3. Enok

Palassenes bok 

Kapittel 1

Innledning

R. Ismael stiger opp til himmelen for å skue Merkabahens syn og blir betrodd Metatron

OG ENOK VANDRET MED GUD OG HAN VAR IKKE MER, FOR GUD TOK HAM  (1 Mos. 5,24)

Rabbi Ismael sa:

(1) Da jeg steg opp i det høye for å skue Merkabahens syn og hadde gått inn i de seks haller, den ene innenfor den andre,

(2) og så snart jeg nådde døren til den sjuende hall, stod jeg stille i bønn for Den Hellige, velsignet være Han, og løftet mine øyne oppad (det vil si mot den guddommelige majestet), og jeg sa:

(3) «Herre over universet, jeg ber deg, la fortjenesten av Aron, Amrams sønn, fredens elsker og fredens etterfølger, som mottok prestedømmets krone fra din herlighet på Sinai berg, være meg til gode i denne stund, for at Qafsiel*, fyrsten, og englene med ham ikke skal få makt over meg eller kaste meg ned fra himlene.»

(4) Straks sendte Den Hellige, velsignet være Han, til meg Metatron, sin tjener (‘Ebed), engelen, Nærværsets fyrste, og han, idet han bredte ut sine vinger, kom meg i møte med stor glede for å frelse meg av deres hånd.

(5) Og han tok meg ved hånden for deres øyne og sa til meg: «Gå inn i fred for den høye og opphøyede Konge³ og sku bildet av Merkabahen.»

(6) Da gikk jeg inn i den sjuende hall, og han førte meg til Sjekinas leirer og stilte meg for Den Hellige, velsignet være Han, for å skue Merkabahen.

(7) Og så snart Merkabahens fyrster og de flammende serafer fikk øye på meg, festet de blikket på meg. Straks grep skjelving og beven meg, og jeg falt ned og ble lammet av stråleglansen i deres øyne og den praktfulle skikkelsen av deres åsyn; inntil Den Hellige, velsignet være Han, refset dem og sa:

(8) «Mine tjenere, mine serafer, mine kjeruber og mine ‘ofannim, dekk eders øyne for Ismael, min sønn, min venn, min elskede og min herlighet, så han ikke skjelver og ikke bever!»

(9) Straks kom Metatron, Nærværsets fyrste, og gjenopprettet min ånd og satte meg på mine føtter.

(10) Etter dette øyeblikk var det ikke styrke i meg til å fremføre en sang for Herlighetens trone til den herlige Konge, den mektigste av alle konger, den ypperste av alle fyrster, før timen var gått.

(11) Etter at én time var gått, åpnet Den Hellige, velsignet være Han, for meg Sjekinas porter: fredens porter, visdommens porter, styrkens porter, maktens porter, talens porter (Dibbur), sangens porter, helligelsens porter (Qedushsha), lovsangens porter.

(12) Og han opplyste mine øyne og mitt hjerte med ord av salme, sang, lovprisning, opphøyelse, takk, forherligelse, herliggjørelse, hymne og lovtale. Og da jeg åpnet min munn og frembar en sang for Den Hellige, velsignet være Han, svarte de hellige chayyoth nedenfor og ovenfor Herlighetens trone og sa: «HELLIG» og «VELSIGNET VÆRE YHWHs HERLIGHET FRA HANS STED!»

(det vil si: de sang Qedushsha).

Kapittel 2 - De høyeste engleklasser spør om R. Ismael, og Metatron svarer

R. Ismael sa:

(1) I den stund spurte Merkabahens ørner, de flammende ‘ofannim og serafer av fortærende ild Metatron og sa til ham:

(2) «Ungdom! Hvorfor tillater du en som er født av kvinne å gå inn og skue Merkabahen? Av hvilket folk, av hvilken stamme er denne? Og hva er hans vesen?»

(3) Metatron svarte og sa til dem: «Av Israels folk, som Den Hellige, velsignet være Han, utvalgte til sitt folk blant sytti tungemål (folk), av Levis stamme, som han skilte ut som et offer for sitt navn, og av Arons ætt, som Den Hellige, velsignet være Han, utvalgte til sin tjener og satte prestedømmets krone på ham på Sinai.»

(4) Straks talte de og sa: «Sannelig, denne er verdig til å skue Merkabahen.» Og de sa: «Salig er det folk som er i en slik stilling!»

Kapittel 3 - Metatron har sytti navn, men Gud kaller ham «Ungdom»

R. Ismael sa:

(1) I den stund spurte jeg Metatron, engelen, Nærværsets fyrste: «Hva er ditt navn?»

(2) Han svarte meg: «Jeg har sytti navn, tilsvarende verdens sytti tungemål, og alle er de grunnfestet på navnet Metatron, Nærværsets engel; men min Konge kaller meg ‘Ungdom’ (Na’ar).»

Kapittel 4 - Metatron er identisk med Enok, som ble borttatt til himmelen ved flodens tid

R. Ismael sa:

(1) Jeg spurte Metatron og sa til ham: «Hvorfor kalles du ved din Skapers navn, med sytti navn? Du er større enn alle fyrster, høyere enn alle engler, mer elsket enn alle tjenere, æret over alle de mektige i kongedømme, storhet og herlighet; hvorfor kaller de deg da ‘Ungdom’ i de høye himler?»

(2) Han svarte og sa til meg: «Fordi jeg er Enok, Jareds sønn.

(3) For da flodens slekt syndet og ble forvirret i sine gjerninger og sa til Gud: ‘Vik fra oss, for vi har ikke lyst til kunnskap om dine veier’ (Job 21,14), da tok Den Hellige, velsignet være Han, meg bort fra deres midte for å være et vitne mot dem i de høye himler for alle verdens innbyggere, for at de ikke skal si: ‘Den Barmhjertige er grusom.’

(4) Hva hadde alle disse mengder syndet, deres hustruer, deres sønner og deres døtre, deres hester, deres muldyr og deres fe, deres eiendom og alle verdens fugler, som Den Hellige, velsignet være Han, ødela sammen med dem i flodens vann?

(5) Derfor løftet Den Hellige, velsignet være Han, meg opp i deres levetid for deres øyne for å være et vitne mot dem for den kommende verden. Og Den Hellige, velsignet være Han, satte meg til fyrste og hersker blant de tjenende engler.

(6) I den stund trådte tre av de tjenende engler fram, ‘Uzza, ‘Azza og ‘Azzael, og førte klage mot meg i de høye himler og sa for Den Hellige, velsignet være Han sa ikke de gamle (de første) rett for ditt åsyn: ‘Skap ikke mennesket!’?»

Den Hellige, velsignet være Han, svarte og sa til dem: «Jeg har gjort det, og jeg vil bære; ja, jeg vil føre og jeg vil fri.» (Jes. 46,4)

(7) Og så snart de så meg, sa de for hans åsyn: «Herre over universet! Hva er denne, at han skal stige opp til høydenes høyde? Er han ikke én av sønnene av [sønnene av] dem som gikk til grunne i flodens dager? Hva gjør han i Raqia’?»

(8) Atter svarte Den Hellige, velsignet være Han, og sa til dem: «Hvem er I, at I går inn og taler i mitt nærvær? Jeg har behag i denne mer enn i eder alle, og derfor skal han være en fyrste og en hersker over eder i de høye himler.»

(9) Straks reiste alle seg og gikk ut for å møte meg, falt ned for meg og sa: «Salig er du, og salig er din far, for din Skaper har velbehag i deg.»

(10) Og fordi jeg er liten og en ungdom blant dem i dager, måneder og år, derfor kaller de meg «Ungdom» (Na’ar).

Kapittel 5 - Avgudsdyrkelsen i Enosj’ slekt fører til at Gud tar Sjekina bort fra jorden. Avgudsdyrkelsen inspirert av ‘Azza, ‘Uzza og ‘Azziel

R. Ismael sa: Metatron, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Fra den dag da Den Hellige, velsignet være Han, drev den første Adam ut av Edens hage (og siden), bodde Sjekina på en kjerub under Livets tre.

(2) Og de tjenende engler samlet seg og steg ned fra himmelen i flokker, fra Raqia i skarer og fra himlene i leirer, for å gjøre hans vilje over hele verden.

(3) Og det første menneske og hans slekt satt utenfor hagens port for å skue Sjekinas strålende skikkelse.

(4) For Sjekinas glans gjennomløp verden fra den ene ende til den andre med en glans tre hundre og sekstifem tusen ganger sterkere enn solens skive. Og enhver som gjorde bruk av Sjekinas glans, på ham satte ingen fluer og ingen mygg seg, og han var ikke syk og led ingen smerte. Ingen demon fikk makt over ham, og de var ikke i stand til å skade ham.

(5) Når Den Hellige, velsignet være Han, gikk ut og gikk inn, fra Hagen til Eden, fra Eden til Hagen, fra Hagen til Raqia og fra Raqia til Edens hage, da skuet alle og enhver glansen av hans Sjekina og de ble ikke skadet;

(6) inntil tiden for Enosj’ slekt, han som var hodet for alle verdens avgudsdyrkere. (7) Og hva gjorde Enosj’ slekt? De gikk fra den ene ende av verden til den andre, og hver og én brakte sølv, gull, edelsteiner og perler i hauger lik fjell og hauger og gjorde avguder av dem over hele verden. Og de reiste avgudene i hvert verdenshjørne; størrelsen på hver avgud var tusen parasanger.

(8) Og de førte solen, månen, planetene og stjernebildene ned og stilte dem foran avgudene, på deres høyre side og på deres venstre, for å tjene dem likesom de tjener Den Hellige, velsignet være Han, som det er skrevet (1 Kong. 22,19): «Og hele himmelens hær stod hos ham, på hans høyre hånd og på hans venstre.»

(9) Hvilken makt var i dem, at de kunne føre dem ned? De ville ikke ha vært i stand til å føre dem ned, om det ikke var for ‘Uzza, ‘Azza og ‘Azziel, som lærte dem trolldom, ved hvilken de førte dem ned og gjorde bruk av dem.

(10) På den tid førte de tjenende engler anklage for Den Hellige, velsignet være Han, og sa for hans åsyn: «Verdens Herre! Hva har du med menneskenes barn å gjøre? Som det er skrevet (Sal. 8,5): ‘Hva er mennesket (Enosj), at du kommer ham i hu?’ Det står ikke skrevet ‘Mah Adam’, men ‘Mah Enosj’, for han (Enosj) er hodet for avgudsdyrkerne.

(11) Hvorfor har du forlatt de høyeste av de høye himler, din herlige navns bolig, og den høye og opphøyede trone i ‘Araboth Raqia’, i det høyeste, og gått bort og bor hos menneskenes barn som dyrker avguder og likestiller deg med avgudene?

(12) Nå er du på jorden, og avgudene likeså. Hva har du å gjøre med jordens innbyggere som dyrker avguder?»

(13) Straks løftet Den Hellige, velsignet være Han, sin Sjekina opp fra jorden, bort fra deres midte.  (14) I det øyeblikk kom de tjenende engler, hærskarenes tropper og ‘Araboths armeer i tusen leirer og ti tusen hærer; de hentet basuner og tok hornene i sine hender og omgav Sjekina med alle slags sanger. Og han steg opp til de høye himler, som det er skrevet (Sal. 47,6): «Gud er steget opp under jubelrop, Herren under basunens klang.»

Kapittel 6 - Enok løftes opp til himmelen sammen med Sjekina. Englenes protester besvares av Gud

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Da Den Hellige, velsignet være Han, ønsket å løfte meg opp i det høye, sendte han først ‘Anaphiel H (H = Tetragrammet), fyrsten, og han tok meg bort fra deres midte for deres øyne og bar meg i stor herlighet på en ildvogn med ildhester, herlighetens tjenere. Og han løftet meg opp til de høye himler sammen med Sjekina.

(2) Så snart jeg nådde de høye himler, sa de hellige chayyoth, ‘ofannim, serafer, kjeruber, Merkabahens hjul (galgallim) og de fortærende ilds tjenere, idet de kjente min lukt fra en avstand av tre hundre og sekstifem tusen myriader parasanger: «Hva er denne lukt av én født av kvinne, og hva er denne smak av en hvit dråpe, som stiger opp i det høye, og se, han er bare en mygg blant dem som ‘deler flammer av ild’?»

(3) Den Hellige, velsignet være Han, svarte og talte til dem: «Mine tjenere, mine hærer, mine kjeruber, mine ‘ofannim, mine serafer! Vær ikke misfornøyde på grunn av dette! For alle menneskenes barn har fornektet meg og mitt store rike og gått hen og dyrket avguder. Derfor har jeg tatt min Sjekina bort fra dem og løftet den opp i det høye. Men denne som jeg har tatt fra deres midte, er en utvalgt blant verdens innbyggere, og han er lik dem alle i tro, rettferdighet og gjerningens fullkommenhet, og jeg har tatt ham som en gave fra min verden under alle himler.»

Kapittel 7 - Enok løftes på Sjekinas vinger til tronen, Merkabahen og de himmelske hærskarer

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Da Den Hellige, velsignet være Han, tok meg bort fra flodens slekt, løftet han meg på vingene av Sjekinas vind til den høyeste himmel og førte meg inn i de store palasser i ‘Araboth Raqia’ der oppe, hvor Sjekinas herlige trone er, Merkabahen, vredens tropper, heftighetens hærer, de ildfulle shin’anim, de flammende kjeruber og de brennende ‘ofannim, de flammende tjenere, de blinkende chashmattim og de lynende serafer. Og han satte meg der til å tjene Herlighetens trone dag etter dag.

Kapittel 8 - Portene til himmelens forråd åpnes for Metatron

R. Ismael sa: Metatron, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Før han satte meg til å tjene Herlighetens trone, åpnet Den Hellige, velsignet være Han, for meg tre hundre tusen porter av forstand, tre hundre tusen porter av finhet, tre hundre tusen porter av liv, tre hundre tusen porter av nåde og miskunnhet

tre hundre tusen porter av kjærlighet, tre hundre tusen porter av Tora, tre hundre tusen porter av saktmodighet, tre hundre tusen porter av opphold, tre hundre tusen porter av barmhjertighet, tre hundre tusen porter av himmelens frykt.

(2) I den stund la Den Hellige, velsignet være Han, i meg visdom til visdom, forstand til forstand, finhet til finhet, kunnskap til kunnskap, barmhjertighet til barmhjertighet, lærdom til lærdom, kjærlighet til kjærlighet, miskunnhet til miskunnhet, godhet til godhet, saktmodighet til saktmodighet, kraft til kraft, styrke til styrke, makt til makt, glans til glans, skjønnhet til skjønnhet, herlighet til herlighet; og jeg ble æret og smykket med alle disse gode og prisverdige ting mer enn alle himmelens barn.

Kapittel 9 - Enok mottar velsignelser fra Den Høyeste og smykkes med englelige egenskaper

R. Ismael sa: Metatron, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Etter alle disse ting la Den Hellige, velsignet være Han, sin hånd på meg og velsignet meg med fem tusen tre hundre og seksti velsignelser.

(2) Og jeg ble opphøyd og utvidet til verdens lengde og bredde.

(3) Og han lot to og sytti vinger vokse fram på meg, seks og tretti på hver side; og hver vinge var som hele verden.

(4) Og han festet på meg tre hundre og sekstifem øyne; hvert øye var som det store lys.

(5) Og han lot ingen slags glans, stråleglans, lys og skjønnhet av alle universets lys være som han ikke festet på meg.

Kapittel 10 - Gud setter Metatron på en trone ved døren til den sjuende hall og kunngjør gjennom herolden at Metatron heretter er Guds representant og hersker over alle rikers fyrster og alle himmelens barn, unntatt de åtte høye fyrster som kalles YHWH ved sin Konges navn

R. Ismael sa: Metatron, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Alle disse ting gjorde Den Hellige, velsignet være Han, for meg: han gjorde meg en trone lik Herlighetens trone. Og han bredte over meg et forheng av glans og strålende skikkelse, av skjønnhet, nåde og barmhjertighet, lik forhenget til Herlighetens trone; og på det var festet alle slags lys i universet.

(2) Og han satte den ved døren til den sjuende hall og satte meg på den.

(3) Og herolden gikk ut i hver himmel og sa: Dette er Metatron, min tjener. Jeg har gjort ham til fyrste og hersker over alle mitt rikes fyrster og over alle himmelens barn, unntatt de åtte store fyrster, de ærede og fryktede, som kalles YHWH ved sin Konges navn.

(4) Og hver engel og hver fyrste som har et ord å tale i mitt nærvær, skal gå inn i hans nærvær og tale for ham.

(5) Og hver befaling han uttaler til eder i mitt navn, skal I akte og fullbyrde. For visdommens fyrste og forstandens fyrste har jeg betrodd ham, for å lære ham den himmelske tings visdom og de jordiske tings visdom, denne verdens visdom og den kommende verdens visdom.

(6) Dessuten har jeg satt ham over alle skattkamre i Araboths palasser og over alle livets forråd som jeg har i de høye himler.

Kapittel 11 - Gud åpenbarer alle hemmeligheter og mysterier for Metatron

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Fra nå av åpenbarte Den Hellige, velsignet være Han, for meg alle Toras mysterier og alle visdommens hemmeligheter og alle den fullkomne lovs dyp; og alle levende veseners hjertetanker og alle universets hemmeligheter og alle skapelsens hemmeligheter ble åpenbart for meg, likesom de er åpenbart for Skaperen av skapelsen.

(2) Og jeg skuet inngående for å se dypets hemmeligheter og det underfulle mysterium. Før et menneske tenkte i det skjulte, så jeg det; og før et menneske gjorde en gjerning, skuet jeg den.

(3) Og det var intet i det høye og intet i dypet skjult for meg.

Kapittel 12 - Gud ikler Metatron en herlighetsdrakt, setter en kongelig krone på hans hode og kaller ham «Den mindre YHWH»

R. Ismael sa: Metatron, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) På grunn av den kjærlighet som Den Hellige, velsignet være Han, elsket meg med mer enn alle himmelens barn, gjorde han meg en herlighetsdrakt hvorpå alle slags lys var festet, og han ikledde meg den.

(2) Og han gjorde meg en æreskappe hvorpå alle slags skjønnhet, herlighet, glans og majestet var festet.

(3) Og han gjorde meg en kongelig krone hvorpå det var festet ni og førti kostbare stener, lik solskivens lys.

(4) For dens glans gikk ut i de fire verdenshjørner i ‘Araboth Raqia’, og gjennom de sju himler og i de fire verdenshjørner; og han satte den på mitt hode.

(5) Og han kalte meg DEN MINDRE YHWH i hele sitt himmelske hus’ nærvær, som det er skrevet (2 Mos. 23,21): «For mitt navn er i ham.»

Kapittel 13 - Gud skriver med en flammende griffel på Metatrons krone de kosmiske bokstaver ved hvilke himmel og jord ble skapt

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, alle himlers herlighet, sa til meg:

(1) På grunn av den store kjærlighet og barmhjertighet som Den Hellige, velsignet være Han, elsket og bar omsorg for meg med, mer enn alle himmelens barn, skrev han med sin finger, med en flammende griffel, på kronen på mitt hode, de bokstaver ved hvilke himmel og jord ble skapt, havene og elvene, fjellene og haugene, planetene og stjernebildene, lynene, vindene, jordskjelvene og røstene (tordnene), sne og hagl, stormvinden og uveiret; de bokstaver ved hvilke alle verdens behov og alle skapelsens ordninger ble skapt.

(2) Og hver eneste bokstav sendte ut, stundom som lyn, stundom som fakler, stundom som ildflammer, stundom som stråler lik solens og månens og planetenes oppgang.

Kapittel 14 - Alle de høyeste fyrster, de elementære engler og de planetariske og sideriske engler frykter og bever ved synet av Metatron kronet

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Da Den Hellige, velsignet være Han, satte denne krone på mitt hode, da skalv for meg alle rikers fyrster som er i høyden av ‘Araboth Raqia’, og alle hver himmels hærskarer; ja, selv fyrster av ‘Elim, fyrster av ‘Er’ellim og fyrster av Tafsarim, som er større enn alle de tjenende engler som tjener for Herlighetens trone Herlighetens trone, og de rystet, fryktet og bevet for meg, da de så meg.

(2) Selv Sammael, anklagernes fyrste, som er større enn alle rikers fyrster i det høye, fryktet og bevet for meg.

(3) Og også ildens engel, og haglens engel, og vindens engel, og lynets engel, og vredens engel, og tordenens engel, og sneens engel, og regnets engel; og dagens engel og nattens engel, og solens engel og månens engel, og planetenes engel og stjernebildenes engel, som hersker over verden under sine hender, fryktet og bevet og ble forferdet for meg, da de så meg.

(4) Dette er navnene på verdens herskere: Gabriel, ildens engel; Baradiel, haglens engel; Ruchiel, som er satt over vinden; Baraqiel, som er satt over lynene; Za’amiel, som er satt over heftighet; Ziqiel, som er satt over gnistene; Zi’iel, som er satt over opprøret; Zdaphiel, som er satt over stormvinden; Ra’amiel, som er satt over tordnene; Rctashiel, som er satt over jordskjelvet; Shalgiel, som er satt over sneen; Matariel, som er satt over regnet; Shimshiel, som er satt over dagen; Lailiel, som er satt over natten; Galgalliel, som er satt over solens skive; ‘Ophanniel, som er satt over månens skive; Kokbiel, som er satt over planetene; Rahatiel, som er satt over stjernebildene.

(5) Og de falt alle ned på sitt åsyn da de så meg. Og de var ikke i stand til å skue meg på grunn av den majestetiske herlighet og skjønnhet i det strålende lys av herlighetens krone på mitt hode.

Kapittel 15 - Metatron forvandles til ild

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, alle himlers herlighet, sa til meg:

(1) Så snart Den Hellige, velsignet være Han, tok meg i sin tjeneste til å tjene Herlighetens trone og Merkabahens hjul (galgallim) og Sjekinas behov, ble straks mitt kjød forvandlet til flammer, mine sener til flammende ild, mine ben til glødende einerkull, lyset i mine øyelokk til lynenes glans, mine øyeepler til ildmerker, håret på mitt hode til fine flammer, alle mine lemmer til vinger av brennende ild, og hele mitt legeme til glødende ild.

(2) Og på min høyre side var det avdelinger av flammende ild, på min venstre side brant ildmerker; rundt omkring meg blåste stormvind og uveir, og foran meg og bak meg var det tordnens brøl med jordskjelv.

Fragment av «Moses’ himmelfart»

(1) R. Ismael sa: Metatron, Nærværsets fyrste og fyrste over alle fyrster, sa til meg, han som står for Hans åsyn som er større enn alle Elohim. Og han går inn under Herlighetens trone. Og han har et stort lystelt i det høye. Og han fører frem døvhetens ild og legger den i de hellige chayyoths ører, for at de ikke skal høre Ordets røst (Dibbur) som går ut fra den guddommelige majestets munn.

(2) Og da Moses steg opp i det høye, fastet han hundre og en og tyve faster, inntil chashmals boliger ble åpnet for ham; og han så hjertet innenfor løvens hjerte, og han så de talløse hærskarenes flokker rundt omkring ham. Og de ønsket å brenne ham. Men Moses ba om miskunn, først for Israel og deretter for seg selv; og han som sitter på Merkabahen, åpnet vinduene som er over kjerubenes hoder. Og en hær på ett tusen åtte hundre forsvarere og Nærværsets fyrste, Metatron, sammen med dem, gikk ut for å møte Moses. Og de tok Israels bønner og satte dem som en krone på Den Hellige, velsignet være Hans hode.

(3) Og de sa (5 Mos. 6,4): «Hør, Israel! YHWH vår Gud, YHWH er én.» Og deres åsyn skinte, og de gledet seg over Sjekina. Og de sa til Metatron: «Hva er disse? Og hvem gir de all denne ære og herlighet?» Og de svarte: «Til Israels herlige Herre.» Og de talte: «Hør, Israel! YHWH vår Gud, YHWH er én. Hvem skal gis overflod av ære og majestet, uten deg, YHWH, den guddommelige majestet, Kongen, levende og evig.»

(4) I det øyeblikk talte Akatriel Yah Yehod Sebaoth og sa til Metatron, Nærværsets fyrste: «La ingen bønn som han ber for mitt åsyn, vende tom tilbake. Hør hans bønn og fullbyrd hans ønske, enten det er stort eller lite.»

(5) Straks sa Metatron, Nærværsets fyrste, til Moses: «Amrams sønn! Frykt ikke, for nå har Gud behag i deg. Og be du om ditt ønske av Herligheten og Majesteten. For ditt åsyn skinner fra den ene ende av verden til den andre.» Men Moses svarte ham: «Jeg frykter, for at jeg skulle føre skyld over meg.» Metatron sa til ham: «Motta edens bokstaver, ved hvilke pakten ikke kan brytes.»

Kapittel 16 - (Trolig tillegg) Metatron fratas sitt privilegium å sitte på egen trone på grunn av Achers feiltolkning, idet han tok ham for en annen guddommelig makt

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, alle himlers herlighet, sa til meg:

(1) Først satt jeg på en stor trone ved døren til den sjuende hall, og jeg dømte himmelens barn, husholdningen i det høye, med Den Hellige, velsignet være Hans fullmakt. Og jeg delte storhet, kongedømme, verdighet, herredømme, ære og lovprisning, og diadem og herlighetens krone, ut til alle rikers fyrster, mens jeg satt og ledet den himmelske rett (Yeshiba), og rikenes fyrster stod for meg, på min høyre og på min venstre side, ved Den Hellige, velsignet være Hans myndighet.

(2) Men da Acher kom for å skue Merkabahens syn og festet sine øyne på meg, fryktet og bevet han for meg, og hans sjel ble grepet av redsel til den var nær ved å forlate ham, på grunn av frykt, gru og angst for meg, da han så meg sitte på en trone som en konge, med alle de tjenende engler stående omkring meg som mine tjenere, og alle rikers fyrster kronet og omringende meg.

(3) I det øyeblikk åpnet han sin munn og sa: «Sannelig, det er to guddommelige makter i himmelen!» (4) Straks gikk Bath Qol, den guddommelige røst, ut fra himmelen, fra Sjekinas åsyn, og sa: «Vend tilbake, I frafalne barn (Jer. 3,22), unntatt Acher!»

(5) Da kom ‘Aniyel, fyrsten, den ærede, herliggjorte, elskede, underfulle, fryktinngytende, i sendelse fra Den Hellige, velsignet være Han, og ga meg seksti slag med ildpiske og lot meg stå på mine føtter.

Kapittel 17 - Fyrstene over de sju himler, over solen og månen, planetene og stjernebildene, og deres englehærer

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, alle himlers herlighet, sa til meg:

(1) Sju er fyrstene, de store, skjønne, ærede, underfulle og høyt aktede, som er satt over de sju himler. Og disse er de: Mikael, Gabriel, Shatqiel, Shachaquiel, Bakariel, Badariel, Pachriel.

(2) Og hver av dem er fyrste over én himmels hær. Og hver av dem følges av fire hundre og seks og nitti tusen myriader tjenende engler.

(3) Mikael, den store fyrste, er satt over den sjuende himmel, den høyeste, som er i ‘Araboth. Gabriel, hærens fyrste, er satt over den sjette himmel hærens fyrste, er satt over den sjette himmel, som er i Makon. SHATAQIEL, hærens fyrste, er satt over den femte himmel, som er i Ma’on. SHAHAQI’EL, hærens fyrste, er satt over den fjerde himmel, som er i Zebul. BADARIEL, hærens fyrste, er satt over den tredje himmel, som er i Shehaqim. BARAKIEL, hærens fyrste, er satt over den annen himmel, som er i høyden av (Merom) Raqia. PAZRIEL, hærens fyrste, er satt over den første himmel, som er i Wilon, som er i Shamayim.

(4) Under dem er GALGALLIEL, fyrsten som er satt over solens skive (galgal), og med ham er seks og nitti store og ærede engler, som beveger solen i Raqia’.

(5) Under dem er ‘OPHANNIEL, fyrsten som er satt over månens skive (‘ophari). Og med ham er åtte og åtti engler, som beveger månens skive tre hundre og fire og femti tusen parasanger hver natt, på den tid da månen står i øst ved sitt vendepunkt. Og når sitter månen i øst ved sitt vendepunkt? Svar: på den femtende dag i hver måned.

(6) Under dem er RAHATIEL, fyrsten som er satt over stjernebildene. Og han ledsages av to og sytti store og ærede engler. Og hvorfor kalles han RAHATIEL? Fordi han lar stjernene løpe (marhit) i deres baner og løp tre hundre og ni og tretti tusen parasanger hver natt, fra øst til vest og fra vest til øst. For Den Hellige, velsignet være Han, har gjort et telt for dem alle, for solen, månen, planetene og stjernene, i hvilket de vandrer om natten fra vest til øst.

(7) Under dem er KOKBIEL, fyrsten som er satt over alle planetene. Og med ham er tre hundre og fem og seksti tusen myriader tjenende engler, store og ærede, som flytter planetene fra by til by og fra provins til provins i himlenes Raqia’.

(8) Og over dem er to og sytti rikers fyrster i det høye, svarende til verdens to og sytti tungemål. Og de er alle kronet med kongelige kroner og ikledd kongelige klær og svøpt i kongelige kapper. Og de rider alle på kongelige hester og holder kongelige spir i sine hender. Og foran hver av dem, når han ferdes i Raqia’, løper kongelige tjenere med stor herlighet og majestet, likesom på jorden, når fyrster ferdes i vogner med ryttere og store hærer, i herlighet og storhet, med lovsang, sang og ære.

Kapittel 18 - Englenes rangorden og den hyllest de lavere rekker yter de høyere

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, alle himlers herlighet, sa til meg:

(1) ENGELENE I DEN FØRSTE HIMMEL, når de ser sin fyrste, stiger de av sine hester og faller ned på sitt åsyn.

Og FYRSTEN OVER DEN FØRSTE HIMMEL, når han ser fyrsten over den annen himmel, stiger han av, tar herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

Og FYRSTEN OVER DEN ANNEN HIMMEL, når han ser fyrsten over den tredje himmel, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

Og FYRSTEN OVER DEN TREDJE HIMMEL, når han ser fyrsten over den fjerde himmel, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

Og FYRSTEN OVER DEN FJERDE HIMMEL, når han ser fyrsten over den femte himmel, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

Og FYRSTEN OVER DEN FEMTE HIMMEL, når han ser fyrsten over den sjette himmel, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

Og FYRSTEN OVER DEN SJETTE HIMMEL, når han ser fyrsten over den sjuende himmel, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(2) Og FYRSTEN OVER DEN SJUENDE HIMMEL, når han ser DE TO OG SYTTI RIKERS FYRSTER, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(3) Og de to og sytti rikers fyrster, når de ser DØRVAKTERNE TIL DEN FØRSTE HALL I DEN HØYESTE ARABOTH RAQIA, tar de den kongelige krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

Og DØRVAKTERNE TIL DEN FØRSTE HALL, når de ser dørvaktene til den annen hall, tar de herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

Og DØRVAKTERNE TIL DEN ANNEN HALL, når de ser dørvaktene til den tredje hall, tar de herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

Og DØRVAKTERNE TIL DEN TREDJE HALL, når de ser dørvaktene til den fjerde hall, tar de herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

Og DØRVAKTERNE TIL DEN FJERDE HALL, når de ser dørvaktene til den femte hall, tar de herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

Og DØRVAKTERNE TIL DEN FEMTE HALL, når de ser dørvaktene til den sjette hall, tar de herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

Og DØRVAKTERNE TIL DEN SJETTE HALL, når de ser DØRVAKTERNE TIL DEN SJUENDE HALL, tar de herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(4) Og dørvaktene til den sjuende hall, når de ser DE FIRE STORE FYRSTER, de ærede, SOM ER SATT OVER SJEKINAS FIRE LEIRER, tar de herlighetens kroner av sine hoder og faller på sitt åsyn.

(5) Og de fire store fyrster, når de ser TAG’AS, fyrsten, stor og æret med sang og lov, ved hodet for alle himmelens barn, tar de herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(6) Og Tag’as, den store og ærede fyrste, når han ser BARATTIEL, den store fyrste med tre fingre i høyden av ‘Araboth, den høyeste himmel, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(7) Og Barattiel, den store fyrste, når han ser HAMON, den store fyrste, den fryktelige og ærede, den milde og forferdelige, som får alle himmelens barn til å skjelve, når tiden nærmer seg for fremsigelsen av det tre ganger hellige, slik det er skrevet (Jes. 33,3): «For tummelens røst (hamon) flyktet folkene; når du reiser deg, spredes hedningene», tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(8) Og Hamon, den store fyrste, når han ser TUTRESIEL, den store fyrste, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(9) Og Tutresiel H’, den store fyrste, når han ser ATRUGIEL, den store fyrste, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(10) Og Atrugiel, den store fyrste, når han ser NA’ARIRIEL H’, den store fyrste, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(11) Og Na’aririel H’, den store fyrste, når han ser SASNIGIEL H’, den store fyrste, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(12) Og Sasnigiel H’, når han ser ZAZRIEL H’, den store fyrste, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(13) Og Zazriel H’, fyrsten, når han ser GEBURATIEL H’, fyrsten, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(14) Og Geburatiel H’, fyrsten, når han ser ‘ARAPHIEL H’, fyrsten, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(15) Og ‘Araphiel H’, fyrsten, når han ser ‘ASHRUYLU, fyrsten som leder alle himmelens barns forsamlinger, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(16) Og Ashruylu H’, fyrsten, når han ser GALLISUR H’, FYRSTEN SOM ÅPENBARER ALLE LOVENS (Tora) HEMMELIGHETER, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(17) Og Gallisur H’, fyrsten, når han ser ZAKZAKIEL H’, fyrsten som er satt til å nedtegne Israels fortjenester på Herlighetens trone, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.

(18) Og Zakzakiel H’, den store fyrste, når han ser ‘ANAPHIEL H’, fyrsten som vokter nøklene til de himmelske haller, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn.  Hvorfor kalles han ‘Anaphiel? Fordi grenen av hans ære og majestet og hans krone og hans glans og hans stråleglans dekker alle kamre i det høye ‘Araboth Raqia, likesom verdens Skaper dekker dem. Som det er skrevet om verdens Skaper (Hab. 3,3): «Hans herlighet dekket himlene, og jorden var full av hans pris», slik dekker ‘Anaphiels ære og majestet alle herligheter i det høyeste ‘Araboth.

(19) Og når han ser SOTHER ‘ASHIEL H’, fyrsten, den store, fryktelige og ærede, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn. Hvorfor kalles han Sother Ashiel? Fordi han er satt over de fire hoder av den ildfulle elv foran Herlighetens trone; og hver eneste fyrste som går ut eller går inn for Sjekina, går ut eller går inn bare med hans tillatelse. For den ildfulle elvs segl er betrodd ham. Og dessuten er hans høyde sju tusen myriader parasanger. Og han opprører elvens ild; og han går ut og går inn for Sjekina for å forklare det som er skrevet om verdens innbyggere, som det er skrevet (Dan. 7,10): «Retten ble satt, og bøkene ble åpnet.»

(20) Og Sother ‘Ashiel, fyrsten, når han ser SHOQED CHOZI, den store fyrste, den mektige, fryktelige og ærede, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn. Og hvorfor kalles han Shoqed Chozi? Fordi han veier alle menneskers fortjenester på en vekt for Den Hellige, velsignet være Han.

(21) Og når han ser ZEHANPURYU H’, den store fyrste, den mektige og fryktelige, ærede, herliggjorte og fryktede i hele den himmelske husholdning, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn. Hvorfor kalles han Zehanpuryu? Fordi han refser den ildfulle elv og skyver den tilbake til sitt sted.

(22) Og når han ser ‘AZBUGA H’, den store fyrste, herliggjort, æret, opphøyet, prydet, underfull, elsket og fryktet blant alle de store fyrster som kjenner Herlighetens trones hemmelighet, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn. Hvorfor kalles han ‘Azbuga? Fordi han i fremtiden skal omgjorde verdens rettferdige og fromme med livets klær og svøpe dem i livets kappe, for at de skal leve i dem til evig liv.

(23) Og når han ser de to store fyrster, de sterke og herliggjorte, som står over ham, tar han herlighetens krone av sitt hode og faller på sitt åsyn. Og disse er navnene på de to fyrster: SOPHERIEL H’ SOM DREPER, (Sopheriel H’, Dreperen), den store fyrste, den ærede, herliggjorte, ulastelige, ærverdige, gamle og mektige; og SOPHERIEL H’ SOM GIR LIV, (Sopheriel H’, Livgiveren), den store fyrste, den ærede, herliggjorte, ulastelige, gamle og mektige.

(24) Hvorfor kalles han Sopheriel H’ som dreper? Fordi han er satt over de dødes bøker, slik at hver og én, når hans dødsdag nærmer seg, blir innskrevet av ham i de dødes bøker. Hvorfor kalles han Sopheriel H’ som gir liv? Fordi han er satt over de levendes bøker, så hver den som Den Hellige, velsignet være Han, vil føre inn i livet, ham innskriver han i de levendes bok han innskriver ham i de levendes bok (livets bok), ved MAQOMs myndighet. Du kunne kanskje si: «Siden Den Hellige, velsignet være Han, sitter på en trone, sitter også de når de skriver.» (Svar): Skriften lærer oss (1 Kong. 22,19; 2 Krøn. 18,18): «Og hele himmelens hær stod hos ham.»

«Himmelens hær» (sies det) for å vise oss at selv de store fyrster, hvis like det ikke finnes i de høye himler, ikke fullbyrder Sjekinas befalinger på annen måte enn stående. Men hvordan er det (mulig at) de kan skrive når de står?

Slik er det:

(25) Den ene står på stormens hjul, og den andre står på uværets hjul. Den ene er ikledd kongelige klær, og den andre er ikledd kongelige klær. Den ene er svøpt i majestetens kappe, og den andre er svøpt i majestetens kappe. Den ene er kronet med en kongelig krone, og den andre er kronet med en kongelig krone. Den enes legeme er fullt av øyne, og den andres legeme er fullt av øyne. Den enes skikkelse er som lynenes skikkelse, og den andres skikkelse er som lynenes skikkelse. Den enes øyne er som solen i sin styrke, og den andres øyne er som solen i sin styrke. Den enes høyde er som de sju himlers høyde, og den andres høyde er som de sju himlers høyde. Den enes vinger er så mange som årets dager, og den andres vinger er så mange som årets dager. Den enes vinger strekker seg over Raqias bredde, og den andres vinger strekker seg over Raqias bredde. Den enes lepper er som østportene, og den andres lepper er som østportene. Den enes tunge er høy som havets bølger, og den andres tunge er høy som havets bølger.Fra den enes munn går det ut en flamme, og fra den andres munn går det ut en flamme. Fra den enes munn går det ut lyn, og fra den andres munn går det ut lyn. Av den enes sved tennes ild, og av den andres sved tennes ild. Fra den enes tunge brenner en fakkel, og fra den andres tunge brenner en fakkel. På den enes hode er det en safirsten, og på den andres hode er det en safirsten. På den enes skuldre er det et hjul av en hurtig kjerub, og på den andres skuldre er det et hjul av en hurtig kjerub. Den ene har i sin hånd en brennende bokrull, og den andre har i sin hånd en brennende bokrull. Den ene har i sin hånd en flammende griffel, og den andre har i sin hånd en flammende griffel. Bokrullens lengde er tre tusen myriader parasanger; griffelens størrelse er tre tusen myriader parasanger; størrelsen på hver eneste bokstav som de skriver, er tre hundre og sekstifem parasanger.

Kapittel 19 - Rikbiel, fyrsten over Merkabahens hjul. Merkabahens omgivelser. Bevegelsen blant englehærene ved Qedushsha

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Over disse tre engler, disse store fyrster, er det én fyrste, fremragende, æret, edel, herliggjort, prydet, fryktinngytende, tapper, sterk, stor, opphøyet, herlig, kronet, underfull, opphøyet, ulastelig, elsket, herskapelig, høy og opphøyd, gammel og mektig, hvis like det ikke finnes blant fyrstene. Hans navn er RIKBIEL H’, den store og ærverdige fyrste som står ved Merkabahen.

(2) Og hvorfor kalles han RIKBIEL? Fordi han er satt over Merkabahens hjul, og de er betrodd hans varetekt.

(3) Og hvor mange er hjulene? Åtte; to i hver retning. Og det er fire vinder som omgir dem rundt omkring. Og dette er deres navn: «Stormvinden», «Uværet», «Den sterke vind» og «Jordskjelvets vind».

(4) Og under dem løper fire ildelver stadig, én ildelv på hver side. Og rundt omkring dem, mellom elvene, er fire skyer satt, og disse er de: «Ildskyer», «Lampeskyer», «Kullskyer», «Svovelskyer», og de står rett overfor hjulene.

(5) Og chayyothenes føtter hviler på hjulene. Og mellom det ene hjul og det andre bruser jordskjelv, og tordenen tordner.

(6) Og når tiden nærmer seg for sangens fremførelse, settes hjulenes mengde i bevegelse, skyenes mengde skjelver, alle høvdinger (shallishim) blir redde, alle ryttere (parashim) raser, alle mektige (gibborim) opphisses, alle hærer (seba’im) forferdes, alle tropper (gedudim) frykter, alle de satte (memunnim) haster bort, alle fyrster (sarim) og hærskarer (chayyelim) forferdes, alle tjenere (mesharetim) mattes, og alle engler (mal’akim) og avdelinger (degalim) får veer.

(7) Og det ene hjul lar sin røst høre for det andre, og den ene kjerub for den andre, den ene chayya for den andre, den ene seraf for den andre, idet de sier (Sal. 68,5): «Lovsyng ham som farer frem på ‘Araboth, ved hans navn Jah, og fryd eder for hans åsyn!»

Kapittel 20 - CHAYYLIEL, fyrsten over chayyothene

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Over disse er det én stor og mektig fyrste. Hans navn er CHAYYLIEL H’, en edel og ærverdig fyrste, en herlig og mektig fyrste, en stor og ærverdig fyrste, en fyrste for hvem alle himmelens barn skjelver, en fyrste som er i stand til å sluke hele jorden i ett øyeblikk.

(2) Og hvorfor kalles han CHAYYLIEL H’? Fordi han er satt over de hellige chayyoth og slår chayyothene med ildpiske, og herliggjør dem når de frembærer lov og herlighet og fryd; og han skynder dem til å si: «Hellig» og «Velsignet være H’s herlighet fra hans sted!» (det vil si: Qedushsha).

Kapittel 21 - Chayyothene

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Fire er chayyothene, svarende til de fire vinder. Hver chayya er som hele verdens rom. Og hver av dem har fire ansikter; og hvert ansikt er som østens ansikt.

(2) Hver av dem har fire vinger, og hver vinge er som universets dekke.

(3) Og hver av dem har ansikter midt i ansikter og vinger midt i vinger. Ansiktenes størrelse er som to hundre og åtte og førti ansikter, og vingenes størrelse er som tre hundre og fem og seksti vinger.

(4) Og hver av dem er kronet med to tusen kroner på sitt hode. Og hver krone er som buen i skyen. Og dens glans er som solskivens glans. Og gnistene som går ut fra hver av dem, er som morgenstjernens glans (planeten Venus) i øst.

Kapittel 22 - KERUBIEL, fyrsten over kjerubene. Beskrivelse av kjerubene

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Over disse er det én fyrste, edel, underfull, sterk og lovprist med all slags lov. Hans navn er KERUBIEL H’, en mektig fyrste, full av kraft og styrke, en fyrste av høyhet, og høyhet er med ham, en rettferdig fyrste, og rettferdighet er med ham, en hellig fyrste, og hellighet er med ham, en fyrste herliggjort ved tusen hærskarer, opphøyet ved ti tusen hærer.

(2) Ved hans vrede skjelver jorden, ved hans harme settes leirene i bevegelse, av frykt for ham rystes grunnvollene, ved hans refselse skjelver ‘Araboth.

(3) Hans skikkelse er full av (brennende) kull. Høyden av hans skikkelse er som de sju himlers høyde, bredden av hans skikkelse er som de sju himlers vidde, og tykkelsen av hans skikkelse er som de sju himler.

(4) Åpningen av hans munn er som en ildlampe. Hans tunge er en fortærende ild. Hans øyenbryn er som lynets glans. Hans øyne er som gnister av stråleglans. Hans åsyn er som en brennende ild.

(5) Og det er en hellighetens krone på hans hode, på hvilken det uttrykkelige Navn er inngravert, og lyn farer ut fra den. Og Sjekinas bue er mellom hans skuldre.

(6) Og hans sverd er som et lyn; og på hans lender er piler som en flamme, og på hans rustning og skjold er det fortærende ild, og på hans hals er det kull av brennende einer, og også rundt omkring ham er det kull av brennende einer.

(7) Og Sjekinas glans er på hans ansikt; og majestetens horn er på hans hjul; og et kongelig diadem er på hans hodeskalle.

(8) Og hans legeme er fullt av øyne. Og vinger dekker hele hans høye skikkelse (det vil si: høyden av hans skikkelse er helt vinger).

(9) På hans høyre hånd brenner en flamme, og på hans venstre gløder en ild; og kull brenner derfra. Og ildmerker farer ut fra hans legeme. Og lyn kastes ut fra hans ansikt. Hos ham er det alltid torden i torden, ved hans side er det alltid jordskjelv i jordskjelv.

(10) Og de to fyrster over Merkabahen er sammen med ham.

(11) Hvorfor kalles han KERUBIEL H’, fyrsten? Fordi han er satt over kjerubenes vogn. Og de mektige kjeruber er gitt i hans varetekt. Og han smykker kronene på deres hoder og pusser diademet på deres hodeskalle.

(12) Han opphøyer herligheten av deres skikkelse. Og han herliggjør skjønnheten av deres majestet. Og han øker storheten av deres ære. Han lar lovsangens sang bli sunget. Han forsterker deres fagre styrke. Han lar glansen av deres herlighet skinne frem. Han forskjønner deres gode miskunn og miskunnhetskjærlighet. Han former rettferdigheten i deres stråleglans. Han gjør deres miskunnelige skjønnhet enda skjønnere. Han herliggjør deres oppriktige majestet. Han opphøyer ordningen av deres lovprisning, for å stadfeste boligstedet for ham «som bor på kjerubene».

(13) Og kjerubene står ved de hellige chayyoth, og deres vinger er løftet opp til deres hoder (det vil si: er som høyden av deres hoder), og Sjekina hviler over dem, og Herlighetens glans er på deres ansikter, og sang og lovprisning er i deres munn, og deres hender er under deres vinger, og deres føtter er dekket av deres vinger, og herlighetens horn er på deres hoder, og Sjekinas glans er på deres ansikt, og Sjekina hviler over dem, og safirstener er rundt omkring dem, og ildsøyler på deres fire sider, og søyler av ildmerker ved siden av dem.

(14) Det er én safir på den ene siden og en annen safir på den andre siden, og under safirene er det kull av brennende einer.

(15) Og én kjerub står i hver retning, men kjerubenes vinger omkranser hverandre over deres hodeskaller i herlighet; og de brer dem ut for å synge med dem en sang til ham som bor i skyene, og for å prise med dem den fryktinngytende majestet av kongenes konge.

(16) Og KERUBIEL H’, fyrsten som er satt over dem, ordner dem i sømmelige, vakre og behagelige ordninger, og han opphøyer dem i all slags opphøyelse, verdighet og herlighet. Og han skynder dem i herlighet og makt til å gjøre deres Skapers vilje hvert øyeblikk. For over deres høye hoder bor stadig herligheten av den høye konge «som bor på kjerubene».

Kapittel 22 b 

(Tillegg)

(1) Og det er en forgård foran Herlighetens trone,

(2) som ingen seraf og ingen engel kan tre inn i, og den er seks og tretti tusen myriader parasanger, slik det er skrevet (Jes. 6,2): «og serafene stod over ham» (det siste ord i skriftstedet er ‘Lamed–Vav’ [tallverdi: 36]).

(3) Etter tallverdien Lamed–Vav (36) er tallet på broene der.

(4) Og det er fire og tyve myriader hjul av ild. Og de tjenende engler er tolv tusen myriader. Og det er tolv tusen elver av hagl, og tolv tusen skattkamre av sne. Og i de sju haller er det vogner av ild og flammer, uten beregning, uten ende og uten utforskning.

R. Ismael sa til meg: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Hvordan står englene der oppe? Han sa: Som en bro som er lagt over en elv, så enhver kan gå over den, likeså er det lagt en bro fra inngangens begynnelse til enden.

(2) Og tre tjenende engler omringer den og frembærer en sang for YHWH, Israels Gud. Og der står foran den fryktens herrer og redselens høvdinger, tusen ganger tusen og ti tusen ganger ti tusen i tall, og de synger lov og hymner for YHWH, Israels Gud.

(3) Tallrike broer er der: broer av ild og tallrike broer av hagl. Likeså tallrike elver av hagl, tallrike skattkamre av sne og tallrike hjul av ild.

(4) Og hvor mange er de tjenende engler? Tolv tusen myriader: seks (tusen myriader) ovenfor og seks (tusen myriader) nedenfor. Og tolv tusen er skattkamrene av sne, seks ovenfor og seks nedenfor. Og fire og tyve myriader hjul av ild, tolv (myriader) ovenfor og tolv (myriader) nedenfor. Og de omringer broene og ildelvene og haglelvene. Og det er tallrike tjenende engler som danner innganger for alle skapninger som står midt iblant dem, svarende til (overfor) Raqia Shamayims stier.

(5) Hva gjør YHWH, Israels Gud, Herlighetens konge? Den store og fryktinngytende Gud, mektig i styrke, dekker sitt ansikt.

(6) I Araboth er det seks hundre og seksti tusen myriader herlighetens engler som står overfor Herlighetens trone og de flammende ildavdelinger. Og Herlighetens konge dekker sitt ansikt; for ellers ville ‘Araboth Raqia’ revne midt i seg selv på grunn av majesteten, glansen, skjønnheten, stråleglansen, yndigheten, klarheten, lysstyrken og fullkommenheten av åsynet til (Den Hellige,) velsignet være Han.

(7) Det går frem tallrike tjenende engler som utfører hans vilje, tallrike konger, tallrike fyrster i ‘Araboth’ for hans velbehag, engler som er æret blant himmelens herskere, fremragende, prydet med sang og bringende kjærlighet til minne; (de) som forferdes ved Sjekinas glans, og deres øyne blendes av den strålende skjønnhet av deres konge, deres ansikter blir mørke og deres kraft svikter.

(8) Det går frem elver av fryd, strømmer av glede, elver av jubel, strømmer av triumf, elver av kjærlighet, strømmer av vennskap (en annen lesning: av uro), og de flyter over og går frem foran Herlighetens trone og vokser og går gjennom portene til stiene i ‘Araboth Raqia’ ved ropets og musikkens røst fra CHAYYOTHENE, ved lyden av fryden fra hans ‘OPHANNIMs’ pauker og ved melodien fra hans KERUBIMs cymbler. Og de vokser og går frem med bevegelse ved hymnesangenes røst: «HELLIG, HELLIG, HELLIG ER HÆRSKARENES HERRE; HELE JORDEN ER FULL AV HANS HERLIGHET!»

Kapittel 22 c 

R. Ismael sa: Metatron, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Hva er avstanden mellom den ene bro og den andre? Tolv myriader parasanger. Deres oppstigning er tolv myriader parasanger, og deres nedstigning tolv myriader parasanger.

(2) Avstanden mellom redslens elver og fryktens elver er to og tyve myriader parasanger; mellom haglelvene og mørkets elver seks og tretti myriader parasanger; mellom lynkamrene og barmhjertighetens skyer to og førti myriader parasanger; mellom barmhjertighetens skyer og Merkabahen fire og åtti myriader parasanger; mellom Merkabahen og kjerubene ett hundre og åtte og førti myriader parasanger; mellom kjerubene og ‘Ophannim’ fire og tyve myriader parasanger; mellom Ophannim og kamrenes kamre fire og tyve myriader parasanger; mellom kamrenes kamre og de hellige chayyoth førti tusen myriader parasanger; mellom den ene vinge (av chayyothene) og den andre tolv myriader parasanger; og bredden av hver vinge er av samme mål; og avstanden mellom de hellige chayyoth og Herlighetens trone er tretti tusen myriader parasanger.

(3) Og fra tronens fot til setet er det førti tusen myriader parasanger. Og navnet på ham som sitter på den: la navnet være helliget!

(4) Og buens hvelv er satt over ‘Araboth, og de er tusen tusener og ti tusen ganger ti tusener (parasanger) høye. Deres mål er etter målet av ‘Irin og Qaddishin (Vokterne og de Hellige). Som det er skrevet (1 Mos. 9,13): «Min bue har jeg satt i skyen.» Det er ikke skrevet her: «Jeg vil sette», men: «Jeg har satt», det vil si: allerede; skyer som omgir Herlighetens trone. Når hans skyer går forbi, blir haglens engler (forvandlet til) brennende kull.

(5) Og en ild av røst går ned fra de hellige chayyoth. Og på grunn av åndedrettet av denne røst «løper» de (Esek. 1,14) til et annet sted, av frykt for at den skal befale dem å gå; og de «vender tilbake» for at den ikke skal skade dem fra den andre siden. Derfor «løper de og vender tilbake» (Esek. 1,14).

(6) Og disse buens hvelv er skjønnere og mer strålende enn solens glans ved sommersolverv. Og de er hvitere enn flammende ild, og de er store og vakre.

(7) Over buens hvelv er ‘Ophannimenes’ hjul. Deres høyde er tusen tusener og ti tusen ganger ti tusen mål etter serafenes og troppenes (gedudim) mål.

Kapittel 23 - Vindene som blåser under kjerubenes vinger

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Det er tallrike vinder som blåser under kjerubenes vinger. Der blåser «Den ruende vind», som det er skrevet (1 Mos. 1,2): «og Guds Ånd svevde over vannets flate».

(2) Der blåser «Den sterke vind», som det er sagt (2 Mos. 14,21): «og Herren drev havet bort ved en sterk østavind hele natten».

(3) Der blåser «Østavinden», som det er skrevet (2 Mos. 10,13): «østavinden førte gresshoppene».

(4) Der blåser «Vaktlenes vind», som det er skrevet (4 Mos. 11,31): «og det gikk frem en vind fra Herren og førte vaktler».

(5) Der blåser «Nidkjærhetens vind», som det er skrevet (4 Mos. 5,14): «og nidkjærhetens vind kom over ham».

(6) Der blåser «Jordskjelvets vind», som det er skrevet (1 Kong. 19,11): «og etter vinden kom jordskjelvet; men Herren var ikke i jordskjelvet».

(7) Der blåser «H’s vind», som det er skrevet (Esek. 37,1): «og han førte meg ut ved H’s vind og satte meg ned».

(8) Der blåser «Den onde vind», som det er skrevet (1 Sam. 16,23): «og den onde vind vek fra ham».

(9) Der blåser «Visdommens vind» og «Forstandens vind» og «Kunnskapens vind» og «Frykten for H’s vind», som det er skrevet (Jes. 11,2): «Og H’s Ånd skal hvile over ham, visdommens og forstandens Ånd, råds og styrkes Ånd, kunnskapens og fryktens Ånd».

(10) Der blåser «Regnvinden», som det er skrevet (Ordsp. 25,23): «nordavinden føder regn».

(11) Der blåser «Lynenes vind», som det er skrevet (Jer. 10,13; 51,16): «han frembringer lyn for regnet og fører vinden frem fra sine skattkamre».

(12) Der blåser «Vind som knuser klippene», som det er skrevet (1 Kong. 19,11): «Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene og knuste klippene for Herrens åsyn».

(13) Der blåser «Havets stillende vind», som det er skrevet (1 Mos. 8,1): «Og Gud lot en vind fare over jorden, og vannene sank».

(14) Der blåser «Vredens vind», som det er skrevet (Job 1,19): «Og se, det kom en stor vind fra ørkenen og slo mot husets fire hjørner, og det falt».

(15) Der blåser «Stormvinden», som det er skrevet (Salme 148,8): «Stormvind som fullbyrder hans ord».

(16) Og Satan står blant disse vinder; for «stormvind» er intet annet enn «Satan». Og alle disse vinder blåser ikke annetsteds enn under kjerubenes vinger, som det er skrevet (Salme 18,11): «Og han red på en kjerub og fløy, ja, han fløy hurtig på vindens vinger».

(17) Og hvor går alle disse vinder hen? Skriften lærer oss at de går ut fra under kjerubenes vinger og stiger ned på solens krets, som det er skrevet (Fork. 1,6): «Vinden går mot syd og vender seg mot nord; den vender seg stadig omkring i sitt løp, og vinden vender tilbake til sine kretsløp». Og fra solens krets vender de tilbake og stiger ned over elvene og havene, over fjellene og høydene, som det er skrevet (Amos 4,13): «For se, han som former fjellene og skaper vinden».

(18) Og fra fjellene og høydene vender de tilbake og stiger ned til havene og elvene; og fra havene og elvene vender de tilbake og stiger ned over byene og provinsene; og fra byene og provinsene vender de tilbake og stiger ned i Hagen, og fra Hagen vender de tilbake og stiger ned til Eden, som det er skrevet (1 Mos. 3,8): «vandrende i Hagen i dagens vind». Og midt i Hagen forener de seg og blåser fra den ene side til den andre og blir gjennomduftet av Hagens krydder, helt fra dens ytterste deler, inntil de skiller seg fra hverandre; og fylt med duften av de rene krydderier, bringer de vellukten fra Edens ytterste deler og Hagens krydderier til de rettferdige og gudfryktige, som i den kommende tid skal arve Edens hage og Livets tre, som det er skrevet (Høys. 4,16): «Våkn opp, du nordavind, og kom, du sønnavind; blås over min hage, så dens krydder strømmer ut. La min elskede komme inn i sin hage og ete dens kostelige frukter».

Kapittel 24 - Den Hellige, velsignet være Han, sine forskjellige vogner

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, himlenes herlighet, sa til meg:

(1) Tallrike vogner har Den Hellige, velsignet være Han:

Han har «Kjerubenes vogner», som det er skrevet (Salme 18,11; 2 Sam. 22,11): «Og han red på en kjerub og fløy».

(2) Han har «Vindens vogner», som det er skrevet (ibid.): «og han fløy hurtig på vindens vinger».

(3) Han har «Den lette skyens vogner», som det er skrevet (Jes. 19,1): «Se, Herren farer på en lett sky».

(4) Han har «Skyenes vogner», som det er skrevet (2 Mos. 19,9): «Se, jeg kommer til deg i skyen».

(5) Han har «Alterets vogner», som det er skrevet (Amos 9,1): «Jeg så Herren stå ved alteret».

(6) Han har «Ribbotaims vogner», som det er skrevet (Salme 68,18): «Guds vogner er Ribbotaim, tusener av engler».

(7) Han har «Teltets vogner», som det er skrevet (5 Mos. 31,15): «Og Herren åpenbarte seg i teltet i en skystøtte».

(8) Han har «Tabernaklets vogner», som det er skrevet (3 Mos. 1,1): «Og Herren talte til ham fra tabernaklet».

(9) Han har «Nåde-setets vogner», som det er skrevet (4 Mos. 7,89): «da hørte han røsten tale til seg fra nåde-setet».

(10) Han har «Safirstenens vogner», som det er skrevet (2 Mos. 24,10): «og under hans føtter var det likesom et brolagt verk av safirsten».

(11) Han har «Ørnenes vogner», som det er skrevet (2 Mos. 19,4): «Jeg bar eder på ørnevinger». Ørner forstås her ikke bokstavelig, men «de som flyr hurtig som ørner».

(12) Han har «Ropets vogner», som det er skrevet (Salme 47,6): «Gud er steget opp under jubelrop».

(13) Han har «‘Araboths vogner», som det er skrevet (Salme 68,5): «Lovsyng ham som farer på ‘Araboth».

(14) Han har «De tykke skyers vogner», som det er skrevet (Salme 104,3): «som gjør skyene til sin vogn».

(15) Han har «Chayyothenes vogner», som det er skrevet (Esek. 1,14): «og chayyothene løp og vendte tilbake». De løper med tillatelse og vender tilbake med tillatelse, for Sjekina er over deres hoder.

(16) Han har «Hjulenens vogner (Galgallim)», som det er skrevet (Esek. 10,2): «Gå inn mellom de virvlende hjul».

(17) Han har «Den raske kjerubs vogner», som det er skrevet (Salme 18,10; Jes. 19,1): «ridende på en rask kjerub». Og i den stund da han rir på en rask kjerub, idet han setter den ene av sine føtter på ham, før han setter den andre fot på hans rygg, skuer han gjennom atten tusen verdener med ett blikk. Og han skjelner og ser inn i dem alle og kjenner hva som er i dem alle, og deretter setter han den andre fot på ham, slik det er skrevet (Esek. 48,35): «Rundt omkring atten tusen». Hvorfra vet vi at han skuer gjennom hver enkelt av dem hver dag? Det er skrevet (Salme 14,2): «Herren så ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det var noen som hadde forstand, som søkte Gud».

(18) Han har «‘Ophannimenes vogner», som det er skrevet (Esek. 10,12): «og ophannimene var fulle av øyne rundt omkring».

(19) Han har «Hans hellige trones vogner», som det er skrevet (Salme 47,8): «Gud sitter på sin hellige trone».

(20) Han har «Jahs trones vogner», som det er skrevet (2 Mos. 17,16): «for en hånd er løftet mot Jahs trone».

(21) Han har «Domstronens vogner», som det er skrevet (Jes. 5,16): «men Herren, hærskarenes Gud, skal bli opphøyet i dom».

(22) Han har «Herlighetens trones vogner», som det er skrevet (Jer. 17,12): «Herlighetens trone, opphøyet fra begynnelsen, er vårt helligdomssted».

(23) Han har «Den høye og opphøyede trones vogner», som det er skrevet (Jes. 6,1): «Jeg så Herren sitte på en høy og opphøyet trone».

Kapittel 25 - ‘Ophphanniel, fyrsten over ‘Ophannim. Beskrivelse av ‘Ophannim

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Over disse er det én stor fyrste, ærefryktinngytende, høy, herrelig, fryktelig, gammel og sterk. ‘OPHPHANNIEL H’ er hans navn.

(2) Han har seksten ansikter, fire ansikter på hver side, og hundre vinger på hver side. Og han har 8466 øyne, svarende til årets dager. [2190 – og noen sier 2116 – på hver side.] [2191 / 2196 og seksten på hver side.]

(3) Og disse to øyne i hans ansikt: i hvert av dem flammer lyn, og fra hvert av dem brenner ildmerker; og ingen skapning er i stand til å se på dem, for enhver som ser på dem, blir øyeblikkelig brent.

(4) Hans høyde er som en reise på 2500 år. Intet øye kan skue og ingen munn kan uttale den veldige makt av hans styrke, uten kongenes konge, Den Hellige, velsignet være Han, alene.

(5) Hvorfor kalles han ‘OPHPHANNIEL? Fordi han er satt over ‘Ophannim, og ‘Ophannim er gitt i hans varetekt. Han står hver dag og tjener og forskjønner dem. Og han opphøyer og ordner deres bolig og pusser deres ståsted og gjør deres boliger lyse, gjør deres hjørner jevne og renser deres seter. Og han venter dem tidlig og sent, dag og natt, for å øke deres skjønnhet, for å gjøre deres verdighet stor og for å gjøre dem «ivrige i lovprisningen av deres Skaper».

(6) Og alle ‘Ophannim er fulle av øyne, og de er alle fulle av glans; to og sytti safirstener er festet på deres klær på deres høyre side, og to og sytti safirstener er festet på deres klær på deres venstre side.

(7) Og fire karbunkelstener er festet på kronen til hver eneste en, hvis glans går ut i de fire retninger av ‘Araboth, likesom glansen av solens krets går ut i alle universets retninger. Og hvorfor kalles den Karbunkel (Bareqet)? Fordi dens glans er som lynets utseende (Baraq). Og telter av glans, telter av stråleglans, telter av lys som av safir og karbunkel omgir dem på grunn av den skinnende fremtoning av deres øyne.

Kapittel 26 - SERAPHIEL, fyrsten over Serafene. Beskrivelse av Serafene

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Over disse er det én fyrste, underfull, edel, stor, ærefull, mektig, fryktelig, en høvding og leder og en rask skriver, herliggjort, æret og elsket.

(2) Han er helt og fullt fylt med glans, full av lovprisning og skinn; og han er helt fylt av stråleglans, av lys og av skjønnhet; og hele hans vesen er fylt av ynde og storhet.

(3) Hans åsyn er helt som englers, men hans legeme er som en ørns legeme.

(4) Hans glans er som lyn, hans fremtoning som ildmerker, hans skjønnhet som gnister, hans ære som glødende kull, hans majestet som chashmaler, hans stråleglans som lyset av planeten Venus. Hans skikkelse er som det Store Lys. Hans høyde er som de sju himler. Lyset fra hans øyenbryn er som det syvdobbelte lys.

(5) Safirstenen på hans hode er så stor som hele universet og lik himlenes glans i stråleglans.

(6) Hans legeme er fullt av øyne som himmelens stjerner, talløse og uransakelige. Hvert øye er som planeten Venus. Dog er noen av dem som det mindre lys og noen som det større lys. Fra hans ankler til hans knær er de som lynets stjerner, fra hans knær til hans lår som planeten Venus, fra hans lår til hans lender som månen, fra hans lender til hans hals som solen, fra hans hals til hans hodeskalle som det uforgjengelige lys.

(7) Kronen på hans hode er som Herlighetens trones glans. Kronens mål er en reise på 502 år. Det finnes intet slag av glans, intet slag av stråleglans, intet slag av lys i universet som ikke er festet på den krone.

(8) Navnet på denne fyrste er SERAPHIEL H’. Og kronen på hans hode, dens navn er «Fredens fyrste». Og hvorfor kalles han ved navnet SERAPHIEL? Fordi han er satt over serafene, og de flammende serafene er gitt i hans varetekt. Og han står over dem dag og natt og lærer dem sang, lovprisning, forkynnelse av skjønnhet, makt og majestet, for at de skal forkynne skjønnheten av sin konge i all slags lovprisning og helliggjørelse (Qedushsha).

(9) Hvor mange er serafene? Fire, svarende til verdens fire vinder. Og hvor mange vinger har hver av dem? Seks, svarende til skapelsens seks dager. Og hvor mange ansikter har de? Hver av dem har fire ansikter.

(10) Serafenes mål og høyden av hver av dem svarer til de sju himlers høyde. Størrelsen av hver vinge er som målet av hele Raqia’. Størrelsen av hvert ansikt er som Østens ansikt.

(11) Og hver enkelt av dem utstråler lys lik glansen av Herlighetens trone, så at ikke engang de hellige chayyoth, de ærede ‘Ophannim eller de majestetiske kjeruber er i stand til å se det. For enhver som ser det, hans øyne formørkes på grunn av dens store glans.

(12) Hvorfor kalles de serafim? Fordi de brenner (saraph) Satans skrivetavler. Hver dag sitter Satan sammen med SAMMAEL, Roms fyrste, og med DUBBIEL, Persias fyrste, og de skriver Israels misgjerninger på skrivetavler som de overleverer til serafene, for at disse skal frembære dem for Den Hellige, velsignet være Han, for at Han skal utrydde Israel av verden. Men serafene kjenner fra Den Helliges, velsignet være Han, hemmeligheter at Han ikke ønsker at dette folk, Israel, skal gå til grunne. Hva gjør da serafene? Hver dag mottar de dem fra Satans hånd og brenner dem i den brennende ild overfor den høye og opphøyede trone, for at de ikke skal komme frem for Den Hellige, velsignet være Han, i den stund da Han sitter på Dommens trone og dømmer hele verden i sannhet.

Kapittel 27 - RADWERIEL, vokteren av Minnets bok

R. Ismael sa: Metatron, H’s engel, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Over serafene er det én fyrste, opphøyet over alle fyrster, underfull mer enn alle tjenere. Hans navn er RADWERIEL H’, som er satt over bøkens skattkamre.

(2) Han henter frem Skrinets hylster med Minnets bok i seg og bringer det frem for Den Hellige, velsignet være Han. Og han bryter skrinets segl, åpner det, tar bøkene ut og overleverer dem for Den Hellige, velsignet være Han. Og Den Hellige, velsignet være Han, mottar dem av hans hånd og gir dem i hans nærvær til skriverne, for at de skal lese dem i det store Beth Din (domstolen) i høyden av ‘Araboth Raqia’, foran det himmelske hus.

(3) Og hvorfor kalles han RADWERIEL? Fordi av hvert ord som går ut fra hans munn blir en engel skapt; og han står i sangene (i sangskaren) blant de tjenende engler og frembærer en sang for Den Hellige, velsignet være Han, når tiden nærmer seg for fremsigelsen av det (tre ganger) Hellige.

Kapittel 28 - ‘Irin og Qaddishin

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Over alle disse er det fire store fyrster, ved navn ‘Irin og Qaddishin: høye, ærede, fryktinngytende, elskede, underfulle og herlige, større enn alle himmelens barn. Det finnes ingen som dem blant alle de himmelske fyrster og ingen deres like blant alle tjenere. For hver enkelt av dem er lik alle de øvrige tilsammen.

(2) Og deres bolig er overfor Herlighetens trone, og deres ståsted overfor Den Hellige, velsignet være Han, slik at glansen av deres bolig er en gjenspeiling av glansen fra Herlighetens trone. Og prakten av deres åsyn er en gjenspeiling av Sjekinas prakt.

(3) Og de er herliggjort ved den guddommelige majestets herlighet (Gebura) og lovprist ved (gjennom) Sjekinas lovprisning.

(4) Og ikke bare det, men Den Hellige, velsignet være Han, gjør intet i sin verden uten først å rådføre seg med dem, og deretter gjør Han det. Som det er skrevet (Dan. 4,17): «Avgjørelsen er ved ‘Irinens dekret, og fordringen ved Qaddishinenes ord.»

(5) ‘Irin er to, og Qaddishin er to. Og hvordan står de for Den Hellige, velsignet være Han? Det er slik å forstå at én ‘Ir står på den ene side og den andre ‘Ir på den andre side, og én Qaddish står på den ene side og den andre på den andre side.

(6) Og til enhver tid opphøyer de de ydmyke, og de bøyer til jorden dem som er hovmodige, og de løfter til høyden dem som er ydmyke.

(7) Og hver dag, når Den Hellige, velsignet være Han, sitter på Dommens trone og dømmer hele verden, og Livets bøker og De dødes bøker åpnes for Ham, da står alle himmelens barn for Ham i frykt, redsel, ærefrykt og beven. I den stund, når Den Hellige, velsignet være Han, sitter på Dommens trone for å fullbyrde dommen, er hans kledning hvit som sne, håret på hans hode som ren ull, og hele hans kappe er som skinnende lys. Og han er overdekket med rettferdighet som med en brynje.

(8) Og disse ‘Irin og Qaddishin står for Ham som hoffbetjenter foran dommeren. Og de fremfører og fører hver sak og avslutter den sak som kommer frem for Den Hellige, velsignet være Han, i dom, slik det er skrevet (Dan. 4,17): «Avgjørelsen er ved ‘Irinenes dekret og fordringen ved Qaddishinenes ord.»

(9) Noen av dem fører saken og andre avsier dommen i det store Beth Din i ‘Araboth. Noen av dem frembærer anmodningene for den guddommelige majestet, og noen avslutter sakene for Den Høyeste. Andre fullfører ved å gå ned og (bekrefte og) fullbyrde dommene på jorden der nede. Som det er skrevet (Dan. 4,13–14): «Se, en ‘Ir og en Qaddish steg ned fra himmelen og ropte høyt og sa således: Hugg treet ned og kapp dets grener, rist av dets løv og spred dets frukt; la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.»

(10) Hvorfor kalles de ‘Irin og Qaddishin? Fordi de helliger legemet og ånden med ildens piskeslag på dommens tredje dag, som det er skrevet (Hos. 6,2): «Etter to dager vil han gjøre oss levende; på den tredje dag vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans åsyn.»

Kapittel 29 - Beskrivelse av en engleklasse

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Hver enkelt av dem har sytti navn, svarende til verdens sytti tungemål. Og alle er (grunnet) på Den Helliges, velsignet være Han, navn. Og hvert enkelt navn er skrevet med en flammende griffel på Fryktens krone (Kether Nora), som er på hodet til den høye og opphøyede konge.

(2) Og fra hver enkelt av dem farer gnister og lyn frem. Og hver enkelt er omgitt av herlighetens horn rundt omkring. Fra hver enkelt stråler lys frem, og hver enkelt er omgitt av telt av stråleglans, så at ikke engang serafene og chayyothene, som er større enn alle himmelens barn, er i stand til å se dem.

Kapittel 30 - De sytti-to rikers fyrster og Verdens fyrste i virksomhet ved det store Sanhedrin i himmelen

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Når det store Beth Din sitter i ‘Araboth Raqia’ der oppe, da er det ingen i verden som åpner sin munn, uten de store fyrster som kalles H’ ved Den Helliges, velsignet være Han, navn.

(2) Hvor mange er disse fyrster? Sytti-to fyrster over verdens riker, foruten Verdens fyrste, som daglig taler (fører sak) til fordel for verden for Den Hellige, velsignet være Han, i den time da boken åpnes hvori alle verdens gjerninger er nedskrevet, slik det er skrevet (Dan. 7,10): «Dommen ble satt, og bøkene ble åpnet.»

Kapittel 31 - Rettferdighet, miskunn og sannhet ved Dommens trone

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) I den tid da Den Hellige, velsignet være Han, sitter på Dommens trone, står Rettferdighet på hans høyre side og Miskunn på hans venstre, og Sannhet for hans åsyn.

(2) Og når et menneske trer frem for Ham til dom, da går det frem fra Miskunnens glans mot ham som en stav og stiller seg foran ham. Straks faller mennesket på sitt ansikt, og alle ødeleggelsens engler frykter og bever for ham, slik det er skrevet (Jes. 16,5): «Og tronen skal stadfestes i miskunn, og han skal sitte på den i sannhet.»

Kapittel 32 - Fullbyrdelsen av dommen over de ugudelige. Guds sverd

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Når Den Hellige, velsignet være Han, åpner boken hvorav halvparten er ild og halvparten flamme, da går de ut fra hans åsyn hvert øyeblikk for å fullbyrde dommen over de ugudelige ved hans sverd, som trekkes ut av sin slire, og hvis glans skinner som et lyn og gjennomtrenger verden fra den ene ende til den andre, slik det er skrevet (Jes. 66,16): «For med ild vil Herren føre rett, og med sitt sverd mot alt kjød.»

(2) Og alle verdens innbyggere frykter og bever for Ham når de ser hans kvessede sverd lik et lyn fra verdens ene ende til den andre, og gnister og glimt på størrelse med Raqias stjerner fare ut fra det, slik det er skrevet (5 Mos. 32,41): «Når jeg sliper mitt lynende sverd.»

Kapittel 33 - Miskunnens, fredens og ødeleggelsens engler ved Dommens trone. Skriverne (v. 1–2) Englene ved Herlighetens trone og de ildstrømmende elver under den (v. 3–5)

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) I den tid da Den Hellige, velsignet være Han, sitter på Dommens trone, står Miskunnens engler på hans høyre side, Fredens engler på hans venstre, og Ødeleggelsens engler står foran Ham.

(2) Og én skriver står under Ham, og en annen skriver over Ham.

(3) Og de herlige serafim omringer tronen på dens fire sider med murer av lyn, og ‘Ophannim omringer dem med ildmerker rundt omkring Herlighetens trone. Og skyer av ild og skyer av flammer omkranser dem på høyre og på venstre side; og de hellige chayyoth bærer Herlighetens trone nedenfra, hver enkelt med tre fingre. Målet av hver enkelt fingers lengde er åtte hundre tusen og sju hundre ganger hundre, og seks og seksti tusen parasanger.

(4) Og under chayyothenes føtter renner og flyter sju ildelver. Og bredden av hver elv er tre hundre og seksti fem tusen parasanger, og dens dybde er to hundre og åtte og førti tusen myriader parasanger. Dens lengde er uransakelig og umålelig.

(5) Og hver elv bøyer seg i en bue i de fire retninger av ‘Araboth Raqia’, og derfra faller den ned til Ma’on og stanses, og fra Ma’on til Zebul, fra Zebul til Shechaqim, fra Shechaqim til Raqia’, fra Raqia’ til Shamayim, og fra Shamayim over hodene på de ugudelige som er i Gehenna, slik det er skrevet (Jer. 23,19): «Se, en Herrens storm, ja hans vrede, er gått ut, ja en virvlende storm; den skal bryte løs over de ugudeliges hode.

Kapittel 34 - De forskjellige konsentriske sirkler rundt chayyothene, bestående av ild, vann, hagl osv., og av engler som frembærer Qedushsha-responsoriet

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Chayyothenes hover er omgitt av sju skyer av brennende glør. Skyene av brennende glør er på utsiden omgitt av sju murer av flammer. De sju flammemurene er på utsiden omgitt av sju murer av haglsteiner (steiner av ‘Et-gabish, Esek. 13,11.13; 28,22). Haglsteinene er på utsiden omgitt av haglsteiner (steiner av Barad). Haglsteinene er på utsiden omgitt av steiner av «stormens vinger». Steinene av «stormens vinger» er på utsiden omgitt av ildflammer. Ildflammene er omgitt av virvelvindens kamre. Virvelvindens kamre er på utsiden omgitt av ild og vann.

(2) Rundt omkring ilden og vannet er de som frembærer «Hellig». Rundt omkring dem som frembærer «Hellig», er de som frembærer «Velsignet». Rundt omkring dem som frembærer «Velsignet», er de lysende skyer. De lysende skyer er på utsiden omgitt av glør av brennende einer; og på utsiden, omkring glørne av brennende einer, er det tusen leirer av ild og ti tusen hærer av flammer. Og mellom hver enkelt leir og hver enkelt hær er det en sky, for at de ikke skal bli brent av ilden.

Kapittel 35 - Englenes leirer i ‘Araboth Raqia: engler som frembærer Qedushsha

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Fem hundre og seks tusen myriader leirer har Den Hellige, velsignet være Han, i høyden av ‘Araboth Raqia. Og hver leir er (sammensatt av) fire hundre og seks og nitti tusen engler.

(2) Og hver enkelt engel: høyden av hans skikkelse er som det store hav; og utseendet av deres åsyn er som lynets utseende, og deres øyne som ildlamper, og deres armer og deres føtter er i farge som polert kobber; og deres ords rungende røst er som røsten av en mengde.

(3) Og de står alle for Herlighetens trone i fire rekker. Og hærens fyrster står ved hodet av hver rekke.

(4) Og noen av dem frembærer «Hellig», og andre frembærer «Velsignet»; noen av dem løper som sendebud, andre står i tjeneste, slik det er skrevet (Dan. 7,10): «Tusen tusener tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod for ham; dommen ble satt, og bøkene ble åpnet.»

(5) Og i den time da tiden nærmer seg for å si «Hellig», da går det først ut en virvelvind fra Den Helliges, velsignet være Han, åsyn og bryter løs over Sjekinas leir, og det oppstår en stor bevegelse blant dem, slik det er skrevet (Jer. 30,23): «Se, Herrens virvelvind går ut i vrede, en vedvarende bevegelse.»

(6) I det øyeblikk blir fire tusen tusener av dem forvandlet til gnister, tusen tusener til ildmerker, tusen tusener til glimt, tusen tusener til flammer, tusen tusener til hanner, tusen tusener til hunner, tusen tusener til vinder, tusen tusener til brennende ild, tusen tusener til flammer, tusen tusener til gnister, tusen tusener til chashmaler av lys; inntil de tar på seg himmelrikets åk, det høye og opphøyede, fra deres alles Skaper, med frykt, redsel, ærefrykt og beven, med uro, angst, skrekk og rystelse. Deretter blir de igjen forvandlet til sin tidligere skikkelse, for alltid å ha sin Konges frykt for sine øyne, idet de har satt sine hjerter på stadig å frembære Sangen, slik det er skrevet (Jes. 6,3): «Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig, osv.»

Kapittel 36 -Englene bader i den ildstrømmende elv før de frembærer Sangen

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) I den tid da de tjenende engler ønsker å frembære Sangen, da reiser Nehar di-Nur (ildstrømmen) seg med mange tusen tusener og myriader av myriader (av engler) av ildens makt og styrke, og den løper og går under Herlighetens trone, mellom de tjenende englers leirer og ‘Araboths hærer.

(2) Og alle de tjenende engler går først ned i Nehar di-Nur, og de dykker seg i ilden og dykker sin tunge og sin munn sju ganger; og deretter går de opp og ikler seg ‘Machaqe Samal’s drakt og dekker seg med chashmal-kapper og står i fire rekker overfor Herlighetens trone i alle himler.

Kapittel 37 - Sjekinas fire leirer og deres omgivelser

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) I de sju haller står det fire Sjekina-vogner, og foran hver står Sjekinas fire leirer. Mellom hver leir flyter det stadig en ildelv.

(2) Mellom hver elv er det lysende skyer; og mellom hver sky er det reist svovelsøyler. Mellom den ene søyle og den andre står flammende hjul som omringer dem. Og mellom det ene hjul og det andre er det ildflammer rundt omkring. Mellom den ene flamme og den andre er det lynets skattkamre; bak lynets skattkamre er stormvindens vinger; bak stormvindens vinger er uværets kamre; bak uværets kamre er vinder, røster, tordener, gnister på gnister og jordskjelv på jordskjelv.

Kapittel 38 - Frykten som griper alle himler ved lyden av «Hellig», særlig himmellegemene; disse bringes til ro av Verdens fyrste

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) I den tid da de tjenende engler frembærer det (tre ganger) Hellige, da skjelver alle himlenes søyler og deres sokler, og portene til ‘Araboth Raqias haller rystes, og grunnvollene i Shechaqim og Universet (Tebel) beveges, og Ma’ons ordninger og Makons kamre skjelver, og alle Raqias ordninger og stjernebilder og planeter blir forferdet, og solens og månens globuser haster bort og flykter fra sine baner og løper tolv tusen parasanger og søker å kaste seg ned fra himmelen,

(2) på grunn av den drønnende røst av deres sang, og støyen av deres lovprisning, og gnistene og lynene som farer ut fra deres åsyn; slik det er skrevet (Sal. 77,19): «Røsten av din torden var i himmelen; lynene opplyste verden; jorden skalv og rystet.»

(3) Inntil Verdens fyrste roper til dem og sier: «Vær stille på deres sted! Frykt ikke for de tjenende engler som synger Sangen for Den Hellige, velsignet være Han.» Som det er skrevet (Job 38,7): «Da morgenstjernene sang sammen, og alle himmelens barn jublet.»

Kapittel 39 - De uttalte navn flyr bort fra Tronen, og alle de forskjellige englehærer kaster seg ned for den i Qedushshas stund

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Når de tjenende engler frembærer «Hellig», da flyr alle de uttalte navn som er inngravert med flammende griffel på Herlighetens trone bort som ørner, med seksten vinger. Og de omringer og omslutter Den Hellige, velsignet være Han, på de fire sider av hans Sjekinas sted.

(2) Og hærens engler, og de flammende tjenere, og de mektige ‘Ophannim, og Sjekinas kjeruber, og de hellige chayyoth, og serafene, og ‘Er’ellim, og Taphsarim, og de fortærende ildhærer, og de brennende tropper, og de flammende verter, og de hellige fyrster, prydet med kroner, kledd i kongelig majestet, innhyllet i herlighet, omgitt av høyhet, faller på sine ansikter tre ganger og sier: «Velsignet være navnet til hans herlige rike i evigheters evighet.»

Kapittel 40 - De tjenende engler belønnes med kroner når de frembærer «Hellig» i rett orden, og straffes med fortærende ild om ikke; nye skapes i de fortærtes sted

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Når de tjenende engler frembærer «Hellig» for Den Hellige, velsignet være Han, på rett måte, da går hans trones tjenere, hans herlighets ledsagere, ut med stor glede fra under Herlighetens trone.

(2) Og de bærer alle i sine hender, hver enkelt av dem, tusen tusener og ti tusen ganger ti tusener kroner av stjerner, i skikkelse lik planeten Venus, og setter dem på de tjenende engler og de store fyrster som frembærer «Hellig». Tre kroner setter de på hver enkelt: én krone fordi de sier «Hellig», en annen krone fordi de sier «Hellig, hellig», og en tredje krone fordi de sier «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud».

(3) Og i det øyeblikk de ikke frembærer «Hellig» i rett orden, går en fortærende ild ut fra Den Helliges, velsignet være Han, lillefinger og faller ned midt i deres rekker og deles i fire hundre og seks og nitti tusen deler, svarende til de fire leirer av de tjenende engler, og fortærer dem i ett øyeblikk, slik det er skrevet (Sal. 97,3): «Ild går foran ham og brenner hans motstandere rundt omkring.»

(4) Deretter åpner Den Hellige, velsignet være Han, sin munn og taler ett ord og skaper andre i deres sted, nye, lik dem. Og hver enkelt står for hans Herlighetens trone og frembærer «Hellig», slik det er skrevet (Klag. 3,23): «De er nye hver morgen; stor er din trofasthet.»

Kapittel 41 - Metatron viser R. Ismael bokstavene som er inngravert på Herlighetens trone, ved hvilke alt i himmel og på jord er blitt skapt

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Kom og se bokstavene ved hvilke himmelen og jorden ble skapt, bokstavene ved hvilke fjell og hauger ble skapt, bokstavene ved hvilke hav og elver ble skapt, bokstavene ved hvilke trær og urter ble skapt, bokstavene ved hvilke planetene og stjernebildene ble skapt, bokstavene ved hvilke månens globus og solens globus ble skapt, Orion, Pleiadene og alle Raqias forskjellige lysbærere.

(2) Bokstavene ved hvilke Herlighetens trone ble skapt, og Hjulene av Merkaba, bokstavene ved hvilke verdens nødvendigheter ble skapt,

(3) bokstavene ved hvilke visdom, forstand, kunnskap, klokskap, saktmodighet og rettferdighet ble skapt, ved hvilke hele verden blir oppholdt.

(4) Og jeg vandret ved hans side, og han tok meg ved hånden og løftet meg opp på sine vinger og viste meg disse bokstavene, alle sammen, som er inngravert med flammende griffel på Herlighetens trone; og gnister farer ut fra dem og dekker alle kamrene i ‘Araboth.

Kapittel 42 - Eksempler på motsatte poler holdt i likevekt ved flere guddommelige navn og andre lignende under

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Kom, og jeg vil vise deg hvor vannene er opphengt i det høyeste, hvor ild brenner midt i hagl, hvor lyn slår frem fra snødekte fjell, hvor tordener drønner i de himmelske høyder, hvor en flamme brenner midt i den brennende ild, og hvor røster lar seg høre midt i torden og jordskjelv.

(2) Da gikk jeg ved hans side, og han tok meg ved hånden og løftet meg opp på sine vinger og viste meg alt dette. Jeg så vannene opphengt der oppe i ‘Araboth Raqia ved kraften av navnet YAH ’EHYE ’ASHER ’EHYE (Jah, Jeg er den Jeg er), og deres frukt som gikk ned fra himmelen og vannet jordens overflate, slik det er skrevet (Sal. 104,13): «Han vanner fjellene fra sine kamre; jorden mettes av frukten av ditt verk.»

(3) Og jeg så ild og snø og haglstein som var blandet sammen i hverandre og likevel ikke ble skadet, ved kraften av navnet ’ESH ’OKELA (fortærende ild), slik det er skrevet (5 Mos. 4,24): «For Herren din Gud er en fortærende ild.»

(4) Og jeg så lyn som slo frem fra snøfjell og likevel ikke ble slukket, ved kraften av navnet YAH SUR ’OLAMIM (Jah, den evige klippe), slik det er skrevet (Jes. 26,4): «For i Jah, YHWH, er den evige klippe.»

(5) Og jeg så tordener og røster som drønnet midt i flammende ild og likevel ikke ble stanset, ved kraften av navnet ’EL-SHADDAI RABBA (Den store Gud, Den Allmektige), slik det er skrevet (1 Mos. 17,1): «Jeg er Gud, Den Allmektige.»

(6) Og jeg så en flamme og en glød som flammet og glødet midt i den brennende ild og likevel ikke ble fortært, ved kraften av navnet YAD ’AL KES YAH (hånden på Herrens trone), slik det er skrevet (2 Mos. 17,16): «For hånden er på Herrens trone.»

(7) Og jeg så elver av ild midt i elver av vann, og de ble ikke slukket, ved kraften av navnet ’OSE SHALOM (Han som gjør fred), slik det er skrevet (Job 25,2): «Han gjør fred i sine høye steder.» For han gjør fred mellom ilden og vannet, mellom haglet og ilden, mellom vinden og skyen, mellom jordskjelvet og gnistene.

Kapittel 43 - Metatron viser R. Ismael boligen for de ufødte ånder og for de rettferdiges ånder

R. Ismael sa: Metatron sa til meg:

(1) Kom, og jeg vil vise deg hvor de rettferdiges ånder er, de som er blitt skapt og er vendt tilbake, og de rettferdiges ånder som ennå ikke er blitt skapt.

(2) Og han løftet meg opp ved sin side, tok meg ved hånden og løftet meg opp nær Herlighetens trone, ved stedet for Sjekina; og han åpenbarte Herlighetens trone for meg, og han viste meg åndene som var blitt skapt og var vendt tilbake; og de fløy over Herlighetens trone foran Den Hellige, velsignet være Han.

(3) Deretter gikk jeg for å utlegge følgende skriftord, og jeg fant i det som er skrevet (Jes. 57,16): «For ånden kledde seg for mitt åsyn, og sjelene som jeg har gjort», at ordene «for ånden kledde seg for mitt åsyn» betyr de ånder som er blitt skapt i skapelsens kammer for de rettferdige og som er vendt tilbake foran Den Hellige, velsignet være Han; og ordene «og sjelene som jeg har gjort» viser til de rettferdiges ånder som ennå ikke er blitt skapt i kammeret (GUPH).

Kapittel 44 - Metatron viser R. Ismael boligen for de ugudelige og for de mellomliggende i Sheol (v. 1–6). Patriarkene ber for Israels utfrielse (v. 7–10)

R. Ismael sa: Metatron, engelen, Nærværsets fyrste, sa til meg:

(1) Kom, og jeg vil vise deg de ugudeliges ånder og de mellomliggendes ånder, hvor de står, og de mellomliggendes ånder, hvor de farer ned, og de ugudeliges ånder, hvor de farer ned.

(2) Og han sa til meg: De ugudeliges ånder farer ned til Sheol ved hendene av to ødeleggelsens engler; ZA’APHIEL og SIMKIEL er deres navn.

(3) SIMKIEL er satt over de mellomliggende for å støtte dem og rense dem, på grunn av den store miskunn hos Stedets Fyrste (Maqom). ZA’APHIEL er satt over de ugudeliges ånder for å kaste dem bort fra Den Helliges, velsignet være Han, åsyn og fra Sjekinas glans ned i Sheol, for å bli straffet i Gehennas ild med staver av brennende glør.

(4) Og jeg gikk ved hans side, og han tok meg ved hånden og viste meg dem alle med sine fingre.

(5) Og jeg så utseendet av deres åsyn, og se, det var som menneskenes barns utseende, og deres legemer som ørner. Og ikke bare det, men fargen på de mellomliggendes åsyn var som blek grå på grunn av deres gjerninger; for det er flekker på dem inntil de er blitt renset fra sin misgjerning i ilden.

(6) Og de ugudeliges farge var som bunnen av en gryte, på grunn av deres ugudelige gjerninger.

(7) Og jeg så patriarkenes ånder, Abraham, Isak og Jakob, og resten av de rettferdige som de hadde ført opp fra sine graver og som var steget opp til himmelen (Raqia). Og de ba foran Den Hellige, velsignet være Han, og sa i sin bønn: «Universets Herre! Hvor lenge vil du sitte på (din) trone som en sørgende i sorgens dager, med din høyre hånd bak deg, og ikke utfri dine barn og åpenbare ditt rike i verden? Og hvor lenge vil du ikke ha medynk med dine barn som er gjort til slaver blant verdens folk? Og heller ikke med din høyre hånd som er bak deg, den hvorved du utspente himlene og jorden og himlenes himler? Når vil du ha medlidenhet?»

(8) Da svarte Den Hellige, velsignet være Han, hver av dem og sa: «Siden disse ugudelige synder slik og slik og overtrer med slike og slike overtredelser mot meg, hvordan kan jeg utfri min store Høyre Hånd i deres fall, som er voldt ved deres hender?»

(9) I det øyeblikk kalte Metatron på meg og sa til meg: «Min tjener! Ta bøkene og les deres onde gjerninger!» Straks tok jeg bøkene og leste deres gjerninger, og der ble funnet seks og tretti overtredelser skrevet om hver ugudelig, og dessuten at de hadde overtrådt alle bokstavene i Toraen, slik det er skrevet (Dan. 9,11): «Ja, hele Israel har overtrådt din lov.» Det er ikke skrevet ‘al torateka, men ’et (JIN) torateka, for de har overtrådt fra Alef til Taw; førti forskrifter har de overtrådt for hver bokstav.

(10) Da gråt Abraham, Isak og Jakob. Og Den Hellige, velsignet være Han, sa til dem: «Abraham, min elskede, Isak, min utvalgte, Jakob, min førstefødte! Hvordan kan jeg nå utfri dem fra verdens folk?» Og straks ropte MIKAEL, Israels fyrste, og gråt med høy røst og sa (Sal. 10,1): «Hvorfor står du langt borte, Herre?»

Kapittel 45 - Metatron viser R. Ismael fortidige og framtidige hendelser innskrevet på Tronens forheng

R. Ismael sa: Metatron sa til meg:

(1) Kom, og jeg vil vise deg MAQOMs (Den guddommelige Majestets) forheng, som er utspent foran Den Hellige, velsignet være Han, og hvorpå alle verdens slekter og alle deres gjerninger er inngravert, både det de har gjort og det de skal gjøre, inntil alle slekters ende.

(2) Og jeg gikk, og han viste det for meg ved å peke med sine fingre, lik en far som lærer sine barn Toraens bokstaver. Og jeg så hver slekt, herskerne i hver slekt, lederne i hver slekt, hyrdene i hver slekt, undertrykkerne i hver slekt, vokterne i hver slekt, tukterne i hver slekt, tilsynsmennene i hver slekt, dommerne i hver slekt, rettsbetjentene i hver slekt, lærerne i hver slekt, støttespillerne i hver slekt, høvdingene i hver slekt, akademienes forstandere i hver slekt, fogdene i hver slekt, fyrstene i hver slekt, rådgiverne i hver slekt, de edle i hver slekt, og de mektige menn i hver slekt, de eldste i hver slekt, og veilederne i hver slekt.

(3) Og jeg så Adam, hans slekt, deres gjerninger og deres tanker; Noa og hans slekt, deres gjerninger og deres tanker; flodens slekt, deres gjerninger og deres tanker; Sem og hans slekt, deres gjerninger og deres tanker; Nimrod og forvirringens slekt, og hans slekt, deres gjerninger og deres tanker; Abraham og hans slekt, deres gjerninger og deres tanker; Isak og hans slekt, deres gjerninger og deres tanker; Ismael og hans slekt, deres gjerninger og deres tanker; Jakob og hans slekt, deres gjerninger og deres tanker; Josef og hans slekt, deres gjerninger og deres tanker; stammene og deres slekt, deres gjerninger og deres tanker; Amram og hans slekt, deres gjerninger og deres tanker; Moses og hans slekt, deres gjerninger og deres tanker;

(4) Aron og Mirjam, deres gjerninger og deres handlinger; fyrstene og de eldste, deres gjerninger og handlinger; Josva og hans slekt, deres gjerninger og handlinger; dommerne og deres slekt, deres gjerninger og handlinger; Eli og hans slekt, deres gjerninger og handlinger; Pinehas, deres gjerninger og handlinger; Elkana og hans slekt, deres gjerninger og deres handlinger; Samuel og hans slekt, deres gjerninger og handlinger; Judas konger med deres slekter, deres gjerninger og deres handlinger; Israels konger og deres slekter, deres gjerninger og deres handlinger; Israels fyrster, deres gjerninger og deres handlinger; verdens folks fyrster, deres gjerninger og deres handlinger; rådenes overhoder i Israel, deres gjerninger og deres handlinger; rådenes overhoder blant verdens folk, deres slekter, deres gjerninger og deres handlinger; Israels herskere og deres slekt, deres gjerninger og deres handlinger; Israels adelige og deres slekt, deres gjerninger og deres handlinger; verdens folks adelige og deres slekt(er), deres gjerninger og deres handlinger; ansette menn i Israel, deres slekt, deres gjerninger og deres handlinger; Israels dommere, deres slekt, deres gjerninger og deres handlinger; verdens folks dommere og deres slekt, deres gjerninger og deres handlinger; barnelærerne i Israel, deres slekter, deres gjerninger og deres handlinger; barnelærerne blant verdens folk, deres slekter, deres gjerninger og deres gjerninger; Israels rådgivere (tolkere), deres slekt, deres gjerninger og deres handlinger; verdens folks rådgivere (tolkere), deres slekt, deres gjerninger og deres handlinger; alle Israels profeter, deres slekt, deres gjerninger og deres handlinger; alle verdens folks profeter, deres slekt, deres gjerninger og deres handlinger;

(5) og alle de strider og kriger som verdens folk førte mot Israels folk i tiden for deres kongedømme. Og jeg så Messias, Josefs sønn, og hans slekt, og deres gjerninger og deres handlinger som de skal gjøre mot verdens folk. Og jeg så Messias, Davids sønn, og hans slekt, og alle strider og kriger, og deres gjerninger og deres handlinger som de skal gjøre med Israel, både til godt og til ondt. Og jeg så alle de strider og kriger som Gog og Magog skal føre i Messias’ dager, og alt det Den Hellige, velsignet være Han, skal gjøre med dem i den kommende tid.

(6) Og alle de øvrige blant alle slektenes ledere og alle slektenes gjerninger, både i Israel og blant verdens folk, både det som er gjort og det som heretter skal gjøres i alle slekter inntil tidens ende, alt var inngravert på MAQOMs forheng. Og jeg så alle disse ting med mine øyne; og etter at jeg hadde sett det, åpnet jeg min munn til lovprisning av MAQOM (den guddommelige Majestet) og sa slik (Fork. 8,4–5): «For kongens ord har makt, og hvem kan si til ham: Hva gjør du? Den som holder budene, skal ikke vite noe ondt.» Og jeg sa: (Sal. 104,24): «Herre, hvor mangfoldige er dine gjerninger!»

Kapittel 46 - Stjernenes sted vist R. Ismael

R. Ismael sa: Metatron sa til meg:

(1) Kom, og jeg vil vise deg stjernenes rom, de som står i Raqia natt etter natt i frykt for Den Allmektige (MAQOM), og jeg vil vise deg hvor de går og hvor de står.

(2) Jeg vandret ved hans side, og han tok meg ved hånden og pekte alt ut for meg med sine fingre. Og de stod på gnister av flammer rundt Den Allmektiges Merkaba (MAQOM). Hva gjorde Metatron? I det øyeblikk klappet han i hendene og jaget dem bort fra deres sted. Straks fløy de bort på flammende vinger, steg opp og flyktet fra de fire sider av Merkabaens trone; og mens de fløy, sa han meg navnet på hver eneste av dem, slik det er skrevet (Sal. 147,4): «Han teller stjernenes tall; han gir dem alle navn», til lærdom om at Den Hellige, velsignet være Han, har gitt hver eneste av dem et navn.

(3) Og de går alle inn i tellet orden under ledelse av (bokstavelig: ved hendene av) RAHATIEL til Raqia’ ha-Shamayim for å tjene verden. Og de går ut i tellet orden for å prise Den Hellige, velsignet være Han, med sanger og lovsanger, slik det er skrevet (Sal. 19,1): «Himlene forkynner Guds ære.»

(4) Men i den kommende tid skal Den Hellige, velsignet være Han, skape dem på ny, slik det er skrevet (Klag. 3,23): «De er nye hver morgen.» Og de åpner sin munn og frembærer en sang. Hvilken sang er det de frembærer? (Sal. 8,3): «Når jeg ser dine himler.»

Kapittel 47 - Metatron viser R. Ismael de straffede englers ånder

R. Ismael sa: Metatron sa til meg:

(1) Kom, og jeg vil vise deg englenes sjeler og de tjenende tjeneres ånder, hvis legemer er blitt brent i MAQOMs (Den Allmektiges) ild som går ut fra hans lillefinger. Og de er blitt gjort til glødende kull midt i den ildfulle elv (Nehar di-Nur). Men deres ånd og deres sjel står bak Sjekina.

(2) Når de tjenende engler frembærer en sang på uriktig tid eller ikke på den fastsatte måte, blir de brent og fortært av sin Skapers ild og av en flamme fra sin Danner, i stormens kamre; for den blåser på dem og driver dem inn i Nehar di-Nur, og der blir de gjort til tallrike fjell av brennende kull. Men deres ånd og deres sjel vender tilbake til sin Skaper, og alle står bak sin Herre.

(3) Og jeg gikk ved hans side, og han tok meg ved hånden; og han viste meg alle englenes sjeler og de tjenende tjeneres ånder som stod bak Sjekina på stormens vinger, og murer av ild omga dem.

(4) I det øyeblikk åpnet Metatron for meg portene i murene som de stod innenfor bak Sjekina. Og jeg løftet mine øyne og så dem, og se, hver enkelts skikkelse var som englers skikkelse, og deres vinger som fuglevinger, gjort av flammer, et verk av brennende ild. I det øyeblikk åpnet jeg min munn til lovprisning av MAQOM og sa (Sal. 92,5): «Hvor store er dine gjerninger, Herre!»

Kapittel 48 - Metatron viser R. Ismael Den Høiestes Høyre Hånd, nå hvilende bak Ham, men i fremtiden bestemt til å virke Israels frelse

R. Ismael sa: Metatron sa til meg:

(1) Kom, og jeg vil vise deg MAQOMs Høyre Hånd, lagt bak Ham på grunn av ødeleggelsen av det hellige tempel; fra hvilken all slags glans og lys stråler frem, og ved hvilken de ni hundre og fem og femti himler ble skapt; og som ikke engang serafene og ‘ophannim har tillatelse til å skue, før frelsens dag kommer.

(2) Og jeg gikk ved hans side, og han tok meg ved hånden og viste meg MAQOMs Høyre Hånd, med all slags lov, fryd og sang; og ingen munn kan fortelle dens lovprisning, og intet øye kan skue den, på grunn av dens storhet, verdighet, majestet, herlighet og skjønnhet.

(3) Og ikke bare det, men alle de rettferdiges sjeler som er aktet verdige til å skue Jerusalems glede, står ved den og priser og ber foran den tre ganger hver dag og sier (Jes. 51,9): «Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, Herrens arm», slik det er skrevet (Jes. 63,12): «Han lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre hånd.»

(4) I det øyeblikk gråt MAQOMs Høyre Hånd. Og det gikk ut fra dens fem fingre fem elver av tårer og falt ned i det store hav og rystet hele verden, slik det er skrevet (Jes. 24,19–20): «Jorden er sønderbrutt (1), jorden er helt oppløst (2), jorden er voldsomt rystet (3), jorden vakler som en drukken (4) og svaier som en hytte (5)», fem ganger svarende til fingrene på hans store Høyre Hånd.

(5) Men når Den Hellige, velsignet være Han, ser at det ikke finnes noen rettferdig mann i slekten, og ingen from (chasid) på jorden, og ingen rett i menneskenes hender; og at det ikke finnes noen som Moses, og ingen forbeder som Samuel, som kan be foran MAQOM om frelse og utfrielse og om at hans rike skal åpenbares i hele verden, og om hans store Høyre Hånd, at han igjen setter den frem for sitt åsyn for å virke stor frelse for Israel,

(6) da skal Den Hellige, velsignet være Han, straks komme i hu sin egen rettferdighet, nåde, miskunn og velvilje; og han skal utfri sin store Arm ved seg selv, og hans rettferdighet skal støtte ham, slik det er skrevet (Jes. 59,16): «Og han så at det ikke var noen mann» – det vil si, ingen som Moses, som bad utallige ganger for Israel i ørkenen og avvendte de guddommelige beslutninger fra dem – «og han undret seg over at det ikke var noen forbeder» – som Samuel, som bad Den Hellige, velsignet være Han, og ropte til ham, og han svarte ham og oppfylte hans ønske, selv om det ikke var passende etter den guddommelige plan, slik det er skrevet (1 Sam. 12,17): «Er det ikke hvetehøst i dag? Jeg vil rope til Herren.»

(7) Og ikke bare det, men han knyttet fellesskap med Moses på hvert sted, slik det er skrevet (Sal. 99,6): «Moses og Aron blant hans prester.» Og videre er det skrevet (Jer. 15,1): «Om Moses og Samuel stod for mitt åsyn», (Jes. 63,5): «Min egen arm brakte meg frelse.»

(8) Den Hellige, velsignet være Han, sa i den time: «Hvor lenge skal jeg vente på menneskenes barn, at de skal virke frelse ved sin rettferdighet for min arm? For min egen skyld og for min fortjenestes og min rettferdighets skyld vil jeg utfri min arm og ved den løse mine barn ut fra verdens folk.» Slik det er skrevet (Jes. 48,11): «For min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvorledes skulle mitt navn bli vanhelliget?»

(9) I det øyeblikk skal Den Hellige, velsignet være Han, åpenbare sin store Arm og vise den for verdens folk; for dens lengde er som verdens lengde og dens bredde som verdens bredde. Og dens glans’ utseende er som solskinnets glans i dets kraft ved sommersolverv.

(10) Da skal Israel straks bli frelst fra verdens folk. Og Messias skal åpenbare seg for dem og føre dem opp til Jerusalem med stor glede. Og ikke bare det, men Israel skal komme fra verdens fire hjørner og ete med Messias. Men verdens folk skal ikke ete med dem, slik det er skrevet (Jes. 52,10): «Herren har blottet sin hellige arm for alle folks øyne, og alle jordens ender skal se vår Guds frelse.» Og igjen (5 Mos. 32,12): «Herren alene ledet ham, og ingen fremmed gud var med ham.» (Sak. 14,9): «Og Herren skal være konge over hele jorden.»

Kapittel 48 B – forts.

De guddommelige navn som går ut fra Herlighetens trone, kronet og ledsaget av tallrike engleskarer gjennom himlene og tilbake til tronen, mens englene synger «Hellig» og «Velsignet»

Dette er de to og sytti navn som er skrevet på Den Helliges, velsignet være Hans, hjerte: SS, SeDeQ (rettferdighet), SaHPeL SUR (Jes. 26,4), SBI, SaDDiQ (rettferdig), S’Ph, SHN, SeBa’oTh (Hærskarenes Herre), ShaDDaY (Gud, Den Allmektige), ’eLoHIM (Gud), YHWH, SH, DGUL, W’DOM, SSS’, ’YW, ’F, ’HW, HB, YaH, HW, WWW, SSS, PPP, NN, HH, HaY (levende), HaY, ROKeB ’aRaBOTh (ridende på ‘Araboth, Sal. 68,5), YH, HH, WH, MMM, NNN, HWW, YH, YHH, HPhS, H’S, ’I, W, S’, Z’, ’’, QQQ (Hellig, Hellig, Hellig), QShR, BW, ZK, GINUR, GINURYa’, Y’, YOD, ’aLePh, H’N, P’P, R’W, YYWy YYW, BBS, DDD, TTT, KKK, KLL, SYS, ’XT’, BShKMLW (= velsignet være navnet på hans herlige rike i all evighet), fullendt for MeLeK Ha’OLaM (Universets Konge), JBRH LB’ (visdommens begynnelse for menneskenes barn), BNLK W”Y (velsignet være han som gir styrke til den trette og øker kraften hos den som ingen styrke har, Jes. 40,29), som går ut, prydet med tallrike kroner av ild, med tallrike kroner av flamme, med tallrike kroner av chashmal, med tallrike kroner av lyn, fra Herlighetens trone. Og sammen med dem er tusener av hundrer av makt, det vil si mektige engler, som ledsager dem som en konge, med beven og frykt, med ærefrykt og skjelving, med ære og majestet og redsel, med gru, med storhet og verdighet, med herlighet og styrke, med forstand og kunnskap, og med en ildsøyle og en flammesøyle og lyn; og deres lys er som lynets lys, med chashmalens skikkelse.

(2) Og de gir dem ære, og de svarer og roper foran dem: Hellig, Hellig, Hellig.

Og de ruller dem (fører dem i følge) gjennom hver himmel som mektige og ærede fyrster. Og når de fører dem alle tilbake til stedet for Herlighetens trone, da åpner alle Chayyoth ved Merkaba sin munn til lovprisning av hans herlige navn og sier: «Velsignet være navnet på hans herlige rike i all evighet.»

Kapittel 48 C forts. 

Et Enok–Metatron-stykke

ALT 1

(1) «Jeg grep ham, og jeg tok ham, og jeg innsatte ham» – det er Enok, Jareds sønn, hvis navn er Metatron,

(2) og jeg tok ham bort fra menneskenes barn,

(5) og jeg gjorde ham til en trone rett overfor min trone. Hvor stor er den trone? Sytti tusen parasanger, alt av ild.

(9) Jeg betrodde ham sytti engler svarende til nasjonene (i verden), og jeg gav i hans varetekt hele husholdningen ovenfor og nedenfor.

(7) Og jeg betrodde ham visdom og forstand mer enn alle englene. Og jeg kalte hans navn «den mindre JAH», hvis navn ved gematria er en og sytti. Og jeg ordnet for ham alle skapelsens gjerninger. Og jeg gjorde hans makt til å overgå alle de tjenende engler.

ALT 2

(3) Han betrodde Metatron, det er Enok, Jareds sønn, alle skattkamre. Og jeg innsatte ham over alle de forråd som jeg har i hver himmel. Og jeg betrodde i hans hender nøklene til hvert himmelsk forråd.

(4) Jeg gjorde ham til fyrste over alle fyrster, og jeg gjorde ham til en tjener ved min Herlighetens trone, til å sørge for og ordne de hellige Chayyoth, til å flette kroner for dem (å krone dem med kroner), til å ikle dem ære og majestet, til å berede for dem et sete når han sitter på sin trone for å forstørre hans herlighet i det høye.

(5) Høyden av hans skikkelse blant alle dem som er av høy skikkelse, er sytti tusen parasanger. Og jeg gjorde hans herlighet stor som min herlighets majestet.

(6) Og glansen av hans øyne som glansen av Herlighetens trone.

(7) Hans kledning er ære og majestet, hans kongelige krone fem hundre ganger fem hundre parasanger.

ALT 3

(1) Alef! Jeg gjorde ham sterk, jeg tok ham, jeg innsatte ham – nemlig Metatron, min tjener, som er én (enestående) blant alle himmelens barn. Jeg gjorde ham sterk i den første Adams slekt. Men da jeg så menneskene i flodens slekt, at de var fordervede, da gikk jeg og tok min Sjekina bort fra dem. Og jeg løftet den opp i det høye med basunlyd og med rop, slik det er skrevet (Sal. 47,6): «Gud er faret opp under jubel, Herren under basunens klang.»

(2) «Og jeg tok ham» – det er Enok, Jareds sønn – bort fra dem. Og jeg løftet ham opp med basunlyd og med teru‘a (rop) til de høye himler, for å være mitt vitne sammen med Chayyoth ved Merkaba i den kommende verden.

(3) Jeg innsatte ham over alle skattkamre og forråd som jeg har i hver himmel. Og jeg betrodde i hans hånd nøklene til hvert enkelt.

(4) Jeg gjorde ham til fyrste over alle fyrster og til en tjener ved Herlighetens trone og ved ‘Araboths haller: til å åpne deres dører for meg, og ved Herlighetens trone, til å opphøye og ordne den; og jeg innsatte ham over de hellige Chayyoth, til å flette kroner på deres hoder; over de majestetiske ‘Ophannim, til å krone dem med styrke og herlighet; over de ærede Kerubim, til å ikle dem majestet; over de strålende gnister, til å få dem til å skinne med glans og klarhet; over de flammende Serafim, til å dekke dem med høyhet; over chashmallim av lys, til å gjøre dem strålende med lys og til å berede setet for meg hver morgen når jeg sitter på Herlighetens trone; og til å opphøye og forstørre min herlighet i min makts høyde; og jeg har betrodd ham hemmelighetene ovenfra og hemmelighetene nedenfra, himmelske hemmeligheter og jordiske hemmeligheter.

(5) Jeg gjorde ham høyere enn alle. Høyden av hans skikkelse midt iblant alle som er av høy skikkelse, gjorde jeg til sytti tusen parasanger. Jeg gjorde hans trone stor ved min trones majestet. Og jeg økte dens herlighet ved min herlighets ære.

(6) Jeg forvandlet hans kjød til fakler av ild, og alle hans legems ben til glødende kull; og jeg gjorde hans øynes skikkelse som lynet, og lyset av hans øyenbryn som det uforgjengelige lys. Jeg gjorde hans ansikt lyst som solens glans, og hans øyne som glansen av Herlighetens trone.

(7) Jeg gjorde ære og majestet til hans kledning, skjønnhet og høyhet til hans kappe, og en kongelig krone på fem hundre ganger fem hundre parasanger til hans diadem. Og jeg la på ham av min ære, min majestet og glansen av min herlighet som er på Herlighetens trone. Jeg kalte ham den MINDRE YHWH, Nærhetens fyrste, Hemmelighetenes kjenner; for hver hemmelighet åpenbarte jeg for ham som en far, og alle mysterier kunngjorde jeg for ham i oppriktighet.

(8) Jeg satte hans trone ved døren til min hall, for at han skulle sitte og dømme den himmelske husholdning i det høye. Og jeg satte hver fyrste foran ham for å motta myndighet fra ham og utføre hans vilje.

(9) Sytti navn tok jeg fra mine navn og kalte ham ved dem for å forøke hans herlighet. Sytti fyrster gav jeg i hans hånd, for at han skulle befale dem mine bud og mine ord på hvert språk:

å ydmyke de hovmodige til jorden ved sitt ord, og å opphøye de ydmyke til det høye ved sine leppers tale; å slå konger ved sin tale, å vende konger bort fra deres veier, å oppreise herskere over deres herredømme, slik det er skrevet (Dan. 2,21): «Han skifter tider og stunder», og å gi visdom til alle verdens vise og forstand og kunnskap til alle som forstår kunnskap, slik det er skrevet (Dan. 2,21): «og kunnskap til dem som har forstand», å åpenbare for dem hemmelighetene i mine ord og å lære ut min rettferdige doms fastsettelse,

(10) slik det er skrevet (Jes. 55,11): «Så skal mitt ord være som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men fullbyrde det jeg vil.» Det står ikke skrevet «jeg skal fullbyrde» (’e‘eseh), men «han skal fullbyrde» (’asah), for å vise at hvert ord og hver ytring som går ut fra Den Hellige, velsignet være Han, står Metatron frem og utfører. Og han stadfester Den Helliges, velsignet være Hans, beslutninger.

Kapittel 48 D

Metatrons navn. Visdommens skattkamre åpnet for Moses på Sinai. Englene protesterer mot Metatron for å åpenbare hemmelighetene for Moses og blir irettesatt av Gud. Tradisjonens kjede og de overleverte mysterienes kraft til å helbrede sykdommer

(1) Sytti navn har Metatron, som Den Hellige, velsignet være Han, tok fra sitt eget navn og la på ham. Og disse er de: YeHOEL, YaH, YeHOEL, YOPHIEL og Yophphiel, og ’APHPHIEL og MaRGeZIEL, GIPPUYEL, Pa‘aZIEL, ’A‘aH, PeRIEL, TaTRIEL, TaBKIEL, ’W, YHWH, DH, WHYH, ’eBeD, DiBbURIEL, ’aPh’aPIEL, SPPIEL, PaSPaSIEL, SeNeGRON, MeTaTRON, SOGDIN, ’ADRIGON, ASUM, SaQPaM, SaQTaM, MIGON MITTON, MOTTRON, ROSPHIM, QINOTh, ChaTaTYaH, DeGaZYaH, PSPYaH, BSKNYH, MZRG, BaRaD…, MKRKK, MSPRD, ChShG, ChShB, MNRTTT, BSYRYM, MITMON, TITMON, PiSQON, SaPhSaPhYaH, ZRCh, ZRChYaH, B’, BeYaH, HBH BeYaH, PeLeT, PLTYaH, RaBRaBYaH, ChaS, ChaSYaH, TaPhTaPhYaH, TaMTaMYaH, SeHaSYaH, IRURYaH, ’aL‘aLYaH, BaZRIDYaH, SaTSaTKYaH, SaSDYaH, RaZRaZYaH, BaZRaZYaH, ’aRIMYaH, SBHYaH, SBIBKHYaH, SiMKaM, YaHSeYaH, SSBIBYaH, SaBKaSBeYaH, QeLILQaLYaH, fKIHHH, HHYH, WH, WHYH, ZaKklKYaH, TUTRISYaH, SURYaH, ZeH, PeNIRHYaH, Z1Z’H, GaL RaZaYYa, MaMLIKYaH, TTYaH, eMeQ, QaMYaH, MeKaPpeRYaH, PeRISHYaH, SePhaM, GBIR, GiBbORYaH, GOR, GORYaH, ZIW, ’OKBaR, den MINDRE YHWH, etter sin Herres navn, slik det er skrevet (2 Mos. 23,21): «for mitt navn er i ham», RaBIBIEL, TUMIEL, Segansakkiel (’Sagnezagiel / ’Neganzegael), Visdommens fyrste.

(2) Og hvorfor kalles han Sagnesakiel? Fordi alle visdommens skattkamre er betrodd i hans hånd.

(3) Og alle ble åpnet for Moses på Sinai, så han lærte dem i de førti dager mens han stod der: Toraen i de sytti aspekter av de sytti tungemål, Profetene i de sytti aspekter av de sytti tungemål, Skriftene i de sytti aspekter av de sytti tungemål, Halakot i de sytti aspekter av de sytti tungemål, Tradisjonene i de sytti aspekter av de sytti tungemål, Haggadaene i de sytti aspekter av de sytti tungemål og Toseftaene i de sytti aspekter av de sytti tungemål.

(4) Men så snart de førti dager var til ende, glemte han alt i ett øyeblikk. Da kalte Den Hellige, velsignet være Han, Yephiphyah, Lovens fyrste, og gjennom ham ble de gitt Moses som gave, slik det er skrevet (5 Mos. 10,4): «Og Herren gav dem til meg.» Og etter dette ble det værende hos ham. Og hvorfra vet vi at det ble værende i hans minne? Fordi det er skrevet (Mal. 4,4): «Kom i hu Moses, min tjeners lov, som jeg bød ham på Horeb for hele Israel, både mine lover og mine dommer.» «Moses’ lov»: det er Toraen, Profetene og Skriftene; «lover»: det er Halakot og Tradisjoner; «dommer»: det er Haggadaer og Toseftaer. Og alle ble gitt Moses i det høye på Sinai.

(5) Disse sytti navn er et speilbilde av de uttrykkelige navn på Merkaba som er inngravert på Herlighetens trone. For Den Hellige, velsignet være Han, tok av sine uttrykkelige navn og la på Metatrons navn: sytti av sine navn, ved hvilke de tjenende engler kaller Kongenes konge, velsignet være Han, i de høye himler; og to og tyve bokstaver som er på ringen på hans finger, med hvilke skjebnene for kongerikenes fyrster ovenfor blir beseglet i storhet og makt, og med hvilke Dødsengelens lodd og skjebnene for hvert folk og hvert tungemål blir beseglet.

(6) Metatron sa, Engelen, Nærhetens fyrste; Engelen, Visdommens fyrste; Engelen, Forstandens fyrste; Engelen, Kongenes fyrste; Engelen, Herskernes fyrste; Engelen, Herlighetens fyrste; Engelen, de høyes og fyrstenes fyrste, de opphøyde, store og ærede, i himmel og på jord:

(7) «Herren, Israels Gud, er mitt vitne i denne sak, at da jeg åpenbarte denne hemmelighet for Moses, raste alle hærskarer i hver himmel ovenfor mot meg og sa til meg:

(8) Hvorfor åpenbarer du denne hemmelighet for et menneskebarn, født av kvinne, besmittet og urent, et menneske av en råtnende dråpe – den hemmelighet ved hvilken himmel og jord ble skapt, havet og det tørre land, fjell og hauger, elver og kilder, ildens og haglens Gehenna, Edens hage og Livets tre; og ved hvilken Adam og Eva ble dannet, og kveget og villdyrene, og himmelens fugler og havets fisker, og Behemot og Leviatan, og krypdyrene, markene, havets drager og ørkenens kryp; og Toraen og Visdommen og Kunnskapen og Tanken og erkjennelsen av det som er ovenfor og himmelens frykt. Hvorfor åpenbarer du dette for kjød og blod?

Jeg svarte dem: Fordi Den Hellige, velsignet være Han, har gitt meg myndighet. Og dessuten har jeg fått tillatelse fra den høye og opphøyede trone, hvorfra alle de uttrykkelige navn går ut med ildens lyn og flammende chashmallim.

(9) Men de ble ikke tilfredsstilt, før Den Hellige, velsignet være Han, irettesatte dem og drev dem bort med refselse fra sitt åsyn

ham, idet han sa til dem: «Jeg har behag i ham, og har satt min kjærlighet til ham, og har betrodd og overgitt til Metatron, min tjener, alene; for han er én (enestående) blant alle himmelens barn.»

(10) Og Metatron førte dem ut fra sitt skattkammerhus og overgav dem til Moses, og Moses til Josva, og Josva til de eldste, og de eldste til profetene, og profetene til mennene i den store synagoge, og mennene i den store synagoge til Esra, og Esra, skriftlærd, til Hillel den eldre, og Hillel den eldre til R. Abbahu, og R. Abbahu til R. Zera, og R. Zera til troens menn; og troens menn overgav dem for å advare og for ved dem å helbrede alle sykdommer som herjer i verden, slik det er skrevet (2 Mos. 15,26):  «Dersom du flittig hører på Herrens, din Guds, røst og gjør det som er rett i hans øyne, og låner øre til hans bud og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg noen av de sykdommer som jeg la på egypterne; for jeg er Herren, som leger deg.»

Lovet være verdens Skaper.)

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://archive.org/stream/ksigaxiienochorthehebrewbookofenoch_202012/KSIGAXIIENOCHORTHEHEBREWBOOKOFENOCH_djvu.txt

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.