Utvalgtes åsyn som voks for ilden, og som vannet som strømmer ned ovenfra [på disse fjell], og de skal bli maktesløse for hans føtter. 7 Og det skal skje i de dager at ingen skal bli frelst, hverken ved gull eller ved sølv, og ingen skal kunne unnslippe. 8 Og der skal ikke være jern til krig, og ingen skal kle sig med brystpanser. Kobber skal være til ingen nytte, og tinn [skal være til ingen nytte og] ikke bli aktet, og bly skal ikke bli begjært. 9 Og alle disse ting skal bli [fornektet og] ødelagt fra jordens overflate, når Den Utvalgte åpenbares for Åndenes Herres åsyn.

Kapittel 53 - Straffens dal og redskapene mot de mektige
1 Der så mine øine en dyp dal med åpne munner, og alle som bor på jorden og havet og øyene, skal bringe ham gaver og offergaver og hyllesttegn; men den dype dal skal ikke bli fylt. 2 Og deres hender gjør lovløse gjerninger, og synderne fortærer alle som de lovløst undertrykker; men synderne skal ødelegges for Åndenes Herres åsyn, og de skal forvises fra hans jords åsyn, og de skal forgå til evig tid. 3 For jeg så alle straffens engler som holdt til (der) og gjorde rede alle Satans redskaper. 4 Og jeg spurte fredens engel som gikk med mig: «For hvem gjør de rede disse redskaper?» 5 Og han sa til mig: «De gjør dem rede for jordens konger og de mektige, for at de ved dem skal bli ødelagt. 6 Og efter dette skal Den Rettferdige og Den Utvalgte la sin menighets hus åpenbares; fra da av skal de ikke lenger bli hindret i Åndenes Herres navn. 7 Og disse fjell skal ikke stå som jorden for hans rettferdighet, men haugene skal være som en vannkilde, og de rettferdige skal ha hvile fra syndernes undertrykkelse.

Kapittel 54 - Ilddalen og lenkene for Azazels hærer
1 Og jeg skuet og vendte mig til en annen del av jorden og så der en dyp dal med brennende 2 ild. Og de førte kongene og de mektige og begynte å kaste dem i denne dype dal. 3 Og der så mine øine hvorledes de gjorde rede disse deres redskaper, jernlenker av umåtelig tyngde. 4 Og jeg spurte fredens engel som gikk med mig og sa: «For hvem blir disse lenker gjort rede?» 5 Og han sa til mig: «Disse blir gjort rede for Azazels hærer, for at de skal gripe dem og kaste dem i den fullkomne fordømmelses avgrunn, og de skal dekke deres kjever med ru stener, slik Åndenes Herre har befalt. 6 Og Mikael og Gabriel og Rafael og Fanuel skal gripe dem på den store dag og kaste dem på den dag i den brennende ovn, for at Åndenes Herre skal ta hevn over dem for deres urettferdighet, fordi de ble underlagt Satan og førte vill dem som bor på jorden.» 7 Og i de dager skal straffen komme fra Åndenes Herre, og han skal åpne alle vannkamrene som er over himlene, og kildene som er under jorden. 8 Og alle vann skal bli forenet med vannene: det som er over himlene er det mannlige, 9 og det vann som er under jorden er det kvinnelige. Og de skal ødelegge alle som bor 10 på jorden og dem som bor under himmelens ender. Og når de har erkjent sin urettferdighet som de har gjort på jorden, da skal de ved disse gå til grunne.

Kapittel 55 - Tegnet i himmelen og Den Utvalgtes dom
1 Og derefter angret Dagers Hode og sa: «Forgjeves har jeg ødelagt alle som bor 2 på jorden.» Og han sverget ved sitt store navn: «Heri skal jeg ikke gjøre slik mot alle som bor på jorden, og jeg vil sette et tegn i himmelen; og dette skal være et troskaps pant mellom mig og dem til evig tid, så lenge himmelen er over jorden. Og dette er efter min befaling. 3 Når jeg ønsker å gripe dem ved englenes hånd på trengselens og smertens dag på grunn av dette, vil jeg la min tuktelse og min vrede bli værende over dem, sier 4 Gud, Åndenes Herre. I mektige konger som bor på jorden, skal få se Min Utvalgte, hvorledes han sitter på herlighetens trone og dømmer Azazel og alle hans ledsagere og alle hans hærer i Åndenes Herres navn.

Kapittel 56 - Straffens engler og kongenes krig
1 Og der så jeg straffens englers hærer dra av sted, og de holdt sveper og lenker 2 av jern og kobber. Og jeg spurte fredens engel som gikk med mig og sa: «Til hvem går 3 disse som holder svepene?» Og han sa til mig: «Til sine utvalgte og elskede, for at de skal bli kastet i avgrunnens kløft i dalen. 4 Og da skal denne dal bli fylt med deres utvalgte og elskede, og deres livs dager skal være til ende, og deres villfarelses dager skal heretter ikke bli regnet. 5 Og i de dager skal englene vende tilbake og styrte sig mot øst over parterne og mederne; de skal egge kongene, så en uroens ånd kommer over dem, og de skal rive dem opp fra deres troner, så de bryter frem som løver fra sine hi og som sultne ulver blant sine flokker. 6 Og de skal dra opp og trå under fot sitt land av hans utvalgte, [og hans utvalgtes land skal være for dem som en treskeplass og en vei:] 7 men min rettferdiges by skal være en hindring for deres hester. Og de skal begynne å stride mot hverandre, og deres høyre hånd skal være sterk mot dem selv, og en mann skal ikke kjenne sin bror, eller en sønn sin far eller sin mor, inntil der ikke er tall på likene ved deres slaktning, og deres straff ikke er forgjeves. 8 I de dager skal Sheol åpne sine gap, og de skal bli oppslukt der, og deres ødeleggelse skal være fullbyrdet; Sheol skal fortære synderne for de utvalgtes åsyn.

Kapittel 57 - Vognene fra vindene og enden på den annen lignelse
1 Og det skjedde derefter at jeg så en annen flokk av vogner og menn som red på dem, og 2 kom på vindene fra øst og fra vest mot syd. Og støyen av deres vogner ble hørt, og da dette oppstyr fant sted, la de hellige fra himmelen merke til det, og jordens søiler ble flyttet fra sitt sted, og lyden derav ble hørt fra den ene ende av himmelen 3 til den andre på én dag. Og de skal alle falle ned og tilbe Åndenes Herre. Og dette er enden på den annen lignelse.

Kapittel 58 - Den tredje lignelse: de rettferdiges lys og lodd
1 Og jeg begynte å tale den tredje lignelse om de rettferdige og de utvalgte. 2 Salige er I, I rettferdige og utvalgte, for herlig skal eders lodd være. 3 Og de rettferdige skal være i solens lys, og de utvalgte i det evige livs lys; deres livs dager skal være uten ende, og de helliges dager uten tall. 4 Og de skal søke lyset og finne rettferdighet hos Åndenes Herre; fred skal være for de rettferdige i den Evige Herres navn. 5 Og derefter skal det bli sagt til de hellige i himmelen at de skal søke rettferdighetens hemmeligheter, troens arv; for den er blitt lys som solen på jorden, og mørket er forsvunnet. 6 Og der skal være et lys som aldri tar ende, og til en grense (ordl. «tall») av dager skal de ikke komme; for mørket skal først være blitt ødelagt, [og lyset stadfestet for Åndenes Herres åsyn], og oppriktighetens lys stadfestet til evig tid for Åndenes Herres åsyn.

Kapittel 59 - Lynenes og tordenens hemmeligheter
1 [I de dager så mine øine lynenes hemmeligheter og lysets hemmeligheter og de dommer de fullbyrder (ordl. «deres dom»); og de lyner til velsignelse eller til forbannelse, slik Åndenes Herre vil. 2 Og der så jeg tordenens hemmeligheter, og hvorledes når den gir lyd der oppe i himmelen, blir lyden derav hørt, og han lot mig se de dommer som fullbyrdes på jorden, enten de er til velstand og velsignelse eller til forbannelse, efter Åndenes Herres ord. 3 Og derefter ble alle lysets og lynenes hemmeligheter vist mig, og de lyner til velsignelse og til metning.]

Kapittel 60 - Noahs fragment: Leviatan, Behemot og naturens hemmeligheter
Et fragment av Noahs bok
1 I det fem hundrede år, i den syvende måned, på den fjortende dag i måneden, i Enoks liv. I den lignelse så jeg hvorledes en mektig skjelving fikk himlenes himmel til å skjelve, og Den Høieste sin hær, og englene, tusen tusener og ti tusen ganger ti tusen, ble 2 grepet av stor uro. Og Dagers Hode satt på sin herlighets trone, og englene og de rettferdige stod omkring ham. 3 Og en stor beven grep mig, og frykt tok fatt på mig, og mine lender sviktet, og oppløst ble mine nyrer, og jeg falt på mitt ansikt. 4 Og Mikael sendte en annen engel blandt de hellige, og han reiste mig op; og da han hadde reist mig op, vendte min ånd tilbake; for jeg hadde ikke kunnet utholde synet av denne hær og 5 himmelens oppstyr og skjelving. Og Mikael sa til mig: «Hvorfor er du grepet av uro over et slikt syn? Inntil denne dag har hans miskunns dag vart; og han har vært miskunnsom og 6 langmodig mot dem som bor på jorden. Og når dagen og makten og straffen og dommen kommer, som Åndenes Herre har beredt for dem som ikke dyrker den rettferdige lov, og for dem som fornekter den rettferdige dom, og for dem som tar hans navn forgjeves – den dag er beredt, for de utvalgte en pakt, men for synderne en ransakelse. 25 Når Åndenes Herres straff skal hvile over dem, skal den hvile for at Åndenes Herres straff ikke skal komme forgjeves, og den skal drepe barna sammen med deres mødre og barna sammen med deres fedre. Derefter skal dommen finne sted efter hans miskunn og hans tålmodighet.» 7 Og på den dag ble to uhyre adskilt, et hunn-uhyre ved navn Leviatan, for å bo i 8 havets avgrunner over vannkildene. Men hannen kalles Behemot, som opptok med sitt bryst en øde villmark ved navn Duidain, øst for haven hvor de utvalgte og rettferdige bor, hvor min farfar ble borttatt, den sjuende fra Adam, det første 9 menneske som Åndenes Herre skapte. Og jeg bad den annen engel at han måtte vise mig disse uhyres makt, hvorledes de ble adskilt på én dag og kastet, den ene i 10 havets avgrunner og den andre på villmarkens tørre land. Og han sa til mig: «Du menneskesønn, her søker du å kjenne det som er skjult.» 11 Og den annen engel som gikk med mig og viste mig det skjulte, fortalte mig hva som er først og sist i himmelen i høyden og under jorden i dypet og ved himmelens 12 ender, og på himmelens grunnvoll. Og videnes kamre, og hvorledes vindene deles, og hvorledes de veies, og (hvorledes) videnes porter telles, hver efter vindens kraft, og månelysets kraft efter den kraft som er passende; og stjernenes inndelinger efter deres navn, og hvorledes alle inndelinger 13 blir inndelt. Og tordenene efter de steder hvor de faller, og alle de inndelinger som gjøres blant lynene, for at de skal lyne, og deres hær, for at de straks skal lyde. 14 For tordenen har hvilesteder som er anvist (den) mens den venter på sitt drønn; og torden og lyn er uadskillelige, og selv om de ikke er ett og udelt, går de begge sammen 15 gjennom ånden og skilles ikke. For når lynet lyner, lar tordenen sin røst høre, og ånden fremtvinger en pause under drønnet og deler likt mellom dem; for deres drønns forråd er som sanden, og hver av dem holdes tilbake med tømme når det drønner, og vendes tilbake ved åndens kraft og drives frem efter jordens mange 16 retninger. Og havets ånd er mannlig og sterk, og efter sin styrkes kraft trekker han det tilbake med tømme, og på samme måte drives det frem og spres mellem alle jordens 17 fjell. Og rimens ånd har sin egen engel, og haglens ånd er en god 18 engel. Og sneens ånd har forlatt sine kamre på grunn av sin styrke – der er en egen ånd i den, og det som stiger op fra den er som røk, og dens navn er frost. Og tåkens ånd er ikke forenet med dem i deres kamre, men har et eget kammer; for dens gang er herlig både i lys og i mørke og om vinteren og om sommeren, og i dens kammer er der en engel. 19 Og duggets ånd har sin bolig ved himmelens ender og er knyttet til regnets kamre, og dens gang er om vinteren og om sommeren; og dens skyer og tåkens skyer 20 er knyttet sammen, og den ene gir til den andre. Og når regnets ånd går ut fra sitt kammer, kommer englene og åpner kammeret og fører den ut; og når den spres over hele jorden, forenes den med vannet på jorden. Og hver gang den forenes med vannet på 21 jorden . . . For vannene er til gagn for dem som bor på jorden; for de er næring for jorden fra Den Høieste som er i himmelen; derfor er der et mål for regnet, 22 og englene har det i sin varetekt. Og disse ting så jeg mot Rettferdighetens Have. 23 Og fredens engel som var med mig, sa til mig: «Disse to uhyrer, beredt i samsvar med Guds storhet, skal fø . . .

Kapittel 61 - Målesnorene, Den Utvalgte og den himmelske lovsang
1 Og i de dager så jeg hvorledes lange snorer ble gitt til disse engler, og de tok sig vinger og fløi, og de drog mot nord. 2 Og jeg spurte engelen og sa til ham: «Hvorfor har disse (engler) tatt disse snorer og dratt bort?» Og han sa til mig: «De er gått for å måle.» 3 Og engelen som gikk med mig, sa til mig: «Disse skal bringe de rettferdiges mål, og de rettferdiges snorer til de rettferdige, for at de skal støtte sig på Åndenes Herres navn til evig tid. 4 De utvalgte skal begynne å bo med de utvalgte, og dette er de mål som skal bli gitt til troen, og som skal styrke rettferdigheten. 5 Og disse mål skal åpenbare alle jordens dypers hemmeligheter, og dem som er blitt ødelagt av ørkenen, og dem som er blitt fortært av dyrene, og dem som er blitt fortært av havets fisker, for at de skal vende tilbake og støtte sig på Den Utvalgtes dag; for ingen skal bli ødelagt for Åndenes Herre, og ingen kan bli ødelagt. 6 Og alle som bor der oppe i himmelen, mottok en befaling og makt og én røst og ett lys lik ild. 7 Og de velsignet med sine første ord, og opphøiet og priste med visdom, og de var vise i tale og i livets ånd. 8 Og Åndenes Herre satte Den Utvalgte på herlighetens trone. Og han skal dømme alle de helliges gjerninger der oppe i himmelen, og i vekten skal deres gjerninger veies. 9 Og når han løfter sitt åsyn for å dømme deres skjulte veier efter ordet av Åndenes Herres navn, og deres sti efter veien av Åndenes Herres rettferdige dom, da skal de alle med én røst tale og velsigne og herliggjøre og opphøie og hellige Åndenes Herres navn. 10 Og han skal sammenkalle hele himlenes hær og alle de hellige der oppe og Guds hær, kjerubene, serafene og ofanimene, og alle maktens engler og alle myndighetenes engler og Den Utvalgte og de andre makter på jorden (og) over vannet. På den dag skal de løfte én røst og velsigne og herliggjøre og opphøie i troens ånd og i visdommens ånd og i tålmodighetens ånd og i miskunnhetens ånd og i dommens og fredens ånd og i godhetens ånd, og de skal alle si med én røst: «Velsignet er han, og velsignet være Åndenes Herres navn til evig tid.» 12 Alle som ikke sover der oppe i himmelen, skal velsigne ham; alle de hellige som er i himmelen, skal velsigne ham, og alle de utvalgte som bor i livets have; og hver lysånd som er i stand til å velsigne og herliggjøre og opphøie og hellige ditt velsignede navn, og alt kjød skal uten mål herliggjøre og velsigne ditt navn til evig tid. 13 For stor er Åndenes Herres miskunnhet, og han er langmodig, og alle sine gjerninger og alt det han har skapt, har han åpenbart for de rettferdige og utvalgte i Åndenes Herres navn.

Kapittel 62 - Menneskesønnen på herlighetens trone
1 Og således bød Åndenes Herre kongene og de mektige og de høie og dem som bor på jorden og sa: «Åpne eders øine og løft eders horn, om I er i stand til å kjenne Den Utvalgte.» 2 Og Åndenes Herre satte ham på sin herlighets trone, og rettferdighetens ånd ble utøst over ham, og hans munns ord slår alle syndere ihjel, og alle urettferdige blir ødelagt for hans åsyn. 3 Og på den dag skal alle konger og de mektige og de høie og dem som holder jorden, stå frem, og de skal se og kjenne hvorledes han sitter på sin herlighets trone, og rettferdighet dømmes for hans åsyn, og intet løgnaktig ord blir talt for hans åsyn. 4 Da skal smerte komme over dem som over en kvinne i fødsel, [og hun har smerte i å føde], når barnet trer inn i livmorens munn, og hun har smerte i å føde. 5 Og den ene del av dem skal se på den andre, og de skal bli grepet av redsel, og deres åsyn skal falle, og smerte skal gripe dem, når de ser Menneskesønnen sitte på sin herlighets trone. 6 Og kongene og de mektige og alle som eier jorden, skal velsigne og herliggjøre og opphøie ham som råder over alle, han som var skjult. 7 For fra begynnelsen var Menneskesønnen skjult, og Den Høieste bevarte ham i sin makts nærvær, og åpenbarte ham for de utvalgte. 8 Og de utvalgtes og helliges forsamling skal bli sådd, og alle de utvalgte skal stå for ham på den dag. 9 Og alle konger og de mektige og de høie og dem som hersker på jorden skal falle ned for hans åsyn på sine ansikter, og tilbe og sette sitt håp til Menneskesønnen, og be ham og anrope om miskunnhet fra hans hånd. 10 Dog skal Åndenes Herre trenge dem således at de hastig skal gå ut fra hans åsyn, og deres ansikter skal fylles med skam, og mørket bli dypere over deres ansikter. 11 Og han skal overgi dem til englene til straff, for å fullbyrde hevn over dem fordi de har undertrykt hans barn og hans utvalgte. 12 Og de skal være et skuespill for de rettferdige og for hans utvalgte; de skal fryde sig over dem, fordi Åndenes Herres vrede hviler over dem, og hans sverd er drukket av deres blod. 13 Og de rettferdige og utvalgte skal bli frelst på den dag, og de skal heretter aldri se synderes og urettferdiges åsyn. 14 Og Åndenes Herre skal bo over dem, og sammen med Menneskesønnen skal de ete og ligge og stå op til evig tid. 15 Og de rettferdige og utvalgte skal være reist op fra jorden, og ha opphørt å være nedbøyet i sitt åsyn. Og de skal være ikledd herlighetens klær. 16 Og dette skal være livets klær fra Åndenes Herre; og eders klær skal ikke eldes, og eders herlighet ikke svinne bort for Åndenes Herres åsyn.

Kapittel 63 - Kongenes bekjennelse i dommen
1 I de dager skal de mektige og kongene som eier jorden, bønnfalle (ham) om å gi dem en liten frist fra hans straffens engler som de var blitt overgitt til, for at de måtte falle 2 ned og tilbe for Åndenes Herres åsyn og bekjenne sine synder for ham. Og de skal velsigne og herliggjøre Åndenes Herre og si: «Velsignet er Åndenes Herre og kongenes Herre, og de mektiges Herre og de rikes Herre, og herlighetens Herre og visdommens Herre. 3 Og herlig i enhver hemmelig ting er din makt fra slekt til slekt, og din herlighet til evig tid; dype er alle dine hemmeligheter og uten tall, og din rettferdighet er uten regning. 4 Vi har nu lært at vi bør herliggjøre og velsigne kongenes Herre og ham som er konge over alle konger.» 5 Og de skal si: «Om vi bare hadde hvile til å herliggjøre og takke og bekjenne vår tro for hans herlighet! 6 Og nu lengter vi efter en liten hvile, men finner den ikke; vi jager efter den og når (den) ikke; og lyset er forsvunnet fra vårt åsyn, og mørket er vår bolig til evig tid. 7 For vi trodde ikke for hans åsyn og herliggjorde ikke Åndenes Herres navn, [og herliggjorde ikke vår Herre], men vårt håp var i vårt rikes septer og i vår herlighet. 8 Og på vår lidelses og trengsels dag frelser han oss ikke, og vi finner ingen frist til bekjennelse, at vår Herre er sann i alle sine gjerninger og i sine dommer og i sin rettferd, og hans dommer gjør ikke forskjell på personer. Og vi forgår fra hans åsyn på grunn av våre gjerninger, og alle våre synder blir optegnet i rettferdighet.» 10 Nu skal de si til sig selv: «Våre sjeler er fulle av urettferdig vinning, men det hindrer oss ikke fra å stige ned fra dens midte i Sheols byrde.» 11 Og derefter skal deres ansikter fylles med mørke og skam for Menneskesønnens åsyn, og de skal drives bort fra hans nærvær, og sverdet skal bli stående for hans åsyn midt iblandt dem. 12 Således talte Åndenes Herre: «Dette er ordningen og dommen over de mektige og kongene og de høie og dem som eier jorden for Åndenes Herres åsyn.

Kapittel 64 - Englene som åpenbarte de skjulte ting
1,2 Og andre skikkelser så jeg skjult på det sted. Jeg hørte engelens røst som sa: «Dette er de engler som steg ned til jorden og åpenbarte det som var skjult for menneskenes barn og forførte menneskenes barn til å gjøre synd.

Kapittel 65 - Noahs rop og Enoks svar om jordens ødeleggelse
1,2 Og i de dager så Noah jorden, at den sank sammen og dens ødeleggelse var nær. Og han stod op derfra og gikk til jordens ender og ropte høit til sin farfar Enok. 3 Og Noah sa tre ganger med bitter røst: «Hør mig, hør mig, hør mig!» Og jeg sa til ham: «Si mig hva det er som skjer på jorden, at jorden er i så ond forfatning 4 og rystes, for at jeg ikke kanskje skal forgå med den?» Og da ble det en stor omveltning på jorden, og en røst ble hørt fra himmelen, og jeg falt på mitt ansikt. Og Enok, min farfar, kom og stod hos mig og sa til mig: «Hvorfor har du ropt til mig med bittert rop og gråt? 6 Og en befaling er gått ut fra Herrens nærvær over dem som bor på jorden, at deres undergang er fullbyrdet, fordi de har lært alle englenes hemmeligheter og all Satans vold og alle deres makter – de mest skjulte – og all makten hos dem som driver med trolldom og heksedåd, og makten hos dem som lager støpte bilder 7 for hele jorden; og hvorledes sølv blir frembrakt av jordens støv, og hvorledes det bløte metall 8 oppstår i jorden. For bly og tinn blir ikke frembrakt av jorden som det første; det er en kilde 9 som frembringer dem, og en engel står der, og den engel er fornem.» Og derefter tok min farfar Enok mig ved hånden og reiste mig op og sa til mig: «Gå, for jeg har 10 spurt Åndenes Herre om denne omveltning på jorden. Og han sa til mig: ‘På grunn av deres urettferdighet er deres dom fastsatt og skal ikke holdes tilbake av mig til evig tid. På grunn av de trolldommer som de har gransket og lært, skal jorden og dem 11 som bor på den, ødelegges.’ Og disse – de har ingen omvendelsens plass til evig tid, fordi de har vist dem det som var skjult, og de er fordømte; men du, min sønn, Åndenes Herre vet at du er ren og uten skyld i denne vanære som gjelder hemmelighetene. 12 Og han har bestemt ditt navn til å være blant de hellige, og vil bevare dig blant dem som bor på jorden, og har bestemt din rettferdige ætt både til kongedømme og til stor ære, og av din ætt skal det utgå en kilde av rettferdige og hellige uten tall til evig tid.

Kapittel 66 - Straffens engler og vannmaktene
1 Og derefter viste han mig straffens engler som er rede til å komme og slippe løs alle vannmaktene som er under jorden, for å føre dom og ødeleggelse 2 over alle som [holder sig og] bor på jorden. Og Åndenes Herre gav befaling til de engler som gikk ut, at de ikke skulle la vannene stige, men holde dem 3 i tømme; for disse engler var satt over vannmaktene. Og jeg gikk bort fra Enoks nærvær.

Kapittel 67 - Noahs lodd og de brennende domsvann
1 Og i de dager kom Guds ord til mig, og han sa til mig: «Noah, din lodd er kommet 2 op for mig, en lodd uten lyte, en lodd av kjærlighet og oppriktighet. Og nu gjør englene et byggverk av tre, og når de har fullført dette verk, vil jeg legge min hånd på det og bevare det, og der skal gå ut derfra livets sæd, og en forandring skal inntre, så 3 jorden ikke blir uten innbyggere. Og jeg vil stadfeste din sæd for mitt åsyn til evig tid, og jeg vil spre dem som bor med dig; den skal ikke være ufruktbar på jordens åsyn, men være velsignet og mangfoldig på jorden i Herrens navn. 4 Og han skal fengsle de engler som har vist urettferdighet, i den brennende dal som min farfar Enok tidligere viste mig i vest blant fjellene av gull 5 og sølv og jern og bløtt metall og tinn. Og jeg så den dal hvor der var en stor 6 omveltning og en omveltning av vannene. Og da alt dette skjedde, gikk der fra det brennende smeltede metall og fra omveltningen der på stedet en svovellukt, og den var forbundet med disse vannene; og den dal av englene som hadde ført (menneskene) vill, brente 7 under det land. Og gjennom dens daler går strømmer av ild, hvor disse engler straffes som hadde ført vill dem som bor på jorden. 8 Men disse vann skal i de dager tjene kongene og de mektige og de høie og dem som bor på jorden til legedom for legemet, men til straff for ånden; for deres ånd er full av lyst, for at de skal straffes i sitt legeme, fordi de har fornektet Åndenes Herre 9 og ser sin straff dag for dag og dog ikke tror på hans navn. Og i samme mål som deres legemers brenning blir sterk, skal det skje en tilsvarende forandring i deres ånd til evig tid; 10 for for Åndenes Herre skal ingen uttale et tomt ord. For dommen skal komme over dem, 11 fordi de tror på sitt legemes lyst og fornekter Herrens Ånd. Og disse samme vann skal i de dager undergå en forandring; for når disse engler straffes i disse vann, skal disse kilders vann forandres i varme, og når englene stiger op, skal dette vann av 12 kildene forandres og bli kaldt. Og jeg hørte Mikael svare og si: «Denne dom, som englene dømmes med, er et vitnesbyrd for kongene og de mektige som eier 13 jorden.» For fordi disse dommens vann tjener til legedom for kongenes legeme og deres legemes lyst, derfor skal de ikke se og ikke tro at disse vann skal forandres og bli en ild som brenner til evig tid.

Kapittel 68 - Englenes dom og hemmelighetenes strenghet
1 Og derefter gav min farfar Enok mig undervisningen om alle hemmelighetene i boken med lignelsene som var blitt gitt ham, og han samlet dem for mig i ordene i 2 lignelsenes bok. Og på den dag svarte Mikael Rafael og sa: «Åndens kraft løfter mig bort og får mig til å skjelve på grunn av hemmelighetenes doms strenghet, englenes dom; hvem kan utholde den strenge dom som er fullbyrdet, og for 3 hvilken de smelter bort?» Og Mikael svarte igjen og sa til Rafael: «Hvem er den hvis hjerte ikke myknes av dette, og hvis nyrer ikke rystes av denne dommens ord 4 som er gått ut over dem på grunn av dem som således har ført dem ut?» Og det skjedde da han stod for Åndenes Herres åsyn, at Mikael sa således til Rafael: «Jeg vil ikke ta deres parti for Herrens åsyn; for Åndenes Herre er blitt vred på dem, fordi de gjør 5 som om de var Herren. Derfor skal alt som er skjult, komme over dem til evig tid; for hverken engel eller menneske skal ha sin del i det, men de alene har fått sin dom til evig tid.

Kapittel 69 - De falne englers navn og edens hemmelighet
1 Og efter denne dom skal de skremme og få dem til å skjelve, fordi de har åpenbart dette for dem som bor på jorden. 2 Og se, navnene på disse engler [og dette er deres navn: den første av dem er Samjaza, den annen Artaqifa, den tredje Armen, den fjerde Kokabel, den femte Turael, den sjette Rumjal, den syvende Danjal, den åttende Neqael, den niende Baraqel, den tiende Azazel, den ellevte Armaros, den tolvte Batarjal, den trettende Busasejal, den fjortende Hananel, den femtende Turel, og den sekstende Simapesiel, den syttende Jetrel, den attende Tumael, den nittende Turel, 3 den tyvende Rumael, den enogtyvende Azazel. Og disse er deres englers høvdinger og deres navn, og deres overhøvdinger over hundrer og over femtier og over tiere]. 4 Den førstes navn er Jeqon: det er han som førte vill [alle] Guds sønner og førte dem 5 ned til jorden og førte dem vill ved menneskenes døtre. Og den annen ble kalt Asbeel: han gav Guds hellige sønner ondt råd og førte dem vill, så de vanhelliget 6 sine legemer med menneskenes døtre. Og den tredje ble kalt Gadreel: det er han som viste menneskenes barn alle dødens slag, og han førte Eva vill og viste [dødens våpen for menneskenes sønner] skjoldet og brynjen og sverdet til kamp og alle dødens våpen 7 for menneskenes barn. Og fra hans hånd har de gått ut mot dem som bor 8 på jorden fra den dag og til evig tid. Og den fjerde ble kalt Penemue: han lærte 9 menneskenes barn det bitre og det søte, og han lærte dem alle deres visdoms hemmeligheter. Og han underviste menneskene i skrift med blekk og papir, og ved dette syndet mange fra evighet til 10 evighet og inntil denne dag. For menneskene ble ikke skapt til et slikt formål, til å stadfeste 11 sin gode tro med penn og blekk. For menneskene ble skapt nøyaktig som englene, med det for øie at de skulde forbli rene og rettferdige, og døden, som ødelegger alt, kunde ikke ha fått makt over dem; men ved denne deres kunnskap går de til grunne, og ved denne kraft 12 fortærer den mig. Og den femte ble kalt Kasdeja: dette er han som viste menneskenes barn alle åndenes og demoners onde slag, og slagene mot fosteret i mors liv, for at det skal forgå, og [sjeleslagene] slangens bitt og slagene 13 som rammer ved middagshettens tid, slangens sønn ved navn Taba’et. Og dette er Kasbeels gjerning, edens høvding, som han viste de hellige da han bodde høit 14 over i herlighet, og dens navn er Biqa. Denne (engel) bad Mikael vise ham det skjulte navn, for at han kunde uttale det i eden, så de skulde skjelve for dette navn og denne ed, de som åpenbarte alt det som var skjult for menneskenes barn. Og dette er denne eds kraft, for den er mektig og sterk, og han la denne ed Akae i Mikaels hånd. 16 Og dette er denne eds hemmeligheter . . . Og de er sterke ved hans ed: Og himmelen ble ophengt før verden blev skapt, og til evig tid. 17 Og ved den blev jorden grunnfestet på vannet, og fra fjellenes skjulte kamre kommer fagre vann, fra verdens skapelse og til evig tid. 18 Og ved den blev havet skapt, og som grunnvoll satte han sanden for det mot (sin) vredes tid, og det våger ikke å gå over den fra verdens skapelse og til evig tid. 19 Og ved den blir dypene holdt faste, og de blir og rokkes ikke fra sitt sted fra evighet til evighet. 20 Og ved den fullfører solen og månen sitt løp, og viker ikke fra sin ordning fra evighet til evighet. 21 Og ved den fullfører stjernene sitt løp, og han kaller dem ved deres navn, og de svarer ham fra evighet til evighet. 22 [Og på samme måte vannets ånder og videnes og alle vestenvinders ånder og (deres) stier 23 fra alle videnes kanter. Og der blir bevart tordenens røster og lynenes lys; og der blir bevart haglens kamre og rimets kamre og tåkens kamre og regnets og duggets kamre. 24 Og alle disse tror og takker for Åndenes Herres åsyn og herliggjør (ham) med all sin kraft, og deres føde er i enhver takksigelses gjerning: de takker og herliggjør og opphøier Åndenes Herres navn til evig tid.] 25 Og denne ed er mektig over dem, og ved den [blir de bevart og] deres stier blir bevart, og deres løp blir ikke ødelagt. 26 Og det var stor glede iblandt dem, og de velsignet og herliggjorde og opphøiet, fordi dette Menneskesønnens navn var blitt åpenbart for dem. 27 Og han satte sig på sin herlighets trone, og dommens sum blev gitt til Menneskesønnen, og han lot synderne forgå og bli ødelagt fra jordens åsyn, og dem som har ført verden vill. 28 Med lenker skal de bindes, og i deres ødeleggelses samlingssted skal de fengsles, og alle deres gjerninger forsvinner fra jordens åsyn. 29 Og fra nu av skal der intet forgjengelig være; for Menneskesønnen er åpenbart, og har satt sig på sin herlighets trone, og alt ondt skal forgå for hans åsyn, og dette Menneskesønnens ord skal gå ut og være sterkt for Åndenes Herres åsyn.

Kapittel 70 - Enoks opptagelse til Menneskesønnen
1 Og det skjedde derefter at hans navn i hans levetid ble løftet op til Menneskesønnen 2 og til Åndenes Herre fra blant dem som bor på jorden. Og han ble løftet op 3 på åndens vogner, og hans navn forsvant iblant dem. Og fra den dag ble jeg ikke lenger regnet blant dem; og han satte mig mellem de to vinder, mellem nord og 4 vest, hvor englene tok snorene for å måle for mig stedet for de utvalgte og rettferdige. Og der så jeg de første fedre og de rettferdige, som fra begynnelsen bor på det sted.

Kapittel 71 - Enoks himmelreise og Menneskesønnens åpenbarelse
1 Og det skjedde derefter at min ånd ble bortført, og den steg op i himlene; og jeg så Guds hellige sønner. De vandret på flammer av ild; deres klær var hvite [og deres kledning], og deres ansikter skinte som sne. 2 Og jeg så to strømmer av ild, og lyset av den ild skinte som hyasint, og jeg falt på mitt ansikt for Åndenes Herres åsyn. 3 Og engelen Mikael [en av erkeenglene] grep mig ved min høire hånd, og løftet mig op og førte mig frem til alle hemmelighetene, og han viste mig alle rettferdighetens hemmeligheter. 4 Og han viste mig alle himmelens enders hemmeligheter, og alle kamre for alle stjerner og alle himmellys, hvorfra de går ut for de helliges åsyn. 5 Og han bortførte min ånd til himlenes himmel, og jeg så der likesom en bygning reist av krystaller, og mellom disse krystaller tunger av levende ild. 6 Og min ånd så beltet som omgav dette ildens hus, og på dets fire sider var der strømmer fulle av levende ild, og de omgav huset. 7 Og rundt omkring var serafer og kjeruber og ofanimer; og disse er de som ikke sover og vokter hans herlighets trone. 8 Og jeg så engler som ikke kunne telles, tusen tusener og ti tusen ganger ti tusen, som omringet huset. Og Mikael og Rafael og Gabriel og Fanuel, og de hellige engler som er over himlene, gikk inn og ut av huset. 9 Og de kom ut fra huset, og Mikael og Gabriel, Rafael og Fanuel, og mange hellige engler uten tall. 10 Og sammen med dem Dagers Hode, hans hode hvitt og rent som ull, og hans kledning ubeskrivelig. 11 Og jeg falt på mitt ansikt, og hele mitt legeme ble oppløst, og min ånd ble forvandlet; og jeg ropte med høy røst, . . . i kraftens ånd, og velsignet og herliggjorde og opphøiet. 12 Og disse velsignelser som gikk ut av min munn, var velbehagelige for Dagers Hode. Og Dagers Hode kom med Mikael og Gabriel, Rafael og Fanuel, tusener og ti tusener av engler uten tall. [Tapte avsnitt hvor Menneskesønnen ble beskrevet som ledsagende Dagers Hode, og Enok spurte en av englene (som i xlvi. 3) om Menneskesønnen, hvem han var.] 14 Og han (det vil si engelen) kom til mig og hilste mig med sin røst og sa til mig: «Dette er Menneskesønnen som er født til rettferdighet, og rettferdighet bor over ham, og Dagers Hodes rettferdighet forlater ham ikke.» 15 Og han sa til mig: «Han forkynner dig fred i den kommende verdens navn; for herfra er fred gått ut siden verdens skapelse, og således skal det være med dig til evig og evig og evig tid. 16 Og alle skal vandre i hans veier, fordi rettferdigheten aldri forlater ham; hos ham skal deres boliger være, og hos ham deres arv, og de skal ikke skilles fra ham til evig og evig og evig tid. Og således skal der være lengde av dager hos Menneskesønnen, og de rettferdige skal ha fred og en oppriktig vei i Åndenes Herres navn til evig og evig tid.

Avsnitt 3. Kapitler 72–82
Boken om de himmelske lys

Kapittel 72 - Solens porter og årets orden
1 Boken om himmelens lysers løp, hvert enkelts forhold, etter deres klasser, deres herredømme og deres tider, etter deres navn og deres opprinnelses steder, og etter deres måneder, slik Uriel, den hellige engel, som var med meg, og som er deres veileder, viste mig; og han viste mig alle deres lover, nøyaktig slik de er, og hvordan det er med hensyn til alle verdens år, 2 og inntil evigheten, til den nye skapning blir fullbyrdet, som varer til evigheten. Og dette er den første lov om lysene: Det store lys, solen, har sin oppgang i himmelens østlige porter, 3 og sin nedgang i himmelens vestlige porter. Og jeg så seks porter hvor solen går op, og seks porter hvor solen går ned, og månen går op og ned i disse porter, og stjernenes førere og dem som de leder: seks i øst og seks i vest, og alle følger hverandre 4 i nøyaktig tilsvarende orden; og dessuten mange vinduer til høyre og til venstre for disse porter. Og først går det store lys frem, som heter Solen, og hans omkrets er som himmelens omkrets, 5 og han er helt fylt med lysende og varmende ild. Den vogn hvorpå han stiger op, drives av vinden, og solen går ned fra himmelen og vender tilbake gjennom nord for å nå øst, og ledes således, at han kommer til den rette (bokst.: «den») port 6 og skinner for himmelens åsyn. På denne måte går han op i den første måned i den store port, som er den fjerde (av de seks porter i øst). 7 Og i den fjerde port, hvorfra solen går op i den første måned, er det tolv vindusåpninger, hvorfra det går ut en flamme når de åpnes i 8 sin tid. Når solen går op i himmelen, kommer han frem gjennom den fjerde port tretti 9 morgener i følge, og går nøyaktig ned i den fjerde port i himmelens vest. Og i denne tid blir dagen dag for dag lengre og natten natt for natt kortere, inntil den trettiende 10 morgen. På den dag er dagen lengre enn natten med en niendedel, og dagen utgjør nøyaktig ti deler og natten åtte deler. Og solen går op fra den fjerde port og går ned i den fjerde og vender tilbake til den femte port i øst i tretti morgener, 12 og går op fra den og går ned i den femte port. Og da blir dagen lengre med to deler og utgjør elleve deler, og natten 13 blir kortere og utgjør syv deler. Og han vender tilbake til øst og går inn i den sjette 14 port, og går op og ned i den sjette port én-og-tretti morgener på grunn av sitt tegn. På den dag blir dagen lengre enn natten, og dagen blir dobbelt så lang som natten, og dagen 15 blir tolv deler, og natten forkortes og blir seks deler. Og solen stiger for å gjøre dagen kortere og natten lengre, og solen vender tilbake til øst og går inn i den 16 sjette port, og går op fra den og går ned tretti morgener. Og når tretti morgener er fullført, 17 avtar dagen nøyaktig med én del og blir elleve deler, og natten syv. Og solen går ut fra den sjette port i vest, og går til øst og går op i den femte port i 18 tretti morgener, og går ned i vest igjen i den femte vestlige port. På den dag avtar dagen med to deler og utgjør ti deler, og natten åtte deler. Og solen går ut fra den femte port og går ned i den femte port i vest, og går op i den fjerde port i én- 20 og-tretti morgener på grunn av sitt tegn, og går ned i vest. På den dag blir dagen likestilt med natten, [og blir like lange], og natten utgjør ni deler og dagen 21 ni deler. Og solen går op fra den port og går ned i vest, og vender tilbake til øst og går op 22 tretti morgener i den tredje port og går ned i vest i den tredje port. Og på den dag blir natten lengre enn dagen, og natten blir lengre enn natten, og dagen kortere enn dagen, inntil den trettiende morgen, og natten utgjør nøyaktig ti deler og dagen åtte 23 deler. Og solen går op fra den tredje port og går ned i den tredje port i vest og vender tilbake til øst, og går i tretti morgener 24 op i den andre port i øst, og likeså går ned i den andre port i himmelens vest. Og på den dag utgjør natten elleve 25 deler og dagen syv deler. Og solen går op på den dag fra den andre port og går ned i vest i den andre port, og vender tilbake til øst inn i den første port i én-og-tretti 26 morgener, og går ned i den første port i himmelens vest. Og på den dag blir natten lengre og utgjør det dobbelte av dagen; og natten utgjør nøyaktig tolv deler og 27 dagen seks. Og solen har derved gjennomløpt inndelingene av sitt omløp og vender igjen på disse inndelinger av sitt omløp, og går inn i den port tretti morgener og går også ned i vest 28 midt imot den. Og på den natt har natten avtatt i lengde med en niendedel, og natten 29 er blitt elleve deler og dagen syv deler. Og solen har vendt tilbake og gått inn i den andre port i øst, og vender tilbake på disse sine inndelinger av sitt omløp i tretti morgener, idet han går 30 op og ned. Og på den dag avtar natten i lengde, og natten utgjør ti deler 31 og dagen åtte. Og på den dag går solen op fra den port og går ned i vest, og vender tilbake til øst, og går op i den tredje port i én-og-tretti morgener, og går ned i himmelens vest. 32 På den dag avtar natten og utgjør ni deler, og dagen ni deler, og natten 33 er lik dagen, og året er nøyaktig, etter sine dager, tre hundre og seksti-fire. Og dagens og nattens lengde, og dagens og nattens korthet oppstår — gjennom solens løp blir disse forskjeller gjort (bokst.: «de blir adskilt»). 34 Så skjer det, at hans løp dag for dag blir lengre, og hans løp natt for natt kortere. 35 Og dette er solens lov og løp og hans tilbakevending, så ofte som han vender tilbake seksti ganger og går op, det er det store lys som kalles solen, til evighet og evighet. Og det som således går op er det store lys, og blir således kalt etter sitt utseende, slik Herren har befalt. 36 Som han går op, så går han ned, og han avtar ikke og hviler ikke, men løper dag og natt, og hans lys er syvfold klarere enn månens; men hva størrelsen angår, er de begge like.

Kapittel 73 - Månens første lov og lys
1 Og etter denne lov så jeg en annen lov, som gjelder det mindre lys, som kalles Månen. Og hennes omkrets er som himmelens omkrets, og hennes vogn som hun ferdes i, drives av vinden, og lys gis henne i fastsatt mål. Og hennes oppgang og nedgang forandres hver måned; og hennes dager er som solens dager, og når hennes lys er jevnt (det vil si fullt), utgjør det den sjuende del av solens lys. 2 Og således går hun op. Og hennes første fase i øst kommer frem på den trettiende morgen; og på den dag blir hun synlig og utgjør for eder månens første fase på den trettiende dag sammen med solen i den port hvor solen går op. 3 Og den ene halvdel av henne går frem med en sjuendedel, og hele hennes omkrets er tom, uten lys, med unntagelse av én sjuendedel av den, og den 6 fjortende del av hennes lys. Og når hun mottar én sjuendedel av halvdelen av hennes lys, utgjør hennes lys én sjuendedel og dens halvdel. 7 Og hun går ned med solen, og når solen går op, går månen op med ham og mottar halvdelen av én del lys, og på den natt, i begynnelsen av hennes morgen [i begynnelsen av månedagen], går månen ned med solen og 8 er usynlig den natt med de fjorten deler og halvdelen av én av dem. Og hun går op på den dag med nøyaktig én sjuendedel, og kommer frem og viker bort fra solens oppgang, og i hennes øvrige dager blir hun lys i de (øvrige) tretten deler.

Kapittel 74 - Månens månedlige løp og årsregningen
1 Og jeg så et annet løp, en lov for henne, og hvorledes hun etter denne lov utfører sin månedlige 2 omdreining. Og alt dette viste Uriel, den hellige engel, som er overhode for dem alle, mig, og deres stillinger; og jeg skrev ned deres stillinger slik han viste dem mig, og jeg skrev ned deres måneder 3 slik de var, og deres lys’ fremtreden inntil femten dager var fullført. I enkelte sjuendedeler fullfører hun alt sitt lys i øst, og i enkelte sjuendedeler fullfører hun alt sitt 4 mørke i vest. Og i visse måneder forandrer hun sine nedganger, og i visse måneder følger hun 5 sitt eget særegne løp. I to måneder går månen ned med solen: i disse to midtre porter, den 6 tredje og den fjerde. Hun går frem i syv dager og vender om og vender tilbake igjen gjennom den port hvor solen går op, og fullfører alt sitt lys; og hun viker fra solen og går i åtte 7 dager inn i den sjette port hvorfra solen går frem. Og når solen går frem fra den fjerde port, går hun frem i syv dager, inntil hun går frem fra den femte og vender tilbake igjen i syv dager til den fjerde port og fullfører alt sitt lys; og hun viker og går inn i den 8 første port i åtte dager. Og hun vender igjen i syv dager tilbake til den fjerde port hvorfra 9,10 solen går frem. Således så jeg deres stilling — hvorledes månene steg op og solen gikk ned i disse dager. Og når fem år legges sammen, har solen et overskudd på tretti dager; og alle de dager som 11 tilfaller den i ett av disse fem år, når de er fullført, utgjør tre hundre og seksti-fire dager. Og solens og stjernenes overskudd utgjør seks dager: i fem år kommer seks dager hvert år til tretti dager; og 12 månen blir etter solen og stjernene med tallet tretti dager. Og solen og stjernene fører alle årene frem nøyaktig, så at de ikke forskyver eller forsinker sin stilling med én eneste dag til evigheten, men fullfører årene med full rettferdighet i tre hundre og seksti-fire dager. I tre år er det ett tusen og to og nitti dager, og i fem år ett tusen åtte hundre og tyve dager, så at i åtte år er det to tusen ni hundre og tolv dager. For månen alene utgjør dagene i tre år ett tusen to og seksti dager, og i fem år blir hun femti dager etter: [det vil si: til summen (av 1 770) skal legges fem (1 000 og) 62 dager.] Og i fem år er det ett tusen syv hundre og sytti dager, så at for månen utgjør dagene 6 i åtte år to tusen ett hundre og tre og åtti dager. [For i åtte år blir hun etter med åtti dager]; alle de 7 dager hun blir etter i åtte år er åtti. Og året fullføres nøyaktig i samsvar med deres verdensstasjoner og solens stasjoner, som stiger op fra de porter hvorigjennom den (solen) stiger op og går ned i tretti dager.

Kapittel 75 - De fire innskutte dager og himmelens porter
1 Og førerne for tuseners hoder, som er satt over hele skapningen og over alle stjernene, har også å gjøre med de fire innskutte dager, idet de er uløselig knyttet til sitt embete, etter årets regning; og disse gjør tjeneste på de fire dager som ikke 2 regnes med i årets regning. Og på grunn av dem farer menneskene vill i dette, for disse lysene gjør i sannhet tjeneste på verdensstasjonene: én i den første port, én i den tredje port i himmelen, én i den fjerde port og én i den sjette port; og årets nøyaktighet 3 fullbyrdes gjennom dets særskilte tre hundre og seksti-fire stasjoner. For tegnene og tidene og årene og dagene viste engelen Uriel mig, han som Herren, herlighetens Gud, har satt for evig over alle himmelens lys, i himmelen og i verden, for at de skal herske over himmelens åsyn og sees på jorden, og være førere for dagen og natten, det vil si solen, månen og stjernene, og alle de tjenende skapninger som gjør sitt omløp i alle himmelens 4 vogner. På samme måte viste Uriel mig tolv dører, åpne i omkretsen av solens vogn i himmelen, gjennom hvilke solens stråler bryter frem; og fra dem blir varme 5 utbredt over jorden, når de åpnes i sine fastsatte tider. [Og for vindene og 6 duggenes ånd, når de åpnes, stående åpne i himlene ved endene.] Men de tolv porter i himmelen, ved jordens ender, hvorigjennom solen, månen og stjernene går ut, 7 og alle himmelens gjerninger i øst og vest — der er mange vinduer åpne til venstre og høyre for dem, og ett vindu frembringer i sin (fastsatte) tid varme, svarende (som disse gjør) til de dører hvorfra stjernene går frem, etter som Han har befalt dem, 8 og hvor de går ned svarende til deres tall. Og jeg så vogner i himmelen, som løper 9 i verden, over de porter hvor stjernene kretser som aldri går ned. Og én er større enn alle de andre, og det er den som gjør sitt løp gjennom hele verden.

Kapittel 76 - De tolv vindporter og deres virkninger
1 Og ved jordens ender så jeg tolv porter åpne mot alle himmelens retninger, 2 hvorfra vindene går ut og blåser over jorden. Tre av dem er åpne mot himmelens åsyn (det vil si øst), og tre i vest, og tre på høyre side (det vil si syd) av himmelen, og 3 tre på venstre side (det vil si nord). Og de tre første er de i øst, og tre er i 4 nord, og tre [etter dem på venstre side] i syd, og tre i vest. Gjennom fire av disse kommer vinder til velsignelse og velstand, og fra de åtte kommer skadelige vinder; når de sendes, bringer de ødeleggelse over hele jorden og over vannet på den, og over alle som bor der, og over alt som er i vannet og på landet. 5 Og den første vind fra disse porter, kalt østvinden, går ut gjennom den første port som er i øst, hellende mot syd; fra den kommer ødeleggelse, tørke, hete, 6 og ødeleggelse. Og gjennom den andre port i midten kommer det som er passende, og derfra kommer regn og fruktbarhet og velstand og dugg; og gjennom den tredje port som vender mot nord kommer kulde og tørke. 7 Og etter disse går sydvindene ut gjennom tre porter: gjennom den første av 8 dem, hellende mot øst, går en het vind ut. Og gjennom den midtre port ved siden av den 9 kommer vellukt, og dugg og regn, og velstand og helse. Og gjennom den tredje port som vender mot vest kommer dugg og regn, gresshopper og ødeleggelse. 10 Og etter disse nordvindene: fra den sjuende port i øst kommer dugg og regn, gresshopper og ødeleggelse. Og fra den midtre port kommer rett frem helse og regn og dugg og velstand; og gjennom den tredje port i vest kommer skyer og rim, og snø og regn, og dugg og gresshopper. 12 Og etter disse [fire] er vestvindene: gjennom den første port ved nord kommer dugg og rim, og kulde og snø og frost. Og fra den midtre port kommer dugg og regn, og velstand og velsignelse; og gjennom den siste port som grenser til syd kommer tørke og ødeleggelse, og brennende hete og undergang. Og de tolv porter for himmelens fire kvarter er derved fullendt, og alle deres lover og alle deres plager og alle deres velgjerninger har jeg vist dig, min sønn Metusalah.

Kapittel 77 - Verdens fire kvarter, fjell, elver og øyer
1 Og den første kvarter kalles øst, fordi det er den første; og den andre, syd, fordi Den Høyeste vil stige ned der, ja, der vil i en helt særlig forstand Han som er velsignet til evighet 2 stige ned. Og vestkvarteret kalles det avtagende, fordi der avtar og går ned alle 3 himmelens lys. Og det fjerde kvarter, kalt nord, er delt i tre deler: den første er til menneskenes bolig; og den andre inneholder vannets hav, og avgrunnene og skogene og elvene, og mørke og skyer; og den tredje del inneholder rettferdighetens hage. 4 Jeg så syv høye fjell, høyere enn alle fjell som er på jorden; og derfra 5 kommer rim, og dager og tider og år forsvinner. Jeg så syv elver på jorden, større enn alle elver: én av dem, som kommer fra vest, øser sine vann i det store hav. 6 Og disse to kommer fra nord til havet og øser sine vann i det Erythreiske hav i 7 øst. Og de øvrige fire kommer frem på nordsiden til sine egne hav: to av dem til det Erythreiske hav, og to til det store hav og tømmer seg der [og noen sier: 8 i ørkenen]. Syv store øyer så jeg i havet og på fastlandet: to på fastlandet og fem i det store hav.

Kapittel 78 - Solens og månens navn og månens faser
1,2 Og solens navn er følgende: det første Orjares, og det andre Tomas. Og månen har fire navn: det første navn er Asonja, det andre Ebla, det tredje Benase, og det fjerde 3 Erae. Disse er de to store lys; deres omkrets er som himmelens omkrets, 4 og begge har lik omkrets i størrelse. I solens omkrets er det syv deler lys som blir lagt til den mer enn til månen, og i fastsatte mål blir det overført inntil solens syvende del er uttømt. Og de går ned og går inn i vestens porter, og gjør sitt omløp gjennom nord, og kommer frem gjennom de østlige porter 6 på himmelens åsyn. Og når månen stiger op, viser én fjortendedel seg i himmelen; 7 [hennes lys blir fullt]: på den fjortende dag fullfører hun sitt lys. Og femten deler lys blir overført til henne inntil den femtende dag, (da) hennes lys er fullført, etter årets tegn, og hun blir femten deler, og månen vokser ved (tillegg av) fjortende 8 deler. Og i sin avtagning minker (månen) på den første dag til fjorten deler av sitt lys, på den andre til tretten deler lys, på den tredje til tolv, på den fjerde til elleve, på den femte til ti, på den sjette til ni, på den syvende til åtte, på den åttende til syv, på den niende til seks, på den tiende til fem, på den ellevte til fire, på den tolvte til tre, på den trettende til to, på den 9 fjortende til halvdelen av en sjuendedel, og alt hennes øvrige lys forsvinner helt på den femtende. 10 Og i visse måneder har måneden ni og tyve dager og én gang åtte og tyve. Og Uriel viste mig en annen lov: når lys blir overført til månen, og på hvilken side det blir overført til henne av solen. Gjennom hele den tid månen vokser i sitt lys, overfører hun det til seg selv når hun står overfor solen i fjorten dager [hennes lys fullføres i himmelen, 12 og når hun er helt opplyst, er hennes lys fullført fullt i himmelen. Og på den første 13 dag kalles hun nymåne, for på den dag stiger lyset opp over henne. Hun blir fullmåne nøyaktig på den dag da solen går ned i vest, og fra øst stiger hun op om natten, og månen skinner hele natten inntil solen stiger op rett overfor henne og månen sees rett overfor solen. På den side hvor månens lys går frem, der avtar hun igjen inntil alt lyset forsvinner og alle månedens dager er til ende, og hennes omkrets er tom, blottet for 5 lys. Og tre måneder gjør hun med tretti dager, og til sin tid gjør hun tre måneder med ni og tyve dager hver, hvorved hun fullfører sin avtagning i den første tidsperiode og i den første 6 port i ett hundre og syv og sytti dager. Og i tiden for sin utgang viser hun seg i tre måneder (med) tretti dager hver, og i tre måneder viser hun seg (med) ni og tyve hver. Om natten viser hun seg som et menneske i tyve dager hver gang, og om dagen viser hun seg som himmelen, og det er intet annet i henne enn hennes lys.

Kapittel 79 - Loven for himmelens stjerner fullføres
1 Og nu, min sønn, har jeg vist dig alt, og loven for alle himmelens stjerner er 2 fullført. Og han viste mig alle deres lover for hver dag og for hver tid med herredømme, og for hvert år, og for deres fremgang, og for den orden som er fastsatt for dem hver måned 3 og hver uke; og månens avtagning som finner sted i den sjette port; for i denne 4 sjette port blir hennes lys fullendt, og derefter begynner avtagningen: (og avtagningen) som finner sted i den første port i sin tid, inntil ett hundre og syv og sytti 5 dager er fullført; regnet etter uker, fem og tyve (uker) og to dager. Hun blir nøyaktig fem dager etter solen og stjernenes orden i løpet av én periode, og når 6 dette sted som du ser er gjennomløpt. Slik er bildet og skissen av hvert lys, som Uriel, overengelen, som er deres leder, viste mig.

Kapittel 80 - Lysenes forstyrrelse i syndernes dager
1 Og i de dager svarte engelen Uriel og sa til mig: «Se, jeg har vist dig alt, Enok, og jeg har åpenbart alt for dig, for at du skulde se denne sol og denne måne, og himmelens stjerners ledere og alle dem som vender dem, deres gjerninger og tider og bortganger. 2 Og i syndernes dager skal årene forkortes, og deres sæd skal være sen på deres land og marker, og alle ting på jorden skal forandres, og skal ikke fremtre i sin tid; og regnet skal holdes tilbake, og himmelen skal holde det tilbake. 3 Og i de tider skal jordens frukter være sene, og skal ikke vokse i sin tid, og trærnes frukter skal holdes tilbake i sin tid. 4 Og månen skal forandre sin orden og ikke vise sig i sin tid. 5 [Og i de dager skal solen sees, og han skal vandre om aftenen ved ytterkanten av den store vogn i vest] og skal skinne klarere enn det som svarer til lysenes orden. 6 Og mange av stjernenes fyrster skal overtre den fastsatte orden, og disse skal forandre sine baner og sine gjerninger, og ikke vise sig i de tider som er fastsatt for dem. 7 Og hele stjernenes orden skal skjules for synderne, og tankene hos dem som er på jorden skal fare vill om dem, [og de skal forandres fra alle sine veier], ja, de skal fare vill og holde dem for guder. 8 Og ondskap skal mangfoldiggjøres over dem, og straff skal komme over dem, så at alle blir ødelagt.

Kapittel 81 - De himmelske tavler og Enoks befaling
1 Og han sa til mig: «Gi akt, Enok, på disse himmelske tavler, og les hvad som er skrevet på dem, og merk dig hver enkelt ting.» 2 Og jeg gav akt på de himmelske tavler og leste alt som var skrevet (derpå), og forstod alt, og leste boken om alle menneskenes gjerninger og om alle kjødets barn 3 som skal være på jorden inntil de fjerneste slekter. Og straks lovpriste jeg den store Herre, herlighetens Konge, til evighet, fordi han har gjort alle verdens gjerninger, og jeg priste Herren for hans langmodighet, og velsignet ham for menneskenes barn. 4 Og derefter sa jeg: «Salig er den mann som dør i rettferdighet og godhet, som det ikke er skrevet noen urettferdighetens bok om, og mot hvem ingen dommens dag skal finnes.» 5 Og de syv hellige førte mig og satte mig på jorden foran døren til mitt hus, og sa til mig: «Kunngjør alt for din sønn Metusalah, og vis for alle dine barn at intet 6 kjød er rettferdig for Herrens åsyn, for han er deres Skaper. Ett år vil vi la dig være hos din sønn, inntil du gir dine (siste) befalinger, for at du skal lære dine barn og skrive det opp for dem, og vitne for alle dine barn; og i det annet år skal de ta dig bort fra deres midte. 7 La ditt hjerte være sterkt, for de gode skal forkynne rettferdighet for de gode; de rettferdige skal glede sig med de rettferdige og ønske hverandre lykke. 8 Men synderne skal dø med synderne, og de frafalne gå ned med de frafalne. 9 Og de som øver rettferdighet skal dø for menneskenes gjerningers skyld, og bli borttatt for de ugudeliges handlingers skyld.» 10 Og i de dager holdt de op å tale til mig, og jeg kom til mitt folk og velsignet verdens Herre.

Kapittel 82 - Enok overgir visdommen til Metusalah
1 Og nu, min sønn Metusalah, forteller jeg dig alt dette og skriver det ned for dig; og jeg har åpenbart alt for dig og gitt dig bøker om alt dette; så bevar, min sønn Metusalah, bøkene fra din fars hånd, og se til at du overgir dem til verdens slekter. 2 Jeg har gitt dig visdom og dine barn, [og dine barn som skal komme efter dig], for at de skal gi den videre til sine barn fra slekt til slekt, denne visdom, som overgår deres tanke. 3 Og de som forstår den, skal ikke sove, men lytte med øret for å lære denne visdom, og den skal behage dem som eter derav, mer enn god føde. 4 Salige er alle de rettferdige, salige er alle de som vandrer på rettferdighetens vei og ikke synder som synderne, i regningen av alle deres dager, i hvilke solen gjennomløper himmelen, idet den går inn i og ut av portene i tretti dager sammen med tuseners hoder av stjernenes orden, tillike med de fire som er innskutt og deler årets fire deler, som 5 fører dem og går inn med dem i fire dager. På grunn av dem skal menneskene fare vill og ikke regne dem med i hele årets regning; ja, menneskene skal fare vill og ikke kjenne dem 6 nøyaktig. For de hører til årets regning og er i sannhet oppskrevet for evig, én i den første port og én i den tredje, og én i den fjerde og én i den sjette, og året fullføres i tre hundre og seksti-fire dager. 7 Og beretningen derom er riktig, og den oppskrevne regning derom nøyaktig; for lysene og månedene og høytidene og årene og dagene har Uriel vist og åpenbart for mig, han som 8 Herren over hele verdens skapning har underlagt himmelens hær. Og han har makt over natt og dag i himmelen til å la lyset lyse for menneskene — solen, månen og stjernene, 9 og alle himmelens krefter som dreier rundt i sine kretsende vogner. Og dette er stjernenes ordninger, som går ned på sine steder, og i sine tider og høytider og måneder. 10 Og dette er navnene på dem som leder dem, som vokter at de går inn i sine tider, i sine ordninger, i sine tider, i sine måneder, i sine herredømmers tider og i sine stillinger. Deres fire ledere som deler årets fire deler, går inn først; og efter dem de tolv lederne for ordningene som deler månedene; og for de tre hundre og seksti (dager) er det hoder over tusener som deler dagene; og for de fire innskutte dager er det ledere som skiller 12 årets fire deler. Og disse hoder over tusener er innskutt mellom 13 leder og leder, hver bak en stasjon, men deres ledere foretar delingen. Og dette er navnene på lederne som deler årets fire deler, som er fastsatt: Milkiel, Hel’emmelek og Mel’ejal 14 og Narel. Og navnene på dem som leder dem: Adnar’el og Ijasusa’el og ’Elome’el — disse tre følger ordningenes ledere, og det er én som følger de tre ordningenes ledere, som følger disse stasjonenes ledere som deler årets fire deler. 15 I årets begynnelse stiger Melkejal først op og hersker, han som kalles Tam’aini og sol, og 16 alle hans herredømmes dager, mens han hersker, er en og nitti dager. Og dette er de tegn på jorden som sees i hans herredømmes dager: svette og hete og stillhet; og alle trær bærer frukt, og løv skyter på alle trær, og hvetens høst, og roseblomster, og alle blomster som spirer på marken; men vinterens trær blir visne. Og dette er navnene på lederne som er under dem: Berka’el, Zelebs’el, og en annen som blir lagt til som et tusenhodet, kalt Hilujasef; og denne (leders) herredømmes dager er til ende. 18 Den næste leder efter ham er Hel’emmelek, som man kaller den skinnende sol, og alle hans lys’ 19 dager er en og nitti dager. Og dette er tegnene på hans dager på jorden: glødende hete og tørrhet, og trærne modner sine frukter og frembringer alle sine frukter modne og ferdige, og fårene parer sig og blir fruktbare, og alle jordens frukter samles inn, og alt som er 20 på markene, og vinpressen; disse ting skjer i hans herredømmes dager. Dette er navnene og ordningene og lederne for disse tusenhoder: Gida’ljal, Ke’el og He’el, og navnet på det tusenhodet som blir lagt til dem, Asfa’el; og hans herredømmes dager er til ende.

Avsnitt 4. Kapitler 83–90
Drømmesynene

Kapittel 83 - Enoks første drømmesyn om jordens ødeleggelse
1 Og nu, min sønn Metusalem, vil jeg vise dig alle mine syner som jeg har sett, idet jeg forteller dem for dig. To syner så jeg før jeg tok mig en hustru, og det ene var helt ulikt det andre: det første da jeg lærte å skrive; det annet før jeg tok din mor, da jeg så et fryktelig syn. 2 Og angående dem bad jeg til Herren. Jeg hadde lagt mig ned i min farfars hus, Mahalalels, da jeg i et syn så hvorledes himmelen styrtet sammen og blev ført bort og falt ned på jorden. 3 Og da den falt på jorden, så jeg hvorledes jorden blev opslukt i et stort avgrunnsdyp, og fjell blev hengt på fjell, og hauger sank ned på hauger, og høie trær blev revet løs fra sine stammer 4 og kastet ned og sank i avgrunnen. 5 Og da falt et ord i min munn, og jeg løftet min røst for å rope høit og sa: Jorden er ødelagt. 6 Og min farfar Mahalalel vekket mig, der jeg lå ved siden av ham, og sa til mig: Hvorfor roper du så, min sønn, og hvorfor fører du en slik klage? 7 Og jeg fortalte ham hele synet som jeg hadde sett, og han sa til mig: Et fryktelig syn har du sett, min sønn, og av stor alvorlig betydning er ditt drømmesyn om alle jordens synders hemmeligheter: den må synke i avgrunnen og ødelegges med stor ødeleggelse. 8 Og nu, min sønn, reis dig og bær frem en bønn til herlighetens Herre, siden du er en troende, at en rest må bli tilbake på jorden, og at Han ikke må ødelegge hele jorden. 9 Min sønn, fra himmelen skal alt dette komme over jorden, og på jorden skal det bli stor ødeleggelse. 10 Derefter stod jeg op og bad og bønnfalt og anropte, og skrev ned min bønn for verdens slekter, og jeg vil vise alt for dig, min sønn Metusalem. Og da jeg var gått ned og hadde sett himmelen, og solen som stod op i øst, og månen som gikk ned i vest, og noen få stjerner, og hele jorden og alt slik som Han hadde kjent det i begynnelsen, da lovpriste jeg dommens Herre og opphøiet Ham, fordi Han hadde latt solen gå frem fra østervinduene, og den steg op og reiste sig på himmelens åsyn og drog videre og vandret den bane som var vist den.

Kapittel 84 - Enoks bønn om en rettferdig rest
1 Og jeg løftet mine hender i rettferdighet og velsignet Den Hellige og Den Store, og talte med min munns ånde og med kjødets tunge, som Gud har skapt for menneskenes kjød, for at de skulde tale med den; og Han gav dem ånde og tunge og munn, for at de skulde tale med den: 2 Velsignet er du, Herre, Konge, stor og mektig i din storhet, Herre over hele himmelens skapning, kongenes Konge og Gud over hele verden. Og din makt og ditt kongedømme og din storhet varer til evig tid, og gjennom alle slekter ditt herredømme; og alle himler er din trone til evig tid, og hele jorden din fotskammel til evig tid. 3 For du har skapt, og du råder over alle ting, og intet er for vanskelig for dig; visdom viker ikke fra din trones sted og vender ikke bort fra ditt åsyn. Og du vet og ser og hører alt, og intet er skjult for dig. 4 Og nu har dine himlers engler gjort overtredelse, og over menneskenes kjød blir din vrede værende inntil den store dommens dag. 5 Og nu, o Gud og Herre og store Konge, bønnfaller og anroper jeg dig om å fullbyrde min bønn, å la mig bli igjen en ætt på jorden og ikke ødelegge alt menneskets kjød og gjøre jorden uten innbygger, så det skulde bli en evig ødeleggelse. 6 Og nu, min Herre, ødelegg fra jorden det kjød som har vakt din vrede; men rettferdighetens og oppriktighetens kjød, stadfest det som en plante av den evige sæd, og skjul ikke ditt åsyn for din tjeners bønn, o Herre.

Kapittel 85 - Dyresynet begynner: Adam, Eva, Kain og Abel
1–2 Og derefter så jeg en annen drøm, og jeg vil vise dig hele drømmen, min sønn. Og Enok løftet sin røst og talte til sin sønn Metusalem: Til dig, min sønn, vil jeg tale; hør mine ord, bøy ditt øre til din fars drømmesyn. Før jeg tok din mor Edna, så jeg i et syn på min seng, og se, en okse kom frem av jorden, og denne okse var hvit; og efter den kom en kvige frem, og sammen med denne kom to okser frem, den ene sort 3 og den andre rød. Og den sorte okse stanget den røde og forfulgte ham over jorden, og da kunde jeg ikke lenger se den røde okse. 4 Men den sorte okse vokste, og kvigen gikk sammen med ham, og 5 jeg så at mange okser kom frem fra ham, som lignet ham og fulgte ham. 6 Og den ku, den første, gikk bort fra den første okse for å søke den røde, men hun fant ham ikke, 7 og hun klaget med stor klage over ham og søkte ham. 8 Og jeg så inntil den første okse kom til henne og stillet henne, og fra den tid av klaget hun ikke mere. 9 Og derefter fødte hun en annen hvit okse, og efter ham fødte hun mange okser og sorte kyr. 10 Og jeg så i min søvn at denne hvite okse også vokste og blev en stor hvit okse, og fra ham kom mange hvite okser frem, og de lignet ham. 11 Og de begynte å avle mange hvite okser, som lignet dem, den ene efter den andre, mange.

Kapittel 86 - Stjernene faller og kjempene fødes
1 Og atter så jeg med mine øine mens jeg sov, og jeg så himmelen der oppe, og se, en stjerne falt ned 2 fra himmelen, og den stod op og åt og beitet blant disse okser. 3 Og derefter så jeg de store og de sorte okser, og se, de forandret alle sine båser og sine beitemarker og sitt fe, og begynte å bo sammen med hverandre. 4 Og atter så jeg i synet og vendte mitt blikk mot himmelen, og se, jeg så mange stjerner stige ned og kaste sig ned fra himmelen til den første stjerne, og de blev til okser blant dette fe og beitet sammen med dem. 5 Og jeg så på dem og så, og se, de lot sine skjulte lemmer komme frem, lik hester, og begynte å dekke kyrne av oksene, og de blev alle fruktsommelige og fødte elefanter, kameler og esler. 6 Og alle oksene fryktet dem og blev forferdet for dem og begynte å bite med sine tenner og å fortære og å stange med sine horn. 7 Og de begynte dessuten å fortære disse okser; og se, alle jordens barn begynte å skjelve og be for dem og å flykte fra dem.

Kapittel 87 - De hvite menn og Enok løftes opp
1 Og atter så jeg hvorledes de begynte å stange hverandre og å fortære hverandre, og jorden begynte å rope høit. 2 Og jeg løftet mine øine igjen mot himmelen, og jeg så i synet, og se, det kom frem fra himmelen vesener som var lik hvite menn; og fire gikk frem fra det sted 3 og tre med dem. Og de tre som sist var kommet frem, grep mig ved hånden og tok mig op, bort fra jordens slekter, og førte mig op til et høit sted, og viste mig 4 et tårn reist høit over jorden, og alle hauger var lavere. 5 Og én sa til mig: Bli her inntil du ser alt det som hender disse elefanter og kameler og esler og stjernene og oksene og dem alle.

Kapittel 88 - Dommen over den første falne stjerne
1 Og jeg så én av de fire som først var kommet frem, og han grep den første stjerne som var falt ned fra himmelen, og bandt den på hender og føtter og kastet den i en avgrunn; og denne avgrunn var 2 trang og dyp og fryktelig og mørk. 3 Og én av dem drog et sverd og gav det til elefantene og kamelene og eslene; og de begynte å slå hverandre, og hele jorden skalv 4 for deres skyld. 5 Og mens jeg skuet i synet, se, én av de fire som var kommet frem, stenede dem fra himmelen og samlet og tok alle de store stjerner hvis skjulte lemmer var lik hesters, og bandt dem alle på hender og føtter og kastet dem i jordens avgrunn.

Kapittel 89 - Dyresynet fra Noah til Israels hyrder

Noah, flommen og den nye begynnelse

1 Og én av de fire gikk bort til den hvite okse og underviste ham i en hemmelighet, uten at han blev forferdet; han var født som en okse og blev et menneske, og bygget sig et stort fartøi og bodde derpå; 2 og tre okser bodde med ham i det fartøi, og de blev lukket inne. Og igjen løftet jeg mine øine mot himmelen og så et høit tak, med syv vannstrømmer derpå, og disse strømmer 3 fløt med meget vann inn i et innelukke. Og jeg så igjen, og se, kilder blev åpnet på overflaten av dette store innelukke, og vannet begynte å svulme og stige over overflaten; 4 og jeg så dette innelukke inntil hele dets overflate var dekket av vann. Og vannet, mørket og tåken økte derover; og da jeg så på vannets høide, var vannet steget over innelukkets høide og strømmet over det, og det stod over jorden. 5 Og alt fe i dette innelukke blev samlet, inntil jeg så hvorledes de sank og blev 6 opslukt og omkom i vannet. Men fartøiet fløt på vannet, mens alle oksene og elefantene og kamelene og eslene sank til bunns sammen med alle dyrene, så at jeg ikke lenger kunde se dem, og de kunde ikke unnslippe, men omkom og sank ned i dypet. 7 Og igjen så jeg i synet, inntil disse vannstrømmer blev tatt bort fra det høie tak, og jordens kløfter blev jevnet, og andre avgrunner blev åpnet. 8 Da begynte vannet å renne ned i disse, inntil jorden blev synlig; men fartøiet satte sig på jorden, og mørket 9 vek bort, og lyset viste sig. Men den hvite okse som var blitt et menneske, gikk ut av fartøiet, og de tre okser med ham; og én av disse tre var hvit som den okse, og én var rød som blod, og én sort; og den hvite okse gikk bort fra dem.

Fra Noahs sønner til Israels tolv stammer

10 Og de begynte å frembringe markens dyr og fugler, så at der opstod forskjellige slag: løver, tigre, ulver, hunder, hyener, villsvin, rever, ekorn, svin, falker, gribber, glenter, ørner og ravner; og blant dem blev en hvit okse født. 11 Og de begynte å bite hverandre; men den hvite okse som blev født iblant dem, avlet et villesel og en hvit okse sammen med det, og 12 villeslene formerte sig. Men den okse som blev født av ham, avlet et sort villsvin og et hvitt 13 får; og det første avlet mange villsvin, men dette får avlet tolv får. Og da disse tolv får var blitt store, gav de ett av dem over til eslene, og disse esler gav igjen dette får over til ulvene, og dette får vokste op blant ulvene. 14 Og Herren førte de elleve får til å bo hos det og beite sammen med det blant ulvene; og de formerte sig og blev mange hjorder av får. 15 Og ulvene begynte å frykte dem, og de undertrykte dem inntil de ødela deres små, og de kastet deres unger i en elv med meget vann; men disse får begynte å 16 rope høit på grunn av sine små og å klage til sin Herre.

Utfrielsen fra ulvene og vandringen gjennom havet

17 Og et får som var blitt frelst fra ulvene, flyktet og slapp bort til villeslene; og jeg så fårene hvorledes de klaget og ropte og bønnfalt sin Herre av all sin kraft, inntil fårenes Herre steg ned ved fårenes røst fra en høi bolig og kom til dem og beitet dem. 18 Og Han kalte det får som var sluppet bort fra ulvene, og talte med det om ulvene, at det skulde 19 formane dem til ikke å røre fårene. Og fåret gikk til ulvene efter Herrens ord, og et annet får møtte det og gikk sammen med det, og de to gikk og trådte sammen inn i disse ulvers forsamling og talte med dem og formante dem til ikke mer å røre 20 fårene. Og derefter så jeg ulvene, og hvorledes de undertrykte fårene 21 overmåte med all sin makt; og fårene ropte høit. Og Herren kom til fårene, og de begynte å slå disse ulver; og ulvene begynte å klage; men fårene blev 22 stille og ophørte straks å rope. Og jeg så fårene inntil de drog bort fra ulvene; men ulvenes øine blev blindet, og disse ulver drog bort i forfølgelse av fårene 23 med all sin makt. Og fårenes Herre gikk med dem som deres leder, og alle Hans får 24 fulgte Ham; og Hans åsyn var blendende og herlig og fryktelig å se. Men ulvene 25 begynte å forfølge disse får inntil de nådde et hav av vann. Og dette hav blev delt, og vannet stod på denne og på den side foran deres åsyn, og deres Herre førte dem og stilte Sig mellom 26 dem og ulvene. Og da disse ulver ennå ikke så fårene, gikk de inn midt i dette hav, og ulvene fulgte fårene og løp efter dem inn i dette hav. 27 Og da de så fårenes Herre, vendte de sig for å flykte for Hans åsyn; men dette hav samlet sig og blev som det var skapt, og vannet svulmet og steg inntil det dekket 28 disse ulver. Og jeg så inntil alle ulver som forfulgte disse får, omkom og druknet.

Ørkenen, klippen og huset for fårenes Herre

29 Men fårene slapp bort fra dette vann og gikk frem i en ørken, hvor der ikke var vann og ikke gress; og de begynte å åpne sine øine og å se; og jeg så fårenes Herre 30 beite dem og gi dem vann og gress, og dette får gå og lede dem. Og dette 31 får steg op på toppen av den høie klippe, og fårenes Herre sendte det til dem. Og derefter så jeg fårenes Herre, som stod foran dem, og Hans skikkelse var stor og 32 fryktelig og majestetisk, og alle disse får så Ham og fryktet for Hans åsyn. Og de fryktet alle og skalv for Ham, og de ropte til det får som var med dem: 33 Vi formår ikke å stå for vår Herre eller å skue Ham. 34 Og dette får som ledet dem, steg igjen op på toppen av klippen; men fårene begynte å bli blindet og å fare vill fra den vei som det hadde vist dem, men dette får visste intet derom. 35 Og fårenes Herre blev overmåte vred på dem, og dette får merket det og gikk ned fra toppen av klippen og kom til fårene og fant den største del av dem blindet og falt 36 fra. Og da de så det, fryktet de og skalv for dets nærvær og ønsket å vende tilbake til sine 37 folder. Og dette får tok andre får med sig og kom til disse får som var falt fra og begynte å slå dem; og fårene fryktet dets nærvær, og således førte dette får tilbake disse 38 får som var falt fra, og de vendte tilbake til sine folder. 39 Og jeg så i dette syn inntil dette får blev et menneske og bygget et hus for fårenes Herre og satte alle fårene i dette hus.

Kongene, tempelet og fårenes frafall

40 Og jeg så inntil dette får som hadde møtt det får som ledet dem, sovnet; og jeg så inntil alle de store får omkom, og små reiste sig i deres sted, og de kom til en beitemark og 41 nærmet sig en vannstrøm. Da trakk dette får, deres leder, som var blitt et menneske, sig 42 bort fra dem og sovnet, og alle fårene søkte det og gråt over det med stor gråt. 43 Og jeg så inntil de ophørte å gråte over dette får og gikk over denne vannstrøm, og der reiste sig to får som ledere i stedet for dem som hadde ledet dem og sovnet. 44 Og jeg så inntil fårene kom til et vakkert sted og et herlig og strålende land, og jeg så inntil disse får var tilfredse; og dette hus stod iblant dem i det herlige land. 45 Og stundom var deres øine åpne, og stundom blindet, inntil et annet får reiste sig og ledet dem og førte dem alle tilbake, og deres øine blev åpnet. 46 Og hundene og revene og villsvinene begynte å fortære disse får, inntil fårenes Herre reiste op et 47 vær fra deres midte, som ledet dem. Og dette vær begynte å stange til begge sider disse hunder, rever og villsvin, inntil det hadde ødelagt dem alle. 48 Og det får hvis øine var åpne, så dette vær som var iblant fårene, inntil det forlot sin herlighet og begynte å stange disse får og trå på dem og bar sig 49 usømmelig ad. 50 Og fårenes Herre sendte et lam til et annet lam og reiste det til å bli et vær og leder for fårene i stedet for dette 51 vær som hadde forlatt sin herlighet. Og det gikk til det og talte med det alene og reiste det til å bli et vær og gjorde det til fyrste og leder for fårene; men under alt dette undertrykte hundene 52 fårene. 53 Og det første vær forfulgte det annet vær, og det annet vær reiste sig og flyktet for det; og jeg så inntil hundene rev 54 det første vær ned. Og det annet vær reiste sig 55 og ledet de små får. Og disse får vokste og formerte sig; men alle hunder og rever og villsvin fryktet og flyktet for det, og dette vær stanget og drepte villdyrene, og disse villdyr hadde ikke lenger nogen makt iblant 56 fårene og røvet dem ikke mere noe. 57 Og dette vær avlet mange får og sovnet; og et lite får blev vær i dets sted og blev fyrste og leder for disse får. 58 Og dette hus blev stort og vidt, og det blev bygget for disse får; og et tårn, høit og stort, blev bygget på huset for fårenes Herre, og huset var lavt, men tårnet var ophøiet og høit, og fårenes Herre stod på dette tårn, og de bar frem et fullt bord for Ham. 59 Og igjen så jeg disse får, at de atter forvillet sig og gikk mange veier og forlot sitt hus, og fårenes Herre kalte noen av fårene og sendte dem til fårene, 60 men fårene begynte å slå dem ihjel. 61 Og én av dem blev frelst og blev ikke slått ihjel, og det skyndte sig bort og ropte høit over fårene; og de søkte å slå det ihjel, men fårenes Herre frelste det fra 62 fårene og førte det op til mig og lot det bo der. 63 Og mange andre får sendte Han til disse får for å vitne for dem og klage over dem.

De sytti hyrder og regnskapet over ødeleggelsen

64 Og derefter så jeg at da de forlot fårenes Herres hus og Hans tårn, falt de helt fra, og deres øine blev blindet; og jeg så fårenes Herre, hvorledes Han øvde stort blodbad iblant dem i deres hjorder, inntil 65 disse får påkalte dette blodbad og forrådte Hans sted. 66 Og Han gav dem over i løvenes og tigrenes og ulvenes og hyenenes hånd og i revenes hånd og i alle villdyrs hånd, og disse villdyr begynte å rive disse får i stykker. 67 Og jeg så at Han forlot deres hus og deres tårn og gav dem alle over i løvenes hånd til å rive og fortære dem og 68 i alle villdyrs hånd. 69 Og jeg begynte å rope høit av all min makt og å anrope fårenes Herre og å fremstille for Ham angående fårene, at de blev fortært 70 av alle villdyr. Men Han forblev ubevegelig, skjønt Han så det, og gledet sig over at de blev fortært og opslukt og røvet, og lot dem bli fortært i alle villdyrs hånd. 71 Og Han kalte sytti hyrder og overgav disse får til dem, at de skulde beite dem, og Han talte til hyrdene og deres ledsagere: La hver enkelt av eder beite fårene 72 heretter, og alt hvad jeg byder eder, det skal I gjøre. Og jeg vil overgi dem til eder vel opptalt og si eder hvilke av dem som skal ødelegges — og dem skal I ødelegge. 73 Og Han overgav disse får til dem. 74 Og Han kalte en annen og talte til ham: Iaktta og merk alt hvad hyrdene vil gjøre mot disse får; for de vil ødelegge flere av dem enn jeg har befalt dem. 75 Og all overtredelse og ødeleggelse som skjer ved hyrdene, skal du optegne: hvor mange de ødelegger efter mitt bud, og hvor mange efter sitt eget forgodtbefinnende; før opp mot hver hyrde alt det ødeleggelsesverk han 76 volder. Og les opp for mig med tall hvor mange de ødelegger, og hvor mange de overgir til ødeleggelse, for at jeg kan ha dette som et vitnesbyrd mot dem og kjenne hver gjerning hos hyrdene, så jeg kan fatte og se hvad de gjør, om de holder mitt 77 bud som jeg har befalt dem eller ikke. Men de skal ikke vite det, og du skal ikke kunngjøre det for dem eller formane dem, men bare optegne mot hver enkelt alt det ødeleggelsesverk 78 som hyrdene volder, hver i sin tid, og legg det alt frem for mig. 79 Og jeg så inntil disse hyrder beitet i sin tid, og de begynte å slå og å ødelegge flere enn de var befalt, og de overgav 80 disse får i løvenes hånd. 81 Og løver og tigre åt og fortærte den største del av disse får, og villsvin åt sammen med dem; og de brente dette tårn og rev ned 82 dette hus. 83 Og jeg blev meget bedrøvet over dette tårn, fordi fårenes hus blev revet ned, og derefter var jeg ikke lenger i stand til å se om disse får gikk inn i dette hus. 84 Og hyrdene og deres ledsagere overgav disse får til alle villdyr for å fortære dem, og hver av dem mottok i sin tid et fastsatt tall; det blev skrevet av den annen 85 i en bok hvor mange hver av dem ødela. 86 Og hver enkelt slo og ødela mange 87 flere enn det som var foreskrevet; og jeg begynte å gråte og klage over disse får. 88 Og således så jeg i synet at han som skrev, skrev ned hver enkelt som blev ødelagt av disse hyrder dag for dag, og bar op og la frem og viste virkelig hele boken for fårenes Herre, 89 alt det de hadde gjort, og alt det hver enkelt av dem hadde tatt bort, og alt det de hadde overgitt til ødeleggelse. 90 Og boken blev lest opp for fårenes Herre, og Han tok boken av hans hånd og leste den og forseglede den og la den ned.

Gjenreisningen av huset og den fortsatte blindhet

91 Og straks så jeg hvorledes hyrdene beitet i tolv timer, og se, tre av disse får vendte om og kom og gikk inn og begynte å bygge op igjen alt det som var falt ned av 92 dette hus; men villsvinene søkte å hindre dem, men de maktet det ikke. 93 Og de begynte igjen å bygge som før, og de reiste dette tårn, og det blev kalt det høie tårn; og de begynte igjen å sette et bord frem foran tårnet, men alt brødet på det var besmittet og ikke rent. 94 Og med hensyn til alt dette var disse fåres øine blindet, så at de ikke så, og deres hyrders øine likeså; og de overgav dem i stort tall til deres hyrder til 95 ødeleggelse, og de trådte fårene under føttene og fortærte dem. 96 Og fårenes Herre forblev ubevegelig, inntil alle fårene var spredt utover marken og blandet med dem, og de frelste dem ikke ut av villdyrenes hånd. 97 Og han som skrev boken, bar den op og viste den og leste den frem for fårenes Herre og bønnfalt Ham for deres skyld og bad Ham for deres skyld, idet han viste Ham alle hyrdenes gjerninger 98 og avla vitnesbyrd frem for Ham mot alle hyrdene. Og han tok selve boken og la den ned ved Ham og gikk bort.

Kapittel 90 - Dyresynets slutt: dommen, det nye huset og den hvite okse

1 Og jeg så inntil på denne måte fem og tretti hyrder tok på sig gjetningen av fårene, og de fullførte hver sin tid, likesom de første; og andre tok dem i sine 2 hender for å gjete dem i sin tid, hver hyrde i sin egen tid. Og derefter så jeg i mitt syn alle himmelens fugler komme, ørner og gribber og glenter og ravner; men ørnene førte alle fuglene; og de begynte å fortære disse får og å plukke ut deres øine og å 3 fortære deres kjød. Og fårene skrek fordi deres kjød blev fortært av fuglene, 4 og jeg så på og klaget i min søvn over den hyrde som gjette fårene. Og jeg så inntil disse får blev fortært av hundene og ørnene og glentene, og de lot verken kjød eller hud eller sener bli tilbake hos dem, så at bare deres ben stod igjen; og også deres ben falt 5 ned på jorden, og fårene blev få. Og jeg så inntil tre og tyve hadde overtatt gjetningen og fullført i sine tider åtte og femti ganger. 6 Men se, lam blev født av disse hvite får, og de begynte å åpne sine øine og å se, 7 og å rope til fårene. Ja, de ropte til dem, men de hørte ikke på det som blev sagt til 8 dem, men var overmåte døve, og deres øine var meget, overmåte blindet. Og jeg så i synet hvorledes ravnene fløi på disse lam og tok ett av disse lam og slo fårene 9 i stykker og fortærte dem. Og jeg så inntil horn vokste frem på disse lam, og ravnene kastet ned deres horn; og jeg så inntil et stort horn spirte frem på ett av disse får, og deres øine 10 blev åpnet. Og det så på dem, og deres øine blev åpnet, og det ropte til fårene, og 11 værene så det, og alle løp til det. 12 Og til tross for alt dette fortsatte ørnene og gribbene og ravnene og glentene å rive fårene og styrte ned på dem og fortære dem; men fårene forblev tause, og værene klaget og ropte. 13 Og disse ravner kjempet og stred med det og søkte å slå ned dets horn, men de hadde ingen makt over det. 14 Og alle ørner og gribber og ravner og glenter blev samlet, og med dem kom alle markens får; ja, de kom alle sammen og hjalp hverandre til å bryte hornet av væren. 15 Og jeg så inntil et stort sverd blev gitt til fårene, og fårene drog frem mot alle markens dyr for å slå dem ihjel, og alle dyrene og himmelens fugler flyktet for deres åsyn. 16 Og jeg så den mann som skrev boken efter Herrens bud, inntil han åpnet den bok om den ødeleggelse som de tolv siste hyrder hadde voldt, og viste at de hadde ødelagt meget mer enn deres forgjengere, for fårenes Herre.

Dommen over stjernene, hyrdene og de blindede får

17 Og jeg så inntil fårenes Herre kom til dem og tok i sin hånd sin vredes stav og slo jorden, og jorden kløvde sig, og alle dyrene og alle himmelens fugler falt bort fra blant disse får og blev opslukt i jorden, og den dekket dem. 18 Og jeg så inntil en trone blev reist i det herlige land, og fårenes Herre satte sig derpå, og den andre tok de forseglede bøker og åpnet disse bøker for fårenes Herre. 19 Og Herren kalte de syv første hvite menn og bød at de skulde føre frem for Ham, begynnende med den første stjerne som førte an, alle de stjerner hvis skjulte lemmer 20 var som hesters, og de førte dem alle frem for Ham. 21 Og Han sa til den mann som skrev for Ham, som var en av de syv hvite, og sa til ham: Ta disse sytti hyrder, som jeg overgav fårene til, og som, da de tok dem i sin egen myndighet, drepte flere enn 22 jeg hadde befalt dem. Og se, de blev alle bundet, så jeg, og de stod alle foran Ham. 23 Og dommen blev først holdt over stjernene, og de blev dømt og funnet skyldige og gikk til fordømmelsens sted og blev kastet i en avgrunn, full av ild og flammer og full 24 av ildstøtter. 25 Og disse sytti hyrder blev dømt og funnet skyldige, og de blev kastet 26 i denne ildavgrunn. Og jeg så på den tid hvorledes en lignende avgrunn blev åpnet midt i jorden, full av ild, og de førte disse blindede får frem, og de blev alle dømt og funnet skyldige og 27 kastet i denne ildavgrunn, og de brente; og denne avgrunn var på høyre side av dette hus. 28 Og jeg så disse får brenne og deres ben brenne.

Det gamle huset fjernes og det nye huset reises

29 Og jeg reiste mig for å se inntil de la sammen det gamle hus; og de tok bort alle søiler, og alle bjelker og prydelser ved huset blev på samme tid lagt sammen med det, og de bar 30 det bort og la det på et sted i landets syd. 31 Og jeg så inntil fårenes Herre førte frem et nytt hus, større og høiere enn det første, og satte det op på det sted hvor det første hadde stått, det som var blitt lagt sammen; alle dets søiler var nye, og dets prydelser var nye og større enn det første, det gamle som Han hadde tatt bort; og alle fårene var inni det. 32 Og jeg så alle de får som var blitt tilbake, og alle jordens dyr og alle himmelens fugler falle ned og gjøre hyldest for disse får og bønfalle dem og adlyde 33 dem i alle ting. 34 Og derefter tok de tre som var kledd i hvitt, og som hadde grepet mig ved hånden før, og også dette vær grep mig ved hånden, og de 35 førte mig op og satte mig midt iblandt disse får før dommen fant sted. 36 Og disse får var alle hvite, og deres ull var rik og ren. 37 Og alt det som var blitt ødelagt og spredt, og alle markens dyr og alle himmelens fugler, samlet sig i dette hus, og fårenes Herre gledet sig med stor glede, fordi de alle var gode og var vendt tilbake til 38 Hans hus. 39 Og jeg så inntil de la ned det sverd som var gitt til fårene, og de førte det tilbake inn i huset, og det blev forseglet for Herrens åsyn, og alle fårene 40 blev innbudt til dette hus, men det kunde ikke romme dem. 41 Og alles øine blev åpnet, og de 42 så det gode, og det var ikke én iblant dem som ikke så. 43 Og jeg så at dette hus var stort og vidt og meget fullt.

Den hvite okse og synets avslutning

44 Og jeg så at en hvit okse blev født med store horn, og alle markens dyr og alle himmelens 45 fugler fryktet ham og bønfalt ham til alle tider. 46 Og jeg så inntil alle deres slekter blev forvandlet, og de blev alle hvite okser; og den første iblandt dem blev et lam, og dette lam blev et stort dyr og hadde store sorte horn på sitt hode; og fårenes Herre 47 gledet sig over det og over alle oksene. 48 Og jeg sov midt iblandt dem; og jeg våknet og så alt dette. 49 Dette er det syn som jeg så mens jeg sov; og jeg våknet og velsignet rettferdighetens Herre og 50 gav Ham ære. 51 Da gråt jeg med stor gråt, og mine tårer stanset ikke før jeg ikke lenger kunde holde det ut; da jeg så, fløt de på grunn av det jeg hadde sett; for alt skal komme og 52 bli fullbyrdet, og alle menneskenes gjerninger i deres orden blev vist mig. 53 Den natt mintes jeg den første drøm, og for dens skyld gråt jeg og blev urolig, fordi jeg hadde sett dette syn.

Avsnitt 5. Kapitler 91–104
(dvs. 92, 91, 1–10, 18–19, 93, 1–10, 91, 12–17, 94–104)
En bok med formaning og lovet velsignelse for de rettferdige og med forbannelse og ve over synderne

Kapittel 92 - Enoks bok om rettferdighetens fred
1 Boken som er skrevet av Enok – [Enok skrev nemlig denne fullstendige visdomslære, som roses av alle mennesker og er en dommer over hele jorden] – for alle mine barn som skal bo på jorden, og for de kommende slekter som skal holde rettferdighet og fred. 2 La ikke eders ånd bli urolig på grunn av tidene; for Den Hellige og Den Store har fastsatt tider for alle ting. 3 Og den rettferdige skal stå op av søvnen, [skal stå op] og vandre på rettferdighetens stier, og all hans ferd og samtale skal være i evig godhet og nåde. 4 Han vil vise nåde mot den rettferdige og gi ham evig rettferdighet, og Han vil gi ham makt, så han blir utrustet med godhet og rettferdighet, og han skal vandre i evig lys. 5 Og synden skal forgå i mørke til evig tid, og skal ikke mer sees fra den dag og til evig tid.

Kapittel 91:1-10, 18-19 - Enoks formaning om rettferdighet og tidens ende
1 Og nu, min sønn Metusalem, kall til mig alle dine brødre og samle til mig alle din mors sønner; for ordet kaller mig, og ånden er utøst over mig, for at jeg skal vise eder alt som skal vederfares eder til evig tid. 2 Og da gikk Metusalem bort og kalte til sig alle sine brødre og samlet sine frender. 3 Og han talte til alle rettferdighetens barn og sa: Hør, I Enoks sønner, alle eders fars ord, og lytt rett til min munns røst; for jeg formaner eder og sier til eder, elskede: 4 Elsk rettferdighet og vandre i den, og nærm eder ikke rettferdigheten med et delt hjerte, og ha ikke samkvem med dem som har delt hjerte, men vandre i rettferdighet, mine sønner; og den skal lede eder på gode stier, og rettferdighet skal være eders ledsager. 5 For jeg vet at vold må øke på jorden, og at en stor straffedom skal fullbyrdes på jorden; ja, den skal rykkes op med roten, og hele dens bygning skal ødelegges. 6 Og urettferdighet skal igjen fullbyrdes på jorden, og alle urettferdighetens og voldens gjerninger og overtredelse skal få overtak i dobbelt mål. 7 Og når synd og urettferdighet og bespottelse og vold i alle slags gjerninger øker, og frafall og overtredelse og urenhet øker, da skal en stor straffedom komme fra himmelen over alle disse, og den hellige Herre skal gå frem i vrede og straff for å fullbyrde dom over jorden. 8 I de dager skal vold rykkes op med roten, og urettferdighetens røtter sammen med svik, og de skal ødelegges under himmelen. 9 Og alle hedningenes avguder skal forlates, og templene skal brennes med ild, og de skal fjerne dem fra hele jorden, og de, det vil si hedningene, skal kastes i ildens dom og skal forgå i vrede og i streng dom til evig tid. 10 Og de rettferdige skal stå op av sin søvn, og visdom skal stå op og bli gitt dem. [Og derefter skal urettferdighetens røtter rykkes op, og synderne skal ødelegges ved sverdet … de skal rykkes bort fra spotterne på hvert sted, og de som legger planer om vold og de som begår bespottelse, skal forgå ved sverdet.] 18 Og nu sier jeg eder, mine sønner, og viser eder rettferdighetens stier og voldens stier; ja, jeg vil vise eder dem igjen, for at I skal vite hvad som skal skje. 19 Og nu, lytt til mig, mine sønner, og vandre på rettferdighetens stier og vandre ikke på voldens stier; for alle som vandrer på urettferdighetens stier, skal forgå til evig tid.

Kapittel 93 - Ukeåpenbaringen om verdens tider
1–2 Og derefter gav Enok og begynte å fortelle ut av bøkene. Og Enok sa: Om rettferdighetens barn og om verdens utvalgte, og om rettferdighetens plante vil jeg tale disse ting, ja, jeg, Enok, vil kunngjøre eder det, mine sønner, efter det som blev åpenbaret for mig i det himmelske syn, og som jeg har kjent ved de hellige englers ord og lært av de himmelske tavler. 3 Og Enok begynte å fortelle ut av bøkene og sa: Jeg blev født som den syvende i den første uke, mens dom og rettferdighet ennå bestod. 4 Og efter mig skal det i den annen uke opstå stor ugudelighet, og svik skal skyte frem; og i den skal den første ende komme, og i den skal et menneske bli frelst; og efter at den er endt, skal urettferdighet vokse frem, og en lov skal bli gitt for synderne. 5 Og derefter, i den tredje uke, ved dens ende, skal et menneske bli utvalgt som planten av rettferdig dom, og hans ætt skal bli rettferdighetens plante til evig tid. 6 Og derefter, i den fjerde uke, ved dens ende, skal syner av de hellige og rettferdige sees, og en lov for alle slekter og et vern skal bli gjort for dem. 7 Og derefter, i den femte uke, ved dens ende, skal herlighetens og herredømmets hus bygges til evig tid. 8 Og derefter, i den sjette uke, skal alle som bor i det bli blindet, og alles hjerter skal ugudelig forlate visdommen; og i den skal et menneske stige op; og ved dens ende skal herredømmets hus brennes med ild, og hele den utvalgte rots ætt skal bli spredt. 9 Og derefter, i den syvende uke, skal en frafallen slekt opstå, og mange skal være dens gjerninger, og alle dens gjerninger skal være frafall. 10 Og ved dens ende skal bli utvalgt de rettferdige utvalgte av den evige rettferdighets plante, for å motta syvdobbelt lære om hele Hans skapning. 11 [For hvem er det av alle menneskenes barn som er i stand til å høre Den Helliges røst uten å bli forferdet? Og hvem kan tenke Hans tanker? Og hvem er det som kan skue alle himmelens gjerninger? 12 Og hvordan skulde der være én som kunde skue himmelen, og hvem er det som kunde forstå himmelens ting og se en sjel eller en ånd og kunne tale derom, eller stige op og se 13 alle deres ender og tenke dem eller gjøre som dem? Og hvem er det av alle mennesker som kunde vite jordens bredde og lengde, og hvem er det som har fått vist målet av dem alle? 14 Eller er der nogen som kan skjelne himmelens lengde og hvor stor dens høide er, og på hvad den er grunnfestet, og hvor stort stjernenes tall er, og hvor alle himmellysene hviler?]

Kapittel 91:12-17 - Enoks formaning om rettferdighet og tidens ende
12 Og derefter skal der komme en annen, den åttende uke, rettferdighetens, og et sverd skal bli gitt den, for at en rettferdig dom skal fullbyrdes over undertrykkerne, og synderne skal bli overgitt i de rettferdiges hånd. 13 Og ved dens ende skal de vinne hus ved sin rettferdighet, og et hus skal bygges for den store Konge i herlighet til evig tid. 14d Og alle mennesker skal skue hen til rettferdighetens vei. 14a Og derefter, i den niende uke, skal den rettferdige dom bli åpenbart for hele verden, b og alle de ugudeliges gjerninger skal forsvinne fra hele jorden, c og verden skal bli opskrevet til ødeleggelse. 15 Og efter dette, i den tiende uke, i den syvende del, skal den store evige dom komme, i hvilken Han skal fullbyrde hevn blant englene. 16 Og den første himmel skal vike og forgå, og en ny himmel skal tre frem, og alle himlenes makter skal gi syvdobbelt lys. 17 Og derefter skal der være mange uker uten tall til evig tid, og alle skal være i godhet og rettferdighet, og synd skal ikke mer nevnes til evig tid.

Kapittel 94 - Formaning til rettferdighet og ve over de rike
1 Og nu sier jeg eder, mine sønner: Elsk rettferdighet og vandre i den; for rettferdighetens stier er verdige til å bli antatt, men urettferdighetens stier skal plutselig ødelegges og forsvinne. 2 Og for enkelte mennesker i en slekt skal voldens og dødens stier bli åpenbart, og de skal holde sig langt borte fra dem og ikke følge dem. 3 Og nu sier jeg eder, I rettferdige: Vandre ikke på ugudelighetens stier, ei heller på dødens stier, og nærm eder dem ikke, for at I ikke skal bli ødelagt. 4 Men søk og velg for eder selv rettferdighet og et utvalgt liv, og vandre på fredens stier, og I skal leve og ha fremgang. 5 Og hold fast mine ord i eders hjertes tanker, og tillat dem ikke å bli utslettet av eders hjerter; for jeg vet at synderne vil friste menneskene til å mishandle visdommen ondt, for at intet sted skal finnes for henne, og at ingen slags fristelse skal mangle. 6 Ve dem som bygger urettferdighet og undertrykkelse og legger svik som grunnvoll; for de skal plutselig bli styrtet om, og de skal ikke ha fred. 7 Ve dem som bygger sine hus med synd; for fra alle deres grunnvoller skal de styrtes om, og ved sverdet skal de falle. [Og de som vinner gull og sølv i dom, skal plutselig forgå.] 8 Ve eder, I rike, for I har satt eders lit til eders rikdom, og fra eders rikdom skal I vike bort, fordi I ikke har kommet den Høyeste i hu i eders rikdoms dager. 9 I har begått bespottelse og urettferdighet og er blitt rede til slaktedagen, og til mørkets dag og den store dommens dag. 10 Således taler og forkynner jeg for eder: Han som har skapt eder, skal styrte eder, og for eders fall skal der ikke være barmhjertighet, og eders Skaper skal glede sig over eders ødeleggelse. 11 Og eders rettferdige skal i de dager være en spott for synderne og de ugudelige.

Kapittel 95 - Ve over syndere og trøst til de rettferdige
1 O at mine øine var [en sky av] vann, så jeg kunde gråte over eder og utøse mine tårer som en vanns sky, for at jeg kunde finne hvile fra mitt hjertes smerte! 2 Hvem har tillatt eder å øve hån og ugudelighet? Derfor skal dommen innhente eder, I syndere. 3 Frykt ikke synderne, I rettferdige; for igjen skal Herren overgi dem i eders hånd, så I kan fullbyrde dom over dem efter eders vilje. 4 Ve eder som uttaler bannlysninger som ikke kan tas tilbake; derfor skal legedom være langt borte fra eder på grunn av eders synder. 5 Ve eder som gjengjelder eders næste med ondt; for I skal bli gjengjeldt efter eders gjerninger. 6 Ve eder, løgnaktige vitner, og eder som veier ut urett; for plutselig skal I forgå. 7 Ve eder, I syndere, for I forfølger de rettferdige; for I skal bli overgitt og forfulgt for urettferdighetens skyld, og tungt skal dets åk være over eder.

Kapittel 96 - De rettferdiges håp og dommen over undertrykkerne
1 Ha håp, I rettferdige; for plutselig skal synderne forgå for eders åsyn, og I skal ha herredømme over dem efter eders vilje. 2 [Og på syndernes trengsels dag skal eders barn stige op og reise sig som ørner, og høyere enn gribbene skal eders rede være, og I skal stige op og gå inn i jordens kløfter og klippens sprekker til evig tid som fjellgrevlinger for de urettferdige, og sirenene skal sukke for eders skyld og gråte.] 3 Frykt derfor ikke, I som har lidt; for legedom skal bli eders del, og et klart lys skal opplyse eder, og hvilets røst skal I høre fra himmelen. 4 Ve eder, I syndere, for eders rikdom lar eder synes som de rettferdige, men eders hjerter vitner mot eder at I er syndere, og denne kjensgjerning skal bli et vitnesbyrd mot eder til minne om eders onde gjerninger. 5 Ve eder som fortærer det beste av hveten og drikker vin av store skåler og trår de ringe under føtter med eders makt. 6 Ve eder som drikker vann av hver kilde; for plutselig skal I fortæres og visne bort, fordi I har forlatt livets kilde. 7 Ve eder som øver urettferdighet og svik og bespottelse; det skal bli et minnesmerke mot eder til ondt. 8 Ve eder, I mektige, som med makt undertrykker de rettferdige; for eders ødeleggelses dag kommer. I de dager skal mange og gode dager komme for de rettferdige – på eders dommens dag.

Kapittel 97 - Syndernes skam og deres forgjengelige rikdom
1 Tro, I rettferdige, at synderne skal bli til skam og forgå på urettferdighetens dag. 2 La det være eder kjent, I syndere, at Den Høyeste minnes eders ødeleggelse, og at himmelens engler gleder sig over eders ødeleggelse. 3 Hva vil I gjøre, I syndere, og hvor vil I flykte på dommens dag, når I hører den rettferdiges bønns røst? 4 Ja, det skal gå eder som dem mot hvem dette ord skal være et vitnesbyrd: I har vært syndernes medskyldige. 5 Og i de dager skal de rettferdiges bønn nå frem til Herren, og for eder skal eders doms dager komme. 6 Og alle eders urettferdighets ord skal bli opplest for Den Store Hellige, og eders åsyn skal bli dekket av skam, og Han skal forkaste enhver gjerning som er grunnlagt på urettferdighet. 7 Ve eder, I syndere, som bor midt ute på havet og på det tørre land, hvis minne er ondt mot eder. 8 Ve eder som vinner sølv og gull i urettferdighet og sier: Vi er blitt rike ved rikdom og eier gods, og har vunnet alt hvad vi har lyst til. 9 Og nu vil vi gjøre det vi har forsett; for vi har samlet sølv, 9c og mange er jordbrukerne i våre hus. 9d Og våre forrådshus er fulle som av vann. 10 Ja, som vann skal eders løgner flyte bort; for eders rikdom skal ikke bli stående, men hastig fare bort fra eder; for I har vunnet det alt i urettferdighet, og I skal bli overgitt til en stor forbannelse.

Kapittel 98 - Syndens opphav og dommen over de hardhjertede
1 Og nu sverger jeg eder, både vise og uforstandige, for mangfoldige erfaringer skal I få på jorden. 2 For menneskene skal iføre sig mer pryd enn en kvinne og fargede klær mer enn en jomfru, i kongelig prakt og i herlighet og i makt, og i sølv og i gull og i purpur, og i prakt og i føde skal de øses ut som vann. 3 Derfor skal de mangle lære og visdom, og ved dette skal de forgå sammen med sine eiendeler, og med all sin herlighet og sin prakt; og i skam og i slakt og i stor nød skal deres ånder bli kastet i ildovnen. 4 Jeg har sverget eder, I syndere: likesom et fjell ikke er blitt en trell og en haug ikke blir en kvinnes tjenestepike, slik er synd ikke sendt på jorden, men mennesket har selv skapt den; og under en stor forbannelse skal de falle som begår den. 5 Og ufruktbarhet er ikke gitt kvinnen, men på grunn av hennes henders gjerninger dør hun barnløs. 6 Jeg har sverget eder, I syndere, ved Den Hellige, Den Store, at alle eders onde gjerninger er åpenbart i himlene, og at ingen av eders undertrykkelsesgjerninger er skjult eller tildekket. 7 Og tenk ikke i eders ånd og si ikke i eders hjerte at I ikke vet og ikke ser 8 at enhver synd hver dag blir nedskrevet i himmelen for Den Høyestes åsyn. Fra nu av vet I at all den undertrykkelse hvorved I undertrykker, blir skrevet ned hver dag inntil eders doms dag. 9 Ve eder, I dårer, for ved eders dårskap skal I forgå; og I overtrer mot de vise, og derfor skal lykken ikke bli eders del. 10 Og nu, vit at I er rede for ødeleggelsens dag; derfor håp ikke å leve, I syndere, men I skal vike bort og dø; for I kjenner ingen løsesum; for I er rede for den store dommens dag, for trengselens dag og den store skammens dag for eders ånder. 11 Ve eder, I hardhjertede, som gjør ugudelighet og eter blod: hvorfra har I gode ting å ete og å drikke og å bli mette? Av alle de gode ting som Herren, Den Høyeste, har lagt rikelig på jorden; derfor skal I ikke ha fred. 12 Ve eder som elsker urettferdighetens gjerninger; hvorfor håper I godt for eder selv? Vit at I skal bli overgitt i de rettferdiges hånd, og de skal hogge eders halser av og drepe eder 13 og ikke vise eder miskunn. Ve eder som gleder eder over de rettferdiges trengsel; for ingen grav skal graves for eder. Ve eder som ringeakter de rettferdiges ord; for I skal ikke ha håp om liv. 15 Ve eder som nedskriver løgnaktige og ugudelige ord; for de nedskriver sine løgner for at menneskene skal høre dem og handle ugudelig mot sin næste. 16 Derfor skal de ikke ha fred, men dø en brå død.

Kapittel 99 - Ve over avgudsdyrkere, løgnere og undertrykkere
1 Ve eder som øver ugudelighet og roser eder av løgn og opphøier den; I skal forgå, og intet lykkelig liv skal bli eders. 2 Ve dem som forvansker rettferdighetens ord og overtrer den evige lov og forvandler sig til det de ikke var [til syndere]; de skal bli trådt ned på jorden. 3 I de dager, gjør eder rede, I rettferdige, til å opreise eders bønner som et minne og legge dem frem som et vitnesbyrd for englene, for at de skal legge syndernes synd som et minne frem for Den Høyeste. 4 I de dager skal folkene bli opprørt, og folkenes ætter skal reise sig på ødeleggelsens dag. 5 Og i de dager skal de nødlidende gå ut og føre bort sine barn, og de skal forlate dem, så deres barn forgår ved dem; ja, de skal forlate sine barn som ennå dier, og ikke vende tilbake til dem, og de skal ikke ha medynk med sine elskede. 6–7 Og atter sverger jeg eder, I syndere, at synd er beredt til en dag med uopphørlig blodutgytelse. Og de som dyrker stener og utskårne bilder av gull og sølv og tre og sten og leire, og de som dyrker urene ånder og demoner og alle slags avguder uten kunnskap, skal ikke få nogen hjelp fra dem. 8 Og de skal bli ugudelige ved sitt hjertes dårskap, og deres øine skal bli blindet ved deres hjertes frykt og ved synene i deres drømmer. 9 Ved disse skal de bli ugudelige og redde; for de har gjort alle sine gjerninger i løgn og dyrket en sten; derfor skal de forgå i et øieblikk. 10 Men i de dager er alle de salige som tar imot visdommens ord og forstår dem, og holder Den Høyestes stier og vandrer på Hans rettferdighets vei, og ikke blir ugudelige sammen med de ugudelige; for de skal bli frelst. 11 Ve eder som sprer ondt mot eders neste; for I skal bli drept i Sheol. 12 Ve eder som gjør falske og bedragerske mål, og som volder bitterhet på jorden; for derved skal de helt fortæres. 13 Ve eder som bygger eders hus ved andres tunge slit, og alt deres byggemateriale er syndens mursten og stener; jeg sier eder: I skal ikke ha fred. 14 Ve dem som forkaster sine fedres mål og evige arv og hvis sjeler følger avguder; for de skal ikke ha hvile. 15 Ve dem som øver urettferdighet og hjelper undertrykkelse og dreper sine medmennesker inntil den store dommens dag. 16 For Han skal styrte eders herlighet og føre trengsel over eders hjerter og vekke sin brennende vrede og ødelegge eder alle ved sverdet; og alle de hellige og rettferdige skal minnes eders synder.

Kapittel 100 - Blodutgytelse, englevakt og vitnesbyrd mot synderne
1 Og i de dager skal fedre sammen med sine sønner bli slått på ett sted, og brødre skal falle i død mot hverandre, inntil bekkene flyter med deres blod. 2 For et menneske skal ikke holde sin hånd tilbake fra å drepe sine sønner og sine sønners sønner, og synderen skal ikke holde sin hånd tilbake fra sin ærede bror; fra daggry til solnedgang skal de drepe hverandre. 3 Og hesten skal gå til brystet i syndernes blod, og vognen skal bli oversvømt til sin høide. 4 I de dager skal englene stige ned i de hemmelige steder og samle på ett sted alle dem som førte synd ned, og Den Høyeste skal stå frem på dommens dag for å fullbyrde stor dom blant synderne. 5 Og over alle de rettferdige og hellige skal Han sette voktere blant de hellige engler for å vokte dem som sitt øies eple, inntil Han gjør ende på all ugudelighet og all synd; og om de rettferdige sover en lang søvn, har de intet å frykte. 6 Og da skal jordens barn se de vise i trygghet og forstå alle denne boks ord og erkjenne at deres rikdom ikke vil kunne frelse dem i deres synders undergang. 7 Ve eder, I syndere, på den sterke trengsels dag, I som plager de rettferdige og brenner dem med ild; I skal bli gjengjeldt efter eders gjerninger. 8 Ve eder, I hardhjertede, som våker for å uttenke ondskap; derfor skal frykt komme over eder, og der skal ikke være nogen som hjelper eder. 9 Ve eder, I syndere, for eders munns ords skyld og for eders henders gjerninger, som eders ugudelighet har virket; i flammende ild, som brenner verre enn ild, skal I brenne. 10 Og nu, vit at Han vil spørre englene om eders gjerninger i himmelen, og solen og månen og stjernene om eders synder, for på jorden fullbyrder I 11 dom over de rettferdige. Og Han skal kalle til vitnesbyrd mot eder hver sky og tåke og dugg og regn; for de skal alle holdes tilbake fra å falle ned over eder på grunn av eder, og de skal minnes eders synder. 12 Og nu, gi gaver til regnet, for at det ikke skal holdes tilbake fra å falle over eder, og heller ikke duggen, når den har mottatt gull og sølv fra eder for å falle ned. Når rim og sne med sin kulde og alle snebyger med alle sine plager faller over eder, skal I i de dager ikke kunne stå eder mot dem.

Kapittel 101 - Skaperverkets vitnesbyrd mot menneskets ugudelighet
1 Betrakt himmelen, I himmelens barn, og Den Høyestes alle gjerninger, og frykt Ham 2 og gjør ikke ondt for Hans åsyn. Når Han lukker himmelens vinduer og holder regn og dugg tilbake fra å falle ned på jorden for eders skyld, 3 hvad vil I da gjøre? Og når Han sender sin vrede over eder for eders gjerningers skyld, kan I ikke be Ham; for I har talt stolte og overmodige 4 ord mot Hans rettferdighet; derfor skal I ikke ha fred. Og ser I ikke skipenes sjøfolk, hvorledes deres skip kastes frem og tilbake av bølgene og rystes av vindene 5 og er i stor nød? Derfor frykter de, fordi alle deres kostelige eiendeler går med dem på havet, og de har onde forvarsler i hjertet 6 om at havet skal sluke dem, og at de skal omkomme der. Er ikke hele havet og alle dets vann og alle dets bevegelser Den Høyestes verk? Og har Han ikke satt grenser for dets ferd 7 og lukket det inne overalt med sand? Og ved Hans trussel blir det redd og tørker bort, og alle dets fisk dør, og alt som er i det; men I syndere som er på jorden, frykter Ham ikke. 8 Har Han ikke skapt himmelen og jorden og alt som er i dem? Hvem har gitt forstand og visdom til alt som rører sig på jorden og i havet? 9 Frykter ikke sjøfolkene havet? Men synderne frykter ikke Den Høyeste.

Kapittel 102 - De rettferdiges sjeler og syndernes hån
1 I de dager, når Han har ført en brennende ild over eder, hvor vil I flykte, og hvor vil I finne utfrielse? Og når Han slipper sitt Ord løs mot eder, vil I da ikke bli forferdet og frykte? 2 Og alle himmellys skal bli grepet av stor frykt, og hele jorden skal bli grepet av frykt og skjelve og beves. 3 Og alle engler skal fullbyrde sine befalinger og søke å skjule sig for Den Store Herlighets åsyn; og jordens barn skal skjelve og beve; og I syndere skal være forbannet til evig tid, og I skal ikke ha fred. 4 Frykt ikke, I rettferdiges sjeler, og vær håpefulle, I som er døde i rettferdighet. 5 Og sørg ikke om eders sjel er steget ned i Sheol i sorg, og om eders legeme i eders liv ikke fikk efter eders godhet; men vent på syndernes doms dag og på forbannelsens og straffens dag. 6 Og dog, når I dør, taler synderne over eder og sier: Som vi dør, så dør også de rettferdige, og hvilken nytte har de av sine gjerninger? 7 Se, likesom vi, slik dør også de i sorg og mørke, og hvad har de mer enn vi? Fra nu av er vi like. 8 Og hvad skal de motta, og hvad skal de se til evig tid? Se, også de er døde, og fra nu av og til evig tid skal de ikke se lys. 9 Jeg sier eder, I syndere: I er tilfredse med å ete og drikke og røve og synde og kle mennesker nakne 10 og vinne rikdom og se gode dager. Har I sett hvorledes de rettferdiges ende faller ut, at ingen slags vold finnes hos dem inntil deres død? 11 Dog omkom de og blev som om de ikke hadde vært, og deres ånder steg ned i Sheol i trengsel.

Kapittel 103 - De rettferdiges lønn og syndernes Sheol
1 Derfor sverger jeg eder nu, I rettferdige, ved herligheten hos Den Store og Ærede og 2 Mektige i herredømme, og ved Hans storhet sverger jeg eder. Jeg kjenner en hemmelighet og har lest de himmelske tavler og har sett de hellige bøker og funnet skrevet og inntegnet om dem: 3 At all godhet og glede og herlighet er beredt for dem, og nedskrevet for åndene til dem som er døde i rettferdighet, og at mangfoldig godt skal bli gitt eder i lønn for eders møie, og at eders lodd er overmåte større enn de levendes lodd. 4 Og eders ånder, I som er døde i rettferdighet, skal leve og glede sig, og deres ånder skal ikke forgå, og heller ikke deres minne for Den Stores åsyn, gjennom alle verdens slekter; derfor frykt ikke lenger deres hån. 5 Ve eder, I syndere, når I er døde, dersom I dør i eders synders rikdom, og de som er eder like, sier om eder: 6 Salige er synderne, de har sett alle sine dager, og hvorledes de er døde i velstand og i rikdom og ikke har sett trengsel eller mord i sitt liv, og de er døde i ære, og dom er ikke blitt fullbyrdet over dem i deres liv. 7 Vit at deres sjeler skal føres ned i Sheol, og de skal være elendige i sin store trengsel. 8 Og i mørke og lenker og i en brennende ild, hvor der er streng dom, skal eders ånder gå inn; og den store dom skal være over alle verdens slekter. Ve eder, for I skal ikke ha fred. 9 Si ikke om de rettferdige og gode som lever: I våre trengselens dager har vi slitt møisommelig og erfart all nød og møtt meget ondt og blitt fortært og blitt få og vår ånd liten. 10 Og vi er blitt ødelagt og har ikke funnet nogen som hjalp oss, ikke engang med et ord; vi er blitt pint [og ødelagt] og har ikke håpet å se liv fra dag til dag. 11 Vi håpet å bli hodet og er blitt halen; vi har slitt møisommelig og har ikke hatt nogen glede i vår møie; og vi er blitt syndernes og de urettferdiges føde, og de har lagt sitt åk tungt på oss. 12 De som hatet oss og slo oss, hadde herredømme over oss; og for dem som hatet oss, bøyde vi våre nakker, men de viste oss ingen miskunn. 13 Vi ønsket å komme bort fra dem for å slippe unna og få ro, men fant intet sted hvor vi kunde flykte og være trygge for dem. 14 Og vi klaget til herskerne i vår trengsel og ropte mot dem som fortærte oss, men de gav ikke akt på vårt rop og vilde ikke høre på vår røst. 15 Og de hjalp dem som plyndret oss og fortærte oss og gjorde oss få; og de skjulte deres undertrykkelse, og de tok ikke bort fra oss åket fra dem som fortærte oss og spredte oss og drepte oss; og de skjulte deres mord og kom ikke i hu at de hadde løftet sine hender mot oss.

Kapittel 104 - Håp for de rettferdige og advarsel mot forvanskning
1 Jeg sverger eder at i himmelen minnes englene eder til det gode for Den Stores herlighets åsyn, 2 og eders navn er skrevet for Den Stores herlighets åsyn. Vær håpefulle; for tidligere blev I gjort til skamme ved ondt og trengsel, men nu skal I skinne som himmelens lys; 3 I skal skinne og bli sett, og himmelens porter skal åpnes for eder. Og i eders rop, rop på dom, og den skal vise sig for eder; for all eders trengsel skal hjemsøkes på herskerne 4 og på alle som hjalp dem som plyndret eder. Vær håpefulle og kast ikke bort eders håp; for I skal ha stor glede lik himmelens engler. Hvad skal I være nødt til å gjøre? I skal ikke behøve å skjule eder på den store dommens dag, og I skal ikke bli funnet som syndere, og den evige dom skal være langt borte fra eder gjennom alle verdens slekter. 6 Og nu, frykt ikke, I rettferdige, når I ser synderne bli sterke og ha fremgang på sine veier; vær ikke deres ledsagere, 7 men hold eder borte fra deres vold; for I skal bli himmelens hærers ledsagere. Og om synderne sier: Alle våre synder skal ikke bli undersøkt og skrevet ned, 8 så blir dog alle eders synder skrevet ned hver dag. Og nu viser jeg eder at lys og mørke, 9 dag og natt, ser alle eders synder. Vær ikke ugudelige i eders hjerter, og lyv ikke og forvansk ikke rettferdighetens ord, og anklag ikke Den Hellige, Den Stores ord for løgn, og regn ikke med eders avguder; for all eders løgn og all eders ugudelighet ender ikke i rettferdighet, men i stor synd. 10 Og nu vet jeg denne hemmelighet: at synderne vil forandre og forvrenge rettferdighetens ord på mange måter og tale onde ord og lyve og øve stort bedrag og skrive bøker om sine ord. 11 Men når de skriver ned alle mine ord sannferdig på sine språk og ikke forandrer eller minsker noget av mine ord, men skriver dem alle sannferdig, alt det jeg først vitnet om for dem, 12 da vet jeg en annen hemmelighet: at bøker skal bli gitt til de rettferdige og de vise 13 til glede og rettferdighet og stor visdom. Og bøkene skal bli gitt dem, og de skal tro dem og glede sig over dem, og da skal alle de rettferdige som har lært derav alle rettferdighetens stier, få sin lønn.

Kapittel 105 - Fred for rettferdighetens barn
1 I de dager bød Herren at man skulde sammenkalle og vitne for jordens barn om deres visdom: Vis den for dem; for I er deres veiledere og en lønn over hele jorden. 2 For jeg og min Sønn skal være forenet med dem til evig tid på rettferdighetens stier i deres liv; og I skal ha fred. Gled eder, I rettferdighetens barn. Amen.

Fragment av Noahs bok

Kapittel 106 - Noahs fødsel og Lameks frykt
1 Og efter nogen dager tok min sønn Metusalem en hustru for sin sønn Lamek, og hun blev fruktsommelig ved ham og fødte en sønn. 2 Og hans legeme var hvitt som sne og rødt som rosens blomstring, og håret på hans hode og hans lange lokker var hvite som ull, og hans øine skjønne. Og da han åpnet sine øine, lyste han opp hele huset som solen, og hele huset blev 3 meget lyst. Og da reiste han sig i jordemoderens hender, åpnet sin munn og talte med rettferdighetens Herre. 4 Og hans far Lamek blev redd for ham 5 og flyktet og kom til sin far Metusalem. Og han sa til ham: Jeg har avlet en underlig sønn, forskjellig fra og ulik mennesket, og lik himmelens Guds sønner; og hans natur er annerledes, og han er ikke lik oss, og hans øine er som solens stråler, og hans åsyn er herlig. 6 Og det synes mig at han ikke er avlet av mig, men av englene, og jeg frykter at i hans dager kan et under bli 7 fullbyrdet på jorden. Og nu, min far, er jeg kommet for å be og anrope dig, at du må gå til Enok, vår far, og lære sannheten av ham, for hans bolig er 8 blant englene. Og da Metusalem hørte sin sønns ord, kom han til mig til jordens ender; for han hadde hørt at jeg var der; og han ropte høit, og jeg hørte hans røst og kom til ham. Og jeg sa til ham: Se, her er jeg, min sønn; hvorfor er 9 du kommet til mig? Og han svarte og sa: På grunn av en stor uro i mitt sinn er jeg kommet til dig, og på grunn av et foruroligende syn 10 er jeg trådt frem. Og nu, min far, hør mig: Hos Lamek, min sønn, er der født en sønn som det ikke finnes maken til, og hans natur er ikke lik menneskets natur, og hans legemes farge er hvitere enn sne og rødere enn rosens blomst, og håret på hans hode er hvitere enn hvit ull, og hans øine er som solens stråler; og han åpnet sine øine og 11 lyste derpå opp hele huset. Og han reiste sig i jordemoderens hender og åpnet 12 sin munn og velsignet himmelens Herre. Og hans far Lamek blev redd og flyktet til mig og trodde ikke at han var avlet av ham, men at han var i likhet med himmelens engler; og se, jeg er kommet til dig for at du skal kunngjøre mig sannheten. Og jeg, Enok, svarte og sa til ham: Herren vil gjøre en ny ting på jorden, og dette har jeg allerede sett i et syn, og jeg kunngjør dig at i min far Jareds slekt overtredte noen av himmelens engler Herrens ord. Og se, de begår synd og overtrer loven og har forenet sig med kvinner og begår synd med dem og har tatt nogen av dem til hustruer og har avlet barn med dem. Og de skal frembringe kjemper på jorden, ikke efter ånden, men efter kjødet; og en stor straff skal komme over jorden, og jorden skal bli renset for all urenhet. Ja, en stor ødeleggelse skal komme over hele jorden, og der skal komme en vannflom 16 og en stor ødeleggelse i ett år. Og denne sønn som er født eder, skal bli igjen på jorden, og hans tre sønner skal bli frelst sammen med ham; når alle mennesker som er på jorden, 18 skal dø [han og hans sønner skal bli frelst]. Og nu, kunngjør for din sønn Lamek at han som er født, i sannhet er hans sønn, og kall hans navn Noah; for han skal bli igjen for eder, og han og hans sønner skal bli frelst fra ødeleggelsen som skal komme over jorden på grunn av all den synd og all den urettferdighet som skal fullbyrdes på jorden i hans dager. Og derefter skal der komme enda mer urettferdighet enn den som først blev fullbyrdet på jorden; for jeg kjenner de helliges hemmeligheter; for Han, Herren, har vist mig det og gjort mig det kjent, og jeg har lest det i de himmelske tavler.

Kapittel 107 - Enoks bekreftelse om Noahs rettmessige fødsel
1 Og jeg så skrevet på dem at slekt efter slekt skal overtrede, inntil en rettferdighetens slekt oppstår, og overtredelsen blir ødelagt og synd forsvinner fra jorden, og all slags godt kommer over den. 2 Og nu, min sønn, gå og kunngjør for din sønn Lamek at denne sønn som er født, i sannhet er hans sønn, og at dette ikke er løgn. 3 Og da Metusalem hadde hørt sin far Enoks ord, for han hadde vist ham alt i hemmelighet, vendte han tilbake og kunngjorde det for ham og kalte sønnens navn Noah; for han skal trøste jorden efter all ødeleggelsen.

Kapittel 108 - Den siste bok om de rettferdiges lønn og syndernes straff
1 En annen bok som Enok skrev for sin sønn Metusalem og for dem som skal komme efter ham og holde loven i de siste dager. 2 I som har gjort godt, vent på disse dager, inntil det blir gjort ende på dem som gjør ondt, og på overtredernes makt. Og vent i sannhet inntil synden er forsvunnet; for deres navn skal bli utslettet av livets bok og av de hellige bøker, og deres ætt skal bli ødelagt til evig tid, og deres ånder skal bli drept; og de skal rope og jamre på et sted som er en kaotisk ødemark, og i ilden skal de brenne; for der er ingen jord der. 3 Og jeg så der noget lik en usynlig sky; for på grunn av dens dybde kunde jeg ikke se over den; og jeg så en ildflamme som brant klart, og noe lik skinnende 5 fjell som sirklet omkring og fór frem og tilbake. 6 Og jeg spurte en av de hellige engler som var med mig, og sa til ham: Hva er dette skinnende som jeg ser? For det er ikke en himmel, men bare flammen av en brennende ild og røsten av gråt og skrik og klage og sterk smerte. 7 Og han sa til mig: Dette sted som du ser – hit kastes åndene til syndere og spottere og til dem som gjør ugudelighet og til dem som forvrenger alt det Herren har talt gjennom profetenes munn, de ting som skal skje. For noget av dette er skrevet og inntegnet der oppe i himmelen, for at englene skal lese det og vite hvad som skal vederfares synderne og de ydmykes ånder og dem som har plaget sine legemer og er blitt lønnet av Gud, 8 og dem som er blitt gjort til skamme av onde mennesker, som elsket Gud og ikke elsket gull eller sølv eller noget av det gode som er i verden, men gav sine legemer hen til pine. 9 De som fra de blev til ikke lengtet efter jordisk føde, men regnet alt for en forbigående ånde og levde deretter; og Herren prøvet dem meget, og deres ånder 10 blev funnet rene, så de skulde velsigne Hans navn. Og alle de velsignelser som er bestemt for dem, har jeg fortalt i bøkene. Og Han har fastsatt deres lønn, fordi de er funnet slike som elsket himmelen mer enn sitt liv i verden; og selv om de blev trådt under føttene av onde mennesker og erfarte mishandling og spott fra dem og blev gjort til skamme, 11 velsignet de mig. 12 Og nu vil jeg kalle frem de godes ånder som tilhører lysets slekt, og jeg vil forvandle dem som er født i mørket, som i kjødet ikke blev lønnet med slik ære som deres troskap fortjente. 13 Og jeg vil føre frem i skinnende lys dem som har elsket mitt hellige navn, og jeg vil sette hver på hans æres trone. Og de skal stråle i tider uten tall; for rettferdighet er Guds dom; for de trofaste 14 vil Han gi troskap i rettferdighetens stiers bolig. 15 Og de skal se dem som er født i mørket, bli ført inn i mørket, mens de rettferdige skal stråle. Og synderne skal rope høit og se dem stråle, og de skal selv gå dit hvor dager og tider er fastsatt for dem.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://www.pseudepigrapha.com/pseudepigrapha/1enoch_all.html

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.