Esdras’ åpenbaring

 den hellige profet og Guds elskedes, ord og åpenbaring

Esdras’ faste og himmelske syn

Det skjedde i det trettiende år, på den toogtyvende dag i måneden, at jeg var i mitt hus. Og jeg ropte og sa til Den Høyeste: Herre, gi herlighet, for at jeg må få se dine mysterier. Og da det ble natt, kom en engel, erkeengelen Mikael, og han sa til meg: O profet Esdras, avhold deg fra brød i sytti uker. Og jeg fastet slik han hadde sagt meg. Og Rafael, hærskarens fyrste, kom og gav meg en stav av styrax. Og jeg fastet to ganger seksti uker. Og jeg så Guds mysterier og hans engler. Og jeg sa til dem: Jeg ønsker å føre min sak for Gud angående de kristnes ætt. Det er godt for et menneske ikke å bli født, heller enn å komme inn i verden. Derfor ble jeg opptatt til himmelen, og jeg så i den første himmel en stor englehær; og de førte meg til dommene. Og jeg hørte en røst som sa til meg: Misskund deg over oss, du Guds utvalgte, Esdras. Da begynte jeg å si: Ve synderne, når de ser en som er rettferdig, mer enn englene, mens de selv er i ildens Gehenna!

Esdras går i forbønn for synderne

Og Esdras sa: Misskund deg over dine henders verk, du som er medlidende og rik på miskunn. Døm heller meg enn syndernes sjeler; for det er bedre at én sjel blir straffet, enn at hele verden går til grunne. Og Gud sa: Jeg vil gi de rettferdige hvile i paradiset, og jeg har vist miskunn. Og Esdras sa: Herre, hvorfor gir du velgjerninger til de rettferdige lik en som er leid og har fullført sin tid, og så går bort og igjen tjener som trell når han kommer til sine herrer? Således har også den rettferdige mottatt sin lønn i himlene. Men misskund deg over synderne, for vi vet at du er miskunnelig. Og Gud sa: Jeg ser ikke hvordan jeg kan vise miskunn mot dem. Og Esdras sa: De kan ikke utholde din vrede. Og Gud sa: Dette er deres lodd. Og Gud sa: Jeg vil ha deg lik Paulus og Johannes, siden du har gitt meg uforfalsket den skatt som ikke kan stjeles, jomfruelighetens skatt, menneskenes vern. Og Esdras sa: Det er godt for et menneske ikke å bli født. Det er godt ikke å være i livet. De ufornuftige skapninger er bedre enn mennesket, for de har ingen straff; men du har tatt oss og overgitt oss til dom. Ve synderne i den kommende verden, for deres dom er uten ende, og flammen er uslokkelig.

Esdras fører sak med Gud

Mens jeg talte slik med ham, kom Mikael og Gabriel og alle apostlene, og de sa: Fryd deg, du Guds trofaste mann! Og Esdras sa: Stå opp og kom hit med meg, Herre, til dom. Og Herren sa: Se, jeg gir deg min pakt mellom meg og deg, for at dere skal motta den. Og Esdras sa: La oss føre vår sak for ditt åsyn. Og Gud sa: Spør Abraham, deres far, hvordan en sønn fører sin sak for sin far, og kom og før saken for oss. Og Esdras sa: Så sant Herren lever, jeg vil ikke opphøre å føre min sak for deg på vegne av de kristnes ætt. Hvor er dine fordums miskunn, Herre? Hvor er din langmodighet? Og Gud sa: Likesom jeg har gjort natt og dag, har jeg gjort den rettferdige og synderen; og synderen burde ha levd som den rettferdige. Og profeten sa: Hvem skapte Adam, den først formede? Og Gud sa: Mine uplettede hender. Og jeg satte ham i paradiset for å vokte livets tre; men siden ble han ulydig og handlet i overtredelse. Og profeten sa: Var han ikke bevoktet av en engel, og ble ikke hans liv voktet av kjerubene til evige tider? Og hvordan ble han forført, han som var voktet av engler? For du hadde befalt alle å være til stede og å ta vare på det som ble sagt av deg. Men om du ikke hadde gitt ham Eva, ville slangen ikke ha forført henne. Men den du vil, frelser du, og den du vil, ødelegger du. Og profeten sa: La oss komme, min Herre, til en annen dom. Og Gud sa: Jeg lot ild falle over Sodoma og Gomorra. Og profeten sa: Herre, du handler med oss etter våre gjerninger. Og Gud sa: Deres synder overgår min mildhet. Og profeten sa: Kom dine skrifter i hu, min Far, du som har målt Jerusalem og reist henne igjen. Misskund deg, Herre, over synderne; misskund deg over dine egne skapninger; ha medynk med dine verk. Da kom Gud i hu dem han hadde skapt, og han sa til profeten: Hvordan kan jeg vise miskunn mot dem? Eddik og galle gav de meg å drikke, og selv da omvendte de seg ikke. Og profeten sa: Åpenbar dine kjeruber, og la oss gå sammen til dom, og vis meg dommens dag, hvordan den er. Og Gud sa: Du er blitt forført, Esdras; for slik er dommens dag, lik den dag da det ikke faller regn på jorden; for den er et barmhjertig tribunal i sammenligning med den dag. Og profeten sa: Jeg vil ikke opphøre å føre min sak for deg, før jeg ser fullendelsens dag. Og Gud sa Tell stjernene og havets sand; og om du er i stand til å telle dette, da er du også i stand til å føre sak med meg.Og profeten sa: Herre, du vet at jeg bærer menneskelig kjød; hvorledes kan jeg telle himmelens stjerner og havets sand? Og Gud sa: Min utvalgte profet, intet menneske skal kjenne den store dag og den åpenbarelse som kommer for å dømme verden. For din skyld, min profet, har jeg sagt deg dagen; men timen har jeg ikke sagt deg. Og profeten sa: Herre, si meg også årene. Og Gud sa: Dersom jeg ser at verdens rettferdighet har tatt overhånd, vil jeg ha langmodighet med dem; men om ikke, vil jeg rekke ut min hånd og gripe verden fra de fire hjørner og samle dem alle i Josafats dal, og jeg vil utslette menneskenes ætt, så verden ikke lenger er til. Og profeten sa: Og hvorledes skal da din høyre hånd bli herliggjort? Og Gud sa: Jeg skal bli herliggjort ved mine engler. Og profeten sa: Herre, dersom du har besluttet å gjøre dette, hvorfor skapte du da mennesket? Du sa til vår far Abraham: «Jeg vil mangfoldiggjøre din ætt som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand»; og hvor er ditt løfte?

Tegnene før enden

Og Gud sa: Først vil jeg la et jordskjelv komme til fall for firbente dyr og mennesker; og når dere ser at bror overgir bror til døden, og barn reiser seg mot sine foreldre, og en kvinne forlater sin egen mann, og når folk reiser seg mot folk i krig, da skal dere vite at enden er nær. For da har verken bror medynk med bror, eller mann med hustru, eller barn med foreldre, eller venner med venner, eller trell med sin herre; for han som er menneskenes motstander, skal stige opp fra Tartaros og vise menneskene mange ting. Hva skal jeg gjøre med deg, Esdras, og vil du ennå føre sak med meg? Og profeten sa: Herre, jeg vil ikke opphøre å føre sak med deg. Og Gud sa: Tell jordens blomster; om du er i stand til å telle dem, er du også i stand til å føre sak med meg. Og profeten sa: Herre, jeg kan ikke telle dem; jeg bærer menneskelig kjød; men jeg vil ikke opphøre å føre sak med deg.

Esdras ser Tartaros’ straffer

Jeg ønsker også, Herre, å se Tartaros’ nedre deler. Og Gud sa: Kom ned og se. Og han gav meg Mikael og Gabriel og fire og tretti andre engler; og jeg gikk ned femogåtti trinn, og de førte meg ned fem hundre trinn, og jeg så en ildtrone og en gammel mann som satt på den, og hans dom var uten miskunn.Og jeg sa til englene: Hvem er dette, og hva er hans synd? Og de sa til meg: Dette er Herodes, som for en tid var konge, og som bød at barna på to år og derunder skulle slås i hjel. Og jeg sa: Ve hans sjel! Og igjen førte de meg ned tretti trinn, og der så jeg oppkok av ild, og i dem var en mengde syndere; og jeg hørte deres røst, men så ikke deres skikkelser. Og de førte meg enda lengre ned, mange trinn som jeg ikke kunne måle; og der så jeg gamle menn, og ildfulle pinner som dreide rundt i deres ører.Og jeg sa: Hvem er disse, og hva er deres synd? Og de sa til meg: Dette er de som ikke ville høre.Og de førte meg igjen ned fem hundre trinn, og der så jeg ormen som ikke sover, og ild som fortærer synderne. Og de førte meg ned til ødeleggelsens nederste sted, og der så jeg avgrunnens tolv plager. Og de førte meg bort mot sør, og der så jeg et menneske henge etter øyelokkene; og englene hudstrøk ham. Og jeg spurte: Hvem er dette, og hva er hans synd? Og Mikael, hærskarens fyrste, sa til meg: Dette er en som lå med sin mor; for at han satte en liten lyst ut i gjerning, er han blitt dømt til å henge.

Antikrist og den siste dom

Og de førte meg bort mot nord, og der så jeg et menneske bundet med jernlenker. Og jeg spurte: Hvem er dette? Og han sa til meg: Dette er han som sa: «Jeg er Guds Sønn», han som gjorde steiner til brød og vann til vin. Og profeten sa: Min Herre, la meg få kjenne hans skikkelse, så vil jeg si menneskenes ætt at de ikke skal tro på ham. Og han sa til meg: Hans åsyns skikkelse er lik et villdyrs; hans høyre øye som stjernen som stiger opp om morgenen, og det andre uten bevegelse; hans munn én alen; hans tenner én spenn lange; hans fingre som ljåer; hans fotspor to spenn; og i hans ansikt står en innskrift: Antikrist. Han er blitt opphøyd til himmelen; han skal stige ned til Hades. Til tider skal han bli et barn, til andre tider en gammel mann. Og profeten sa: Herre, og hvorledes tillater du ham, når han forfører menneskenes ætt? Og Gud sa: Hør, min profet. Han blir både barn og gammel mann, og ingen tror ham at han er min elskede Sønn. Og etter dette skal en basun lyde, og gravene skal åpnes, og de døde skal oppstå uforgjengelige. Da skal motstanderen, når han hører den fryktelige trussel, skjules i det ytterste mørke. Da skal himmelen og jorden og havet ødelegges. Da skal jeg brenne himmelen åtti alen og jorden åtte hundre alen. Og profeten sa: Og hvorledes har himmelen syndet? Og Gud sa: Siden det finnes ondskap. Og profeten sa: Herre, og jorden, hvorledes har den syndet? Og Gud sa: Siden motstanderen, etter å ha hørt den fryktelige trussel, skal skjules, også for dette vil jeg oppløse jorden, og med den motstanderen mot menneskenes ætt. Og profeten sa: Misskund deg, Herre, over de kristnes ætt. Og jeg så en kvinne henge, og fire ville dyr suge hennes bryster. Og englene sa til meg: Hun nektet å gi sin melk, og kastet endog sine spedbarn i elvene.Og jeg så et fryktelig mørke, og en natt som verken hadde stjerner eller måne. Og der var verken ung eller gammel, verken bror med bror, eller mor med barn, eller hustru med mann. Og jeg gråt og sa: O Herre Gud, misskund deg over synderne. Og mens jeg sa dette, kom en sky og rev meg bort og bar meg igjen opp til himlene. Og jeg så der mange dommer; og jeg gråt bittert og sa: Det er godt for et menneske ikke å være kommet ut av sin mors liv. Og de som var i pine, ropte og sa: Siden du er kommet hit, du Guds hellige, har vi funnet en liten lindring. Og profeten sa: Salige er de som gråter over sine synder.

Menneskets tilblivelse og dommens alvor

Og Gud sa: Hør, du elskede Esdras. Likesom en åkerdyrker kaster kornets sæd i jorden, slik kaster også mannen sin sæd i kvinnens indre. Den første måned er det samlet; den annen vokser det i størrelse; den tredje får det hår; den fjerde får det negler. Den femte blir det til melk; den sjette blir det gjort ferdig og mottar liv. Den syvende blir det fullstendig formet; den niende åpnes kvinnens porters stengsler, og det blir født trygt og helt til jorden. Og profeten sa: Herre, det er godt for mennesket ikke å være blitt født. Ve menneskenes ætt, når du kommer til dom! Og jeg sa til Herren: Herre, hvorfor har du skapt mennesket og overgitt ham til dom? Og Gud sa med høy røst: Jeg vil på ingen måte vise miskunn mot dem som overtrer min pakt. Og profeten sa: Herre, hvor er din godhet? Og Gud sa: Jeg har beredt alle ting for menneskets skyld, og mennesket holder ikke mine bud.

Paradiset og de rettferdige

Og profeten sa: Herre, åpenbar for meg dommene og paradiset. Og englene førte meg bort mot øst, og jeg så livets tre. Og jeg så der Enok og Elia og Moses og Peter og Paulus og Lukas og Mattias og alle de rettferdige og patriarkene. Og jeg så der hvordan luften holdes innen grenser, og vindenes blåsning, og isens forrådskamre, og de evige dommer. Og jeg så der et menneske henge etter hodeskallen. Og de sa til meg: Dette er den som flyttet grensesteiner. Og jeg så der store dommer. Og jeg sa til Herren: O Herre Gud, hvilket menneske som er født, har da ikke syndet?Og de førte meg lengre ned i Tartaros, og jeg så alle synderne klage og gråte og jamre seg bittert. Og også jeg gråt, da jeg så menneskenes ætt slik pint. Da sa Gud til meg: Kjenner du, Esdras, navnene på englene ved verdens ende? Mikael, Gabriel, Uriel, Rafael, Gabuthelon, Aker, Arphugitonos, Beburos, Zebuleon.

Englene forsøker å ta Esdras’ sjel

Da kom det en røst til meg: Kom hit og dø, Esdras, min elskede; gi fra deg det som er betrodd deg. Og profeten sa: Og hvorfra kan dere føre min sjel ut? Og englene sa: Vi kan føre den ut gjennom munnen. Og profeten sa: Munn til munn har jeg talt med Gud, og derfra kommer den ikke ut. Og englene sa: La oss føre den ut gjennom dine nesebor. Og profeten sa: Mine nesebor har kjent den søte duft av Guds herlighet. Og englene sa: Vi kan føre den ut gjennom dine øyne. Og profeten sa: Mine øyne har sett Guds bakre deler. Og englene sa: Vi kan føre den ut gjennom issen på ditt hode. Og profeten sa: Jeg vandret også omkring med Moses på fjellet, og derfra kommer den ikke ut. Og englene sa: Vi kan føre den ut gjennom spissene av dine negler. Og profeten sa: Mine føtter har også vandret omkring på alteret. Og englene gikk bort uten å ha gjort noe, og sa: Herre, vi kan ikke få hans sjel.

Guds Sønn henter Esdras

Da sier han til sin enbårne Sønn: Gå ned, min elskede Sønn, med en stor englehær, og ta sjelen til min elskede Esdras. For Herren, etter å ha tatt med seg en stor englehær, sier til profeten: Gi meg det pant som jeg betrodde deg; kronen er beredt for deg. Og profeten sa: Herre, dersom du tar min sjel fra meg, hvem skal da bli tilbake for å føre sak med deg for menneskenes ætt? Og Gud sa: Siden du er dødelig og av jorden, så før ikke sak med meg. Og profeten sa: Jeg vil ikke opphøre å føre sak. Og Gud sa: Gi nå fra deg pantet; kronen er beredt for deg. Kom og dø, for at du skal få den. Da begynte profeten å si med tårer: O Herre, hva gagn har jeg hatt av å føre sak med deg, når jeg nå skal falle ned i jorden? Ve meg, ve meg, at jeg skal fortæres av ormer! Gråt over meg, alle hellige og rettferdige, for meg, som har ført sak så meget, og som blir overgitt til døden. Gråt over meg, alle hellige og rettferdige, fordi jeg er gått ned i Hades’ grav. Og Gud sa til ham: Hør, Esdras, min elskede. Jeg, som er udødelig, utholdt korset; jeg smakte eddik og galle; jeg ble lagt i en grav, og jeg oppreiste mine utvalgte; jeg kalte Adam opp fra Hades, for at jeg skulle frelse menneskenes ætt. Frykt derfor ikke døden; for det som er av meg – det er sjelen – går til himmelen, og det som er av jorden – det er legemet – går til jorden, hvorfra det ble tatt. Og profeten sa: Ve meg! ve meg! hva skal jeg gjøre, hva skal jeg ta meg til? Jeg vet det ikke.

Esdras’ siste bønn og død

Og da begynte den salige Esdras å si: O evige Gud, hele skapningens skaper, du som har målt himmelen med et spann, og som holder jorden som en håndfull, du som farer frem på kjerubene, du som tok profeten Elia opp til himlene i en ildvogn, du som gir føde til alt kjød, som alle ting frykter og skjelver for på grunn av din makt, – hør meg, som har ført sak så meget, og gi alle dem som avskriver denne bok og har den og minnes mitt navn og ærer mitt minne, gi dem en velsignelse fra himmelen; og velsign ham i alle ting, slik som du til sist velsignet Josef, og kom ikke i hu hans tidligere ugudelighet på hans dommens dag. Og alle dem som ikke har trodd denne bok, skal brennes opp som Sodoma og Gomorra. Og det kom en røst til ham som sa: Esdras, min elskede, alt hva du har bedt om, vil jeg gi hver og én. Og straks oppgav han sin dyrebare sjel med stor ære, i måneden oktober, på den åtteogtyvende dag. Og de gjorde ham i stand til gravleggelse med røkelse og salmer; og hans dyrebare og hellige legeme meddeler stadig styrke for sjel og legeme til dem som søker til ham av inderlig lengsel. Ham tilkommer ære, makt, heder og tilbedelse, Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, nå og alltid og i all evighet. Amen.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://wesley.nnu.edu/sermons-essays-books/noncanonical-literature/noncanonical-literature-ot-pseudepigrapha/word-and-revelation-of-esdras/

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.