Apokryfene Baruk

Kapittel 1 – Baruk leser boken i Babylon
1 Og dette er ordene i boken, som Baruk, Nerias’ sønn, sønn av Maasias, sønn av Sedekias, sønn av Asadias, sønn av Kelkias, skrev i Babylon,
2 i det femte år, og på den syvende dag i måneden, på den tid da kaldeerne inntok Jerusalem og brente den med ild.
3 Og Baruk leste ordene i denne bok for Jekonias, Joakims sønn, Judas konge, og for alle folkets ører som var kommet for å høre boken,
4 og for de fornemmes ører, og for kongens sønners, og for de eldstes ører, og for hele folkets, fra den ringeste til den høyeste, ja for alle dem som bodde i Babylon ved elven Sud.
5 Da gråt de, fastet og bad for Herrens åsyn.
6 De gjorde også en pengebidrag, etter hver manns evne,
7 og sendte det til Jerusalem til Joakim, ypperstepresten, Kelkias’ sønn, Saloms sønn, og til prestene og til alt det folk som var funnet hos ham i Jerusalem,
8 på samme tid som han mottok karene fra Herrens hus, som var bortført fra templet, for å føre dem tilbake til Judas land, på den tiende dag i måneden Sivan, nemlig sølvkar, som Sedekias, Josias’ sønn, Judas konge, hadde latt gjøre,
9 etter at Nebukadnesar, Babylons konge, hadde bortført Jekonias og fyrstene og fangene og de mektige menn og landets folk fra Jerusalem og ført dem til Babylon.
10 Og de sa: Se, vi har sendt eder penger for at I skal kjøpe brennoffer og syndoffer og røkelse, og gjøre i stand manna og ofre på alteret for Herren vår Gud;
11 og bed for Nebukadnesar, Babylons konges liv, og for hans sønn Baltasars liv, for at deres dager må være på jorden som himmelens dager;
12 og Herren vil gi oss styrke og opplyse våre øyne, og vi skal leve under skyggen av Nebukadnesar, Babylons konge, og under skyggen av hans sønn Baltasar, og vi skal tjene dem mange dager og finne nåde for deres øyne.
13 Bed også for oss til Herren vår Gud; for vi har syndet mot Herren vår Gud, og til denne dag er Herrens vrede og hans harme ikke vendt bort fra oss.
14 Og I skal lese denne bok som vi har sendt eder, for å gjøre bekjennelse i Herrens hus, på høytidene og på de høytidelige dager.
15 Og I skal si: Herren vår Gud tilhører rettferdigheten, men oss tilhører ansiktets skam, slik det er skjedd på denne dag, Juda-mennene og Jerusalems innbyggere,
16 våre konger og våre fyrster og våre prester og våre profeter og våre fedre,
17 for vi har syndet mot Herren,
18 og vært ham ulydige, og ikke hørt på Herren vår Guds røst, så vi vandret i de bud som han gav oss åpenbart.
19 Fra den dag da Herren førte våre fedre ut av landet Egypt og inntil denne dag har vi vært ulydige mot Herren vår Gud, og vi har vært forsømmelige i ikke å høre hans røst.
20 Derfor hang ulykkene ved oss, og forbannelsen som Herren fastsatte ved Moses, sin tjener, på den tid da han førte våre fedre ut av landet Egypt, for å gi oss et land som flyter med melk og honning, slik som det sees på denne dag.
21 Men vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst, etter alle de profeters ord som han sendte til oss;
22 men hver mann fulgte sitt eget onde hjertes tanker, for å tjene fremmede guder og gjøre det som er ondt i Herren vår Guds øyne.

Kapittel 2 – Israels synd og bønn om miskunn
1 Derfor har Herren stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte Israel, og mot våre konger og mot våre fyrster og mot Israels og Judas menn,
2 for å føre over oss store plager, slike som aldri er hendt under hele himmelen, slik som det skjedde i Jerusalem, etter de ting som er skrevet i Moses’ lov;
3 at en mann skulde ete sin egen sønns kjød og sin egen datters kjød.
4 Dessuten har han overgitt dem til å være undergitt alle de riker som er rundt omkring oss, til spott og ødeleggelse blant alle de folk som er rundt omkring, dit Herren har spredt dem.
5 Således ble vi fornedret og ikke opphøyet, fordi vi har syndet mot Herren vår Gud og ikke vært lydige mot hans røst.
6 Herren vår Gud tilhører rettferdigheten; men oss og våre fedre tilhører åpen skam, slik som det viser seg på denne dag.
7 For alle disse plager er kommet over oss, som Herren har uttalt mot oss.
8 Men vi bad ikke for Herrens åsyn, for at hver mann skulde vende om fra sitt onde hjertes tanker.
9 Derfor våket Herren over oss til ulykke, og Herren har ført den over oss; for Herren er rettferdig i alle sine gjerninger som han har befalt oss.
10 Men vi hørte ikke på hans røst, så vi vandret i Herrens bud, som han satte frem for oss.
11 Og nå, Herre, Israels Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og opphøyet arm, og med tegn og under og med stor makt, og vant deg et navn, slik som det viser seg på denne dag:
12 Herre vår Gud, vi har syndet, vi har gjort ugudelig, vi har handlet urett i alle dine forskrifter.
13 La din vrede vende bort fra oss; for vi er bare få tilbake blant hedningene, dit du har spredt oss.
14 Hør våre bønner, Herre, og våre ydmyke anliggender, og frels oss for ditt navns skyld, og gi oss nåde for deres øyne som har bortført oss,
15 for at hele jorden må kjenne at du er Herren vår Gud, fordi Israel og hans ætt er kalt ved ditt navn.
16 Herre, se ned fra din hellige bolig og gi akt på oss; bøy ditt øre, Herre, og hør oss.
17 Åpne dine øyne og se; for de døde som er i gravene, hvis sjeler er tatt bort fra deres legemer, gir ikke Herren hverken lovprisning eller rettferdighet;
18 men den sjel som er hardt plaget, som går krumbøyd og matt, og øynene som svikter, og den hungrige sjel, de gir deg lovprisning og rettferdighet, Herre.
19 Derfor frembærer vi ikke vår ydmyke bønn for ditt åsyn, Herre vår Gud, for våre fedres og våre kongers rettferdighet.
20 For du har sendt din vrede og harme over oss, slik som du har talt ved dine tjenere profetene, idet du sa:
21 Så sier Herren: Bøy deres skuldre for å tjene Babylons konge, så skal I bli boende i det land som jeg gav deres fedre.
22 Men dersom I ikke vil høre på Herrens røst og tjene Babylons konge,
23 da vil jeg la opphøre i Judas byer og utenfor Jerusalem røsten av fryd og røsten av glede, røsten av brudgom og røsten av brud; og hele landet skal bli øde og uten innbyggere.
24 Men vi ville ikke høre på din røst og tjene Babylons konge; derfor har du stadfestet de ord som du talte ved dine tjenere profetene, nemlig at våre kongers ben og våre fedres ben skulde tas bort fra sitt sted.
25 Og se, de er kastet ut for dagens hete og nattens frost, og de døde i store elendigheter ved hunger og ved sverd og ved pest.
26 Og huset som er kalt ved ditt navn, har du lagt øde, slik som det sees på denne dag, for ugudeligheten i Israels hus og i Judas hus.
27 Herre vår Gud, du har handlet med oss etter all din godhet og etter all din store miskunnhet,
28 slik som du talte ved din tjener Moses på den dag da du bød ham å skrive loven for Israels barn, idet du sa:
29 Dersom I ikke vil høre min røst, sannelig, denne meget store mengde skal bli vendt til et lite tall blant de folk hvor jeg vil spre dem.
30 For jeg visste at de ikke vilde høre på meg, for det er et stivnakket folk; men i sitt fangenskaps land skal de komme til seg selv.
31 Og de skal kjenne at jeg er Herren deres Gud; for jeg vil gi dem et hjerte og ører til å høre.
32 Og de skal prise meg i sitt fangenskaps land og tenke på mitt navn,
33 og vende om fra sin stive nakke og fra sine onde gjerninger; for de skal komme i hu sine fedres vei, de som syndet for Herrens åsyn.
34 Og jeg vil føre dem tilbake til det land som jeg med ed lovte deres fedre, Abraham og Isak og Jakob, og de skal eie det; og jeg vil øke dem, og de skal ikke bli forringet.
35 Og jeg vil gjøre en evig pakt med dem, så jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk; og jeg vil ikke mer drive mitt folk Israel bort fra det land som jeg har gitt dem.

Kapittel 3 – Bønn i fangenskapet og visdommens vei
1 Herre, Allmektige, Israels Gud, den sjel som er i angst, den urolige ånd, roper til deg.
2 Hør, Herre, og miskunn deg; for du er barmhjertig; og ha medlidenhet med oss, fordi vi har syndet for ditt åsyn.
3 For du blir til evig tid, men vi går helt til grunne.
4 Herre, Allmektige, Israels Gud, hør nå de døde israelitters bønner og deres barns bønner, de som har syndet for ditt åsyn og ikke hørt på sin Guds røst; for derfor henger disse plager ved oss.
5 Kom ikke i hu våre fedres misgjerninger; men tenk på din makt og på ditt navn i denne stund.
6 For du er Herren vår Gud, og deg, Herre, vil vi prise.
7 Og for denne saks skyld har du lagt din frykt i våre hjerter, for at vi skal påkalle ditt navn og prise deg i vårt fangenskap; for vi har kommet i hu all våre fedres misgjerning, de som syndet for ditt åsyn.
8 Se, ennå i dag er vi i vårt fangenskap, dit du har spredt oss, til spott og forbannelse og til å være underlagt skatter, etter all våre fedres misgjerninger, de som vek bort fra Herren vår Gud.
9 Hør, Israel, livets bud; gi akt for å forstå visdom.
10 Hvorledes går det til, Israel, at du er i dine fienders land, at du er blitt gammel i et fremmed land, at du er blitt besmittet med de døde,
11 at du blir regnet med dem som farer ned i graven?
12 Du har forlatt visdommens kilde.
13 For hadde du vandret på Guds vei, da skulde du ha bodd i fred til evig tid.
14 Lær hvor visdom er, hvor styrke er, hvor forstand er, for at du også skal kjenne hvor lenge dager og liv er, hvor øynenes lys er og fred.
15 Hvem har funnet hennes sted? eller hvem er kommet inn i hennes skatter?
16 Hvor er hedningenes fyrster blitt av, og de som hersket over dyrene på jorden,
17 de som hadde sin glede i himmelens fugler, og de som samlet sølv og gull, som menneskene setter sin lit til, og gjorde ingen ende på sitt samleri?
18 De som arbeidet i sølv og var så omhyggelige, og hvis gjerninger ikke kan utforskes,
19 de er forsvunnet og gått ned i graven, og andre er steget opp i deres sted.
20 Unge menn har sett lyset og bodd på jorden; men kunnskapens vei har de ikke kjent,
21 ei heller forstått dens stier, og de har ikke grepet den; deres barn var langt borte fra den vei.
22 Den er ikke blitt hørt om i Kana’an, og heller ikke blitt sett i Teman.
23 Hagarenerne som søker visdom på jorden, kjøpmennene i Meran og i Teman, fablenes forfattere og de som gransker forstand; ingen av disse har kjent visdommens vei eller kommet i hu hennes stier.
24 Å Israel, hvor stort er ikke Guds hus, og hvor vid er ikke hans eiendoms sted!
25 Stort, og uten ende; høyt og umålelig.
26 Der var de kjemper, berømte fra begynnelsen, de som var av så stor vekst og så øvede i krig.
27 Dem valgte ikke Herren, og han gav dem ikke kunnskapens vei;
28 men de ble ødelagt, fordi de ikke hadde visdom, og gikk til grunne ved sin egen dårskap.
29 Hvem er steget opp til himmelen og har hentet henne og ført henne ned fra skyene?
30 Hvem er gått over havet og har funnet henne og vil bringe henne i stedet for rent gull?
31 Intet menneske kjenner hennes vei eller tenker på hennes sti.
32 Men han som vet alle ting, kjenner henne og har funnet henne ved sin forstand; han som beredte jorden for evig tid, har fylt den med firføtte dyr;
33 han som sender lyset ut, og det går; han kaller det tilbake igjen, og det lyder ham med frykt.
34 Stjernene skinte i sine vakter og gledet seg; når han kaller dem, sier de: Her er vi; og med fryd lot de sitt lys skinne for ham som gjorde dem.
35 Dette er vår Gud, og ingen annen skal regnes i likhet med ham.
36 Han har funnet all kunnskapens vei og gitt den til Jakob, sin tjener, og til Israel, sin elskede.
37 Deretter åpenbarte han seg på jorden og vandret blant mennesker.

Kapittel 4 – Loven, Jerusalems sorg og trøst
1 Dette er Guds buds bok og den lov som varer til evig tid; alle de som holder den, skal komme til livet, men de som forlater den, skal dø.
2 Vend om, Jakob, og grip den; vandre i dens lys’ åsyn, for at du skal bli opplyst.
3 Gi ikke din ære til en annen, ei heller det som er deg gagnlig, til et fremmed folk.
4 O Israel, salige er vi; for det som er Gud til behag, er blitt oss kunngjort.
5 Vær ved godt mot, mitt folk, Israels minne.
6 I ble solgt til folkene, ikke til undergang, men fordi I vakte Gud til vrede, ble I overgitt til fiendene.
7 For I egget ham som skapte eder, ved å ofre til djevler og ikke til Gud.
8 I har glemt den evige Gud, som førte eder opp; og I har bedrøvet Jerusalem, som fostret eder.
9 For da hun så Guds vrede komme over eder, sa hun: Hør, I som bor rundt Sion: Gud har ført over meg stor sorg;
10 for jeg så mine sønners og døtres fangenskap, som den Evige førte over dem.
11 Med glede fostret jeg dem, men sendte dem bort med gråt og klage.
12 Ingen glede seg over meg, en enke og forlatt av mange, som for mine barns synder er blitt liggende øde, fordi de forlot Guds lov.
13 De kjente ikke hans forskrifter og vandret ikke på hans buds veier, og de trådte ikke disiplinens stier i hans rettferdighet.
14 Kom, I som bor rundt Sion, og kom i hu mine sønners og døtres fangenskap, som den Evige har ført over dem.
15 For han har ført et folk over dem fra det fjerne, et frekt folk og av fremmed tunge, som ikke viste den gamle ære, ei heller forbarmet seg over barnet.
16 Disse har bortført enkens kjære elskede barn og latt henne som var alene, bli liggende øde uten døtre.
17 Men hva kan jeg gjøre for eder?
18 For han som førte disse plager over eder, han vil utfri eder av eders fienders hånd.
19 Gå eder vei, mine barn, gå eder vei; for jeg er blitt liggende øde.
20 Jeg har lagt av fredens kledning og ikledd meg min bønns sekk; jeg vil rope til den Evige i mine dager.
21 Vær ved godt mot, mine barn, rop til Herren, og han vil utfri eder av fiendenes makt og hånd.
22 For mitt håp er til den Evige, at han vil frelse eder; og glede er kommet over meg fra den Hellige, for den miskunn som snart skal komme over eder fra den Evige, vår Frelser.
23 For jeg sendte eder bort med klage og gråt; men Gud vil gi eder tilbake til meg igjen med glede og fryd til evig tid.
24 Likesom nå Sions naboer har sett eders fangenskap, således skal de snart se eders frelse fra vår Gud, som skal komme over eder med stor herlighet og den Eviges glans.
25 Mine barn, bær tålmodig den vrede som er kommet over eder fra Gud; for din fiende har forfulgt deg, men snart skal du se hans undergang og trå på hans nakke.
26 Mine sarte barn har gått harde veier og er blitt bortført som en hjord fanget av fiender.
27 Vær ved godt mot, mine barn, og rop til Gud; for I skal bli ihukommet av ham som førte disse ting over eder.
28 For likesom eders sinn var å fare vill bort fra Gud, således, når I vender om, søk ham ti ganger mer.
29 For han som førte disse plager over eder, han skal føre over eder evig glede med eders frelse.
30 Vær frimodig, Jerusalem; for han som gav deg ditt navn, skal trøste deg.
31 Elendige er de som har plaget deg og gledet seg over ditt fall.
32 Elendige er de byer som dine barn tjente; elendig er hun som tok imot dine sønner.
33 For likesom hun gledet seg over din ruin og frydet seg over ditt fall, således skal hun sørge over sin egen ødeleggelse.
34 For jeg vil ta bort gleden fra hennes store mengde, og hennes stolthet skal vendes til sorg.
35 For ild skal komme over henne fra den Evige for lang tid, og hun skal bli bebodd av djevler i lang tid.
36 O Jerusalem, vend ditt blikk mot øst og se den glede som kommer over deg fra Gud.
37 Se, dine sønner kommer, som du sendte bort; de kommer samlet fra øst og fra vest ved den Helliges ord, og gleder seg i Guds herlighet.

Kapittel 5 – Jerusalem ikles herlighet
1 Legg av, Jerusalem, sorgens og trengselens kledning, og ikle deg den herlighetens pryd som kommer fra Gud til evig tid.
2 Kast omkring deg det dobbelte klesplagg av den rettferdighet som kommer fra Gud, og sett på ditt hode et diadem av den Eviges herlighet.
3 For Gud vil åpenbare din glans for hvert land under himmelen.
4 For ditt navn skal kalles av Gud til evig tid: Rettferdighetens fred og Guds gudsdyrkelses herlighet.
5 Stå opp, Jerusalem, og stå på det høye, og se deg omkring mot øst, og se dine barn samlet fra vest til øst ved den Helliges ord, og de gleder seg i minnet om Gud.
6 For til fots drog de bort fra deg og ble ført bort av sine fiender; men Gud fører dem til deg, opphøyet med herlighet, som rikets barn.
7 For Gud har bestemt at hver høy høyde og eldgamle voll skal senkes, og daler fylles opp, for å gjøre jorden jevn, så Israel kan ferdes trygt i Guds herlighet,
8 ja også skogene og hvert velluktende tre skal gi Israel skygge ved Guds befaling.
9 For Gud skal føre Israel med glede i sin herlighets lys, med den miskunn og rettferdighet som kommer fra ham.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -
https://quod.lib.umich.edu/cgi/r/rsv/rsv-idx?type=DIV1&byte=4162825
Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.
Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.