Sedraks åpenbaring

Det hellige og salige Sedraks ord om kjærlighet og om omvendelse og rett troende kristne, og om vår Herre Jesu Kristi annet komme. Herre, gi din velsignelse.

1. Kjærligheten og omvendelsen

Elskede, la oss ikke sette noget høiere i ære enn den opriktige kjærlighet; for i mange ting snubler vi hver dag og natt og time. Derfor la oss vinne kjærligheten, for den skjuler en mangfoldighet av synder. For hvad gagner det, mine barn, om vi har alle ting, men ikke har den frelsende kjærlighet? O salige kjærlighet, du som gir alle gode ting. Salig er den mann som har vunnet den sanne tro og den opriktige kjærlighet, eftersom Mesteren sa: Det finnes ingen større kjærlighet enn dette, at en mann setter sitt liv til for sin venn.

2. Sedrak føres op til himmelen
Og usynlig mottok han en røst i sine ører: Kom hit, Sedrak, siden du ønsker og begjærer å tale med Gud og spørre ham, forat han skal åpenbare dig hvad du enn ønsker å spørre om. Og Sedrak sa: Hvad, herre? Og røsten sa til ham: Jeg er sendt til dig for å løfte dig her op i himmelen. Og han sa: Jeg ønsket å tale munn til munn med Gud; jeg er ikke verdig, herre, til å komme inn i himmelen. Og han bredte ut sine vinger og tok ham op, og han kom inn i himmelen, like til selve flammen, og han satte ham så høit som til den tredje himmel, og i den stod guddommens flamme.

3. Sedraks sak mot Gud
Og Herren sier til ham: Velkommen, min elskede Sedrak. Hvad sak har du mot Gud, som skapte dig, siden du sa: Jeg ønsket å tale ansikt til ansikt med Gud? Sedrak sier til ham: Ja, sannelig, sønnen har sak med Faderen. Min Herre, hvorfor gjorde du jorden? Herren sier til ham: For menneskets skyld. Sedrak sier: Og hvorfor gjorde du havet? Hvorfor spredte du alle gode ting på jorden? Herren sier til ham: For menneskets skyld. Sedrak sier til ham: Dersom du gjorde disse ting, hvorfor vil du da ødelegge ham? Og Herren sa: Mennesket er mitt verk og mine henders skapning, og jeg tukter ham som jeg finner det godt.

4. Adam og fallet
Sedrak sier til ham: Tukt og ild er din tukt; de er bitre, min Herre. Det hadde vært godt for mennesket om det ikke var blitt født. Hvorfor gjorde du ham da, min Herre? Hvorfor trettet du dine ubesmittede hender og skapte mennesket, når du ikke hadde i sinne å miskunne dig over ham? Gud sier til ham: Jeg gjorde Adam til den første skapning og satte ham i Paradis, midt iblandt livsens tre, og sa til ham: Et av alle fruktene, men vokt dig for livsens tre; for dersom du eter av det, skal du visselig dø. Men han overtrådte mitt bud, og dåret av djevelen åt han av treet.

5. Sedrak anklager djevelen
Sedrak sier til ham: Ved din vilje blev Adam dåret, min Herre. Du bød dine engler å tre frem for Adam, og den første av englene overtrådte selv ditt bud og trådte ikke frem for ham; og du forviste ham, fordi han overtrådte ditt bud og ikke vilde tre frem for dine henders verk. Dersom du elsket mennesket, hvorfor slo du da ikke djevelen i hjel, han som virker urettferdighet? Hvem kan kjempe mot en usynlig ånd? Og han går som røk inn i menneskenes hjerter og lærer dem enhver synd. Han kjemper mot dig, den udødelige Gud; hvad kan da det elendige menneske gjøre mot ham? Men miskunn dig, Herre, og stans tuktelsene; men om ikke, da regn også mig iblandt synderne. Dersom du ikke vil miskunne dig over synderne, hvor er da dine miskunnheter, hvor er din medynk, Herre?

6. Menneskets utakknemlighet
Gud sier til ham: Det være dig vitterlig at jeg ordnet alle ting så de skulde være ham til gode. Jeg gav ham forstand og gjorde ham til arving av himmel og jord, og jeg la alle ting under ham, og alt levende flyr fra ham og for hans ansikt. Men han, da han hadde mottatt av mitt, blev fremmed, horkaraktig og syndig. Si mig: hvilken far, som har gitt sin sønn hans del, når han tar sin eiendom og forlater sin far og går bort og blir en fremmed og tjener en fremmed, og når faren ser at sønnen har forlatt ham, blir ikke hans hjerte formørket? Og går ikke faren bort og tar hans eiendom og driver ham ut av hans herlighet, fordi han forlot sin far? Og hvorledes har jeg, den underfulle og nidkjære Gud, gitt ham alle ting, og han, efter å ha mottatt disse ting, er blitt en horkar og en synder?

7. Sedrak ber for det svake menneske
Sedrak sier til ham: Du, Herre, skapte mennesket. Du visste hvad slags sinn han hadde, og hvad slags kunnskap vi har, og du gjør det til årsak for tukt. Men støt ham da ut; for skal ikke jeg alene fylle de himmelske steder? Men dersom det ikke skal være så, da frels også mennesket, Herre. Han falt ved din vilje, det elendige menneske. Hvorfor spilder du ord på mig, Sedrak? Jeg skapte Adam og hans hustru og solen og sa: Se på hverandre, hvor lys han er; og Adams hustru er lysere i månens skjønnhet, og han var hennes livgiver. Sedrak sier: Men hvad gagner skjønnheter, dersom de visner bort i jorden? Hvorledes sa du, Herre: Du skal ikke gjengjelde ondt med ondt? Hvorledes er det, Herre? Din guddoms ord lyver aldri; og hvorfor gjengjelder du da mennesket? Eller gjengjelder du ikke derved ondt med ondt? Jeg vet at blandt de firføtte dyr er det intet annet så listig og uforstandig som muldyret. Men vi slår det med bissel når vi vil; og du har engler. Send dem ut for å vokte dem, og når mennesket heller mot synd, da la dem gripe hans fot og ikke la ham gå dit han vil.

8. Guds allvitenhet
Gud sier til ham: Dersom jeg griper ham ved foten, vil han si: Du gav mig ingen glede i verden. Men jeg har latt ham bli i sin egen vilje, fordi jeg elsket ham. Derfor sendte jeg ut mine rettferdige engler for å vokte ham natt og dag. Sedrak sier: Jeg vet, Herre, at av alle dine skapninger elsket du mest mennesket; av de firføtte dyrene sauen; av skogene oliventreet; av fruktene vintreet; av de flyvende bien; av elvene Jordan; av byene Jerusalem. Og alle disse elsker også mennesket, min Herre. Gud sier til Sedrak: Jeg vil spørre dig om én ting, Sedrak; dersom du svarer mig, da kan jeg med rette hjelpe dig, om du enn har fristet din skaper. Sedrak sier: Tal. Herren Gud sier: Siden jeg gjorde alle ting, hvor mange mennesker blev født, og hvor mange døde, og hvor mange skal dø, og hvor mange hår har de? Si mig, Sedrak: siden himmelen blev skapt og jorden, hvor mange trær vokste op i verden, og hvor mange falt, og hvor mange skal falle, og hvor mange skal reise sig, og hvor mange blader har de? Si mig, Sedrak: siden jeg gjorde havet, hvor mange bølger reiste sig, og hvor mange falt, og hvor mange skal reise sig, og hvor mange vinder blåser langs havets rand? Si mig, Sedrak: fra verdens æoners skapelse, når luften regnet, hvor mange dråper falt på verden, og hvor mange skal falle? Og Sedrak sa: Du alene kjenner alle disse ting, Herre; du alene forstår alle disse ting. Kun dette ber jeg dig om: fri mennesket fra tukt, og jeg skal ikke skilles fra vår slekt.

9. Kristus sendes for å hente Sedraks sjel
Og Gud sa til sin enbårne Sønn: Gå, ta sjelen til min elskede Sedrak og sett den i Paradis. Den enbårne Sønn sier til Sedrak: Gi mig det pant som vår Fader nedla i din mors liv, i ditt legemes hellige tabernakel, fra du var barn. Sedrak sier: Jeg vil ikke gi dig min sjel. Gud sier til ham: Hvorfor blev jeg da sendt for å komme hit, når du går i rette med mig? For jeg fikk befaling av min Fader at jeg ikke skulde ta din sjel med vold; men dersom ikke, så gi mig din høit begjærte sjel.

10. Sjelen og døden
Og Sedrak sier til Gud: Hvorfra akter du da å ta min sjel, og fra hvilket lem? Og Gud sier til ham: Vet du ikke at den er satt midt i dine lunger og ditt hjerte og er spredt ut i alle dine lemmer? Den føres op gjennem strupen og svelget og munnen, og i hvilken time den er forutbestemt til å fare ut, da spredes den og samles fra neglenes spisser og fra alle lemmer; og det er en stor nødvendighet at den skal skilles fra legemet og rives løs fra hjertet. Da Sedrak hadde hørt alle disse ting og hadde overveiet dødens minne, blev han storlig forferdet, og Sedrak sa til Gud: Herre, gi mig en liten utsettelse, så jeg kan gråte; for jeg har hørt at tårer formår meget, og megen legedom kommer til din skapnings ringe legeme ved gråt.

11. Sedraks klage over legemet
Og gråtende og klagende begynte han å si: O underfulle hode, du himmelske pryd! O du som stråler som solen, som skinner over himmel og jord! Dine hår er kjent fra Teman, dine øine fra Bosor, dine ører fra tordenen, din tunge fra basunen, og din hjerne er en liten skapning, ditt hode hele legemets kraft. O du vennlige og fagreste, elsket av alle, og nu skal du falle i jorden og bli glemt. O hender, milde, fagre og fingerrike, utslitt av møie, ved hvilke legemet næres. O hender, de hendigste av alle, som samlet fra alle kanter og gjorde husene rede. O fingrer, prydet og smykket med gull og sølv; og store verdener ledes ved fingrene. De tre ledd omslutter håndflatene og samler skjønne ting; og nu skal I bli fremmede for verden. O føtter, kunstferdig vandrende, selvløpende, såre snare, uovervinnelige. O knær, føiet sammen, for uten eder beveger ikke legemet sig. Føttene løper sammen med solen og månen i natt og dag, samler alle ting, mat og drikke, og nærer legemet. O føtter, de snarste og fagreste løpere, som farer frem over jordens åsyn og gjør huset rede med alle gode ting. O føtter, som bærer hele legemet, som løper op til templene, gjør omvendelse og påkaller de hellige; og nu skal I bli ubevegelige. O hode og hender og føtter, inntil nu har jeg bevart eder. O sjel, hvad sendte dig inn i det ringe og elendige legeme? Og nu, når du skilles fra det, går du op dit Herren kaller dig, og det elendige legeme går bort til dommen. O velprydede legeme, hår klædd med stjerner, hode med himmelsk pryd og drakt. O velsalvede åsyn, lysbringende øine, basunlignende røst, mild tunge, fagert prydet hake, hår som stjernene, hode høit som himmelen, utsmykket legeme, lysbringende øine som kjenner alle ting — og nu skal du falle i jorden, og under jorden skal din skjønnhet forgå.

12. Omvendelsens tid
Kristus sier til ham: Stans, Sedrak; hvor lenge gråter og sukker du? Paradis er åpnet for dig, og idet du dør, skal du leve. Sedrak sier til ham: Enda én gang vil jeg tale til dig, Herre: Hvor lenge skal jeg leve før jeg dør? Og ringeakt ikke min bønn. Herren sier til ham: Tal, Sedrak. Sedrak sier: Dersom et menneske lever åtti eller nitti eller hundre år, og lever disse år i synd, og siden vender om, og mennesket lever i omvendelse, på hvor mange dager tilgir du ham hans synder? Gud sier til ham: Dersom han lever hundre eller åtti år og vender om og gjør omvendelse i tre år og gjør rettferdighets frukt, og døden så innhenter ham, da vil jeg ikke komme alle hans synder i hu.

13. Fra tre år til førti dager
Sedrak sier til ham: De tre år er lang tid, min Herre, om døden skulde innhente ham og han ikke fullbyrder sin omvendelse. Miskunn dig, Herre, over ditt billede og ha medynk; for de tre år er mange. Gud sier til ham: Dersom et menneske lever hundre år og kommer sin død i hu og bekjenner for mennesker, og jeg finner ham, da vil jeg efter en tid tilgi alle hans synder. Sedrak sier atter: Jeg vil igjen bønnfalle din medynk for din skapning. Tiden er lang, om døden skulde innhente ham og rive ham bort med ett. Frelseren sier til ham: Jeg vil spørre dig om ett ord, Sedrak, min elskede; dernæst skal du spørre mig igjen. Dersom mennesket gjør omvendelse i førti dager, vil jeg ikke komme alle hans synder i hu, som han gjorde.

14. Bønn, tårer og liturgier
Og Sedrak sier til erkeengelen Mikael: Hør mig, du mektige høvding, og hjelp mig og vær mitt sendebud, at Gud må miskunne sig over verden. Og de falt ned på sine ansikter og bønnfalt Herren og sa: Herre, lær oss hvorledes, og ved hvad slags omvendelse, og ved hvad møie mennesket skal bli frelst. Gud sier: Ved omvendelser, ved forbønner, ved liturgier, ved tårer i strømmer, ved hete sukk. Vet du ikke at min profet David blev frelst ved tårer, og de andre blev frelst på ett øieblikk? Du vet, Sedrak, at det finnes folk som ikke har loven og som gjør lovens gjerninger; for dersom de er udøpte og min guddommelige Ånd kommer til dem, og de vender sig til min dåp, da mottar også jeg dem med mine rettferdige i Abrahams skjød. Og det er nogen som er døpt med min dåp og har fått del i min guddommelige del, og som er blitt forkastede i full forkastelse og ikke vil omvende sig; og jeg tåler dem med megen medynk og megen barmhjertighet og rikdom, forat de skal omvende sig. Men de gjør de ting som min guddom hater, og de hørte ikke på den vise mann som spurte dem og sa: Vi rettferdiggjør på ingen måte en synder. Vet du ikke for visst at det er skrevet: Og de som omvender sig, ser aldri tukt? Og de hørte ikke på apostlene eller på mitt ord i evangeliene, og de bedrøver mine engler. Og sannelig, de akter ikke på mitt sendebud i forsamlingene og i mine tjenester, og de står ikke i mine hellige kirker; men de står og faller ikke ned og tilbeder i frykt og beven, men roser sig av ting som jeg ikke mottar, og heller ikke mine hellige engler.

15. Røveren, apostelen og de siste syndere
Sedrak sier til Gud: Herre, du alene er uten synd og meget barmhjertig, du som har medynk og ynk over syndere; men din guddom sa: Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. Og Herren sa til Sedrak: Vet du ikke, Sedrak, at røveren blev frelst på ett øieblikk til omvendelse? Vet du ikke at min apostel og evangelist blev frelst på ett øieblikk? For syndere frelses ikke, for deres hjerter er som råtten sten; disse er de som vandrer på ugudelige veier, og som skal ødelegges med Antikrist. Sedrak sier: Min Herre, du sa også: Min guddommelige Ånd gikk inn i de folk som, uten å ha loven, gjør lovens gjerninger. Slik også røveren og apostelen og evangelisten og de andre av dem som allerede er kommet inn i ditt rike. Min Herre, gjør da likeledes miskunn mot dem som har syndet inntil det siste; for livet er meget møisommelig, og det er ingen tid til omvendelse.

16. Sedraks bønn blir hørt
Herren sier til Sedrak: Jeg gjorde mennesket i tre stadier. Når han er ung, overså jeg hans snublinger, fordi han var ung. Og igjen, når han var mann, gav jeg akt på hans forsett. Og igjen, når han blir gammel, vokter jeg ham inntil han omvender sig. Sedrak sier: Herre, du kjenner og forstår alle disse ting; men ha medlidenhet med syndere. Herren sier til ham: Sedrak, min elskede, jeg lover å ha medlidenhet, og jeg fører de førti dager ned til tyve. Og hver den som kommer ditt navn i hu, skal ikke se tuktens sted, men skal være med de rettferdige på et sted med vederkvegelse og hvile. Og dersom nogen nedskriver dette underfulle ord, skal hans synder ikke tilregnes ham i all evighet. Og Sedrak sier: Herre, dersom nogen bringer oplysning til din tjener, frels ham, Herre, fra alt ondt. Og Sedrak, Herrens tjener, sier: Ta nu min sjel, Herre. Og Gud tok ham og satte ham i Paradis med alle de hellige. Ham være æren og makten i all evighet. Amen.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://sacred-texts.com/chr/ecf/009/0090078.htm

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.