DAMASKUSSKRIFTET

Oversatt fra det vedlagte engelske dokumentet. 

Klammer og parenteser markerer usikker eller supplert tekst i kilden.

1

1 Hør derfor på meg, alle dere som kjenner rettferdigheten og har innsikt i Guds gjerninger. For han fører sak mot alle mennesker og vil holde dom over alle som forakter ham.

3 Fordi de som forlot ham, syndet, skjulte han sitt ansikt for Israel og for sin helligdom og overgav dem til sverdet.

4 Men da han kom i hu pakten med fedrene, lot han en rest bli tilbake i Israel og overgav dem ikke til undergang.

5 [Og i vredens tid, tre hundre og nitti år etter at han hadde overgitt dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, vendte han seg til dem.] Han lot det vokse fram av Israel og Aron en rot han selv hadde plantet, som skulle arve hans land og nyte godt av jordens rikdom.

6 De forstod sin skyld, og de visste at de var skyldige menn, som blinde hadde de famlet etter veien i tjue år.

7 Gud så til deres gjerninger, for de søkte ham av et helt hjerte. Han reiste opp for dem en rettferdighetens lærer for å lede dem på den veien hans hjerte ville.

8 Han kunngjorde for senere slekter det han hadde gjort [mot en senere slekt], mot en forsamling av troløse menn som vek av fra veien.

9 Dette var den tiden det stod skrevet om: Som en sta kvige, slik har Israel vist seg gjenstridig.

10 Da stod spotteren fram og talte løgnaktige ord til Israel og førte dem vill i en ødemark uten vei, [for å ydmyke verdens stolthet].

11 Slik fikk han dem til å vike fra rettferdighetens stier og flytte grensesteinen som fedrene hadde satt for sin arv.

12 Dermed skulle paktens forbannelser ramme dem og overgi dem til sverdet som hevner paktens brudd.

13 For de søkte det som smigret dem, valgte bedrag og speidet etter muligheter til lovløse handlinger.

14 De valgte det beste av nakken [uklar ordlyd i kilden], frikjente den onde og fordømte den rettferdige.

15 De brøt pakten, overtrådte forskriften og gikk løs på den rettferdiges liv.

16 De avskydde alle som vandret rettskaffent, forfulgte dem med sverdet og gledet seg over striden blant folket.

17 Derfor flammet Guds vrede opp mot forsamlingen deres. Han ødela hele deres flokk, og deres gjerninger var urene for ham.

2 – Visdom hos Gud, tilgivelse for dem som vender om, og vrede over dem som ikke gjør det

1 Hør nå på meg, alle dere som er trådt inn i pakten, så skal jeg gjøre de ugudeliges veier kjent for dere.

2 Gud elsker [kunnskap] visdom. Han har rådet for sitt ansikt, og klokskap og kunnskap tjener ham.

3 Hos ham finnes langmodighet og rik tilgivelse, slik at han tilgir dem som vender om fra overtredelse.

4 Hos ham er også kraft, makt og voldsom vrede med ildsluer [og der er alle ødeleggelsens engler] for dem som vek bort fra veien og foraktet forskriften,

5 slik at ingen rest blir igjen og ingen av dem slipper unna.

6 For Gud valgte dem ikke fra verdens begynnelse, og før de ble formet, kjente han deres gjerninger.

7 Han avskydde deres slekter fra gammel tid og skjulte sitt ansikt for landet deres til de var fortært.

8 [Han kjente årene for deres virke, tallet på og den nøyaktige angivelsen av deres tider, alt som hører tidsaldrene til, det som har vært, og alt som skal skje gjennom alle evighetens år.]

9 Likevel reiste han opp blant dem menn som han kalte ved navn, for å la en rest bli igjen på jorden og fylle jordens overflate med deres etterkommere.

10 Gjennom sin Messias skal han lære dem å kjenne sin hellige ånd. Og han er sannferdig, og i den sanne tydningen av hans navn finnes deres navn. Men dem han hatet, lot han fare vill.

3–4 – Formaning om å velge Guds vilje og unngå hjertets onde tilbøyelighet

3:1 Hør derfor på meg, barn, så vil jeg åpne øynene deres, så dere kan se og forstå Guds gjerninger, velge det han har behag i, og avvise det han hater:

2 Å vandre rettskaffent på alle hans veier og ikke følge tankene fra en ond innbilningskraft eller øyne fulle av utukt.

3 For mange ble ført vill av dette, og mektige krigere snublet på grunn av det fra gammel tid [og helt til denne dag].

4 Fordi himmelens voktere fulgte sitt hjertes gjenstridighet, falt de. De ble fanget av dette fordi de ikke holdt Guds bud.

5 Også deres barn, som var høye som sedrer og hadde kropper som fjell, falt på grunn av det.

6 Alt kjød på det tørre land gikk til grunne på grunn av det. Det var som om de aldri hadde eksistert.

7 For de gjorde sin egen vilje og holdt ikke sin skapers bud, helt til hans vrede flammet opp mot dem.

4:1 På grunn av dette fór Noahs sønner og deres familier vill, og derfor ble de utryddet.

2 Abraham fulgte ikke disse veiene, og han ble regnet som en venn fordi han holdt Guds bud og ikke valgte sin egen ånds vilje.

3 Han overgav (budet) til Isak og Jakob. De overholdt (det) og ble regnet som Guds venner og medlemmer av pakten for alltid.

4 Jakobs sønner fór vill på grunn av dette og ble straffet etter sin villfarelse.

5 Deres barn i Egypt fulgte sitt gjenstridige hjerte og la planer mot Guds bud. Hver enkelt gjorde det som var rett i hans egne øyne.

6 [De spiste blod], og han utryddet deres menn i ørkenen (da han sa) til dem i Kadesj: Dra opp og ta landet i eie! Men de gjorde sin ånd hard.

7 De hørte ikke på sin skapers røst [eller lærerens bud], men knurret i teltene sine. Derfor flammet Guds vrede opp mot forsamlingen deres.

8 Deres barn [gikk til grunne på grunn av det], deres konger ble utryddet, deres mektige menn omkom, og landet deres ble lagt øde.

9 På grunn av dette pådro de første som gikk inn i pakten seg skyld og ble overgitt til sverdet, for de hadde forlatt Guds pakt.

10 De valgte sin egen vilje og fulgte sitt gjenstridige hjerte. Hver enkelt gjorde det han selv ville.

5 – Gud stadfester pakten med de trofaste

1 Men med dem som holdt fast ved Guds bud, [dem som var igjen], stadfestet Gud Israels pakt for alltid. Han åpenbarte for dem de skjulte tingene som hele Israel hadde tatt feil av:

2 Hans hellige sabbater og herlige høytider, hans rettferdige vitnesbyrd og sanne veier og det han ønsket etter sin vilje [som mennesket skal leve ved om det gjør det]. Alt dette la han åpent fram for dem.

3 De gravde en brønn med mye vann, og den som forakter dem, skal ikke leve.

4 Men de veltet seg i menneskets overtredelse og i den urene kvinnes veier og sa: Det tilhører oss.

5 Gud tilgav på underfullt vis syndene deres og tilgav deres overtredelse. Han bygde dem et sikkert hus i Israel [et hus hvis like aldri hadde stått fram, verken tidligere eller inntil denne dag].

6 De som holder fast ved ham, får evig liv, og all menneskelig herlighet er deres, slik Gud stadfestet det for dem gjennom profeten Esekiel:

7 «Prestene og levittene og Sadoks sønner, som tok vare på tjenesten i min helligdom da Israels barn fór vill fra meg, de skal bære fram fett og blod for meg.»

6 – De angrende drar til Damaskus; Sadoks sønner i de siste dager

1 Prestene er de angrende i Israel som dro ut fra Juda land. 2 (Levittene er) de som sluttet seg til dem. Sadoks sønner er Israels utvalgte, kalt ved navnet, som gjør tjeneste i de siste dager. 3 Dette er oversikten over navnene deres etter slektene, tiden for deres tjeneste, tallet på deres trengsler, årene de bodde borte og deres gjerninger.

4 De første hellige, som Gud tilgav, frikjente de rettferdige og fordømte de ugudelige.

5 Alle som kommer etter dem, skal handle etter tydningen av loven, slik fedrene ble undervist, inntil denne perioden er til ende.

6 Etter den pakten Gud sluttet med fedrene for å tilgi syndene deres, skal Gud gjøre soning for dem.

7 Når tiden [det fastsatte antall] år er til ende, skal de ikke lenger slutte seg til Judas hus, men hver mann skal stå imot sin snare.

8 Muren skal være bygd, og grensen flyttet langt bort.

9 I alle disse årene skal Belial slippes løs mot Israel, slik Gud sa gjennom profeten Jesaja, Amos' sønn: «Redsel, grav og snare er over deg, du som bor i landet.»

10 Dette sikter til Belials tre snarer, som Levi, Jakobs sønn, talte om, og som han fanget Israel med og vendte deres ansikt mot tre former for rettferdighet.

11 Den første er utukt, den andre er (ondskapens) rikdom, den tredje er vanhelligelse av helligdommen.

12 Den som kommer seg ut av den ene, fanges av den andre, og den som unnslipper den andre, fanges av den tredje.

7 – Utuktens synd og forbudet mot skilsmisse

1 De som bygger muren og følger loven – den loven det tales om når han sier: «Sannelig, de skal tale» – blir fanget [av to ting] ved utukt når de tar to hustruer i sin levetid.

2–3 Men skapelsens grunnprinsipp er: «Som mann og kvinne skapte han dem.»

4 Og om dem som gikk inn i arken: «To og to gikk inn i arken.» Om fyrsten står det skrevet:

5 «Han skal ikke ta seg mange hustruer.» David hadde imidlertid ikke lest i lovboken som lå forseglet i arken, for den var ikke blitt åpnet i Israel siden Eleasar og Josva døde,

6 og siden de eldste som tjente Astarte. Den var skjult og ble ikke funnet før

7 Sadok stod fram. Nå lovpriste de Davids gjerninger, bortsett fra blodet til Uria, og Gud overgav dem til ham.

7:8–19 – Vanhelligelse av helligdommen

8 De vanhelliger også helligdommen fordi de ikke skiller seg ut slik loven krever og ligger med

9 en kvinne som har sin blødning. De tar også hver sin brors eller søsters datter til hustru.

10 Men Moses sa: «Du skal ikke nærme deg din mors søster; hun er din mors nære slektning.»

11 Loven om seksuelt samkvem er skrevet for menn og gjelder tilsvarende for kvinner; en brors datter skal ikke blotte sin fars brors nakenhet, for han er nær slekt.

12 De vanhelliget også sin hellige ånd, og med spottende tale åpnet de munnen

13 mot forskriftene i Guds pakt og sa: «De er ikke fastsatt.» Men de taler avskyelig om dem.

14 De er alle «dem som tenner ild og setter fakler i brann».

15 «Edderkoppnett» er deres vev og «giftormegg» deres egg.

16 Den som nærmer seg dem, går ikke fri; den som velger dem, blir holdt skyldig [med mindre han var tvunget].

17 Tidligere så Gud til deres gjerninger, og hans vrede flammet opp over planene deres.

18 For «det er et folk uten forstand». «De er et folk uten råd», for det finnes ingen innsikt hos dem.

19 I gammel tid stod Moses og Aron fram ved lysenes fyrste, men Belial reiste opp Jochanneh og hans bror med sitt onde anslag da Moses førte Israel ut.

8 – Tilbake til loven og den nye pakten i Damaskus

1 Da landet ble lagt øde, stod de fram som flyttet grensesteinen og førte Israel vill.

2 Landet ble øde fordi de talte opprørsk mot Guds bud gjennom Moses [og også gjennom hans hellige salvede] og profeterte løgn for å vende Israel bort fra Gud.

3 Men Gud kom i hu pakten med fedrene. Han lot forstandige menn stå fram fra Aron og vise menn fra Israel.

4 Han fikk dem til å høre, og de gravde brønnen:

5 «En brønn som fyrstene gravde, som folkets stormenn boret, på lovgiverens befaling.»

6 Brønnen er loven; dem som gravde, er de angrende fra Israel som dro ut fra Juda og bosatte seg i Damaskus. Gud kalte dem alle fyrster.

7–8 De søkte ham, og hans herlighet vek ikke bort fra noens munn. Lovgiveren er den som gransker loven, og om ham sa Jesaja: «Han fører fram et redskap til sitt arbeid.»

9 Folkets stormenn er de som kom for å grave brønnen etter forskriftene lovgiveren påla dem å følge gjennom hele ugudelighetens tid.

10 Utover disse skal de ikke få noe før rettferdighetens lærer står fram i de siste dager.

8:11–21 – Vilkår for prestetjeneste i helligdommen

11 Ingen av dem som er gått inn i pakten, skal gå inn i helligdommen for å tenne ild på hans alter; de skal stenge dørene. Om dem sa Gud: «Å, om én blant dere ville stenge dørene, så dere ikke tente ild på mitt alter til ingen nytte!»

12 Dette gjelder med mindre de passer på å handle etter lovens sanne betydning til ugudelighetens tid er over, skiller seg fra gravens barn og holder seg borte fra den urene rikdommen fra ugudelighet, under ed og forbannelse, og fra helligdommens rikdom.

13 De skal ikke rane hans folks eiendeler og gjøre enker til sitt bytte eller drepe farløse.

14 De skal skille mellom rent og urent og lære mennesker å skjelne mellom hellig og vanhellig.

15 De skal holde sabbaten etter dens sanne mening, høytidene og fastedagen etter ordene fra dem som inngikk den nye pakten i Damaskus.

16 De skal yte sine hellige gaver etter den sanne tydningen.

17 De skal elske sin bror som seg selv, støtte de fattige, trengende og fremmede og søke sin brors fred.

18 De skal holde seg borte fra prostituerte etter loven, og ingen skal synde mot sin nære slektning.

19 De skal irettesette hver sin bror etter budet, ikke bære nag dag etter dag og skille seg fra all urenhet etter forskriftene.

20 Ingen skal gjøre sin hellige ånd avskyelig ved dette, slik Gud har skilt disse tingene fra hverandre.

21 Alle som vandrer i dette med fullkommen hellighet etter alle forskriftene, skal Guds pakt stå fast for og bevare i tusen slekter. [Kilden gir to parallelle tekstvarianter, A og B.] Variant B legger til: «Han holder pakt og viser miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud, i tusen slekter.»

KAPITTEL 9 – Loven, profetene og pakten

9:1 – Loven om å binde og løse

Variant A: Hvis de slår seg ned i leirer etter landets ordning, tar seg hustruer og får barn, skal de vandre etter loven og etter forskriftenes bestemmelser, slik det er sagt: «mellom en mann og hans hustru og mellom en far og hans sønn».

Variant B: Hvis de slår seg ned i leirer etter landets gamle forskrifter, tar seg hustruer etter lovens skikk og får barn, skal de vandre etter forskriftenes bestemmelser, slik det er sagt: «mellom en mann og hans hustru og mellom en far og hans sønn».

9:2–3 – Dom over dem som forkaster forskriftene

Variant A: Alle som forkaster [...] når Gud hjemsøker landet, skal få de ugudeliges gjengjeldelse, når ordet fra profeten Jesaja, Amos’ sønn, oppfylles: «Han skal føre over deg, ditt folk og din fars hus dager som ikke har kommet siden Efraim skilte seg fra Juda.»

Variant B: Alle som forkaster budene og forskriftene, skal få de ugudeliges gjengjeldelse når Gud hjemsøker landet og profeten Sakarjas ord oppfylles: «Sverd, våkn opp mot min hyrde og mot mannen som står meg nær, sier Gud. Slå hyrden, så sauene spres, og jeg vender hånden mot de små.»

9:4–9 – Sadokittenes grunnlag og forventning

4 Da Israels to hus ble skilt, [da Efraim skilte seg fra Juda], ble alle troløse overgitt til sverdet, mens de trofaste flyktet til landet i nord.

5 Han sa: «Jeg skal føre bort Sikkut, deres konge, og Kijjun, deres bilder, 6 (stjernen til den gud dere laget dere), hinsides Damaskus.» Lovbøkene er kongens hytte, slik han sa: «Jeg skal gjenreise Davids falne hytte.»

7 Kongen er menigheten, og Kijjun-bildene er profetbøkene, hvis ord Israel har foraktet. 8 Stjernen er den som gransket loven og kom til Damaskus, som skrevet står: «En stjerne går fram fra Jakob, et septer reiser seg fra Israel.» 9 Septeret er fyrsten over hele menigheten.

9:10–20 – Messias og dommen over paktsbryterne

Variant A: 10 Når «han skal tilintetgjøre alle krigens sønner», skal disse slippe unna under den første hjemsøkelsen, mens de troløse blir overgitt til sverdet. 11 [Tekst tapt.]

Variant B: 10 De som gir akt på ham, er «de fattige i flokken». De skal unnslippe hjemsøkelsen, mens resten overgis til sverdet når Messias kommer fra Aron og Israel. 11 Slik var det ved den første hjemsøkelsen, da han talte gjennom Esekiel om å «sette et merke på pannen til dem som sukker og klager»; de øvrige ble overgitt til «sverdet som hevner med paktens hevn».

12 Slik blir også dommen over dem som har trådt inn i hans pakt, men ikke holder fast ved forskriftene: De skal hjemsøkes til undergang ved Belials hånd.

13 Dette er dagen da Gud hjemsøker, slik han har sagt: «Judas fyrster var som dem som flytter grensesteiner; over dem øser jeg min vrede som vann.»

14 [Variant A:] For de er altfor syke til å helbredes og har stått i spissen for alle opprørere.

15 Fordi de gikk inn i omvendelsens pakt, men ikke vendte seg bort fra svikernes vei, har de veltet seg i utukt, urettferdig rikdom og hevn.

16 Hver mann bærer nag til sin bror, og hver mann hater sin neste.

17 De syndet hver mot sin nære slektning og nærmet seg ukyskhet; de søkte rikdom og urettmessig vinning, og hver gjorde det som var rett i hans egne øyne.

18 Hver valgte sitt hjertes gjenstridighet og skilte seg ikke fra folket og dets synder.

19 De kastet alle bånd av seg med løftet hånd og vandret på de ugudeliges veier. Om dem sa Gud: «Deres vin er dragegift og hoggormers grusomme gift.»

20 Dragene er hedningefolkenes konger; vinen er deres veier, og hoggormgiften er overhodet for Javans konger, som kom for å hevne seg på dem.

[Vers 15–20 er gjengitt etter den fyldigere B-varianten; A har enkelte andre formuleringer.]

9:21–23 – Murbyggerne ville ikke høre

21 Men tross alt dette forstod ikke dem som bygde muren og strøk den med dårlig mørtel, 22 for en mann som talte løgn, forførte dem. Guds vrede var blitt tent mot hele hans menighet.

23 Heller ikke forstod de det Moses sa til Israel: «Det er ikke for din rettferdighets eller ditt oppriktige hjertes skyld du går inn og tar disse folkene i eie, men fordi han elsket dine fedre og ville holde eden.»

[Variant A beskriver mannen som «opprørt i sin ånd», B som en «som vandret i vind og veide stormer».]

9:24–27 – De angrende og de troløse

24 Slik er det også med de angrende i Israel som vek av fra folkets vei. 25 På grunn av Guds kjærlighet til fedrene, som formante folket til å følge Gud, elsket han deres etterkommere, for fedrenes pakt tilhører dem.

26 Men Gud hater og avskyr murbyggerne, og hans vrede flammet opp mot dem og alle som følger dem.

27 Slik skal det gå med alle som forkaster Guds bud, forlater dem og vender seg bort i sine hjertes gjenstridighet.

9:28–39 – Utstøtelse fra den nye pakten

28 Dette er ordet som Jeremia talte til Baruk, Nerias sønn, og Elisja til sin tjener Gehasi. [Variant B:] Slik er det med alle som gikk inn i den nye pakten i Damaskus, men så vendte tilbake, handlet troløst og forlot kilden med levende vann.

29 De skal ikke regnes med i folkets forsamling eller skrives i dens register fra den dagen den enestående læreren ble samlet inn, inntil Messias fra Aron og Israel står fram.

30 Slik er det også med alle som slutter seg til forsamlingen av dem som søker fullkommen hellighet.

31 Den som avskyr å følge de oppriktiges bud, [han er mannen som er smeltet i smelteovnen], skal, når handlingene hans blir kjent, støtes ut av forsamlingen, som om han aldri hadde hatt sin lodd blant dem Gud underviser.

32 Etter overtredelsen skal han føres opp som en fordervet mann, inntil han vender tilbake og igjen kan stå blant dem som søker fullkommen hellighet.

33 Når handlingene hans blir kjent etter lovens utleggelse som de hellige følger, må ingen ha fellesskap med ham om eiendom eller arbeid, for alle Den Høyestes hellige har forbannet ham.

34 Slik skal det gå med alle som forkaster de første og de siste, har satt avguder i hjertet og vandret i hjertets gjenstridighet. 35 De har ingen del i lovens hus.

36 De skal dømmes som sine naboer som vendte seg bort med spotterne. 37 For de talte villfarelse mot rettferdighetens forskrifter og forkastet pakten og troskapsløftet som de bekreftet i Damaskus; dette er den nye pakten. 38 Verken de eller deres familier skal ha del i lovens hus.

39 Fra den dagen den enestående læreren ble samlet inn, til alle krigerne som fulgte løgnens mann var tilintetgjort, gikk omkring førti år.

40 [I denne tiden skulle Guds vrede tennes mot Israel, slik han sa: «Det finnes ingen konge og ingen fyrste [...] ingen dommer og ingen som irettesetter i rettferdighet.»]

41 De som angret sine overtredelser i Jakob, holdt Guds pakt.

42 De talte til hverandre for å styrke hverandre: «La våre skritt holde fast ved Guds vei.»

43 Gud lyttet til dem og hørte, og en minnebok ble skrevet for hans ansikt om dem som fryktet Gud og tenkte på hans navn, inntil frelse og rettferdighet ble åpenbart for [dem som frykter Gud].

44 [Da skal dere vende tilbake og se forskjell] på rettferdig og ugudelig, på den som tjener Gud, og den som ikke tjener ham.

45 Han viser miskunn mot tusener av dem som elsker ham og holder [hans bud], i tusen slekter.

46 Fra Pelegs hus som er gått ut av den hellige byen.

47 De stolte på Gud i hele den tiden da Israel syndet, vanhelliget helligdommen og vendte tilbake til støpte gudebilder.

48 Folk med få ord skal alle dømmes, hver etter sin ånd i hellighetens råd.

49 Alle som har flyttet lovens grensestein blant dem som gikk inn i pakten, skal, når Guds herlighet stråler over Israel, utryddes fra leiren sammen med alle Judas ugjerningsmenn i prøvelsens dager.

9:50–54 – Syndsbekjennelse, tilgivelse og velsignelse

50 Men alle som holder fast ved disse dommene når de går ut og inn etter loven, lytter til lærerens røst og bekjenner for Gud:

51 «Vi har handlet ondt, vi og våre fedre, fordi vi har gått imot paktens forskrifter; og din dom over oss er rettferdig.»

52 De løfter ikke hånden mot hans hellige forskrifter, hans rettferdige dom og hans sannhets vitnesbyrd; de tar lærdom av de første dommene som menneskene ble dømt med, hører på den enestående rettferdighetslæreren og forkaster ikke de rettferdige forskriftene når de hører dem.

53 De skal glede seg og fryde seg; hjertet deres skal juble, og de skal stå fast mot alle verdens barn. Gud skal tilgi dem, og de skal se hans frelse, for de stoler på hans hellige navn.

[Engelsk kilde gjentar versnummer 53 og bruker overskriften 50–54.]

KAPITTEL 10 – Rettsregler

10:1–6 – Hevn og nag

1 Hver som legger en mann [blant menneskene] under bann etter hedningenes forskrifter, skal lide døden.

2 Om det som er sagt: «Du skal ikke ta hevn eller bære nag mot ditt folks barn»: Den som er gått inn i pakten og anklager sin neste uten først å ha irettesatt ham foran vitner, men gjør det i brennende vrede eller forteller de eldste om det for å bringe ham i vanry, tar hevn og bærer nag.

3 For det er bare skrevet: «Han hevner seg på sine motstandere og bærer nag mot sine fiender.»

4 Hvis han tiet fra dag til dag, men i raseri talte mot ham i en sak som gjaldt døden, vitnet han mot seg selv fordi han ikke fulgte Guds bud: 5 «Du skal sannelig irettesette din neste og ikke bære synd på grunn av ham.»

6 Om eden og ordet «Du skal ikke hevne deg med egen hånd»: Den som lar en annen sverge ute på åpen mark – ikke foran dommerne eller på deres befaling – har hevnet seg med egen hånd.

10:7–9 – Mistet eiendom

7 Hvis noe er borte og det ikke er kjent hvem som har stjålet det fra leiren, skal eieren kunngjøre det ved en forbannelsesed; den som hører det og vet noe, men ikke melder fra, blir skyldig.

8 Når en som har funnet en gjenstand uten [kjent] eier, leverer den tilbake, skal han bekjenne det for presten; det tapte skal leveres til ham, sammen med væren til skyldofferet til presten. Alt hittegods uten eier skal leveres prestene, for finneren kjenner ikke bestemmelsen. Hvis eieren ikke finnes, skal de ta vare på det.

[Den engelske kilden har overskriften 7–9, men teksten inneholder bare vers 7–8.]

10:10–17 – Vitner i alvorlige saker

10 Hvis en mann overtrer loven mot sin neste, og bare én ser det, skal vitnet, dersom det gjelder en sak som kan medføre dødsstraff, melde fra til tilsynsmannen i den anklagedes nærvær og irettesette ham; tilsynsmannen skal skrive det ned med egen hånd.

11 Hvis mannen gjør det igjen foran en annen, skal vitnet vende tilbake og melde det til tilsynsmannen. 12 Hvis han tas igjen foran enda en, skal dommen fullbyrdes.

13 Hvis to vitner vitner om hver sin forskjellige forseelse, skal mannen bare utelukkes fra renhetsfellesskapet, så sant de er troverdige og melder fra til tilsynsmannen samme dag som de så det.

14 Etter forskriften skal to troverdige vitner, ikke bare ett, godtas for utelukkelse fra renhetsfellesskapet.

15 Ingen som ennå ikke har nådd alderen for å bli regnet blant de innrullerte, eller som ikke frykter Gud, skal vitne for dommerne slik at en mann blir dømt til døden på hans ord.

16 Ingen som med overlegg overtrer et bud, skal bli trodd som vitne mot sin neste før vedkommende er renset gjennom omvendelse.

[Overskriften i kilden går til vers 17, men siste tekst er nummerert 16.]

KAPITTEL 11 – Forskrifter for dommere

1 Dette er ordningen for menighetens dommere. 2 Det skal være ti menn valgt fra forsamlingen etter fastsatt tid: fire fra Levi og Arons stammer og seks fra Israel, kyndige i Hagu-boken og paktens forskrifter, fra tjuefem til seksti år gamle.

3 Ingen på seksti år eller mer skal utnevnes til å dømme forsamlingen. 4 Menneskets synder har forkortet dets dager, og da Guds vrede flammet opp mot jordens innbyggere, lot han deres forstand vike fra dem før dagene deres var fullendt.

KAPITTEL 12 – Renselse med vann

1 Ingen skal vaske seg i skittent vann eller i vann som ikke er tilstrekkelig til et menneskebad. 2 Ingen skal rense seg i vannet i et kar. Enhver grop i fjell som ikke har nok vann til et bad, og som en uren person har rørt ved, skal ha urent vann, lik vannet i et kar.

KAPITTEL 13 – Sabbatsbestemmelser

13:1–11 – Sabbatens hellighet

1 For å holde sabbaten etter dens lov skal ingen arbeide på den sjette dagen fra det tidspunkt da hele solskiven fremdeles er utenfor porten; for han har sagt: «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig.»

2 På sabbaten skal ingen tale dårskap eller tomme ord. 3 Ingen skal låne noe til sin neste. 4 Ingen skal krangle om penger og fortjeneste. 5 Ingen skal snakke om arbeid som skal gjøres neste morgen. 6 Ingen skal gå ut i marken for å drive sitt arbeid. 7 På sabbaten skal ingen gå mer enn tusen alen utenfor byen.

8 Ingen skal spise på sabbaten annet enn det som allerede er tilberedt eller er i ferd med å forgå [på marken]. 9 Ingen skal spise eller drikke utenfor leiren. 10 Den som er på reise og går ned for å vaske seg, kan drikke der han står, men ikke øse opp vann i et kar. 11 Ingen skal sende en fremmeds sønn for å gjøre sitt arbeid på sabbaten.

13:12 – Urene klær

12 Ingen skal ta på seg skitne klær eller klær brakt av en hedning, med mindre de er vasket i vann eller gnidd med røkelse.

13:13–27 – Flere sabbatsbestemmelser

13 Ingen skal faste av egen vilje på sabbaten. 14 Ingen skal følge dyrene for å beite dem mer enn to tusen alen utenfor byen. 15 Ingen skal løfte hånden for å slå et dyr med knyttneven. 16 Er det gjenstridig, skal han ikke føre det ut av huset. Ingen skal bære noe fra huset ut eller utenfra inn; står han i forhallen, skal han verken bære noe ut eller ta noe inn.

17 Ingen skal åpne lokket på et kar som er forseglet på sabbaten. 18 Ingen skal bære krydder med seg når han går ut eller inn på sabbaten. 19 Ingen skal løfte stein eller jord i huset. 20 En far som passer et spedbarn, skal ikke bære det inn eller ut på sabbaten.

21 Ingen skal egge sin tjener, tjenestekvinne eller leiearbeider på sabbaten. 22 Ingen skal hjelpe et dyr under fødselen på sabbaten. 23 Faller det i en brønn eller grøft, skal han ikke løfte det opp på sabbaten. 24 Ingen skal holde sabbatshvile på et sted nær hedningene.

25 Ingen skal la seg vanhellige [sabbaten] for penger eller vinning på sabbaten. 26 Faller noen i vann eller ned i et sted med [...], skal man ikke få vedkommende opp med stige, tau eller redskap. 27 Ingen skal ofre på alteret på sabbaten annet enn sabbatens brennoffer, for slik står det skrevet: «Med unntak av sabbatene deres.»

KAPITTEL 14 – Renhet og omgang med andre folk

14:1–4 – Urenhet

1 Ingen skal sende brennoffer, grødeoffer, røkelse eller ved til alteret ved en mann som er uren, og derved gjøre alteret urent, for det står skrevet: «De ugudeliges offer er en styggedom, men de rettferdiges bønn» er som et velbehagelig offer.

2 Ingen som går inn i gudshuset, skal gå inn mens han er uren, selv om han har vasket seg. 3 Når menighetens trompeter lyder, skal det skje før eller etter; de må ikke avslutte hele gudstjenesten, for [sabbaten] er hellig. 4 Ingen skal ligge med en kvinne i helligdommens by og dermed vanhellige byen med deres urenhet.

14:5 – Åndemaning

5 Enhver som styres av Belials ånder og taler opprørsk, skal dømmes etter bestemmelsen om åndemanere og trollmenn.

14:6 – Vanhelligelse av sabbaten

6 Den som fører en annen vill til å vanhellige sabbaten og høytidene, skal ikke drepes; men menneskenes sønner skal holde oppsyn med ham. Hvis han blir helbredet fra dette, skal de overvåke ham i sju år, og deretter kan han komme inn i menigheten.

14:7–11 – Omgang med hedningene

7 Ingen skal rekke ut hånden for å utøse et menneskes blod blant hedningene for penger eller vinning. 8 Heller ikke skal han ta noe av rikdommen deres, så de ikke spotter, med mindre det skjer etter Israels fellesskaps råd.

9 Ingen skal selge rene dyr eller fugler til hedninger, for at de ikke skal ofre dem. 10 Han skal heller ikke selge dem noe fra treskeplassen eller vinpressen, ja, noe av sin eiendom. 11 Heller ikke skal han selge en tjener eller tjenestekvinne som kom inn i Abrahams pakt sammen med ham.

14:12–16 – Mat og urenhet

12 Ingen skal gjøre seg avskyelig ved å spise levende vesener eller kryp, eller bies avfallsstoffer eller andre vesener som beveger seg i vannet. 13 Fisk skal ikke spises med mindre den ble skåret opp mens den levde og blodet fikk renne ut.

14 Alle gresshopper etter sitt slag skal komme i ild eller vann mens de ennå lever, for slik er deres natur. 15 Tre, stein og støv som er urene på grunn av menneskers urenhet, skal også være urene. 16 Den som rører ved dem, blir uren etter deres urenhet. Hvert redskap, hver spiker eller plugg i en vegg som er sammen med en død i huset, blir uren slik et arbeidsredskap blir urent.

KAPITTEL 15 – Lovens ordning og lederskap

15:1–3 – Skillet mellom rent og urent

1 Dette er forskriften for innbyggerne i Israels byer etter disse dommene, for å skille mellom rent og urent og gjøre forskjellen mellom hellig og alminnelig kjent. 2 Disse forskriftene skal undervise folket, så hele folket alltid vandrer etter loven. 3 Etter denne loven skal Israels ætt vandre, så de ikke blir forbannet.

15:4–6 – En prest eller levitt som leder

4 Dette er ordningen innbyggerne skal følge i ugudelighetens tid, til Messias fra Aron og Israel står fram, for grupper på minst ti menn og for tusener, hundrer, femti og ti.

5 Når ti samles, skal en prest som kjenner Hagu-boken, ikke mangle; etter hans ord skal alle ledes. 6 Hvis han ikke er kyndig i alt dette, men en levitt er det, skal alle som går inn og ut av leiren, handle etter levittens ord.

15:7–8 – Hudsykdom

7 Oppstår det en sak som gjelder loven om spedalskhet hos et menneske, skal presten komme og stå i leiren, og tilsynsmannen skal lære ham lovens rette betydning. 8 Selv om presten mangler innsikt, skal han holde mannen adskilt, for avgjørelsen tilkommer prestene.

KAPITTEL 16 – Tilsynsmannens plikter

1 Dette er forskriften for leirens tilsynsmann. Han skal lære de mange om Guds gjerninger, gi dem innsikt i hans underfulle storverk og fortelle dem om verdens historie fra skapelsen. 2 Han skal vise dem barmhjertighet som en far mot sine barn og tilgi alle som har pådratt seg skyld.

3 Som en hyrde for sin flokk skal han løse alle lenkene hos dem som er undertrykt og knust i forsamlingen. 4 Enhver som slutter seg til forsamlingen, skal han vurdere etter hans gjerninger, innsikt, dyktighet, styrke og rikdom.

5 De skal føre ham opp på hans rette plass etter hans lodd i [leiren]. 6 Ingen av leirens barn skal kunne føre en mann inn i forsamlingen uten leirens tilsynsmanns ord.

7 Ingen av dem som er gått inn i Guds pakt, skal gjøre forretninger med gravens barn, med mindre det skjer hånd til hånd. 8 Ingen skal [kjøpe eller selge] uten å ha talt med leirens tilsynsmann, og han skal gjøre det [i leiren] og ikke [...] og slik til ham som kaster ut [...] de, og den som ikke er knyttet til [...].

9 Dette er leirenes bosetning. 10 Ikke alle skal lykkes med å slå seg ned i landet [...]. 11 [...] som ikke har kommet siden Efraim skilte seg fra Juda.

12 For alle som vandrer i dette, står Guds pakt fast for å frelse dem fra alle gravens snarer, for plutselig [...].

KAPITTEL 17 – Fellesskapets fire grupper

17:1–5 – Rangordning

1 Dette er ordningen for alle leirenes innbyggere. 2 De skal telles ved navn: prestene først, levittene deretter, Israels barn som tredje gruppe og proselyttene som fjerde.

3 De skal føres opp ved navn, den ene etter den andre i den samme rekkefølgen. 4 Slik skal de sitte, og slik skal de spørre om enhver sak.

5 Presten som teller de mange, skal være mellom tretti og seksti år, kyndig i [Hagu-boken og] alle lovens dommer, så han kan lede dem etter bestemmelsene.

17:6–8 – Tilsynsmannen

6 Tilsynsmannen over alle leirene skal være mellom tretti og femti år, erfaren i all menneskelig rådgivning og i alle språk [...]. 7 Etter hans ord skal de som går inn i menigheten, tre inn, hver på sin rette plass. 8 Enhver som trenger å tale om et spørsmål eller en rettssak, skal legge saken fram for tilsynsmannen.

KAPITTEL 18 – Hjelp til trengende

1 Dette er forskriften for de mange, slik at alle deres behov kan dekkes. 2 Lønnen for to dager hver måned er regelen. De skal gi den i hendene til tilsynsmannen og dommerne.

3 Av dette skal de gi [...] og styrke de fattige og trengende, 4 den gamle mannen som [...], den omstreifende og den som er tatt til fange av et fremmed folk.

5 Til jomfruen som [ikke har medgift] og den som ingen bryr seg om: alt arbeid [...] og ikke [...]. 6 Dette er forklaringen om bosetningen [...]. 7 Dette er forklaringen på dommene [...]. 8 [Messias fra] Aron og Israel. 9 Han skal tilgi våre synder [...] i penger, og han skal kjenne [...] straff i seks dager og den som skal tale [...]. 10 mot Mos[es] [...].

KAPITTEL 19 – Lover om eder

1 «[Han skal ikke sver]ge ved Alef-Lamed eller Alef-Dalet, men ved den eden [som står] i paktens forbannelser.» 2 Men Moseloven skal han ikke nevne, for [...]. 3 Hvis han sverger og bryter eden, vanhelliger han Navnet.

4 Og hvis det gjelder paktens forbannelser [...] dommerne. 5 Hvis han bryter eden, blir han skyldig, men bekjenner han og gjør opp for seg, skal han ikke lide [dødsstraffen].

6 Hver som i hele Israel går inn i pakten ved en evig forskrift, skal også bekrefte pakten på vegne av sine barn, som ennå [ikke er gamle nok] til å regnes blant dem som innrulleres ved paktens ed.

7 Dette er loven gjennom hele ugudelighetens tid for alle som vender om fra sin fordervede vei.

8 Den dagen han taler med de manges tilsynsmann, skal de innrullere ham ved den paktseden Moses opprettet med Israel – 9–10 pakten om å [vende tilbake til Mos]eloven [...] av hele [sitt] hjerte [...] og av hele [sin] sjel; om det som blir funnet å skulle gjøres av dem [...].

10 Ingen skal gjøre lovene kjent for ham før han står foran tilsynsmannen, som skal granske ham når han prøver ham. 11 Og når han pålegger ham å vende tilbake til Moseloven av hele sitt hjerte og hele sin sjel [...] fra ham hvis [...].

12 Og alt som ble åpenbart av loven om en rettssak [...] i ham [...] tilsynsmannen [...] og skal befale ham [...] inntil [...] drepte ham [...] og den vanvittige og alle [...] [fem linjer mangler].

13 Pakten med dere og med hele Israel. 14 Derfor skal mannen pålegge seg selv å vende tilbake til Moseloven, for i den er alt nøyaktig behandlet.

KAPITTEL 20 – Jubelår, eder og løfter

20:1 – Henvisning til Jubileerboken

1 Når det gjelder den nøyaktige fremstillingen av deres tidsperioder, for å minne Israel om alt dette, er det utførlig behandlet i Boken om tidenes inndeling, etter deres jubelår og uker.

20:2–12 – Eder og løfter

2 Den dagen mannen pålegger seg selv å vende tilbake til Moseloven, vil Mastemas engel vike fra ham dersom han holder sitt ord. 3 Derfor ble Abraham omskåret den dagen han fikk innsikt i det.

4 Om ordene: «Det som er gått ut fra dine lepper, skal du holde» – og oppfylle det: 5 Ingen bindende ed som et menneske pålegger seg for å oppfylle et lovbud, skal han oppheve, selv om det koster livet.

6 Men det en mann pålegger seg for å [sette loven til side], skal han ikke oppfylle, selv om det koster livet.

7 Når det gjelder kvinnens ed, som Mos[es sa] skulle gjøres ugyldig, skal ingen gjøre en ed ugyldig når ingen kjente til den. 8 Den skal stå fast. Men gjelder det å bryte eller overtre pakten, skal han gjøre den ugyldig og ikke stadfeste den. 9 Den samme loven gjelder hennes far.

Når det gjelder offerloven, skal ingen av tvang love noe til alteret. 10 Prestene skal heller ikke ta noe fra israelittene [...].

11 Ingen skal innvie maten [...] dette er hva han sa: «Hver av dem jakter på sin bror med et nett.»

12 Ingen skal [vie] [...] av alt [...] hans eiendom [...] hellig [...] skal bli straffet [...] han som avlegger et løfte [...] til dommeren [...].

Merknad til oversettelsen: Hakeparenteser, parenteser og utelatelser markerer usikker eller manglende tekst i den engelske kilden. Der originalen har to parallelle lesemåter (A og B), er de gjengitt særskilt der de skiller seg vesentlig. Oversettelsen bygger på det vedlagte engelske dokumentet, ikke en selvstendig kontroll mot hebraiske manuskripter.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse - 

https://ia902909.us.archive.org/4/items/the-testament-of-abraham/The%20testament%20of%20abraham_text.pdf

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2026.