Paulus’ og Teklas gjerninger

Paulus kommer til Ikonium

Da Paulus drog opp til Ikonium etter flukten fra Antiokia, var hans medreisende Demas og Hermogenes, fulle av hykleri; og de trengte seg på Paulus som om de elsket ham. Men Paulus, som bare så hen til Kristi godhet, gjorde dem intet ondt, men elsket dem høylig, så han gjorde Herrens ord søte for dem i undervisningen både om den Elskedes fødsel og oppstandelse; og han fortalte dem, ord for ord, om Kristi store gjerninger, hvorledes Han var blitt åpenbart for ham.

Onesiforos går ut for å møte Paulus

En mann ved navn Onesiforos, som hørte at Paulus var kommet til Ikonium, gikk ut for å møte ham sammen med sine barn Silas og Zeno og sin hustru Lektra, for at han skulle ta imot ham; for Titus hadde fortalt ham hvordan Paulus så ut i skikkelse; for han hadde ikke sett ham i kjødet, men bare i ånden. Han gikk langs veien mot Lystra og stod og ventet på ham og speidet etter de forbipasserende efter den beskrivelse Titus hadde gitt. Og han så Paulus komme, en mann liten av vekst, skallet, hjulbent, velbygd, med sammenvokste øyenbryn, nokså lang i nesen, full av nåde. For stundom syntes han som et menneske, og stundom hadde han en engels åsyn. Da Paulus så Onesiforos, smilte han; og Onesiforos sa: Vær hilset, du den salige Guds tjener! Han sa: Nåde være med deg og ditt hus. Og Demas og Hermogenes ble misunnelige og viste større hykleri, så Demas sa: Er ikke også vi av den salige Gud, siden du ikke har hilst oss således? Og Onesiforos sa: Jeg ser ikke i eder rettferdighetens frukt; men er I sådanne, så kom også I inn i mitt hus og hvil eder.

Paulus i Onesiforos’ hus

Da Paulus var kommet inn i Onesiforos’ hus, var der stor glede og knefall og brødsbrytelse og Guds ord om avholdenhet og oppstandelsen; idet Paulus sa: Salige er de rene av hjerte, for de skal se Gud. Salige er de som har holdt kjødet i kyskhet, for de skal bli et Guds tempel. Salige er de som holder seg selv i tømme, for Gud skal tale med dem. Salige er de som har holdt seg borte fra denne verden, for de skal kalles rettferdige. Salige er de som har hustruer som om de ikke hadde dem, for de skal få Gud til sin del. Salige er de som har Guds frykt, for de skal bli Guds engler. Salige er de som har bevart dåpen, for de skal hvile hos Faderen og Sønnen. Salige er de barmhjertige, for de skal få miskunn og skal ikke se dommens bitre dag. Salige er jomfruenes legemer, for de skal være Gud velbehagelige og ikke miste lønnen for sin kyskhet; for Faderens ord skal bli dem til frelsens gjerning mot Hans Sønns dag, og de skal ha hvile i all evighet.

Tekla hører Paulus fra vinduet

Mens Paulus således talte midt i menigheten i Onesiforos’ hus, satt en jomfru ved navn Tekla, datter av Theokleia, trolovet med en mann som het Thamyris, ved vinduet like ved og hørte natt og dag talen om jomfruelighet og bønn, og hun vendte ikke blikket bort fra vinduet, men gav troen sin fulle oppmerksomhet og gledet seg meget. Og da hun ennå så mange kvinner gå inn til Paulus, fikk også hun et sterkt ønske om å bli funnet verdig til å stå i Paulus’ nærvær og høre Kristi ord; for hun hadde aldri sett hans skikkelse, men bare hørt hans ord.

Theokleia og Thamyris blir urolige for Tekla

Da hun ikke vendte seg bort fra vinduet, sendte hennes mor bud på Thamyris; og han kom med glede, som om han allerede skulle ta henne til ekte. Theokleia sa: Jeg har en underlig beretning å fortelle deg, Thamyris; for sannelig, i tre dager og tre netter reiser ikke Tekla seg fra vinduet, hverken for å ete eller drikke; men hun stirrer intenst som mot et lystelig syn og er så hengiven til en fremmed som lærer bedragerske og listige taler, at jeg undrer meg over hvorledes en jomfru av slik beskjedenhet kan være så dypt grepet. Thamyris, denne mann vil omstyrte ikoniernes by og også din Tekla; for alle kvinnene og de unge menn går inn til ham og blir lært å frykte Gud og leve i kyskhet. Ja, også min datter, bundet til vinduet som en edderkopp, griper det som blir sagt av Paulus med en underlig iver og fryktelig bevegelse; for jomfruen ser begjærlig på det som blir sagt av ham og er blitt fanget. Men gå du nær og tal med henne, for hun er trolovet med deg.

Da Thamyris gikk nær og kysset henne, men samtidig fryktet hennes overveldende sinnsbevegelse, sa han: Tekla, min trolovede, hvorfor sitter du således, og hva er det for en følelse som holder deg så betatt? Vend deg mot din Thamyris og skam deg! Også hennes mor sa det samme: Hvorfor sitter du således og ser ned, mitt barn, og svarer intet, men er som en fra vettet? Og de gråt sårt, Thamyris over tapet av en hustru, og Theokleia over tapet av et barn, og tjenestepikene over tapet av en frue; og således var der stor forvirring i sorgens hus. Mens dette foregikk, vendte ikke Tekla seg om, men holdt fast ved Paulus’ ord med inderlig oppmerksomhet.

Thamyris rådfører seg med Demas og Hermogenes

Da Thamyris fór opp, gikk han ut på gaten og holdt øye med dem som gikk inn til ham og kom ut igjen. Og han så to menn som bittert lå i strid med hverandre; og han sa: Menn, si meg hvem denne er blant eder, som forfører unge menns sjeler og bedrar jomfruer, så de ikke gifter seg, men blir som de er. Jeg lover eder derfor å gi eder rikelig med penger, om I sier meg noe om ham; for jeg er byens fremste mann.

Demas og Hermogenes sa til ham: Hvem han er, det vet vi i sannhet ikke; men han fratar unge menn hustruer og jomfruer ektemenn, idet han sier: Der er ingen oppstandelse for eder på annen måte, uten at I forblir kyske og ikke besmitter kjødet, men holder det i kyskhet.

Thamyris sa til dem: Kom inn i mitt hus og hvil eder. Og de gikk inn til et overdådig gjestebud, med meget vin og stor rikdom og et praktfullt bord; og Thamyris lot dem drikke, av kjærlighet til Tekla og av lyst til å få henne til hustru. Under måltidet sa Thamyris: I menn, si meg hva hans lære er, så jeg også kan få vite det; for jeg er ikke lite bekymret for Tekla, fordi hun således elsker den fremmede, og jeg hindres i å gifte meg.

Demas og Hermogenes sa: Før ham frem for landshøvdingen Kastelios, anklaget for å overtale folkemengden til å ta imot de kristnes nye lære, og han vil snart tilintetgjøre ham, og du skal få Tekla til hustru. Og vi skal lære deg at den oppstandelse denne mann taler om, allerede har funnet sted; for den har funnet sted i de barn vi har; vi er oppstanden da vi kom til erkjennelse av den sanne Gud.

Paulus anklages for landshøvdingen

Da Thamyris hørte dette, og ble fylt av vrede og raseri, stod han tidlig opp og gikk til Onesiforos’ hus sammen med rådsherrer og offentlige tjenere og en stor folkemengde med stokker, idet han sa: Du har fordervet ikoniernes by og henne som var trolovet med meg, så hun ikke vil ha meg; la oss gå til landshøvdingen Kastelios. Og hele mengden ropte: Bort med trollmannen! For han har fordervet alle våre hustruer, og folkemengdene er blitt overtalt til å skifte mening.

Da Thamyris stod foran domstolen, ropte han høyt: O landshøvding, denne mann, hvem han er vet vi ikke, han som gjør jomfruer uvillige til ekteskap; la ham si for deg på hvilken grunn han lærer disse ting. Demas og Hermogenes sa til Thamyris: Si at han er en kristen, og således skal du gjøre ende på ham.

Paulus forsvarer sin lære

Men landshøvdingen holdt igjen sitt forsett og kalte på Paulus og sa: Hvem er du, og hva lærer du? For de fremfører ingen klare anklager mot deg. Da løftet Paulus sin røst og sa: Eftersom jeg i dag forhøres om det jeg lærer, så hør, o landshøvding: En levende Gud, en gjengjeldelsens Gud, en nidkjær Gud, en Gud som intet trenger, men som har omsorg for menneskenes frelse, har sendt meg for at jeg skal vende dem bort fra fordervelse og urenhet og fra all lyst og fra døden, så de ikke skal synde. Derfor sendte Gud sin egen Sønn, som jeg forkynner, og i hvem jeg lærer menneskene å sette sitt håp, Han som alene har hatt medynk med en verden som er ført vill, for at de ikke skal bli dommens elskere, o landshøvding, men skal ha tro og Guds frykt og hellighetens kunnskap og sannhetens kjærlighet. Dersom jeg altså lærer det som er blitt meg åpenbart av Gud, hvori gjør jeg da urett?

Da landshøvdingen hadde hørt dette, befalte han at Paulus skulle bindes og sendes i fengsel, inntil, sa han, jeg får tid, skal høre ham grundigere.

Tekla besøker Paulus i fengselet

Om natten tok Tekla av sine armbånd og gav dem til portvakten; og da døren var blitt åpnet for henne, gikk hun inn i fengselet; og etter å ha gitt fangevokteren et sølvspeil, gikk hun inn til Paulus og satte seg ved hans føtter og hørte de store ting om Gud. Paulus fryktet intet, men ordnet sitt liv i tillit til Gud. Også hennes tro vokste, og hun kysset hans lenker.

Da Tekla ble savnet av sine venner, og Thamyris, som om hun var gått tapt, løp opp og ned i gatene, fortalte en av portvaktens medslaver ham at hun var gått ut om natten. De gikk da og forhørte portvakten, og han sa til dem: Hun er gått til den fremmede i fengselet. Og da de kom dit, fant de henne, som om hun var bundet med kjærlighetens lenker.

Tekla føres frem for domstolen

Da de gikk bort derfra, samlet de folkemengdene og underrettet landshøvdingen om det som var skjedd. Han befalte at Paulus skulle føres frem for domstolen; men Tekla lå og vred seg på jorden på det sted hvor han hadde sittet og lært henne i fengselet; og han befalte at også hun skulle føres frem for domstolen. Hun kom, frydende seg i glede.

Da folkemengden så at Paulus var blitt ført frem, ropte de høyt: Han er en trollmann! bort med ham! Men landshøvdingen hørte med glede Paulus tale om Kristi hellige gjerninger. Etter å ha kalt sammen rådet, lot han Tekla føre frem og sa til henne: Hvorfor adlyder du ikke Thamyris, etter ikoniernes lov?

Men hun stod og skuet fast på Paulus. Og da hun intet svarte, ropte hennes mor høyt og sa: Brenn den ugudelige! Brenn henne midt i teateret, henne som ikke vil gifte seg, for at alle kvinner som er blitt opplært av denne mann, skal frykte.

Tekla dømmes til bålet

Landshøvdingen ble sterkt beveget; og etter å ha latt Paulus hudstryke, drev han ham ut av byen og dømte Tekla til å bli brent. Straks gikk landshøvdingen bort til teateret, og hele folkemengden gikk ut for å se Tekla. Men likesom et lam i ørkenen ser seg om etter hyrden, slik søkte hun stadig etter Paulus. Og da hun skuet utover mengden, så hun Herren sitte i Paulus’ skikkelse og sa: Siden jeg ikke kan utholde min lodd, er Paulus kommet for å se til meg. Hun skuet på ham med stor inderlighet, og han fór opp til himmelen.

Tekla frelses fra ilden

Men tjenestepikene og jomfruene bar frem ved, for at Tekla skulle bli brent. Og da hun kom inn naken, gråt landshøvdingen og undret seg over den kraft som var i henne. Bødlene la veden til rette, for at hun skulle stige opp på bålet. Hun, etter å ha gjort korsets tegn, steg opp på veden; og de tente på. Men enda en stor ild flammet, rørte den henne ikke; for Gud, som hadde medynk med henne, lot det bli en underjordisk rystelse, og en sky overskygget dem ovenfra, full av vann og hagl; og alt som var i dens hulrom, ble utøst, så mange var i livsfare. Ilden sloknet, og Tekla ble frelst.

Paulus og Tekla gjenforenes

Paulus fastet sammen med Onesiforos og hans hustru og hans barn i en ny grav, mens de drog fra Ikonium til Dafne. Da mange dager var gått, sa de fastende barn til Paulus: Vi er sultne, og vi kan ikke kjøpe brød; for Onesiforos hadde forlatt verdens ting og fulgt Paulus med hele sitt hus. Paulus tok av sin kappe og sa: Gå, mitt barn, kjøp flere brød og bring dem hit. Da barnet kjøpte, fikk han se Tekla, deres nabo, og ble forundret og sa: Tekla, hvor går du hen? Hun sa: Jeg er blitt frelst fra ilden og følger Paulus. Gutten sa: Kom, jeg vil føre deg til ham; for han er bedrøvet over deg og har bedt i seks dager.

Hun stod ved graven hvor Paulus var, med bøyde knær, idet han bad og sa: O Frelser Kristus, la ikke ilden røre Tekla, men stå henne bi, for hun er din. Hun stod bak ham og ropte: O Fader, du som har skapt himmelen og jorden, Faderen til din hellige Sønn, jeg priser deg fordi du har frelst meg, så jeg får se Paulus. Da reiste Paulus seg, så henne og sa: O Gud, du som kjenner hjertene, Faderen til vår Herre Jesus Kristus, jeg priser deg fordi du, da du hørte meg, hastig har gjort det jeg ønsket.

Tekla vil følge Paulus

De hadde fem brød og urter og vann; og de gledet seg over Kristi hellige gjerninger. Tekla sa til Paulus: Jeg vil klippe mitt hår og følge deg hvorhen du enn går. Han sa: Det er en skamløs tid, og du er vakker; jeg frykter at en annen fristelse skal komme over deg, verre enn den første, og at du ikke skal stå imot, men bli motløs. Tekla sa: Gi meg bare seglet i Kristus, så skal fristelsen ikke røre meg. Paulus sa: Tekla, vent i tålmodighet, og du skal få vannet.

Reisen til Antiokia

Paulus sendte Onesiforos og hele hans hus tilbake til Ikonium; og således tok han Tekla med seg og drog til Antiokia. Da de gikk inn, var det en syrisk fyrste ved navn Alexander som fikk øye på Tekla og ble betatt av henne og forsøkte å vinne Paulus med gaver og skjenker. Men Paulus sa: Jeg kjenner ikke den kvinne du taler om, og hun er ikke min. Men han, som hadde stor makt, omfavnet henne selv på gaten. Hun tålte det ikke, men så seg om etter Paulus og ropte bittert: Tving ikke den fremmede! Tving ikke Guds tjener! Jeg er en av de fornemste blant ikonierne, og fordi jeg ikke ville ha Thamyris, er jeg blitt drevet ut av byen.

Alexander griper Tekla

Hun grep Alexander, rev av ham kappen og tok kronen fra ham og gjorde ham til spott. Han, som på samme tid elsket henne og skammet seg over det som var hendt, førte henne frem for landshøvdingen; og da hun hadde bekjent at hun hadde gjort dette, dømte han henne til de ville dyr. Kvinnene ble slått av forferdelse og ropte ved domstolen: Ond dom! Ugudelig dom!

Tekla dømmes til de ville dyr

Hun bad landshøvdingen om at hun måtte forbli ren inntil hun skulle kjempe mot de ville dyr. Og en kvinne ved navn Tryfena, hvis datter var død, tok henne i sin varetekt og hadde henne til trøst.

Tryfena tar Tekla til seg

Da de ville dyr ble ført frem, bandt de henne til en vill løvinne; og Tryfena fulgte henne. Men løvinnen, mens Tekla satt på henne, slikket hennes føtter; og hele folkemengden ble slått av forundring. Anklagen som stod på innskriften over henne, var: Helligbrøde. Kvinnene ropte ovenfra: En ugudelig dom er blitt avsagt i denne by!

Etter forestillingen tok Tryfena henne igjen til seg. For hennes datter Falkonilla var død og hadde i en drøm sagt til henne: Mor, du skal ha denne fremmede, Tekla, i mitt sted, for at hun skal be for meg, og for at jeg må bli flyttet til de rettferdiges sted.

Da Tryfena etter forestillingen tok henne til seg, sørget hun riktignok over at hun neste dag skulle kjempe mot de ville dyr; men samtidig elsket hun henne som sin datter Falkonilla og sa: Mitt annet barn, Tekla, kom og be for mitt barn, for at hun må leve til evig tid; for dette så jeg i min søvn. Og hun nølte ikke, men løftet sin røst og sa: Du høyeste Gud, gi denne kvinne etter hennes ønske, at hennes datter Falkonilla må leve til evig tid. Da Tekla hadde sagt dette, klaget Tryfena, idet hun tenkte på at så stor skjønnhet skulle kastes for de ville dyr.

Da det ble dag, kom Alexander for å hente henne, for det var han som gav jaktspillet, og sa: Landshøvdingen sitter, og folkemengden er i opprør mot oss; tillat meg å ta henne bort som skal kjempe mot de ville dyr. Da ropte Tryfena høyt, så han til og med flyktet, idet hun sa: En annen sorg over Falkonilla er kommet over mitt hus, og det er ingen som hjelper, verken barn, for hun er død, eller slektning, for jeg er enke. Teklas Gud, hjelp henne!

Straks sendte landshøvdingen bud om at Tekla skulle føres frem. Tryfena tok henne ved hånden og sa: Min datter Falkonilla førte jeg til graven; men deg, Tekla, fører jeg nå til kampen med de ville dyr. Da gråt Tekla sårt og sa: O Herre, den Gud som jeg tror på, som jeg har flyktet til for tilflukt, du som frelste meg fra ilden, gi Tryfena en lønn, hun som har hatt medynk med din tjenerinne, og fordi hun har holdt meg ren.

Da oppstod et larmende oppstyr og et folkets rop, og kvinnene som satt samlet, de ene sa: Bort med den helligbrøderske! de andre sa: La byen reise seg mot denne ugjerning! Ta også oss bort, o landshøvding! Grusomt syn! Ond dom!

Tekla føres inn på arenaen

Tekla ble tatt ut av Tryfenas hånd, avkledd, fikk et belte og ble kastet inn på arenaen; og løver og bjørner og en vill løvinne ble sluppet løs mot henne. Og løvinnen løp frem til hennes føtter og la seg ned; og kvinnenes mengde ropte høyt. En bjørn fór mot henne; men løvinnen møtte bjørnen og rev den i stykker. Derpå fór en løve som var opplært til å angripe mennesker, og som tilhørte Alexander, mot henne; men løvinnen møtte løven og ble drept sammen med ham. Og kvinnene klaget høyt, siden også løvinnen, hennes beskytter, var død.

Tekla døper seg i vannet

Deretter sendte de inn mange ville dyr, mens hun stod og rakte sine hender ut og bad. Da hun hadde endt sin bønn, vendte hun seg og så en dam full av vann og sa: Nå er tiden kommet til å vaske meg. Hun kastet seg i og sa: I Jesu Kristi navn døper jeg meg på min siste dag. Da kvinnene og folkemengden så dette, gråt de og sa: Kast deg ikke i vannet! så selv landshøvdingen felte tårer, fordi selene skulle fortære en slik skjønnhet. Men hun kastet seg i Jesu Kristi navn; og selene, da de så lynets brennende ild, fløt omkring døde. Og det var rundt henne, mens hun var naken, en sky av ild, så verken kunne de ville dyr røre henne, eller hun kunne ses naken.

Tekla blir utfridd fra de ville dyr

Da andre ville dyr ble sluppet løs, jamret kvinnene. Noen kastet velluktende urter, andre nardus, andre kassia, andre amomon, så det ble en overflod av dufter. Og alle de ville dyr som var blitt sluppet løs, rørte henne ikke, som om de var holdt tilbake av søvn. Da sa Alexander til landshøvdingen: Jeg har okser som er overmåte fryktelige; la oss binde henne til dem som skal kjempe mot dyrene.

Landshøvdingen så dystert på ham og vendte seg bort og sa: Gjør hva du vil. De bandt henne ved føttene mellom dem og la glødende jern under oksenes hemmelige deler, for at de, gjort enda mer rasende, skulle drepe henne. De stormet omkring; men den brennende flamme fortærte tauene, og hun var som om hun ikke hadde vært bundet.

Men Tryfena segnet om mens hun stod ved arenaen, så folkemengden sa: Dronning Tryfena er død. Da stanset landshøvdingen lekene, og byen ble grepet av forferdelse. Og Alexander bønnfalt landshøvdingen og sa: Vis miskunn både mot meg og byen, og løslat denne kvinne; for om keiseren hører om disse ting, vil han snart ødelegge byen sammen med oss, siden hans slektning, dronning Tryfena, er død.

Landshøvdingen kalte Tekla frem midt iblant de ville dyr og sa til henne: Hvem er du, og hva er det ved deg, siden ikke ett av de ville dyr rører deg? Hun sa: Jeg er i sannhet en tjenerinne for den levende Gud; og hva det er ved meg, det er at jeg har trodd på Guds Sønn, i hvem Han har velbehag; derfor har ikke ett av dyrene rørt meg. For Han alene er frelsens fullendelse og grunnvollen for det udødelige liv; for Han er en tilflukt for dem som kastes omkring av stormen, en trøst for de bedrøvede, et vern for de fortvilte; og kort sagt, den som ikke tror på Ham, skal ikke leve i evighet.

Tekla blir løslatt

Da landshøvdingen hadde hørt dette, befalte han at hennes klær skulle bringes og legges på henne. Tekla sa: Han som kledde meg naken blant de ville dyr, Han skal på dommens dag kle deg med frelse. Hun tok klærne og tok dem på. Da utstedte landshøvdingen straks et påbud og sa: Jeg gir eder fri den gudfryktige Tekla, Guds tjenerinne.

Kvinnene ropte høyt og takket Gud med én munn og sa: Det er én Gud, Teklas Gud! Så at teaterets grunnvoller skalv under deres røst.

Tekla underviser i Tryfenas hus

Da Tryfena hadde mottatt det gode budskap, gikk hun Tekla i møte og sa: Nå tror jeg at de døde blir reist opp; nå tror jeg at mitt barn lever. Kom inn, og jeg vil gi deg alt det som er mitt. Hun gikk da inn sammen med henne og hvilte der i åtte dager, idet hun underviste henne i Guds ord, så også de fleste av tjenestepikene kom til tro. Og det var stor glede i huset.

Tekla finner Paulus i Myra

Tekla søkte stadig etter Paulus; og det ble sagt henne at han var i Myra i Lykia. Hun tok med seg unge menn og jomfruer, bandt opp sine klær; og etter å ha sydd sin kjortel slik at den ble som en mannskappe, kom hun til Myra og fant Paulus forkynnende Guds ord. Paulus ble forundret da han så henne og skaren som var med henne, og tenkte at en ny prøvelse var kommet over henne. Men da hun så ham, sa hun: Jeg har mottatt dåpen, Paulus; for Han som virket sammen med deg for evangeliet, har også virket i meg til dåpen.

Tekla vender tilbake til Ikonium

Paulus tok henne og førte henne til Hermaios’ hus og hørte alt fra henne, så de som hørte, undret seg meget og ble trøstet og bad for Tryfena. Da reiste Tekla seg og sa: Jeg går til Ikonium. Paulus sa: Gå, og lær Guds ord. Tryfena sendte henne mange klær og gull, så hun etterlot Paulus mange ting til tjeneste for de fattige.

Hun gikk til Ikonium. Hun gikk inn i Onesiforos’ hus og kastet seg ned på steingulvet der hvor Paulus pleide å sitte og lære henne, og hun gråt og sa: Du min Gud og denne husets Gud, der hvor du lot lyset skinne for meg, o Kristus Jesus, den levende Guds Sønn, min hjelp i ilden, min hjelp blant de ville dyr, du er herliggjort i all evighet. Amen. Hun fant Thamyris død, men sin mor i live.

Tekla bosetter seg i Seleukia

Hun sendte bud på sin mor og sa: Theokleia, min mor, kan du tro at Herren lever i himlene? For enten du ønsker rikdom, gir Gud deg den gjennom meg; eller ditt barn, se, jeg står ved din side. Da hun slik hadde vitnet, drog hun bort til Seleukia og bodde i en hule i to og sytti år, levende av urter og vann. Hun opplyste mange ved Guds ord.

Noen menn i byen, grekere av religion og leger av yrke, sendte uforskammede unge menn mot henne for å ødelegge henne. For de sa: Hun er en jomfru og tjener Artemis, og derav har hun kraft til å lege. Men ved Guds forsyn gikk hun levende inn i klippen og forsvant under jorden. Hun drog til Roma for å se Paulus og fant at han var sovnet inn. Etter å ha vært der en kort tid, sovnet også hun inn i en herlig søvn; og hun er gravlagt omkring to eller tre stadier fra sin mester Paulus’ grav.

Teklas siste tid og død

Hun ble altså kastet i ilden da hun var sytten år gammel, og blant de ville dyr da hun var atten. Hun var en asket i hulen, som sagt, i to og sytti år, så hele hennes levetid var nitti år. Etter å ha fullført mange helbredelser, hviler hun på de helliges sted, etter å ha sovnet inn den fire og tyvende dag i måneden september, i Kristus Jesus vår Herre, ham være ære og makt i all evighet. Amen.

Annen avslutning i et annet håndskrift

I stedet for de to siste avsnitt har det håndskrift som dr. Grabe benyttet, følgende:

En lysende sky ledet henne. Og da hun kom til Seleukia, gikk hun ut av byen én stadie. Også for dem fryktet hun, for de dyrket avguder. Og den førte henne til det fjell som kalles Kalamon eller Rhodeon; og der fant hun en hule og gikk inn i den. Der var hun i mange år og gjennomgikk mange og tunge prøvelser fra djevelen, og hun bar dem edelt, idet hun fikk hjelp av Kristus.

Noen kvinner av fornem byrd, som fikk høre om jomfruen Tekla, kom til henne og lærte Guds ord. Og mange av dem tok avskjed med verden og levde et asketisk liv sammen med henne. Et godt rykte spredte seg overalt om henne, og helbredelser skjedde ved henne. Derfor brakte hele byen og landet rundt sine syke opp til fjellet; og før de kom nær hulens dør, ble de straks løst fra enhver sykdom de var plaget av; og de urene ånder fór ut med skrik, og alle fikk sin helse tilbake og priste Gud, som hadde gitt en slik nåde til jomfruen Tekla.

Da ble legene i seleukiernes by regnet for intet, fordi de hadde mistet sitt virke, og ingen brydde seg lenger om dem; og fylt av misunnelse og hat la de råd mot Kristi tjenerinne om hva de skulle gjøre mot henne. Da foreslo djevelen for dem en ond plan; og en dag, da de var samlet og hadde rådslått, talte de med hverandre og sa: Denne jomfru er prestinne for den store gudinne Artemis; og om hun ber henne om noe, hører hun henne, fordi hun er en jomfru, og alle gudene elsker henne. Kom da, la oss ta menn med utsvevende liv, gjøre dem drukne av mye vin og gi dem mye gull og si til dem: Om I kan forderve og besmitte henne, skal vi gi eder enda mer penger.

Legene sa da til seg selv at om de kunne besmitte henne, ville verken gudene eller Artemis høre henne i de sykes sak. Og de gjorde således. De onde menn drog opp til fjellet og stormet mot hulen som løver og banket på døren. Den hellige martyr Tekla åpnet, frimodig ved den Gud hun trodde på; for hun kjente deres plan på forhånd. Hun sa til dem: Hva vil I, mine barn? De sa: Er det en her som heter Tekla? Hun sa: Hva vil I henne? De sa til henne: Vi vil ligge med henne.

Den salige Tekla sa til dem: Jeg er en ringe gammel kvinne, men en tjenerinne for min Herre Jesus Kristus; og selv om I vil gjøre noe urettmessig mot meg, kan I det ikke. De sa til henne: Det er umulig for oss å ikke gjøre mot deg det vi vil. Og da de hadde sagt dette, grep de henne fast og ville krenke henne.

Hun sa da mildt til dem: Vent, mine barn, for at I skal få se Herrens herlighet. Og mens de holdt henne fast, så hun opp mot himmelen og sa: Gud, fryktinngytende og uforlignelig, og herlig for dine motstandere, du som frelste meg fra ilden, som ikke overgav meg til Thamyris, som ikke overgav meg til Alexander, som frelste meg fra de ville dyr, som reddet meg i avgrunnen, som overalt har virket med meg og herliggjort ditt navn i meg, frels meg også nå fra disse lovløse menn, og la ikke min jomfruelighet bli krenket, som jeg ved ditt navn har bevart inntil denne stund; for jeg elsker deg og begjærer deg og tilber deg, Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, i all evighet. Amen.

Da kom det en røst fra himmelen som sa: Frykt ikke, Tekla, min sanne tjenerinne, for jeg er med deg. Se og merk hvor det er gjort en åpning foran deg; for der skal du ha en evig bolig, og der skal du finne ly.

Den salige Tekla så dit og så klippen åpnet så meget at et menneske kunne gå inn, og hun gjorde som det var sagt henne; og edelt flyktet hun fra de lovløse og gikk inn i klippen; og klippen lukket seg straks igjen, så det ikke engang syntes en fuge. De, som så det overordentlige under, ble som fra sans og samling; og de kunne ikke holde Guds tjenerinne tilbake, men fikk bare tak i hennes slør og rev av en del av det; og dette skjedde ved Guds tillatelse, til tro for dem som ser det ærverdige sted, og til velsignelse for slektene etterpå, for dem som tror på vår Herre Jesus Kristus av et rent hjerte.

Således led da Guds første martyr og apostel og jomfru, Tekla, hun som kom fra Ikonium atten år gammel; og gjennom sine reiser og vandringer og sitt tilbaketrukne liv på fjellet levde hun ytterligere to og sytti år. Da Herren tok henne til seg, var hun nitti år gammel. Slik er hennes fullendelse.

Hennes hellige minnedag er den fire og tyvende dag i måneden september, til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds ære, nå og alltid og i evigheters evighet. Amen.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://www.newadvent.org/fathers/0816.htm

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.