Sextus’ visdomsord 

Sextus’ visdomsord 

Utdrag fra Nag Hammadi Codex XII

1. - Om sannhet, løgn og rett tale

158/159. [...] er et tegn på uvitenhet.

158/159. Elsk sannheten, og bruk løgnen som gift.

La den rette tid gå forut for dine ord.

161/162. Tal når det ikke er rett å tie, men tal om det du vet, kun når det er sømmelig.

163a. Det utidige ord er kjennetegn på et ondt sinn.

163b. Når det er tid til å handle, bruk ikke ord.

164a. Ønsk ikke å tale først midt iblant en mengde.

164b. Likesom det er en kunst å tale, så er det også en kunst å tie.

165a. Det er bedre for dig å bli overvunnet mens du taler sannhet, enn å seire ved svik.

165b. Den som seirer ved svik, blir overvunnet av sannheten.

165c. Usanne ord er kjennetegn på onde mennesker.

165d. Det må være en stor nød før løgnen er nødvendig.

165e. Når der er en som, mens du taler sannhet, gjør at selv om du lyver, er det ingen synd.

165f. Bedra ingen, især ikke ham som trenger råd.

2. - Om trofasthet, visdom og gode gjerninger

Trofast er den som er den første i gode gjerninger.

Visdom fører sjelen til Guds sted.

Sannheten har ingen frende uten visdommen.

Det er ikke mulig for en troende natur å få lyst til løgn.

En fryktsom og trelleaktig natur kan ikke få del i trofasthet.

171a. Når du er trofast, er det som det sømmer sig å si, ikke større enn det å høre.

171b. Når du er blant troende, begjær heller å høre enn å tale.

Den som elsker lysten, er unyttig i alt.

Når der ikke er regnskap for synd, tal da ikke om noget som er fra Gud.

De uvitendes synder er skam for dem som har lært dem.

De ved hvem Guds navn blir spottet, er døde for Gud.

Den vise er en som gjør gode gjerninger efter Gud.

La ditt liv stadfeste dine ord for dem som hører.

Det som det ikke er rett å gjøre, det skal du ikke engang tenke på å gjøre.

Det som du ikke vil skal hende dig, det skal du heller ikke gjøre mot andre.

Det som det er skammelig å gjøre, er også [...]

3. - Om den vise og hans forhold til Gud

307/308. Den er en vis mann som forkynner Gud for mennesker, og Gud holder den vise høyere enn hans egne gjerninger.

309. Efter Gud er ingen så fri som den vise.

310. Alt det Gud eier, det har også den vise.

311/312. Den vise får del i Guds rike; men den onde vil ikke at Guds forutviten skal komme til oppfyllelse.

313. En ond sjel flykter fra Gud.

314. Alt ondt er Guds fiende.

315. Det som tenker i dig, si i ditt sinn at det er mennesket.

316. Hvor din tanke er, der er din godhet.

317. Søk ikke godhet i kjødet.

318. Den som ikke skader sjelen, han gjør det heller ikke mot mennesket.

319. Efter Gud skal du ære en vis mann, for han er Guds tjener.

4. - Om legemet, døden og sjelens frigjørelse

320. Å gjøre din sjels legeme til en byrde er hovmod; men å kunne holde det mildt tilbake når det trenges, er salighet.

321. Gjør dig ikke skyldig i din egen død. Vredes ikke på ham som skal føre dig ut av legemet og drepe det.

322. Om nogen fører den vise ut av legemet på ond måte, så gjør han heller godt mot ham; for han er blitt løst fra bånd.

Frykten for døden bedrøver mennesket på grunn av sjelens uvitenhet.

Det var bedre for dig om det menneskedrepende sverd ikke var blitt til; men når det kommer, si i ditt sinn at det ikke er til.

5. - Om hjertets sannhet og det salige liv

325/326a. Den som sier: Jeg tror, om han enn lenge hykler, skal ikke bli stående, men falle; som ditt hjerte er, således skal ditt liv være.

326b. Et gudfryktig hjerte frembringer et salig liv.

Den som legger onde råd mot en annen, han er den første [...]

La ikke et utakknemlig menneske få dig til å holde op med å gjøre godt.

Si ikke i ditt sinn at det som blev bedt om og som du straks gav, er mer verd enn den som tok imot.

Du vil bruke stor eiendom rett, når du gir villig til den trengende.

Forman en uforstandig bror at han ikke skal være uforstandig; er han fra sans og samling, så verne ham.

332/334. Strebe ivrig efter å overvinne hvert menneske i klokskap; hold fast ved selvhjulpenhet.

Du kan ikke ta imot forstand uten at du først vet at du eier den. I alt finnes igjen denne setning.

Legemets lemmer er en byrde for dem som ikke bruker dem.

Det er bedre å tjene andre enn å la andre tjene dig.

Den som Gud ikke vil føre ut av legemet, han skal ikke tynge sig selv.

6. - Om givertjeneste, ydmykhet og omsorg

Ikke alene skal du ikke holde fast ved en mening som ikke gagner den trengende, men du skal heller ikke høre på den.

Den som gir noget uten aktelse, han gjør en krenkelse.

Tar du dig av foreldreløse, da skal du bli far til mange barn og elsket av Gud.

Den du tjener for æres skyld, ham har du tjent for lønn.

Har du gitt det som ærer dig ... da har du ikke gitt til menneske, men du har gitt for din egen lyst.

343/344. Egg ikke en mengdes vrede. Vit da hvad det sømmer sig for den lykkelige å gjøre.

7. - Om renhet, måtehold og sjelens dom

Det er bedre å dø enn å formørke sjelen ved bukens umåtehold.

Si i ditt sinn at legemet er din sjels klædning; hold det derfor rent, for det er uskyldig.

Hvad sjelen enn gjør mens den er i legemet, det har den som vidner når den går til dom.

348/349. Urene ånder gjør krav på en besmittet sjel; men en trofast og god sjel kan onde ånder ikke hindre på Guds vei.

8. - Om Guds ord og varsom tale om Gud

Gi ikke Guds ord til enhver.

For dem som er fordervet av ære, er det ikke trygt å høre om Gud.

352/353. Det er ingen liten fare for oss å tale sannhet om Gud; si ikke noget om Gud før du har lært av Gud.

354/356. Tal ikke med en ugudelig om Gud; er du besmittet ved urene gjerninger, så tal ikke om Gud.

Det sanne ord om Gud er Guds Logos.

Tal om ordet om Gud som om du sa det i Guds nærvær.

Når først ditt sinn er overbevist om at du har elsket Gud, da tal til hvem du vil om Gud.

La dine gudfryktige gjerninger gå forut for hvert ord om Gud.

Ønsk ikke å tale med en mengde om Gud.

Vær mer sparsom med et ord om Gud enn om en sjel.

Det er bedre å råde over en sjel enn tankeløst å kaste bort et ord om Gud.

363a. Du kan legge hånd på en gudelskende manns legeme, men over hans tale skal du ikke kunne råde.

363b. Løven rår også over den vises legeme; også tyrannen rår alene over det.

Når en tyrann truer dig, da kom især Gud i hu.

Den som taler Guds ord til dem som det ikke er tillatt for, han er en forræder mot Gud.

Det er bedre for dig å tie om Guds ord enn å tale ubetenksomt.

367/368. Den som taler løgn om Gud, lyver for Gud; et menneske som intet sant har å si om Gud, er forlatt av Gud.

9. - Om gudsfrykt, menneskekjærlighet og bønn

Det er ikke mulig for dig å kjenne Gud når du ikke dyrker ham.

Et menneske som gjør ondt mot nogen, kan ikke dyrke Gud.

Kjærlighet til mennesket er begynnelsen til gudsfrykt.

Den som tar vare på mennesker og ber for dem alle – dette er sannheten om Gud.

373/374. Det er Guds sak å frelse hvem han vil; men det er den frommes sak å be Gud frelse alle.

Når du ber om noget og det skjer dig ved Gud, da si i ditt sinn at du har [...]

376a. Et menneske som er verdig Gud, han er Gud blant mennesker, og han er Guds sønn.

376b. Både den store er til, og den som er nær den store, er til.

10. - Om gavmildhet, fattigdom og Guds nærvær

377/378. Det er bedre for mennesket å være uten noget enn å eie meget og ikke gi til den trengende; således også du, om du ber til Gud, vil han ikke gi dig.

Gir du av hele ditt hjerte ditt brød til den hungrige, da er gaven liten, men viljen stor hos Gud.

Den som mener at ingen er i Guds nærvær, han er ikke ydmyk for Gud.

Den som gjør sitt sinn likt Gud så langt han makter, han ærer Gud høilig.

Gud trenger intet, men han gleder sig over dem som gir til den trengende.

De trofaste taler ikke mange ord, men deres gjerninger er mange.

Den trofaste og lærevillige er den som virker sannheten.

Avpass [...] ulykkene, forat [...]

11. - Om rettferdig liv, visdom og den indre filosof

Gjør du ikke ondt mot nogen, skal du ikke frykte nogen.

Tyrannen skal ikke kunne ta bort den sanne lykke.

Det som er rett å gjøre, gjør det villig.

389a. Det som ikke er rett å gjøre, det skal du ikke gjøre på nogen måte.

389b. Lov heller alt enn å si: Jeg er vis.

Det du gjør vel, si i ditt sinn at det er Gud som gjør det.

Ingen som ser ned på jorden og på bordene, er vis.

Den filosof som er efter det ytre legeme, ham sømmer det sig ikke å ære, men filosofen efter det indre menneske.

Vokt dig for løgn; der er den som bedrar, og der er den som blir bedratt.

394/395. Kjenn hvem Gud er, og kjenn hvem det er som tenker i dig; et godt menneske er Guds verk.

Elendige er de ved hvem ordet blir spottet.

Døden skal ikke kunne ødelegge [...]

End of the Sentences of the Sextus.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -
https://www.pseudepigrapha.com/apocrypha_nt/sentx.htm

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2026.