1. Esras Apokryfene

kapittel 1 – Josias’ påske, kongenes fall og Jerusalems ødeleggelse

1 Og Josias holdt påskefesten i Jerusalem for sin Herre, og ofret påskelammet på den fjortende dag i den første måned;

2 etter at han hadde satt prestene i deres daglige skifter, iført lange klær, i Herrens tempel.

3 Og han talte til levittene, Israels hellige tjenere, at de skulle hellige seg for Herren, og sette Herrens hellige ark i det hus som kong Salomo, Davids sønn, hadde bygget;

4 og han sa: I skal ikke lenger bære arken på eders skuldre; tjen nå Herren eders Gud og hans folk Israel, og gjør eder rede etter eders ætter og slekter,

5 etter det som David, Israels konge, hadde foreskrevet, og etter hans sønn Salomos herlighet; og stå i templet etter den særskilte verdighet av eders levittiske ætter, som tjener for eders brødre, Israels barn,

6 og ofre påsken i rette orden, og gjør ofrene rede for eders brødre, og hold påsken etter Herrens bud, som ble gitt ved Moses.

7 Og til det folk som var funnet der, gav Josias tretti tusen lam og kje, og tre tusen kalver; dette gav kongen av sitt eget forråd, etter det han hadde lovet, til folket, til prestene og til levittene.

8 Og Helkias og Zakarias og Syelus, tempelstyresmennene, gav prestene til påsken to tusen og seks hundre får, og tre hundre kalver.

9 Og Jekonias og Samaias og Natanael, hans bror, og Assabias og Ochiel og Joram, høvedsmenn over tusener, gav levittene til påsken fem tusen får og sju hundre kalver.

10 Og da dette var gjort, stod prestene og levittene, med det usyrede brød, i meget sømmelig orden etter sine ætter,

11 og etter fedrenes særskilte verdighet, for folkets åsyn, for å ofre for Herren, slik som det er skrevet i Mose bok; og således gjorde de om morgenen.

12 Og de stekte påsken med ild, slik som det hørte seg til; men ofrene kokte de i kobbergryter og panner, med god vellukt,

13 og satte dem frem for alt folket; og siden gjorde de rede for seg selv og for prestene, deres brødre, Arons sønner.

14 For prestene ofret fettet inntil natten; og levittene gjorde rede for seg selv og for prestene, deres brødre, Arons sønner.

15 Også de hellige sangere, Asafs sønner, var i sin orden, etter Davids bestemmelse, nemlig Asaf, Zakarias og Jedutun, som var av kongens følge.

16 Dessuten var portvokterne ved hver port; det var ikke tillatt for noen å forlate sin vanlige tjeneste; for deres brødre levittene gjorde rede for dem.

17 Således ble alt som hørte Herrens ofringer til, fullbyrdet den dag, for at de kunne holde påsken,

18 og ofre slaktofre på Herrens alter, etter kong Josias’ bud.

19 Så holdt Israels barn som var til stede, påsken på den tid, og de usyrede brøds høytid i sju dager.

20 Og en slik påske var ikke holdt i Israel siden profeten Samuels tid.

21 Ja, alle Israels konger holdt ikke en slik påske som Josias, og prestene og levittene og jødene, sammen med alt Israel som ble funnet boende i Jerusalem.

22 I det attende år av Josias’ regjering ble denne påske holdt.

23 Og Josias’ gjerninger var rettferdige for hans Herre, med et hjerte fullt av gudsfrykt.

24 Og det som skjedde i hans tid, ble skrevet i de tidligere tider, om dem som syndet og gjorde ondt mot Herren, fremfor alle folk og riker, og hvorledes de bedrøvet ham i høy grad, så Herrens ord reiste seg mot Israel.

Josias faller ved Megiddo

25 Men etter alle disse Josias’ gjerninger skjedde det at Farao, Egyptens konge, drog opp for å føre krig ved Karkemisj ved Eufrat; og Josias drog ut mot ham.

26 Men Egyptens konge sendte bud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, du Judas konge?

27 Jeg er ikke sendt ut fra Herren Gud mot deg; for min krig er ved Eufrat; og nå er Herren med meg, ja, Herren er med meg og driver meg frem; vik fra meg og stå ikke Herren imot.

28 Men Josias vendte ikke sin vogn bort fra ham, men tok på seg å stride mot ham, og aktet ikke på profeten Jeremias’ ord, talt ved Herrens munn;

29 men gikk i strid med ham på Megiddos slette, og fyrstene kom mot kong Josias.

30 Da sa kongen til sine tjenere: Bær meg bort fra striden; for jeg er meget svak. Og straks bar hans tjenere ham bort fra striden.

31 Da steg han opp på sin annen vogn, og ble ført tilbake til Jerusalem, og døde, og ble begravet i sine fedres grav.

32 Og i hele Judea sørget de over Josias; ja, profeten Jeremias klaget over Josias, og de fornemste menn sammen med kvinnene holdt klage over ham inntil denne dag; og dette ble fastsatt som en skikk til stadig å gjøres i hele Israels folk.

33 Disse ting er skrevet i boken om Judas kongers historier, og hver av de gjerninger som Josias gjorde, og hans herlighet, og hans innsikt i Herrens lov, og det han hadde gjort før, og det som nå er fortalt, er opptegnet i boken om Israels og Judas konger.

Judas siste konger

34 Og folket tok Joakas, Josias’ sønn, og gjorde ham til konge i stedet for Josias, hans far, da han var tre og tyve år gammel.

35 Og han regjerte i Judea og i Jerusalem tre måneder; da avsatte Egyptens konge ham fra å regjere i Jerusalem.

36 Og han påla landet en skatt på hundre talenter sølv og ett talent gull.

37 Egyptens konge gjorde også Joakim, hans bror, til konge over Judea og Jerusalem.

38 Og han bandt Joakim og de fornemste; men Zarakes, hans bror, grep han og førte ham bort fra Egypt.

39 Fem og tyve år gammel var Joakim da han ble konge i landet Judea og Jerusalem; og han gjorde ondt for Herrens åsyn.

40 Derfor drog Nabukodonosor, Babels konge, opp mot ham, og bandt ham med en kobberlenke og førte ham til Babel.

41 Nabukodonosor tok også av Herrens hellige kar og førte dem bort, og satte dem i sitt eget tempel i Babel.

42 Men det som er nedtegnet om ham, og om hans urenhet og ugudelighet, er skrevet i kongenes krøniker.

43 Og Joakim, hans sønn, regjerte i hans sted; han ble konge da han var atten år gammel,

44 og regjerte bare tre måneder og ti dager i Jerusalem, og gjorde ondt for Herrens åsyn.

45 Så etter et år sendte Nabukodonosor og lot ham føre til Babel sammen med Herrens hellige kar,

46 og gjorde Sedekias til konge over Judea og Jerusalem, da han var ett og tyve år gammel; og han regjerte elleve år.

47 Også han gjorde ondt i Herrens øyne, og aktet ikke på de ord som ble talt til ham ved profeten Jeremias fra Herrens munn.

48 Og etter at kong Nabukodonosor hadde latt ham sverge ved Herrens navn, brøt han sin ed og gjorde opprør; og idet han forherdet sin nakke og sitt hjerte, overtrådte han Herren Israels Guds lover.

Jerusalem ødelegges og folket føres til Babel

49 Også folkets høvdinger og prestene gjorde meget mot lovene, og tok til seg all hedningenes urenhet, og vanhelliget Herrens tempel, som var helliget i Jerusalem.

50 Likevel sendte deres fedres Gud bud ved sin sendebud for å kalle dem tilbake, fordi han sparte dem og også sitt tabernakel.

51 Men de hånte hans sendebud; og se, når Herren talte til dem, gjorde de spott av hans profeter;

52 så langt gikk det, at han, vred på sitt folk for deres store ugudelighet, bød kaldeerkongene å dra opp mot dem,

53 og de slo deres unge menn med sverd, ja, endog innenfor deres hellige tempels omkrets, og sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller barn; for han gav alle i deres hånd.

54 Og de tok alle Herrens hellige kar, både store og små, sammen med Guds arks kar og kongens skatter, og førte dem bort til Babel.

55 Og Herrens hus brente de, og brøt Jerusalems murer ned, og satte ild på hennes tårn.

56 Og hennes herlige ting opphørte ikke før de hadde ødelagt og brakt dem alle til intet; og det folk som ikke var slått ihjel med sverd, førte han bort til Babel,

57 hvor de ble tjenere for ham og hans sønner, inntil perserne fikk herredømme, for å oppfylle Herrens ord, talt ved Jeremias’ munn,

58 inntil landet hadde fått nyte sine sabbater; hele den tid det lå øde, hvilte det, inntil de sytti år var fullendt.

Kapittel 2 – Kyros’ befaling og motstanden mot tempelbyggingen

1 I det første år av Kyros, perserkongen, for at Herrens ord skulle fullbyrdes, som han hadde talt ved Jeremias’ munn,

2 vakte Herren Kyros’, perserkongens, ånd, og han lot utgå kunngjøring i hele sitt rike, og også skriftlig,

3 og sa: Så sier Kyros, perserkongen: Herren, Israels Gud, den høyeste Herre, har gjort meg til konge over hele jorden,

4 og han har befalt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Judea.

5 Dersom det da er noen av eder som hører til hans folk, så være Herren, hans Gud, med ham, og la ham dra opp til Jerusalem, som er i Judea, og bygge Herrens, Israels Guds, hus; for han er den Herre som bor i Jerusalem.

6 Og hvem som enn bor omkring på stedene, la dem hjelpe ham, nemlig hans naboer, med gull og sølv,

7 med gaver, med hester og fe, og andre ting som er gitt ved løfte, til Herrens tempel i Jerusalem.

8 Da stod høvdingene for fedrenes hus i Judea og Benjamins stamme opp, og også prestene og levittene, og alle dem som Herren hadde vekket i sin ånd til å dra opp og bygge et hus for Herren i Jerusalem;

9 og de som bodde omkring dem, hjalp dem i alle ting med sølv og gull, med hester og fe, og med meget mange frivillige gaver, fra et stort antall som hadde fått sitt sinn vakt til det.

De hellige kar føres tilbake

10 Også kong Kyros tok frem de hellige kar som Nabukodonosor hadde bortført fra Jerusalem og satt i sitt avgudstempel.

11 Da Kyros, perserkongen, hadde tatt dem frem, overgav han dem til Mitridates, sin skattmester;

12 og ved ham ble de overgitt til Sanabassar, landshøvdingen i Judea.

13 Og dette var tallet på dem: tusen gullbegre og tusen sølvbegre, ni og tyve røkelseskar av sølv, tretti gullskåler, og av sølv to tusen fire hundre og ti, og tusen andre kar.

14 Så alle kar av gull og av sølv som var bortført, var fem tusen fire hundre og ni og seksti.

15 Disse førte Sanabassar tilbake, sammen med dem av fangenskapet, fra Babel til Jerusalem.

Motstanderne skriver til Artaxerxes

16 Men i Artaxerxes’, perserkongens, tid skrev Belemus og Mitridates og Tabellius og Rathumus og Beeltetmus og Semellius, skriveren, sammen med andre som var i embete med dem, og som bodde i Samaria og andre steder, til ham mot dem som bodde i Judea og Jerusalem, dette brevet som følger:

17 Til kong Artaxerxes, vår herre. Dine tjenere, Rathumus historieskriveren og Semellius skriveren, og resten av deres råd, og dommerne som er i Kelesyria og Fønikia.

18 Det være nå kjent for herren kongen, at jødene som er dratt opp fra eder til oss, er kommet til Jerusalem, den opprørske og onde by, og de bygger torgene og setter murene i stand og legger templets grunnvoll.

19 Dersom denne by og dens murer nå blir bygd opp igjen, vil de ikke bare nekte å gi skatt, men også gjøre opprør mot konger.

20 Og siden de saker som hører templet til, nå er i arbeid, mener vi det er rett ikke å la en slik sak bli oversett,

21 men å tale til vår herre kongen, for at, dersom det behager eder, det kan bli gransket i eders fedres bøker;

22 og I skal finne i krønikene hva som er skrevet om disse ting, og forstå at denne by var opprørsk og voldte ufred både for konger og byer;

23 og at jødene var opprørske og stadig reiste kriger der; derfor ble også denne by lagt øde.

24 Derfor kunngjør vi eder nå, o herre konge, at dersom denne by blir bygd opp igjen og murene satt i stand på ny, da vil I heretter ikke ha noen adgang til Kelesyria og Fønikia.

Byggingen stanses

25 Da skrev kongen tilbake til Rathumus historieskriveren og til Beeltetmus og til Semellius skriveren og til resten som var i embete med dem, og som bodde i Samaria og Syria og Fønikia, på denne måte:

26 Jeg har lest det brev som I har sendt til meg; derfor befalte jeg at det skulle gjøres grundig gransking, og det er funnet at denne by fra begynnelsen av har drevet mot konger,

27 og at mennene der var gitt til opprør og krig; og at mektige og strenge konger var i Jerusalem, som hersket og tok skatt i Kelesyria og Fønikia.

28 Nå har jeg derfor befalt at disse menn skal hindres i å bygge byen, og at det skal tas vare på at intet mer blir gjort der;

29 og at disse onde arbeidere ikke går videre til skade for konger.

30 Da kong Artaxerxes’ brev var blitt lest, drog Rathumus og Semellius skriveren og de andre som var i embete med dem, i hast mot Jerusalem med en flokk ryttere og en mengde folk i krigsorden, og de begynte å hindre bygningsmennene; og byggingen av templet i Jerusalem opphørte inntil det annet år av Dareios, perserkongens, regjering.

Kapittel 3 – De tre livvaktene og spørsmålet om hva som er sterkest

1 Da Dareios regjerte, gjorde han et stort gjestebud for alle sine undersåtter, og for hele sitt hus, og for alle Medias og Persias fyrster,

2 og for alle landshøvdinger og høvedsmenn og underhøvdinger som stod under ham, fra India til Etiopia, over hundre og syv og tyve provinser.

3 Og da de hadde spist og drukket og var blitt mette og gått hjem, gikk kong Dareios inn i sitt sovekammer og sov, og våknet kort tid etter.

De tre utsagn skrives ned

4 Da talte tre unge menn, som var av livvakten som voktet kongens person, med hverandre;

5 La hver av oss si en setning: den som seirer, og hvis setning synes visere enn de andres, ham skal kong Dareios gi store gaver og store ærestegn som seierstegn,

6 nemlig å bli kledd i purpur, å drikke av gull, og å sove på gull, og en vogn med gulltømmer, og et hodebind av fint lin, og en kjede om sin hals;

7 og han skal sitte nærmest Dareios for sin visdoms skyld, og kalles Dareios’ frende.

8 Og da skrev hver sin setning, forseglet den og la den under kong Dareios’ hodepute,

9 og sa at når kongen var stått opp, skulle noen gi ham skriftene; og den hvis setning kongen og de tre persiske fyrster dømmer å være den viseste, ham skal seieren gis, slik som fastsatt var.

10 Den første skrev: Vinen er den sterkeste.

11 Den annen skrev: Kongen er den sterkeste.

12 Den tredje skrev: Kvinnene er de sterkeste; men over alle ting bærer sannheten seieren bort.

13 Da kongen var stått opp, tok de skriftene og gav ham dem, og han leste dem.

14 Og han sendte bud og kalte sammen alle Persias og Medias fyrster, og landshøvdingene og høvedsmennene og underhøvdingene og de øverste embetsmenn,

15 og satte seg på den kongelige domstol; og skriftene ble lest opp for dem.

16 Og han sa: Kall de unge menn, så skal de selv forklare sine setninger. Da ble de kalt inn, og kom frem.

Vinen sies å være sterkest

17 Og han sa til dem: Forklar oss eders mening om skriftene. Da begynte den første, han som hadde talt om vinens styrke,

18 og han sa således: I menn, hvor overmåte sterk er ikke vinen! Den får alle mennesker som drikker den, til å fare vill.

19 Den gjør kongens sinn og det farløse barns sinn ett; trellens og den fribårnes, den fattiges og den rikes;

20 den vender enhver tanke til glede og lystighet, så at et menneske hverken minnes sorg eller gjeld;

21 og den gjør hvert hjerte rikt, så at en ikke minnes verken konge eller høvding, og den får en til å tale alt i talenter;

22 og når de er i sine drikkelag, glemmer de kjærligheten både til venner og brødre, og kort etter drar de sverdene;

23 men når de er fri fra vinen, minnes de ikke hva de har gjort.

24 I menn, er ikke vinen den sterkeste, som tvinger til å gjøre således? Og da han hadde talt dette, tidde han.

Kapittel 4 – Serubabel taler om kvinner og sannhetens seier

1 Da begynte den annen, han som hadde talt om kongens styrke, å si:

2 I menn, er ikke menneskene sterke, de som hersker over hav og land og over alt som er i dem?

3 Men likevel er kongen mektigere; for han er herre over alle disse ting og har herredømme over dem, og alt det han befaler dem, det gjør de.

4 Befaler han dem å føre krig mot hverandre, så gjør de det; sender han dem ut mot fiender, så drar de og bryter ned fjell, murer og tårn.

5 De slår ihjel og blir slått ihjel, og overtrer ikke kongens befaling; og får de seier, så bringer de alt til kongen, både byttet og alt annet.

6 Likeså også de som ikke er krigere og ikke har med krig å gjøre, men driver jordbruk; når de har høstet det de sådde, bringer de det til kongen og tvinger hverandre til å betale skatt til kongen.

7 Og likevel er han bare ett menneske: befaler han å drepe, så dreper de; befaler han å spare, så sparer de;

8 befaler han å slå, så slår de; befaler han å ødelegge, så ødelegger de; befaler han å bygge, så bygger de;

9 befaler han å hugge ned, så hugger de ned; befaler han å plante, så planter de.

10 Så adlyder alt hans folk og hans hærer ham; dessuten legger han seg ned, han eter og drikker og tar sin hvile;

11 og disse holder vakt omkring ham; ingen kan gå bort og gjøre sitt eget arbeid, og ingen er ulydig mot ham i noe.

12 I menn, hvordan skulle ikke kongen være den mektigste, når han blir adlydt på denne måte? Og han tidde.

Kvinnene sies å være sterkest

13 Da begynte den tredje, han som hadde talt om kvinnene og om sannheten, (det var Serubabel), å tale.

14 I menn, det er ikke den store konge, heller ikke mengden av mennesker, heller ikke vinen, som er den sterkeste; hvem er det da som hersker over dem og har herredømmet over dem? Er det ikke kvinnene?

15 Kvinnene har født kongen og alt det folk som hersker over hav og land.

16 Av dem er de kommet; og de har fostret dem som plantet vingårdene, som vinen kommer fra.

17 De lager også klær for menn; de gir menn ære; og uten kvinner kan menn ikke være.

18 Ja, om menn har samlet sammen gull og sølv eller annen kostelig ting, elsker de da ikke en kvinne som er yndig av utseende og skjønnhet?

19 Og idet de lar alle disse ting fare, står de ikke og stirrer, ja, med åpen munn fester de sine øyne på henne, og har ikke alle menn større lyst til henne enn til sølv eller gull eller hva kostelig ting det enn måtte være?

20 Et menneske forlater sin egen far som oppfostret ham, og sitt eget land, og holder seg til sin hustru.

21 Han nøler ikke med å gi sitt liv sammen med sin hustru, og minnes verken far eller mor eller land.

22 Også ved dette skal I vite at kvinnene har herredømme over eder: arbeider og strever I ikke, og gir og bringer alt til kvinnen?

23 Ja, et menneske tar sitt sverd og går ut for å røve og stjele, for å seile på havet og på elver;

24 og han ser en løve og går i mørket; og når han har stjålet og plyndret og røvet, bringer han det til sin elskede.

25 Derfor elsker et menneske sin hustru mer enn far eller mor.

26 Ja, mange er det som har mistet forstanden for kvinners skyld og blitt tjenere for deres sak.

27 Mange er også gått til grunne, har feilet og syndet, for kvinners skyld.

28 Og tror I meg nå ikke? Er ikke kongen stor i sin makt? Frykter ikke alle land å røre ved ham?

29 Dog så jeg ham og Apame, kongens medhustru, den beundringsverdige Bartakus’ datter, sitte ved kongens høyre hånd,

30 og hun tok kronen fra kongens hode og satte den på sitt eget hode; hun slo også kongen med sin venstre hånd.

31 Og likevel gapte og stirret kongen på henne med åpen munn; lo hun mot ham, lo han også; men tok hun misnøye mot ham, var kongen ivrig etter å smigre, for at hun igjen måtte bli forlikt med ham.

32 I menn, hvordan kan det være annerledes enn at kvinnene er sterke, når de gjør slik?

Sannheten seirer over alle ting

33 Da så kongen og fyrstene på hverandre; så begynte han å tale om sannheten.

34 I menn, er ikke kvinnene sterke? Stor er jorden, høy er himmelen, rask er solen i sitt løp, for den omgår himlene rundt og vender tilbake til sitt sted på én dag.

35 Er ikke han stor som gjør disse ting? Derfor er sannheten stor og sterkere enn alle ting.

36 Hele jorden roper etter sannheten, og himmelen velsigner den; alle gjerninger skjelver og bever for den, og hos den er det intet urettferdig.

37 Vinen er urettferdig, kongen er urettferdig, kvinnene er urettferdige, alle menneskenes barn er urettferdige, og slik er alle deres urettferdige gjerninger; og det er ingen sannhet i dem; i sin urettferdighet skal de også gå til grunne.

38 Men sannheten blir, og er alltid sterk; den lever og seirer i evighet.

39 Hos henne er det ingen personsanseelse eller mottak av gaver; men hun gjør det som er rett, og avholder seg fra alle urettferdige og onde ting; og alle mennesker har velbehag i hennes gjerninger.

40 Og i hennes dom er det ingen urettferdighet; og hun er styrke og rike og makt og majestet i alle tider. Lovet være sannhetens Gud.

41 Og med det tidde han. Og da ropte alt folket og sa: Stor er sannheten og mektig over alle ting.

Serubabel ber om Jerusalems gjenreisning

42 Da sa kongen til ham: Be om hva du vil utover det som er fastsatt i skriften, og vi vil gi deg det, fordi du er funnet visest; og du skal sitte ved min side og kalles min frende.

43 Da sa han til kongen: Kom i hu ditt løfte, som du lovte å bygge Jerusalem den dag du kom til ditt rike,

44 og å sende tilbake alle de kar som ble bortført fra Jerusalem, som Kyros satte til side da han lovte å ødelegge Babel og å sende dem tilbake dit.

45 Du har også lovt å bygge opp templet som edomittene brente, da Judea ble lagt øde av kaldeerne.

46 Og nå, o herre konge, dette er det jeg ber om og begjærer av deg, og dette er den fyrstelige gavmildhet som utgår fra deg selv: jeg ber derfor at du stadfester løftet, hvis oppfyllelse du med din egen munn har lovt Himmelens Konge.

Dareios gir brev og frihet til jødene

47 Da stod kong Dareios opp og kysset ham, og skrev brev for ham til alle skattmestere og underhøvdinger og høvedsmenn og landshøvdinger, at de trygt skulle føre både ham og alle dem som drog opp med ham for å bygge Jerusalem.

48 Han skrev også brev til underhøvdingene i Kelesyria og Fønikia, og til dem i Libanon, at de skulle føre sedertre fra Libanon til Jerusalem, og at de skulle bygge byen sammen med ham.

49 Dessuten skrev han for alle jødene som drog ut av hans rike opp til Judea, om deres frihet, at ingen embetsmann, ingen hersker, ingen underhøvding eller skattmester med makt skulle gå inn i deres hus;

50 og at hele det land som de eide, skulle være fritt for skatt; og at edomittene skulle oppgi de jødiske landsbyer som de da holdt.

51 Ja, at det årlig skulle gis tyve talenter til byggingen av templet, inntil den tid det var fullført;

52 og ytterligere ti talenter årlig til underhold for brennofferet på alteret hver dag, slik de hadde befaling om å ofre sytten;

53 og at alle de som drog fra Babel for å bygge byen, skulle ha full frihet, både de selv og deres etterkommere, og alle prestene som drog bort.

54 Han skrev også om utgiftene og om prestenes klær som de gjorde tjeneste i,

55 og likeså om levittenes utgifter, som skulle gis dem inntil den dag huset var fullført og Jerusalem oppbygd.

56 Og han befalte at det skulle gis alle som voktet byen, underhold og lønn.

57 Han sendte også bort alle de kar fra Babel som Kyros hadde satt til side; og alt det Kyros hadde befalt, det befalte også han å gjøre og sendte det til Jerusalem.

58 Da denne unge mann var gått ut, løftet han sitt åsyn mot himmelen, vendt mot Jerusalem, og priste Himmelens Konge,

59 og sa: Fra deg kommer seieren, fra deg kommer visdommen, og din er herligheten, og jeg er din tjener.

60 Lovet være du, som har gitt meg visdom; for deg takker jeg, o våre fedres Herre.

61 Og så tok han brevene og drog ut, og kom til Babel, og fortalte alt dette for sine brødre.

62 Og de priste sine fedres Gud, fordi han hadde gitt dem frihet og løslatelse

63 til å dra opp og bygge Jerusalem og templet som er kalt ved hans navn; og de holdt fest med musikkinstrumenter og glede i sju dager.

Kapittel 5 – De hjemvendte fra fangenskapet og templets grunnvoll

1 Etter dette ble de fremste menn av familiene utvalgt etter sine stammer, for å dra opp med sine hustruer og sønner og døtre, med sine tjenere og tjenestekvinner og sitt fe.

2 Og Dareios sendte med dem tusen ryttere, inntil de hadde ført dem trygt tilbake til Jerusalem, og med musikkinstrumenter, pauker og fløyter.

3 Og alle deres brødre spilte, og han lot dem dra opp sammen med dem.

4 Og dette er navnene på de menn som drog opp, etter sine familier blant sine stammer, etter sine overhoder.

5 Prestene, Pinehas’ sønner, Arons sønns sønner: Jesus, Josedeks sønn, Saraias’ sønns sønn, og Joakim, Serubabels sønn, Salatiels sønns sønn, av Davids hus, av Phares’ ætt, av Judas stamme;

6 disse talte vise ord for Dareios, Persias konge, i det annet år av hans regjering, i måneden nisan, som er den første måned.

Folket telles etter ætter og steder

7 Og dette er de av Judea som drog opp fra fangenskapet, hvor de bodde som fremmede, som Nabukodonosor, Babels konge, hadde bortført til Babel.

8 Og de vendte tilbake til Jerusalem og til de øvrige steder i Judea, hver mann til sin egen by, de som kom med Serubabel, med Jesus, Nehemias og Sakarias og Reesaias, Enenius, Mordokai, Beelsarus, Aspharasus, Reelius, Roimus og Baana, deres førere.

9 Antallet av dem av folket og deres høvdinger: Phoros’ sønner, to tusen ett hundre syttito; Saphats sønner, fire hundre syttito;

10 Ares’ sønner, sju hundre femtiseks;

11 Phaath-Moabs sønner, to tusen åtte hundre tolv;

12 Elams sønner, ett tusen to hundre femtifire; Zathuls sønner, ni hundre førtifem; Corbes sønner, sju hundre fem; Banis sønner, seks hundre førtioåtte;

13 Bebais sønner, seks hundre tjuetre; Sadas’ sønner, tre tusen to hundre tjueto;

14 Adonikams sønner, seks hundre sekstisju; Bagois sønner, to tusen sekstiseks; Adins sønner, fire hundre femtifire;

15 Aterezias’ sønner, to og nitti; Ceilans og Azetas’ sønner, syv og seksti; Azurans sønner, fire hundre trettito;

16 Ananias’ sønner, ett hundre og én; Aroms sønner, to og tretti; Bassas sønner, tre hundre tjuetre; Azephuriths sønner, ett hundre og to;

17 Meterus’ sønner, tre tusen og fem; Bethlomons sønner, ett hundre tjuetre;

18 Netofas folk, fem og femti; Anatots folk, ett hundre femtiåtte; Bethsamos’ folk, to og førti;

19 Kiriathiarius’ folk, fem og tyve; Caphiras og Beroths folk, sju hundre førtitre; Piras folk, sju hundre;

20 Chadias’ og Ammidois folk, fire hundre tjueto; Ciramas og Gabdes’ folk, seks hundre tjueén;

21 Macalons folk, ett hundre tjueto; Betolius’ folk, to og femti; Nephis’ sønner, ett hundre femtiseks;

22 Calamolalus’ og Onus’ sønner, sju hundre fem og tyve; Jerechus’ sønner, to hundre førtifem;

23 Annas’ sønner, tre tusen tre hundre og tretti.

Prester, levitter og tempeltjenere

24 Prestene: Jeddu’s sønner, Jesus’ sønns sønner blant Sanasibs sønner, ni hundre syttito; Meruths sønner, ett tusen to og femti;

25 Phassarons sønner, ett tusen sju og førti; Carmes sønner, ett tusen og sytten.

26 Levittene: Jessues sønner og Cadmiels og Banuas’ og Sudias’, fire og sytti.

27 De hellige sangere: Asafs sønner, ett hundre åtte og tyve.

28 Portvokterne: Salums sønner, Jatals sønner, Talmons sønner, Dacobis sønner, Tetas sønner, Samis sønner, i alt ett hundre ni og tretti.

29 Tempeltjenerne: Esaus sønner, Asiphas sønner, Tabaoths sønner, Ceras’ sønner, Suds sønner, Phaleas’ sønner, Labanas sønner, Grabas sønner,

30 Acuas sønner, Utas sønner, Cetabs sønner, Agabas sønner, Subais sønner, Anans sønner, Cathuas sønner, Geddurs sønner,

31 Airus’ sønner, Daisans sønner, Noebas sønner, Chasebas sønner, Gazeras sønner, Azias sønner, Pinehas’ sønner, Azares sønner, Bastais sønner, Asanas sønner, Meanis sønner, Naphisis sønner, Acubs sønner, Aciphas sønner, Assurs sønner, Pharacims sønner, Basaloths sønner,

32 Meedas sønner, Couthas sønner, Chareas sønner, Charcus’ sønner, Aserers sønner, Thomois sønner, Nasiths sønner, Atiphas sønner.

33 Salomos tjeneres sønner: Azaphions sønner, Phariras sønner, Jeelis sønner, Lozons sønner, Israels sønner, Saphets sønner,

34 Hagias sønner, Pharacareths sønner, Sabis sønner, Sarothies sønner, Masias’ sønner, Gars sønner, Addus’ sønner, Subas sønner, Apherrahs sønner, Barodis’ sønner, Sabats sønner, Alloms sønner.

35 Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres sønner var tre hundre to og sytti.

De som ikke kunne bevise sin ætt

36 Disse drog opp fra Thermelēth og Thelersas, med Charaathalar som fører, og Aalar;

37 og de kunne ikke vise sine familier eller sin ætt, hvordan de var av Israel: Ladans sønner, Bans sønns sønner, Necodans sønner, seks hundre to og femti.

38 Og av prestene som tiltok seg prestetjenesten og ikke ble funnet: Obdias sønner, Accoz’ sønner, Addus’ sønner, som hadde tatt Augia, en av Barzelus’ døtre, til hustru, og ble kalt etter hennes navn.

39 Og da disse menns ætter ble søkt i slektsregisteret og ikke funnet, ble de utestengt fra å utføre prestetjenesten;

40 for Nehemias og Atharias sa til dem at de ikke skulle ta del i de hellige ting, inntil det stod frem en yppersteprest ikledd lære og sannhet.

41 Så var Israel, fra dem som var tolv år gamle og derover, i alt førti tusen, foruten tjenere og tjenestekvinner, to tusen tre hundre og seksti.

42 Deres tjenere og tjenestekvinner var sju tusen tre hundre førtisju; sangere og sangerinner, to hundre førtifem;

43 fire hundre trettifem kameler, sju tusen tretti seks hester, to hundre førtifem muldyr, fem tusen fem hundre fem og tyve trekkdyr.

Gaver til templet

44 Og noen av de fremste av familiene, da de kom til Guds tempel i Jerusalem, avla løfte om å reise huset opp igjen på sitt sted etter evne,

45 og å gi til det hellige skattekammer for arbeidet ett tusen pund gull, fem tusen sølv, og hundre presteklær.

46 Så bodde prestene og levittene og folket i Jerusalem og i landet, også sangerne og portvokterne; og hele Israel i sine landsbyer.

Alteret reises og offergudstjenesten begynner

47 Men da den sjuende måned nærmet seg, og Israels barn var hver mann på sitt sted, kom de alle sammen med én vilje til den åpne plass ved den første port, som vender mot øst.

48 Da stod Jesus, Josedeks sønn, opp, og hans brødre prestene, og Serubabel, Salatiels sønn, og hans brødre, og gjorde rede alteret for Israels Gud,

49 for å ofre brennoffer på det, slik som det uttrykkelig er befalt i Mose, Guds manns, bok.

50 Og det samlet seg til dem folk av de andre nasjoner i landet, og de reiste alteret på dets sted, fordi alle landets folk var dem fiendtlig og trengte dem hardt; og de ofret ofre til rett tid og brennoffer for Herren både morgen og aften.

51 Også holdt de løvhyttefesten, slik som befalt er i loven, og ofret daglige ofre som det var rett;

52 og deretter de stadige offer, og sabbatenes offer og nymånenes og alle de hellige høytiders offer.

53 Og alle som hadde avlagt noe løfte til Gud, begynte å ofre til Gud fra den første dag i den sjuende måned, skjønt Herrens tempel ennå ikke var bygd.

54 Og de gav steinhuggerne og tømmermennene penger og mat og drikke med glede.

55 Også til dem i Sidon og Tyrus gav de vogner, for at de skulle føre sedertre fra Libanon, som skulle føres på flåter til Joppes havn, etter det som var befalt dem av Kyros, Persias konge.

Templets grunnvoll legges

56 Og i det annet år og i den annen måned etter deres ankomst til Guds tempel i Jerusalem, begynte Serubabel, Salatiels sønn, og Jesus, Josedeks sønn, og deres brødre, og prestene og levittene og alle de som var kommet til Jerusalem fra fangenskapet;

57 og de la grunnvollen til Guds hus på den første dag i den annen måned, i det annet år etter at de var kommet til Judea og Jerusalem.

58 Og de satte levittene fra tyve år og oppover over Herrens arbeid. Da stod Jesus frem, og hans sønner og brødre, og Cadmiel, hans bror, og Madiabuns sønner, sammen med Jodas sønner, Eliaduns sønn, med deres sønner og brødre, alle levitter, med én vilje som forstandere for arbeidet, idet de arbeidet for å fremme arbeidet i Guds hus. Så bygde arbeidsmennene Herrens tempel.

59 Og prestene stod iført sine klær med musikkinstrumenter og trompeter; og levittene, Asafs sønner, hadde cymbaler,

60 idet de sang lovsanger og takket Herren, slik som David, Israels konge, hadde fastsatt.

61 Og de sang med høy røst lovsanger til Herrens pris, fordi hans miskunn og herlighet er til evig tid over hele Israel.

62 Og alt folket blåste i trompeter og ropte med høy røst, idet de sang lovsanger til Herren over oppreisningen av Herrens hus.

63 Også av prestene og levittene og av familienes overhoder, de eldste som hadde sett det tidligere hus, kom til byggingen av dette med gråt og høy klage.

64 Men mange ropte med trompeter og glede med høy røst,

65 så at trompetene ikke kunne høres for folkets gråt; likevel lød mengden underfullt, så det ble hørt langt borte.

Motstand mot byggingen

66 Da fiendene av Judas og Benjamins stammer hørte det, forstod de hva denne trompetlyden betydde.

67 Og de skjønte at de som var av fangenskapet, bygde templet for Herren, Israels Gud.

68 Da gikk de til Serubabel og Jesus og til familienes overhoder og sa til dem: Vi vil bygge sammen med eder;

69 for også vi, likesom I, adlyder eders Gud og ofrer til ham fra Azbazareths, assyrerkongens, dager, han som førte oss hit.

70 Men Serubabel og Jesus og Israels familienes overhoder sa til dem: Det tilkommer ikke oss og eder å bygge et hus sammen for Herren vår Gud.

71 Vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik som Kyros, Persias konge, har befalt oss.

72 Men hedningene i landet lå tungt på Judeas innbyggere og holdt dem fast og hindret deres bygging;

73 og ved sine hemmelige råd og folkets overtalelser og opprør hindret de fullførelsen av byggingen hele den tid kong Kyros levde; således ble de hindret fra å bygge i to års tid, inntil Dareios’ regjeringstid.

Kapittel 6 – Dareios bekrefter Kyros’ befaling om templet

1 I det annet år av Dareios’ regjering profeterte profetene Haggai og Sakarias, Addos sønn, for jødene i Judea og Jerusalem i Herren Israels Guds navn, han som var over dem.

2 Da stod Serubabel, Salatiels sønn, opp, og Jesus, Josedeks sønn, og begynte å bygge Herrens hus i Jerusalem; og Herrens profeter var med dem og hjalp dem.

Landshøvdingene undersøker arbeidet

3 På samme tid kom Sisinnes, landshøvdingen i Syria og Fønikia, med Sathrabuzanes og deres ledsagere, og sa til dem:

4 Hvem har gitt eder befaling til å bygge dette hus og dette tak, og til å utføre alle disse andre arbeider? Og hvem er de arbeidsmenn som utfører disse ting?

5 Men jødenes eldste fant nåde, fordi Herren hadde sett til fangenskapet;

6 og de ble ikke hindret i å bygge, inntil det ble gitt melding til Dareios om dem, og svar mottatt.

Brevet til kong Dareios

7 Avskrift av det brev som Sisinnes, landshøvding i Syria og Fønikia, og Sathrabuzanes, med sine ledsagere, fyrster i Syria og Fønikia, skrev og sendte til Dareios: Til kong Dareios, hilsen:

8 La det være kjent for vår herre kongen, at da vi kom til Judeas land og gikk inn i byen Jerusalem, fant vi i byen Jerusalem de eldste av jødene som var av fangenskapet,

9 byggende et hus for Herren, stort og nytt, av hogde og kostbare steiner, og tømmeret allerede lagt på murene.

10 Og disse arbeider blir gjort med stor hast, og verket går fremgangsrikt i deres hender, og med all herlighet og flid blir det utført.

11 Da spurte vi disse eldste og sa: Hvem har befalt eder å bygge dette hus og å legge grunnvollen til disse arbeider?

12 For at vi skulle kunne gi eder kunnskap ved skrift, krevde vi derfor av dem hvem som var de fremste blant dem som gjorde arbeidet, og vi forlangte av dem navnene på deres hovedmenn skriftlig.

13 Da gav de oss dette svar: Vi er tjenere for Herren, som har skapt himmel og jord.

14 Og dette hus ble bygd for mange år siden av en konge i Israel, stor og sterk, og ble fullført.

15 Men da våre fedre vakte Guds vrede og syndet mot Herren, Israels Gud, som er i himmelen, gav han dem i Nabukodonosors, Babels konges, kaldeernes konges, hånd,

16 og han rev huset ned og brente det, og førte folket bort i fangenskap til Babel.

17 Men i det første år da kong Kyros regjerte over Babels land, skrev kong Kyros befaling om at dette hus skulle bygges igjen.

18 Og de hellige kar av gull og sølv, som Nabukodonosor hadde tatt ut av huset i Jerusalem og satt i sitt eget tempel, dem tok kong Kyros igjen ut av templet i Babel og overgav dem til Serubabel og Sanabassar, landshøvdingen,

19 med befaling om at han skulle føre disse kar bort og sette dem i templet i Jerusalem, og at Herrens tempel skulle bygges på sitt sted.

20 Da kom den samme Sanabassar hit og la grunnvollen til Herrens hus i Jerusalem; og fra den tid til nå er det blitt bygd på det, men det er ennå ikke fullendt.

21 Dersom det nå synes kongen godt, så la det bli gjort gransking blant kong Kyros’ arkiver;

22 og dersom det blir funnet at byggingen av Herrens hus i Jerusalem er skjedd med kong Kyros’ samtykke, og dersom vår herre kongen vil, la ham da gi oss melding derom.

Kyros’ befaling finnes i arkivet

23 Da befalte kong Dareios at det skulle søkes i arkivene i Babel; og i Ekbatana, borgen som er i Medias land, ble det funnet en bokrull, hvor disse ting var opptegnet:

24 I det første år av kong Kyros’ regjering befalte kong Kyros at Herrens hus i Jerusalem skulle bygges igjen, der hvor de ofrer med stadig ild.

25 Dets høyde skal være seksti alen og bredden seksti alen, med tre lag av hogde steiner og ett lag av nytt tømmer fra det landet; og utgiftene skal gis av kong Kyros’ hus.

26 Og de hellige kar av Herrens hus, både av gull og av sølv, som Nabukodonosor tok ut av huset i Jerusalem og førte til Babel, skal føres tilbake til huset i Jerusalem og settes på sitt sted, der hvor de før var.

Dareios stadfester tempelbyggingen

27 Og han befalte også at Sisinnes, landshøvdingen i Syria og Fønikia, og Sathrabuzanes og deres ledsagere, og de som var innsatt som fyrster i Syria og Fønikia, skulle være på vakt for ikke å blande seg i saken, men la Serubabel, Herrens tjener og Judeas landshøvding, og jødenes eldste bygge Herrens hus på dette sted.

28 Jeg har også befalt at det skal bygges fullstendig opp igjen, og at de skal gi nøye hjelp til dem av jødenes fangenskap, inntil Herrens hus er fullført;

29 og av skattene fra Kelesyria og Fønikia skal en del med omhu gis disse menn til Herrens ofre, det vil si til Serubabel, landshøvdingen, til okser og værer og lam;

30 og også korn, salt, vin og olje, og det stadig hvert år uten videre spørsmål, etter det som prestene i Jerusalem gir beskjed om å bruke daglig,

31 for at ofre kan bæres frem for Den høyeste Gud for kongen og for hans barn, og for at de kan be for deres liv.

32 Og han befalte at enhver som overtrer, ja, eller ringeakter noe av det som er talt eller skrevet, av hans eget hus skal et tre tas, og han skal henges derpå, og alt hans gods tas i beslag for kongen.

33 Herren derfor, hvis navn der påkalles, utrydde fullstendig enhver konge og hvert folk som rekker ut sin hånd for å hindre eller skade dette Herrens hus i Jerusalem.

34 Jeg, kong Dareios, har fastsatt at dette skal gjøres med flid.

Kapittel 7 – Templet fullføres, innvies og påsken holdes

1 Da tok Sisinnes, landshøvdingen over Kelesyria og Fønikia, og Sathrabuzanes, sammen med sine ledsagere, nøye vare på alt etter kong Dareios’ befalinger,

2 og førte meget omhyggelig tilsyn med de hellige arbeider, idet de hjalp jødenes eldste og tempelstyresmennene.

3 Og de hellige arbeider fikk god fremgang, mens profetene Haggai og Sakarias profeterte.

4 Og de fullførte dette etter befaling av Herren, Israels Gud, og med samtykke av Kyros, Dareios og Artaxerxes, Persias konger.

5 Så ble det hellige hus fullført på den tre og tyvende dag i måneden Adar, i det sjette år av Dareios, Persias konges, regjering.

6 Og Israels barn, prestene og levittene og de øvrige av fangenskapet som var blitt lagt til dem, gjorde etter det som er skrevet i Mose bok.

Templet innvies

7 Og til innvielsen av Herrens tempel ofret de hundre okser, to hundre værer og fire hundre lam,

8 og tolv bukker til syndoffer for hele Israel, etter tallet på Israels stammers overhoder.

9 Prestene og levittene stod også iført sine klær etter sine ætter i tjenesten for Herren, Israels Gud, etter Mose bok; og portvokterne ved hver port.

Påsken og de usyrede brøds høytid holdes

10 Og Israels barn som var av fangenskapet, holdt påske på den fjortende dag i den første måned, etter at prestene og levittene var blitt helliget.

11 De som var av fangenskapet, var ikke alle helliget sammen; men levittene var alle helliget på én gang.

12 Og slik ofret de påsken for alle dem av fangenskapet, og for sine brødre prestene, og for seg selv.

13 Og Israels barn som var kommet tilbake fra fangenskapet, åt, ja, alle de som hadde skilt seg fra landets folks vederstyggeligheter og søkt Herren.

14 Og de holdt de usyrede brøds høytid i sju dager, med glede for Herrens åsyn,

15 fordi han hadde vendt Assyrerkongens råd til deres beste, for å styrke deres hender i arbeidet på Herren, Israels Guds, hus.

Kapittel 8 – Esras kommer til Jerusalem og bekjenner folkets synd

1 Og etter disse ting, da Artaxerxes, perserkongen, regjerte, kom Esras, Saraias’ sønn, Ezerias’ sønns sønn, Helkias’ sønns sønn, Salums sønns sønn,

2 Sadoks sønns sønn, Akitobs sønns sønn, Amarias’ sønns sønn, Ezias’ sønns sønn, Meremots sønns sønn, Zaraias’ sønns sønn, Savias’ sønns sønn, Bokkas’ sønns sønn, Abisums sønns sønn, Pinehas’ sønns sønn, Eleasars sønns sønn, Arons, yppersteprestens, sønn.

3 Denne Esras drog opp fra Babel som skriftlærd, vel øvet i Mose lov, som Israels Gud hadde gitt.

4 Og kongen æret ham; for han fant nåde for hans øyne i alle sine begjæringer.

5 Med ham drog også noen av Israels barn opp, av prestene og levittene og de hellige sangere og portvokterne og tempeltjenerne, til Jerusalem,

6 i det sjuende år av Artaxerxes’ regjering, i den femte måned; det var kongens sjuende år; for de drog fra Babel på den første dag i den første måned og kom til Jerusalem etter den lykkelige reise som Herren gav dem.

7 For Esras hadde stor innsikt, så han intet utelot av Herrens lov og bud, men lærte hele Israel forskrifter og dommer.

Artaxerxes’ brev til Esras

8 Og dette er avskriften av det fullmaktsbrev som ble skrevet fra kong Artaxerxes og kom til Esras, presten og leseren i Herrens lov:

9 Kong Artaxerxes sender hilsen til Esras, presten og leseren i Herrens lov:

10 Da jeg har besluttet å vise nåde, har jeg befalt at de av jødenes folk, og av prestene og levittene i vårt rike, som er villige og har lyst, skal dra med deg til Jerusalem.

11 Så mange som har sinnet til det, la dem dra med deg, slik som det har syntes godt både for meg og mine sju rådgivere,

12 for å se til forholdene i Judea og Jerusalem etter det som er i Herrens lov,

13 og for å føre gaver til Israels Gud til Jerusalem, som jeg og mine venner har lovt, og alt gull og sølv som finnes i Babels land, til Herren i Jerusalem,

14 sammen med det som er gitt av folket til Herren deres Guds tempel i Jerusalem; og at sølv og gull samles til okser og værer og lam og det som hører dertil,

15 for at de kan ofre slaktofre for Herren på Herren deres Guds alter i Jerusalem.

16 Og hva enn du og dine brødre vil gjøre med sølvet og gullet, det skal dere gjøre etter eders Guds vilje.

17 Og de hellige kar for Herrens tempel, som er gitt deg til bruk for din Guds tempel i Jerusalem, dem skal du sette frem for din Gud i Jerusalem.

18 Og alt annet som du måtte komme i hu for din Guds tempels bruk, det skal du gi ut av kongens skattkammer.

19 Og jeg, kong Artaxerxes, har også befalt skattkammerforvalterne i Syria og Fønikia, at alt det Esras, presten og leseren i Den høyeste Guds lov, sender bud etter, skal de gi ham med hast,

20 inntil summen av hundre talenter sølv, likeså også hvete inntil hundre kor, og hundre mål vin, og annet i rikelig mål.

21 La alle ting utføres med flid etter Guds lov for Den høyeste Gud, for at ikke vrede skal komme over kongens og hans sønners rike.

22 Jeg befaler også at I ikke skal kreve skatt eller noen annen pålegg av noen av prestene eller levittene eller de hellige sangere eller portvoktere eller tempeltjenere eller av noen som har tjeneste i dette tempel, og at ingen skal ha myndighet til å pålegge dem noe.

23 Og du, Esras, etter din Guds visdom, sett dommere og rettshåndhevere, så de kan dømme i hele Syria og Fønikia alle dem som kjenner din Guds lov; og dem som ikke kjenner den, skal du lære.

24 Og enhver som overtrer din Guds lov og kongens lov, skal straffes med flid, enten med død eller med annen straff, med pengekrav eller med fengsel.

Esras takker Gud

25 Da sa Esras, skriftlærd: Lovet være Herren, våre fedres eneste Gud, som har lagt dette i kongens hjerte, til å herliggjøre sitt hus i Jerusalem,

26 og som har æret meg for kongens øyne og hans rådgiveres og alle hans venners og fyrsters åsyn.

27 Derfor ble jeg styrket ved Herren min Guds hjelp og samlet Israels menn for å dra opp med meg.

De som drog opp med Esras

28 Og dette er overhodene etter sine familier og deres særskilte verdigheter, som drog opp med meg fra Babel i kong Artaxerxes’ regjering:

29 Av Pinehas’ sønner: Gersom; av Itamars sønner: Gamael; av Davids sønner: Lettus, Sekanjas’ sønn;

30 av Phares’ sønner: Sakarias; og med ham ble regnet hundre og femti menn;

31 av Pahat-Moabs sønner: Eliaonias, Zaraias’ sønn, og med ham to hundre menn;

32 av Zathoes sønner: Sekanjas, Jezelus’ sønn, og med ham tre hundre menn; av Adins sønner: Obed, Jonatans sønn, og med ham to hundre og femti menn;

33 av Elams sønner: Josias, Gotholias’ sønn, og med ham sytti menn;

34 av Saphatias’ sønner: Zaraias, Mikaels sønn, og med ham syvti menn;

35 av Joabs sønner: Abadias, Jezelus’ sønn, og med ham to hundre og tolv menn;

36 av Banids sønner: Assalimot, Josaphias’ sønn, og med ham hundre og seksti menn;

37 av Babis sønner: Sakarias, Bebais sønn, og med ham åtte og tyve menn;

38 av Astaths sønner: Johannes, Acatans sønn, og med ham hundre og ti menn;

39 av Adonikams sønner, de siste; og dette er deres navn: Elifalet, Jeuel og Samaias, og med dem sytti menn;

40 av Bagos sønner: Uthi, Istalkurus’ sønn, og med ham sytti menn.

Levittene kalles til tjeneste

41 Og disse samlet jeg ved elven som kalles Theras, hvor vi slo leir i tre dager; og da gransket jeg dem.

42 Men da jeg der ikke fant noen av prestene og levittene,

43 sendte jeg bud til Eleasar og Iduel og Masman,

44 og Alnatan og Mamaias og Joribas og Natan, Eunatan, Sakarias og Mosollamon, fremstående og lærde menn,

45 og bød dem dra til Saddeus, høvedsmannen, som var på skattstedet,

46 og befalte dem å tale til Daddeus og hans brødre og til skattkammerforvalterne på det sted, at de skulle sende oss slike menn som kunne utføre prestetjenesten i Herrens hus.

47 Og ved vår Herres mektige hånd førte de til oss kyndige menn av Levis sønner, av Moli, Israels sønn: Asebebia og hans sønner og hans brødre, atten i tallet,

48 og Asebia og Annus og Osaias, hans bror, av Channuneus’ sønner, og deres sønner, tyve menn.

49 Og av tempeltjenerne, som David og de fremste menn hadde innsatt til levittenes tjeneste, nemlig tempeltjenerne, to hundre og tyve, hvis navn var opptegnet i fortegnelsen.

Fasten ved elven Theras

50 Og der utlyste jeg en faste for de unge menn for vår Herre, for å be ham om en lykkelig reise både for oss og for dem som var med oss, for våre barn og for vårt fe;

51 for jeg skammet meg over å be kongen om fotfolk og ryttere og eskorte til vern mot våre fiender.

52 For vi hadde sagt til kongen at Herren vår Guds makt er med dem som søker ham, til støtte for dem på alle veier.

53 Og igjen bad vi vår Herre om disse ting, og han var oss nådig.

Gavene til templet overgis

54 Da skilte jeg ut tolv av yppersteprestene, Esebrias og Assanias, og ti av deres brødre med dem,

55 og veide for dem gullet og sølvet og de hellige kar av vår Herres hus, som kongen og hans råd og fyrstene og hele Israel hadde gitt.

56 Og da jeg hadde veid det, overgav jeg dem seks hundre og femti talenter sølv, og sølvkar for hundre talenter, og hundre talenter gull,

57 og tyve gullkar, og tolv kar av kobber, ja, av fint kobber, skinnende som gull.

58 Og jeg sa til dem: I er hellige for Herren, og karene er hellige, og gullet og sølvet er et løfte til Herren, eders fedres Gud.

59 Våk og ta vare på dem, til I overgir dem til yppersteprestene og levittene og til overhodene for Israels familier i Jerusalem, i kamrene i vår Guds hus.

60 Så førte prestene og levittene, som hadde mottatt sølvet og gullet og karene, dem til Jerusalem, til Herrens tempel.

61 Og fra elven Theras drog vi av sted på den tolvte dag i den første måned og kom til Jerusalem ved vår Herres mektige hånd, som var med oss; og fra begynnelsen av vår reise frelste Herren oss fra hver fiende, og således kom vi til Jerusalem.

62 Og da vi hadde vært der i tre dager, ble gullet og sølvet som var veid, på den fjerde dag overgitt i vår Guds hus til presten Marmot, Iri’s sønn.

63 Og med ham var Eleasar, Pinehas’ sønn, og sammen med dem Josabad, Jesu sønn, og Moeth, Sabbans sønn, levitter; alt ble overgitt etter tall og vekt.

64 Og hele vekten av det ble nedskrevet i samme stund.

65 Dessuten ofret de som var kommet tilbake fra fangenskapet, slaktofre for Herren, Israels Gud: tolv okser for hele Israel, seks og åtti værer,

66 to og sytti lam, tolv bukker til fredsoffer; alle sammen et offer for Herren.

67 Og de overgav kongens befalinger til kongens forvaltere og til landshøvdingene i Kelesyria og Fønikia; og de æret folket og Guds tempel.

Esras får høre om folkets synd

68 Da disse ting var gjort, kom høvdingene til meg og sa:

69 Israels folk, fyrstene og prestene og levittene, har ikke skilt seg fra landets fremmede folk, ei heller fra hedningenes urenheter, nemlig kanaaneernes og hetittenes og ferisittenes og jebusittenes og moabittenes, egypternes og edomitternes.

70 For både de og deres sønner har tatt deres døtre til hustruer, og den hellige ætt er blitt blandet med landets fremmede folk; og fra begynnelsen av denne sak har fyrstene og de store menn vært delaktige i denne misgjerning.

71 Og da jeg hørte disse ting, rev jeg mine klær og den hellige drakt, og rev håret av mitt hode og skjegg, og satte meg ned bedrøvet og meget nedbøyd.

72 Da samlet alle seg til meg som da ble grepet av Herren Israels Guds ord, mens jeg sørget over misgjerningen; men jeg satt stille, full av sorg, inntil kveldsofferet.

Esras’ bønn og bekjennelse

73 Da reiste jeg meg fra fasten med mine klær og den hellige drakt revet, og bøyde mine knær og rakte mine hender ut til Herren,

74 og sa: Herre, jeg er forvirret og skamfull for ditt åsyn;

75 for våre synder er blitt mangfoldige over våre hoder, og vår uvitenhet har nådd til himmelen.

76 For fra våre fedres dager og inntil denne dag har vi vært og er i stor synd.

77 Og for våre synder og våre fedres ble vi, vi og våre brødre og våre konger og våre prester, gitt i jordens kongers hånd, til sverd og til fangenskap og til rov med skam, inntil denne dag.

78 Og nå er det i noen måte blitt vist oss miskunn fra deg, Herre, at det skulle bli tilbake for oss en rot og et navn på ditt helligdomssted,

79 og for å la et lys bryte frem for oss i Herren vår Guds hus, og for å gi oss føde i vår trelldoms tid.

80 Ja, da vi var i trelldom, ble vi ikke forlatt av vår Herre; men han gjorde oss velvillige for Persias konger, så de gav oss føde,

81 ja, og æret vår Herres tempel og reiste opp det ødelagte Sion, så de gav oss en fast bolig i Judea og Jerusalem.

82 Og nå, Herre, hva skal vi si etter dette? For vi har overtrådt dine bud,

83 som du gav ved dine tjenere profetenes hånd, idet du sa: Det land som I går inn i for å ta i eie som arv, er et land besmittet med landets fremmede folks urenheter, og de har fylt det med sin urenhet.

84 Derfor skal I nå ikke gi eders døtre til deres sønner, og heller ikke ta deres døtre til eders sønner.

85 Og I skal aldri søke fred med dem, for at I kan bli sterke og ete landets gode og la landet i arv til eders barn til evig tid.

86 Og alt det som er kommet over oss, er skjedd for våre onde gjerninger og våre store synder; for du, Herre, har gjort våre synder lette,

87 og har gitt oss en slik rot; men vi har vendt om igjen til å overtre din lov og blande oss med landets folkeslags urenhet.

88 Skulle du ikke bli vred på oss til å tilintetgjøre oss, så at du ikke lot oss bli igjen verken rot, sæd eller navn?

89 Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi er blitt igjen som en rot denne dag.

90 Se, nå står vi for ditt åsyn i våre misgjerninger; for vi kan ikke lenger bestå for ditt åsyn for disse tings skyld.

Folket lover å skille seg fra de fremmede hustruer

91 Og mens Esras i sin bønn gjorde sin bekjennelse, gråt og lå utstrakt på jorden foran templet, samlet det seg hos ham fra Jerusalem en meget stor mengde menn og kvinner og barn; for det var stor gråt blant mengden.

92 Da ropte Jekonias, Jeelus’ sønn, en av Israels sønner, og sa: O Esras, vi har syndet mot Herren Gud; vi har tatt fremmede kvinner av landets folk, og nå er hele Israel i skyld.

93 La oss da avlegge en ed for Herren, at vi vil skille oss fra alle våre hustruer som vi har tatt av hedningene, sammen med deres barn,

94 slik som du har bestemt, og så mange som lyder Herrens lov.

95 Stå opp og sett dette i verk; for denne sak angår deg, og vi vil være med deg; vær frimodig.

96 Så stod Esras opp og tok ed av yppersteprestene og levittene og hele Israel, at de skulle gjøre etter disse ting; og de sverget.

Kapittel 9 – De fremmede hustruer sendes bort og loven leses for folket

1 Da stod Esras opp fra templets forgård og gikk inn i kammeret til Joanan, Eliasibs sønn,

2 og ble der; han åt ikke brød og drakk ikke vann, mens han sørget over mengdens store misgjerninger.

3 Og det ble utropt i hele Judea og Jerusalem til alle dem som var av fangenskapet, at de skulle samles i Jerusalem;

4 og at den som ikke møtte frem der innen to eller tre dager, etter det de styrende eldste hadde fastsatt, hans fe skulle tas til templets bruk, og han selv utstøtes fra dem som var av fangenskapet.

5 Og på tre dager ble alle av Judas og Benjamins stammer samlet i Jerusalem på den tjuende dag i den niende måned.

6 Og hele menigheten satt skjelvende på den vide forgård i templet på grunn av det harde været.

Esras taler til folket

7 Da stod Esras frem og sa til dem: I har overtrådt loven ved å ta fremmede hustruer, og derved økt Israels synd.

8 Gi nå ved bekjennelse ære til Herren, eders fedres Gud,

9 og gjør hans vilje, og skill eder fra landets hedninger og fra de fremmede kvinner.

10 Da ropte hele menigheten og sa med høy røst: Slik som du har talt, slik vil vi gjøre.

11 Men fordi folket er meget tallrikt, og været er hardt, så vi ikke kan stå ute, og dette ikke er et verk for én eller to dager, ettersom vår synd i disse ting er vidt utbredt,

12 la derfor menighetens overhoder bli igjen, og la alle i våre bosteder som har fremmede hustruer komme til den fastsatte tid,

13 sammen med hver steds overhoder og dommere, inntil vi vender Herrens vrede bort fra oss i denne sak.

14 Da tok Jonatan, Asaëls sønn, og Esekias, Theokanos’ sønn, saken på seg; og Mosollam og Levis og Sabbateus hjalp dem.

15 Og de som var av fangenskapet, gjorde etter alle disse ting.

Saken granskes

16 Og Esras, presten, utvalgte for seg de fremste menn etter deres familier, alle ved navn; og på den første dag i den tiende måned satte de seg sammen for å granske saken.

17 Og deres sak, de som hadde fremmede hustruer, ble brakt til ende på den første dag i den første måned.

Listen over menn med fremmede hustruer

18 Og blant prestene som var kommet sammen og hadde fremmede hustruer, ble funnet:

19 av Jesu, Josedeks sønns, sønner og hans brødre: Matthelas og Eleasar og Joribus og Joadanus.

20 Og de gav håndslag på å sende sine hustruer bort og å ofre værer til soning for sine feil.

21 Og av Immers sønner: Ananias og Zabdeus og Eanes og Sameius og Hiereel og Asarias.

22 Og av Phaisurs sønner: Elionas, Massias, Israel og Natanael og Okidelus og Talsas.

23 Og av levittene: Josabad og Semis og Colius, som ble kalt Kalitas, og Patheus og Judas og Jonas.

24 Av de hellige sangere: Eleazurus og Bacchurus.

25 Av portvokterne: Sallumus og Tolbanes.

26 Av Israels folk, av Phoros’ sønner: Hiermas og Eddias og Melkias og Maelus og Eleasar og Asibias og Baanias.

27 Av Elas sønner: Mattanias og Sakarias og Hierielus og Hieremot og Aedias.

28 Og av Zamoths sønner: Eliadas og Elisimus og Othonias og Jarimot og Sabatus og Sardeus.

29 Av Babais sønner: Johannes og Ananias og Josabad og Amatheis.

30 Av Manis sønner: Olamus og Mamuchus og Jedeus og Jasubus og Jasael og Hieremot.

31 Og av Addis sønner: Naathus og Moosias, Lacunus og Naidus og Mattanias og Sesthel, Balnuus og Manasseas.

32 Og av Annas’ sønner: Elionas og Aseas og Melkias og Sabbeus og Simon Chosameus.

33 Og av Asoms sønner: Altaneus og Mattias og Baanaia, Eliphalet og Manasses og Semei.

34 Og av Maanis sønner: Jeremias, Momdis, Omaerus, Juel, Mabdai og Pelias og Anos, Carabasion og Enasibus og Mamnitanaimus, Eliasis, Bannus, Eliali, Samis, Selemias, Natanias; og av Ozoras sønner: Sesis, Esril, Azaelus, Samatus, Zambis, Josefus.

35 Og av Ethmas sønner: Mazitias, Zabadaias, Edes, Juel, Banaias.

36 Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og de sendte dem bort sammen med deres barn.

37 Og prestene og levittene og de som var av Israel, bodde i Jerusalem og på landet den første dag i den sjuende måned; således var Israels barn i sine bosteder.

Folket samles for å høre loven

38 Og hele menigheten kom sammen med én vilje på den vide plass ved den hellige forhallen mot øst,

39 og de talte til Esras, presten og leseren, at han skulle bringe frem Mose lov, som Herren, Israels Gud, hadde gitt.

Esras leser loven for menigheten

40 Så førte Esras, ypperstepresten, loven frem for hele menigheten, fra mann til kvinne, og for alle prestene, for å høre loven på den første dag i den sjuende måned.

41 Og han leste på den vide forgård foran den hellige forhallen fra morgen til midt på dagen, for menn og kvinner; og menigheten ga akt på loven.

42 Og Esras, presten og leseren av loven, stod på en trepall, som var gjort til det bruk.

43 Og ved hans høyre hånd stod Mattatias, Sammus, Ananias, Asarias, Urias, Esekias og Balasamus;

44 og ved hans venstre hånd stod Phaldaius, Misael, Melkias, Lothasubus og Nabarias.

45 Da tok Esras lovboken frem for menigheten; for han stod ærefullt i første rekke for alles øyne.

46 Og da han åpnet loven, reiste alle seg. Så velsignet Esras Herren, Den høyeste Gud, hærskarenes Gud, Den allmektige.

47 Og hele folket svarte: Amen; og de løftet sine hender og falt til jorden og tilbad Herren.

48 Også Jesus, Anus, Sarabias, Adinus, Jakobus, Sabateas, Auteas, Maianeas og Kalitas, Asrias og Joazabdus og Ananias og Biatas, levittene, lærte folket Herrens lov og gav dem forståelse.

Folket trøstes og holder fest

49 Da talte Attharates til Esras, ypperstepresten og leseren, og til levittene som lærte folket, ja, til alle, og sa:

50 Denne dag er hellig for Herren; for de gråt alle da de hørte loven.

51 Gå derfor og et det fete og drikk det søte, og send deler til dem som intet har;

52 for denne dag er hellig for Herren; vær ikke bedrøvet, for Herren vil gi eder ære.

53 Så kunngjorde levittene alt dette for folket og sa: Denne dag er hellig for Herren; vær ikke bedrøvet.

54 Da gikk de bort, hver til sitt, for å ete og drikke og glede seg og gi deler til dem som intet hadde, og for å holde stor fest,

55 fordi de hadde forstått de ord som de var blitt undervist i, og som de var samlet for.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://quod.lib.umich.edu/cgi/r/rsv/rsv-idx?byte=3584099&type=DIV1

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.