Polykarps brev til filipperne
APOSTOLISKE FEDRE 

(LIGHTFOOT)

Hilsen til menigheten i Filippi
0:1 Polykarp og de eldste som er med ham, til Guds menighet som bor som fremmed i Filippi;
0:2 miskunn og fred fra Gud den Allmektige og Jesus Kristus, vår Frelser, bli mangfoldig til del.

Gleden over filippernes tro og kjærlighet
1:1 Jeg gledet meg meget sammen med eder i vår Herre Jesus Kristus, fordi I tok imot dem som fulgte den sanne kjærlighet og ledsaget dem på veien, slik det sømmet seg eder – de menn som var omsluttet av hellige lenker, som er diademene for dem som i sannhet er utvalgt av Gud og vår Herre;
1:2 og fordi den faste rot av eders tro, som var berømt fra de eldste tider, blir stående inntil nu og bærer frukt for vår Herre Jesus Kristus, han som utholdt å møte selv døden for våre synder, {ham reiste Gud opp og løste dødsrikets veer;}
1:3 {på ham tror I, enda I ikke har sett ham, med usigelig og herlig glede;}
1:4 til hvilken glede mange begjærer å komme inn;
1:5 eftersom I vet at det er {av nåde I er frelst, ikke av gjerninger,} men ved Guds vilje ved Jesus Kristus.

Tjen Gud i frykt, sannhet og lydighet
2:1 {Derfor: spenn eders lender og tjen Gud i frykt} og sannhet, idet I forlater det tomme og fåfengelige snakk og de manges villfarelse, {fordi I har trodd på ham som reiste vår Herre Jesus Kristus opp fra de døde og gav ham herlighet} og en trone ved sin høyre hånd;
2:2 ham som alle ting er underlagt, både det som er i himmelen og det som er på jorden;
2:3 ham som hver skapning som har ånde, tjener;
2:4 han som kommer som {dommer over levende og døde;}
2:5 hvis blod Gud vil kreve av dem som er ulydige mot ham.
2:6 Nu vil {han som reiste ham} opp fra de døde, {også reise oss opp;}
2:7 dersom vi gjør hans vilje og vandrer i hans bud og elsker det som han elsket, idet vi avholder oss fra all urettferdighet, havesyke, pengekjærhet, ond tale og falskt vitnesbyrd;
2:8 {idet vi ikke gjengjelder ondt med ondt eller hån med hån} eller slag med slag eller forbannelse med forbannelse;
2:9 men idet vi minnes de ord som Herren talte, da han lærte:
2:10 {Døm ikke, for at I ikke skal bli dømt.
2:11 Forlat, så skal det bli eder forlatt.
2:12 Vær barmhjertige, for at I kan få barmhjertighet.
2:13 Med det mål I måler med, skal det bli målt eder igjen;}
2:14 og videre: {Salige er de fattige og de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for deres er Guds rike.}

Paulus’ visdom og rettferdighetens bud
3:1 Disse ting, brødre, skriver jeg til eder om rettferdighet, ikke fordi jeg selv har pålagt meg dette, men fordi I bad meg om det.
3:2 For hverken jeg eller noen annen som jeg, er i stand til å følge den salige og herlige Paulus’ visdom, han som, da han var iblandt eder, lærte ansikt til ansikt med datidens menn sannhetens ord med nøyaktighet og fasthet;
3:3 han som også, da han var fraværende, skrev eder et brev, i hvilket I, dersom I gransker det flittig, vil kunne bli oppbygget til den tro som er gitt eder, {som er alles vår mor,} mens håpet følger etter og kjærligheten går foran – kjærlighet til Gud og Kristus og til vår neste.
3:4 For dersom noen er opptatt med disse ting, har han oppfylt rettferdighetens bud;
3:5 for den som har kjærlighet, er langt borte fra all synd.

Formaning mot pengekjærhet og til huslig gudsfrykt
4:1 {Men pengekjærhet er begynnelsen til alle onder.}
4:2 Da vi nu vet at {vi intet har brakt med oss inn i verden, heller ikke kan bære noe med oss ut,} la oss bevæpne oss med rettferdighetens rustning og først lære oss selv å vandre i Herrens bud;
4:3 og dernest også våre hustruer, å vandre i den tro som er gitt dem, i kjærlighet og renhet, idet de holder sine egne menn i all sannhet kjær og elsker alle mennesker likt i all kyskhet, og oppdrar sine barn i frykten for Gud.
4:4 Våre enker må være sindige med hensyn til Herrens tro, idet de uten opphør gjør forbønn for alle mennesker, avholder seg fra all baktalelse, ond tale, falskt vitnesbyrd, pengekjærhet og enhver ond ting, i erkjennelse av at de er Guds alter, og at alle offer blir nøye prøvet, og at intet unnslipper ham, verken av deres tanker eller hensikter eller noen av hjertets skjulte ting.

Diakoner, yngre menn og jomfruer
5:1 Da vi nu vet at {Gud lar seg ikke spotte,} at vi bør vandre verdig hans bud og hans herlighet.
5:2 På samme måte må også diakonene være ulastelige for hans rettferdighets åsyn, som Guds og Kristi tjenere og ikke menneskers;
5:3 ikke baktalere, ikke tvetungede, ikke pengekjære, måteholdne i alle ting, barmhjertige, nidkjære, idet de vandrer etter Herrens sannhet, han som ble {alles tjener (diakon).}
5:4 For dersom vi er ham til behag i denne nåværende verden, skal vi også få den kommende verden, etter som han har lovet oss å reise oss opp fra de døde, og at dersom vi fører oss verdig ham, {skal vi også regjere med ham,} dersom vi bare har tro.
5:5 På samme måte må også de yngre menn være ulastelige i alle ting, idet de fremfor alt har omsorg for renhet og holder seg i tømme fra all ondskap.
5:6 For det er en god ting å avholde seg fra verdens lyster; for enhver {lyst fører krig mot Ånden,} og {verken horkarer eller bløte eller menn som driver skam med menn, skal arve Guds rike,} heller ikke de som gjør urette ting.
5:7 Derfor er det rett å avholde seg fra alle disse ting, idet I underordner eder under de eldste og diakonene som under Gud og Kristus.
5:8 Jomfruene må vandre i en ulastelig og ren samvittighet.

De eldste og hyrdetjenestens ansvar
6:1 Også de eldste må være barmhjertige, miskunnsomme mot alle mennesker, {vende tilbake de får som er kommet på villspor,} besøke alle de svake, ikke forsømme en enke eller en farløs eller en fattig;
6:2 men {alltid sørge for det som er ærlig i Guds og menneskers øyne,} idet de avholder seg fra all vrede, partiskhet, urettferdig dom, er langt borte fra all pengekjærhet, ikke er raske til å tro noe ondt om noen, ikke hastige i dom, idet de vet at vi alle er skyldnere i synd.
6:3 Dersom vi da ber Herren om at han vil forlate oss, så bør også vi forlate;
6:4 for vi er for vår Herres og Guds øyne, og vi må {alle fremtre for Kristi domstol,} og {enhver må gjøre regnskap for seg selv.}
6:5 La oss derfor tjene ham med frykt og all ærefrykt, slik som han selv har befalt, og apostlene som forkynte evangeliet for oss, og profetene som forutsa vår Herres komme;
6:6 idet vi er nidkjære for det gode, avholder oss fra anstøt og fra de falske brødre og fra dem som bærer Herrens navn i hykleri og fører uforstandige mennesker vill.

Advarsel mot falsk lære og fornektelse av Kristus
7:1 For enhver {som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjødet, er antikrist;}
7:2 og enhver som ikke bekjenner korsets vitnesbyrd, er av djevelen;
7:3 og enhver som fordreier Herrens ord til sine egne lyster og sier at det verken er oppstandelse eller dom, han er Satans førstefødte.
7:4 Derfor la oss forlate de manges tomme gjerning og deres falske lærdommer og vende oss til det ord som er overgitt oss fra begynnelsen, {våkende i bønn} og utholdende i faster, idet vi med bønner påkaller den allseende Gud om at han {ikke må føre oss inn i fristelse,} etter som Herren sa: {Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.}

Hold fast ved håpet i Kristus
8:1 La oss derfor uten opphold holde fast ved vårt håp og ved pantet på vår rettferdighet, som er Jesus Kristus, han som {bar våre synder på sitt eget legeme på treet, han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke ble funnet svik,} men for vår skyld utholdt alle ting, for at vi skulle leve i ham.
8:2 La oss derfor bli etterfølgere av hans utholdenhet;
8:3 og dersom vi skulle lide for hans navns skyld, la oss da herliggjøre ham.
8:4 For dette eksempel gav han oss i sin egen person, og dette trodde vi.

Martyrers og apostlers eksempel
9:1 Jeg formaner eder derfor alle til å være lydige mot rettferdighetens ord og øve all utholdenhet, som I også så med eders egne øyne hos den salige Ignatius og Zosimus og Rufus, ja også hos andre som kom fra eder selv, så vel som hos Paulus selv og de øvrige apostler;
9:2 idet I er overbevist om at alle disse {løp ikke forgjeves} men i tro og rettferdighet, og at de er på sin rette plass for Herrens åsyn, sammen med ham som de også led sammen med.
9:3 For de {elsket ikke den nåværende verden,} men ham som døde for vår skyld og ble oppreist av Gud for oss.

Stå fast i tro, broderkjærlighet og gode gjerninger
10:1 Stå derfor fast i disse ting og følg Herrens eksempel, {faste i troen} og {urokkelige, i broderkjærlighet hjertelig hengivne mot hverandre,} delaktige i sannheten, {idet I går foran for hverandre} i Herrens mildhet, idet I ikke forakter noe menneske.
10:2 {Når I er i stand til å gjøre godt,} så utsett det ikke, for {barmhjertighet frelser fra døden.
10:3 Vær alle undergitt hverandre, idet eders ferd er} ulastelig {iblant hedningene, for at I ved eders gode gjerninger} både kan få ros, og Herren ikke bli spottet i eder.
10:4 Men {ve den ved hvem Herrens navn blir spottet.}
10:5 Lær derfor alle mennesker sindighet, idet I selv også vandrer i den.

Valens’ fall og formaning til gjenreisning
11:1 Jeg ble meget bedrøvet for Valens, som tidligere var presbyter blant eder, fordi han er så uvitende om det embete som ble gitt ham.
11:2 Jeg advarer eder derfor om at I avholder eder fra havesyke, og at I er rene og sannferdige.
11:3 Avhold eder fra all ondskap.
11:4 Men den som ikke kan styre seg selv i disse ting, hvordan påbyr han da dette for en annen? Dersom en mann ikke avholder seg fra havesyke, blir han besmittet av avguderi og skal dømmes som en av hedningene, som {ikke kjenner Herrens dom.
11:5 Vet vi ikke at de hellige skal dømme verden,} slik Paulus lærer? Men intet slikt har jeg funnet hos eder, ei heller hørt derom, blant dem som den salige Paulus arbeidet iblant, som var hans {brev} i begynnelsen.
11:6 For {han roser eder i} alle de {menigheter} som alene på den tid kjente Gud;
11:7 for vi kjente ham ennå ikke.
11:8 Derfor er jeg meget bedrøvet for ham og for hans hustru, som Herren måtte gi sann omvendelse.
11:9 Vær derfor også I selv sindige i dette, og {hold ikke slike for fiender,} men gjenreis dem som skrøpelige og villfarende lemmer, for at I kan frelse hele eders legeme.
11:10 For når I gjør dette, oppbygger I hverandre.

Bønn, formaning og forbønn for alle
12:1 For jeg er overbevist om at I er vel øvet i de hellige skrifter, og at intet er skjult for eder.
12:2 Men dette er ikke meg gitt.
12:3 Bare, slik det er sagt i disse skriftene: {Bli vred og synd ikke,} og {la ikke solen gå ned over eders vrede.}
12:4 Salig er den som minnes dette;
12:5 og jeg håper at dette er i eder.
12:6 Må nå Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, og den evige yppersteprest selv, Guds [Sønn] Jesus Kristus, oppbygge eder i tro og sannhet, og i all mildhet og i all avholdenhet fra vrede og i overbærenhet og langmodighet og tålmodig utholdenhet og renhet;
12:7 og måtte han gi eder lodd og del blant sine hellige, og oss sammen med eder, og alle som er under himmelen, som skal tro på vår Herre og Gud Jesus Kristus og på hans Fader, {som reiste ham opp fra de døde.
12:8 Bed for alle de hellige.}
12:9 Bed også {for konger} og makter og fyrster, og {for dem som forfølger} og {hater eder,} og for {korsets fiender,} for at eders frukt må være {åpenbar for alle mennesker,} for at I kan være fullkomne i ham.

Om brevene fra Ignatius
13:1 I skrev til meg, både I selv og Ignatius, og bad om at dersom noen skulle reise til Syria, måtte han bære dit brevene fra eder.
13:2 Og dette vil jeg gjøre, om jeg får en passende anledning, enten jeg selv, eller den jeg sender som sendemann også på eders vegne.
13:3 Ignatius’ brev, som ble sendt til oss ved ham, og andre så mange som vi hadde hos oss, sender vi eder, slik som I gav befaling;
13:4 disse er vedføyd dette brev;
13:5 av dem vil I kunne ha stor nytte.
13:6 For de omfatter tro og utholdenhet og all slags oppbyggelse, som hører vår Herre til.
13:7 Dessuten, angående Ignatius selv og dem som var med ham, dersom I har noen sikre etterretninger, så meld oss det.

Avsluttende anbefaling og hilsen
14:1 Disse ting skriver jeg eder ved Kreskens, som jeg nylig anbefalte eder og nu igjen anbefaler eder;
14:2 for han har vandret ulastelig sammen med oss;
14:3 og det tror jeg også at han vil gjøre hos eder.
14:4 Men hans søster skal I ha anbefalt, når hun kommer til eder.
14:5 Far vel i Herren Jesus Kristus i nåde, I og alle eders. Amen.

Originalteksten som denne oversettelsen bygger på, er hentet fra følgende kilde -
https://www.earlychristianwritings.com/text/polycarp-lightfoot.html
Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.
Oversatt til Norsk ved hjelp av KI (AI) 2025