Siraks bok

Kapittel 1

Forord til Jesu, Siraks sønns, visdom

1 [Forordet til Jesu, Siraks sønns, visdom.] Da mange og store ting er blitt overlevert oss ved loven og profetene og ved andre som har fulgt i deres spor, for hvilke ting Israel bør roses for lærdom og visdom; og da det ikke bare er nødvendig at leserne selv blir kyndige, men også at de som ønsker å lære, kan være i stand til å gagne dem som er utenfor, både ved tale og skrift: så gav min farfar Jesus seg meget til å lese loven og profetene og våre fedres øvrige bøker, og han vant derav stor innsikt, og ble også selv drevet til å skrive noe som angår lærdom og visdom, for at de som er ivrige etter å lære og hengir seg til disse ting, desto mer skal kunne gagne i å leve etter loven. Derfor ber jeg eder lese den med velvilje og oppmerksomhet, og bære over med oss der hvor vi synes å komme til kort i enkelte ord, som vi har strevet med å tolke. For de samme ting, når de er uttalt på hebraisk og oversatt til et annet tungemål, har ikke den samme kraft i seg; og ikke bare disse ting, men også selve loven og profetene og de øvrige bøker, har ikke liten forskjell når de blir uttalt på sitt eget språk. For i det åtte og trettiende år, da jeg kom til Egypt, mens Euergetes var konge, og jeg oppholdt meg der en tid, fant jeg en bok av ikke ringe lærdom; derfor syntes jeg det høyst nødvendig å anvende flid og møye på å tolke den, idet jeg med stor våkenhet og dyktighet i det tidsrom brakte boken til ende og utgav den også for dem som i et fremmed land er villige til å lære, og som på forhånd er dannet i seder til å leve etter loven. All visdom kommer fra Herren og er hos ham til evig tid.

Visdommen kommer fra Herren

2 Hvem kan telle havets sand og regndråpene og evighetens dager?

3 Hvem kan utforske himmelens høyde og jordens bredde og dypet og visdommen?

4 Visdom er skapt før alle ting, og forstandig innsikt fra evighet.

5 Den Høiestes Guds ord er visdommens kilde, og hennes veier er evige bud.

6 For hvem er visdommens rot blitt åpenbaret? eller hvem har kjent hennes vise råd?

7 [For hvem er kunnskapen om visdom blitt gjort kjent? og hvem har forstått hennes store erfaring?]

8 Én er vis, og storlig å frykte, Herren, som sitter på sin trone.

9 Han skapte henne og så henne og talte henne og utøste henne over alle sine gjerninger.

10 Hun er hos alt kjød etter hans gave, og han har gitt henne til dem som elsker ham.

Herrens frykt er visdommens fylde

11 Frykten for Herren er ære og herlighet og glede og en krone til jubel.

12 Frykten for Herren gjør hjertet glad og gir glede og fryd og langt liv.

13 Den som frykter Herren, det skal gå ham vel til sist, og han skal finne nåde på sin døds dag.

14 Å frykte Herren er visdommens begynnelse; og hun ble skapt med de trofaste i mors liv.

15 Hun har bygd en evig grunnvoll hos menneskene, og hun skal bli hos deres ætt.

16 Å frykte Herren er visdommens fylde og fyller menneskene med hennes frukter.

17 Hun fyller hele deres hus med kostelige ting og forrådskamrene med sin grøde.

18 Frykten for Herren er visdommens krone, idet den lar fred og fullkommen helse blomstre, begge deler Guds gaver; og den øker deres glede som elsker ham.

19 Visdom lar ferdighet og kunnskap om innsikt regne ned og opphøyer til ære dem som holder fast ved henne.

20 Visdommens rot er å frykte Herren, og dens grener er langt liv.

21 Frykten for Herren driver bort synder, og hvor den er til stede, vender den vreden bort.

Tålmodighet og oppriktig gudsfrykt

22 En vred mann kan ikke rettferdiggjøres; for hans vredes herredømme skal bli hans undergang.

23 En tålmodig mann bærer en tid, og siden skal glede spire frem for ham.

24 Han skjuler sine ord for en tid, og manges lepper skal forkynne hans visdom.

25 Kunnskapens lignelser er i visdommens skatter; men gudsfrykt er en styggedom for en synder.

26 Dersom du begjærer visdom, hold budene, og Herren skal gi henne til deg.

27 For frykten for Herren er visdom og tukt, og tro og saktmodighet er hans velbehag.

28 Mistill ikke frykten for Herren når du er fattig, og kom ikke til ham med et delt hjerte.

29 Vær ikke en hykler for menneskers øyne, og gi nøye akt på hva du taler.

30 Opphøy ikke deg selv, for at du ikke skal falle og føre vanære over din sjel, og så skal Gud åpenbare dine hemmeligheter og styrte deg midt i menigheten, fordi du ikke kom i sannhet til frykten for Herren, men ditt hjerte er fullt av svik.

Kapittel 2 - Prøvelse i Herrens tjeneste

1 Min sønn, når du trer frem for å tjene Herren, så gjør din sjel rede til fristelse.

2 Sett ditt hjerte i rette stand og hold fast med standhaftighet, og forhast deg ikke i trengselens tid.

3 Hold deg til ham og vik ikke bort, for at du må bli opphøyet ved din siste ende.

4 Alt som blir ført over deg, ta imot med godt mot, og vær tålmodig når du blir forandret til ringe kår.

5 For gull prøves i ilden, og menn som er velbehagelige, i trengselens smelteovn.

6 Tro på ham, og han skal hjelpe deg; legg din vei rett, og sett din lit til ham.

Stol på Herrens miskunn

7 I som frykter Herren, vent på hans miskunnhet, og vik ikke til side, for at I ikke skal falle.

8 I som frykter Herren, tro ham, og eders lønn skal ikke svikte.

9 I som frykter Herren, håp på det gode og på evig glede og miskunn.

10 Se på de gamle slekter og gi akt: var det noen som satte sin lit til Herren og ble til skamme? eller var det noen som ble stående i hans frykt og ble forlatt? eller hvem har han noen gang foraktet som påkalte ham?

11 For Herren er full av medlidenhet og miskunn, langmodig og meget barmhjertig, og han forlater synder og frelser i trengselens tid.

Ve de fryktsomme og troløse

12 Ve de fryktsomme hjerter og de slappe hender og synderen som går to veier!

13 Ve den som er motløs! for han tror ikke; derfor skal han ikke bli vernet.

14 Ve eder som har mistet tålmodigheten! og hva vil I gjøre når Herren hjemsøker eder?

Å falle i Herrens hender

15 De som frykter Herren, skal ikke være ulydige mot hans ord; og de som elsker ham, skal holde hans veier.

16 De som frykter Herren, skal søke det som er velbehagelig for ham; og de som elsker ham, skal bli fylt med loven.

17 De som frykter Herren, skal berede sine hjerter og ydmyke sine sjeler for hans åsyn,

18 idet de sier: La oss falle i Herrens hender og ikke i menneskers hender; for som hans majestet er, slik er også hans miskunn.

Kapittel 3 - Ær far og mor

1 Hør meg, eder far, I barn, og gjør deretter, for at I kan være trygge.

2 For Herren har gitt faren ære over barna og stadfestet morens myndighet over sønnene.

3 Den som ærer sin far, gjør soning for sine synder;

4 og den som ærer sin mor, er lik en som samler seg skatter.

5 Den som ærer sin far, skal ha glede av sine egne barn; og når han ber sin bønn, skal han bli hørt.

6 Den som ærer sin far, skal ha et langt liv; og den som er lydig mot Herren, skal være en trøst for sin mor.

7 Den som frykter Herren, vil ære sin far og gjøre tjeneste for sine foreldre som for sine herrer.

8 Ær din far og din mor både i ord og gjerning, for at en velsignelse kan komme over deg fra dem.

9 For farens velsignelse grunnfester barnas hus; men morens forbannelse river opp grunnvollene.

10 Ros deg ikke av din fars vanære; for din fars vanære er ingen ære for deg.

11 For en manns ære er av hans fars ære; og en mor i vanære er en skam for barna.

Omsorg for foreldre i alderdommen

12 Min sønn, hjelp din far i hans alderdom, og gjør ham ikke sorg så lenge han lever.

13 Og om hans forstand svikter, så ha tålmodighet med ham, og forakt ham ikke når du er i din fulle kraft.

14 For det å komme din far til hjelp skal ikke bli glemt; og i stedet for synder skal det bli lagt til for å bygge deg opp.

15 På din trengsels dag skal det bli ihukommet; og dine synder skal smelte bort som isen i mildt og varmt vær.

16 Den som forlater sin far, er lik en gudsbespotter; og den som vekker sin mors vrede, er forbannet av Gud.

Ydmykhet og nåde

17 Min sønn, før din gjerning frem i saktmodighet; så skal du bli elsket av den som er prøvet.

18 Jo større du er, desto mer skal du ydmyke deg selv, og du skal finne nåde for Herren.

19 Mange er i høye stillinger og i ære; men hemmeligheter blir åpenbaret for de ydmyke.

20 For Herrens makt er stor, og han blir æret av de ringe.

Søk ikke det som er over din kraft

21 Søk ikke etter ting som er for vanskelige for deg, og gransk ikke det som er over din kraft.

22 Men det som er befalt deg, tenk derpå med ærbødighet; for det er ikke nødvendig for deg å se med dine øyne de ting som er i det skjulte.

23 Vær ikke nysgjerrig i unødvendige saker; for flere ting er blitt vist deg enn mennesker forstår.

24 For mange blir forført av sin egen tomme mening, og en ond mistanke har omstyrtet deres dømmekraft.

25 Uten øyne vil du mangle lys; gi deg derfor ikke ut for å ha kunnskap som du ikke har.

Stolthetens rot og almisse

26 Et hardnakket hjerte skal få det ille til sist; og den som elsker fare, skal omkomme i den.

27 Et gjenstridig hjerte skal bli tynget med sorger; og den ugudelige skal hope synd på synd.

28 I straffen over de stolte er det ingen legedom; for ondskapens plante har slått rot i ham.

29 Den forstandiges hjerte forstår en lignelse; og et oppmerksomt øre er den vises begjær.

30 Vann slukker en flammende ild; og almisse gjør soning for synder.

31 Og den som gjengjelder velgjerninger, minnes det som kan komme siden; og når han faller, skal han finne støtte.

Kapittel 4 - Rettferdighet mot de fattige

1 Min sønn, frarøv ikke den fattige hans livsopphold, og la ikke den trengendes øyne vente lenge.

2 Gjør ikke en hungrig sjel bedrøvet, og egg ikke en mann i hans nød.

3 Legg ikke mer uro til et hjerte som er plaget, og drøy ikke med å gi til den som er i nød.

4 Avvis ikke den elendiges bønn, og vend ikke ditt åsyn bort fra den fattige.

5 Vend ikke ditt øye bort fra den trengende, og gi ham ingen anledning til å forbanne deg;

6 for dersom han forbanner deg i sin sjels bitterhet, skal hans bønn bli hørt av ham som skapte ham.

Den fattiges bønn blir hørt

7 Skaff deg menighetens kjærlighet, og bøy ditt hode for en stor mann.

8 La det ikke være deg tungt å bøye ditt øre til den fattige, og gi ham et vennlig svar i saktmodighet.

9 Fri den som lider urett, av undertrykkerens hånd, og vær ikke motløs når du sitter i dom.

10 Vær som en far for de farløse og i stedet for en ektemann for deres mor; så skal du være som den Høiestes sønn, og han skal elske deg mer enn din mor gjør.

Visdommen opphøyer sine barn

11 Visdom opphøyer sine barn og tar fatt i dem som søker henne.

12 Den som elsker henne, elsker livet; og de som søker henne tidlig, skal bli fylt med glede.

13 Den som holder henne fast, skal arve herlighet; og hvor hun enn går inn, vil Herren velsigne.

14 De som tjener henne, skal tjene Den Hellige; og dem som elsker henne, elsker Herren.

15 Den som gir akt på henne, skal dømme folkene; og den som holder seg til henne, skal bo trygt.

16 Dersom et menneske overgir seg til henne, skal han arve henne, og hans ætt skal eie henne.

Visdommens prøve og trøst

17 For i begynnelsen vil hun vandre med ham på krokete veier og føre frykt og redsel over ham og plage ham med sin tukt, inntil hun kan stole på hans sjel og prøve ham ved sine lover.

18 Da vil hun vende tilbake til den rette vei for ham og trøste ham og åpenbare sine hemmeligheter for ham.

19 Men dersom han farer vill, vil hun forlate ham og overgi ham til hans egen undergang.

Sann og falsk skam

20 Gi akt på tiden og vokt deg for det onde, og skam deg ikke når det gjelder din sjel.

21 For det finnes en skam som fører synd med seg, og det finnes en skam som er herlighet og nåde.

22 Ta ikke parti mot din sjel, og la ikke ærefrykten for noe menneske få deg til å falle.

23 Hold ikke tilbake ord når det er anledning til å gjøre godt, og skjul ikke din visdom i dens skjønnhet.

24 For ved talen blir visdom kjent, og lærdom ved tungens ord.

25 Tal på ingen måte mot sannheten, men skam deg over din uvitende feiltagelse.

26 Skam deg ikke over å bekjenne dine synder, og tving ikke elvens løp.

27 Gjør deg ikke til en ringere for en dåre, og ta ikke parti for den mektige.

Strid for sannheten

28 Strid for sannheten inntil døden, og Herren skal stride for deg.

29 Vær ikke hastig med din tunge, og i dine gjerninger sløv og forsømmelig.

30 Vær ikke som en løve i ditt hus, og ikke rasende blant dine tjenere.

31 La ikke din hånd være utstrakt til å ta imot og lukket når du burde gi igjen.

Kapittel 5 - Sett ikke din lit til rikdom

1 Sett ikke ditt hjerte på dine eiendeler, og si ikke: Jeg har nok til mitt liv.

2 Følg ikke ditt eget sinn og din egen styrke, så du vandrer i ditt hjertes veier.

3 Og si ikke: Hvem skal råde over meg for mine gjerninger? for Herren skal visselig hevne din overmod.

Utsett ikke omvendelsen

4 Si ikke: Jeg har syndet, og hva skade er hendt meg? for Herren er langmodig; han vil på ingen måte la deg gå fri.

5 Når det gjelder soning, vær ikke uten frykt for å legge synd til synd.

6 Og si ikke: Hans miskunn er stor; han vil bli forsonet for mine mange synders skyld; for både miskunn og vrede kommer fra ham, og hans harme hviler over syndere.

7 Dryg ikke med å vende om til Herren, og utsett det ikke fra dag til dag; for brått skal Herrens vrede bryte frem, og i din trygghet skal du bli ødelagt og gå til grunne på hevnens dag.

8 Sett ikke ditt hjerte på urettferdig vunne eiendeler; for de skal ikke gagne deg på ulykkens dag.

Vær fast i tale og sinn

9 La deg ikke kaste hit og dit av hver vind, og gå ikke inn på hver vei; for slik gjør synderen med den tvetungede tunge.

10 Vær fast i din forstand, og la ditt ord være det samme.

11 Vær snar til å høre, og la ditt liv være oppriktig, og svar med tålmodighet.

12 Har du forstand, så svar din neste; hvis ikke, legg din hånd på din munn.

Tungens fall og den tvetungede

13 Ære og skam er i talen, og menneskets tunge er hans fall.

14 La deg ikke kalle en baktaler, og ligg ikke på lur med din tunge; for en stygg skam hviler over tyven, og en ond dom over den tvetungede.

15 Vær ikke uvitende i noen sak, verken stor eller liten.

Kapittel 6 - Den tvetungedes skam

1 Bli ikke en fiende i stedet for en venn; for derved skal du arve et ondt navn, skam og vanære; slik går det også synderen med den tvetungede tunge.

2 Opphøy ikke deg selv i ditt hjertes råd, for at din sjel ikke skal bli revet i stykker som en okse som farer alene.

3 Du skal ete opp dine blader og miste din frukt og etterlate deg selv som et tørt tre.

4 En ugudelig sjel ødelegger den som har den og gjør ham til spott for sine fiender.

Prøv vennen før du stoler på ham

5 Vennlige ord mangfoldiggjør venner, og en veltalende tunge øker gode hilsener.

6 Vær i fred med mange; men ha likevel bare én rådgiver av tusen.

7 Vil du vinne deg en venn, så prøv ham først og vær ikke snar til å stole på ham.

8 For mang en er venn for sin egen anledning og blir ikke stående på din trengsels dag.

9 Og det finnes en venn som blir vendt til fiendskap, og i strid vil åpenbare din skam.

10 Likeledes er det en venn som er bordfelle og ikke blir værende på din nødens dag.

11 I din lykke vil han være som deg selv og frimodig råde over dine tjenere.

12 Men blir du ringe, vil han være imot deg og skjule seg for ditt åsyn.

13 Skill deg fra dine fiender og ta deg i vare for dine venner.

Den trofaste venn

14 En trofast venn er et sterkt vern; og den som har funnet en slik, har funnet en skatt.

15 Intet kan oppveie en trofast venn, og hans verdi er uten mål.

16 En trofast venn er livets legedom; og de som frykter Herren, skal finne ham.

17 Den som frykter Herren, leder sitt vennskap rett; for som han er, slik skal også hans neste være.

Søk visdom fra ungdommen av

18 Min sønn, saml lærdom fra din ungdom av; så skal du finne visdom inntil din alderdom.

19 Gå til henne som en som pløyer og sår, og vent på hennes gode frukter; for du skal ikke møye deg meget i arbeidet med henne, men snart ete av hennes frukter.

20 Hun er meget ubekvem for den ulærde; den uforstandige blir ikke værende hos henne.

21 Hun vil ligge på ham som en mektig prøvelsens stein, og han vil kaste henne fra seg før det er lenge.

22 For visdom er etter sitt navn, og hun er ikke åpenbar for mange.

Visdommens åk blir til herlighet

23 Lån øre, min sønn, ta imot mitt råd og forkast ikke min veiledning,

24 og sett dine føtter i hennes lenker og din hals i hennes bånd.

25 Bøy din skulder og bær henne, og vær ikke harm over hennes bånd.

26 Gå til henne av hele ditt hjerte og hold hennes veier med all din kraft.

27 Søk og let, og hun skal bli kjent for deg; og når du har fått tak i henne, så slipp henne ikke.

28 For til sist skal du finne hennes hvile, og den skal bli vendt til din glede.

29 Da skal hennes lenker være et sterkt vern for deg og hennes bånd en herlighetens drakt.

30 For det er et gyllent prydverk på henne, og hennes bånd er purpursnorer.

31 Du skal ikle deg henne som en æresdrakt og sette henne på deg som en gledens krone.

Lær av de vise

32 Min sønn, vil du, så skal du bli lært; og vil du anvende ditt sinn, så skal du bli klok.

33 Elsker du å høre, skal du få forstand; og bøyer du ditt øre, skal du bli vis,

34 stå i de eldres forsamling og hold deg til den som er vis.

35 Vær villig til å høre all gudfryktig tale, og la ikke forstandens lignelser gå deg forbi.

36 Og ser du en forstandig mann, så gå tidlig til ham, og la din fot slite trinnene ved hans dør.

37 La ditt sinn være vendt mot Herrens forskrifter og grunne stadig på hans bud; han skal grunnfeste ditt hjerte og gi deg visdom etter ditt eget ønske.

Kapittel 7 - Hold deg borte fra det onde

1 Gjør intet ondt, så skal intet vondt komme over deg.

2 Vik bort fra urett, og misgjerning skal vende seg bort fra deg.

3 Min sønn, så ikke på urettferdighetens furer, og du skal ikke høste dem syvfold.

Søk ikke falsk ære

4 Søk ikke hos Herren forrang, og heller ikke hos kongen æressete.

5 Rettferdiggjør ikke deg selv for Herren, og ros deg ikke av din visdom for kongen.

6 Søk ikke å bli dommer, når du ikke er i stand til å ta bort misgjerning, for at du ikke til noen tid skal frykte den mektiges person og legge en snublestein på din oppriktighets vei.

7 Forse deg ikke mot en bys mengde, og kast deg da ikke selv ned blant folket.

Bønn, almisse og arbeid

8 Bind ikke én synd til en annen; for i én skal du ikke bli ustraffet.

9 Si ikke: Gud vil se til mine mange offergaver, og når jeg bærer frem for Gud den Høyeste, vil han ta imot det.

10 Vær ikke motløs når du ber din bønn, og unnlat ikke å gi almisse.

11 Spott ikke noe menneske i hans sjels bitterhet; for det er én som ydmyker og opphøyer.

12 Tenk ikke ut løgn mot din bror, og gjør heller ikke det samme mot din venn.

13 Vend deg ikke til noen slags løgn; for vanen med den er ikke god.

14 Bruk ikke mange ord i de eldres forsamling, og gjør ikke meget snakk når du ber.

15 Hat ikke møysommelig arbeid, heller ikke jorddyrkningen, som den Høyeste har fastsatt.

16 Regn ikke deg selv blant syndernes mengde, men kom i hu at vreden ikke drøyer lenge.

17 Ydmyk deg meget; for de ugudeliges hevn er ild og mark.

Vennskap, ekteskap og husstand

18 Bytt på ingen måte bort en venn for noe godt, og heller ikke en trofast bror for Ofirs gull.

19 Gi ikke avkall på en vis og god hustru; for hennes nåde er over gull.

20 Når din tjener arbeider trofast, så mishandle ham ikke, og heller ikke dagarbeideren som helt gir seg i din tjeneste.

21 La din sjel elske en god tjener, og frarøv ham ikke friheten.

22 Har du fe? så ha omsorg for det; og er det til gagn for deg, så hold det hos deg.

23 Har du barn? så oppdra dem og bøy deres nakke fra deres ungdom av.

24 Har du døtre? så ta vare på deres legeme og vis deg ikke lettsindig mot dem.

25 Gift bort din datter, og så har du fullført en stor gjerning; men gi henne til en mann med forstand.

26 Har du en hustru etter ditt sinn, så forlat henne ikke; men gi deg ikke hen til en lettferdig kvinne.

Ær far og mor

27 Ær din far av hele ditt hjerte, og glem ikke din mors smerter.

28 Kom i hu at du er født av dem; og hvordan kan du gjengjelde dem det de har gjort for deg?

Ærbødighet for Herren og hans prester

29 Frykt Herren av hele din sjel, og ha ærefrykt for hans prester.

30 Elsk ham som skapte deg, av all din kraft, og forlat ikke hans tjenere.

31 Frykt Herren og ær presten, og gi ham hans del, slik det er deg befalt: førstegrøden og skyldofferet og skuldergaven og helligelsens offer og førstegrøden av de hellige ting.

Barmhjertighet mot levende og døde

32 Rekk din hånd ut til den fattige, for at din velsignelse må bli fullkommen.

33 En gave har velvilje i ethvert levende menneskes øyne; og hold den ikke tilbake for de døde.

34 Unnlat ikke å være hos dem som gråter, og sørg med dem som sørger.

35 Vær ikke sen til å besøke den syke; for ved dette skal du bli elsket.

Kom enden i hu

36 I alt hva du tar deg fore, kom enden i hu, og du skal aldri handle galt.

Kapittel 8 - Vokt deg i strid og rettssak

1 Tret ikke i strid med en mektig mann, for at du ikke skal falle i hans hender.

2 Vær ikke i trette med en rik mann, for at han ikke skal overveie deg; for gull har ødelagt mange og forvendt kongers hjerter.

3 Tret ikke i strid med en mann som er rik på tunge, og legg ikke ved på hans ild.

4 Spott ikke en grov mann, for at dine fedre ikke skal bli vanæret.

5 Klandre ikke en mann som vender om fra synd, men kom i hu at vi alle er skyldige til straff.

6 Vanær ikke en mann i hans alderdom; for også noen av oss blir gamle.

7 Gled deg ikke over at din største fiende dør, men kom i hu at vi alle dør.

Lær av de vise og gamle

8 Forakt ikke de vises tale, men gjør deg kjent med deres ordspråk; for av dem skal du lære tukt og hvordan du med letthet kan tjene store menn.

9 Gå ikke glipp av de eldstes tale; for også de lærte av sine fedre, og av dem skal du lære forstand og å gi svar når det trengs.

Farlige menn og farlige forbindelser

10 Tenn ikke ild i synderens glør, for at du ikke skal bli brent av hans flamme.

11 Reis deg ikke opp i vrede for en voldsom manns åsyn, for at han ikke skal ligge på lur for å fange deg i dine ord.

Råd, lån og kausjon

12 Lån ikke til den som er mektigere enn du; for låner du ham, så regn det som tapt.

13 Bli ikke kausjonist over din evne; for blir du kausjonist, så ta vare på å betale.

14 Gå ikke til rette med en dommer; for de vil dømme for ham etter hans ære.

15 Reis ikke på veien med en dristig mann, for at han ikke skal bli deg til plage; for han vil gjøre etter sin egen vilje, og du skal gå til grunne med ham ved hans dårskap.

16 Tret ikke i strid med en vred mann, og gå ikke med ham til et ensomt sted; for blod er som intet i hans øyne, og hvor det ikke er hjelp, vil han styrte deg.

17 Rådfør deg ikke med en dåre; for han kan ikke bevare råd.

18 Gjør intet i det skjulte for en fremmed; for du vet ikke hva han vil føre frem.

19 Åpne ikke ditt hjerte for hvert menneske, for at han ikke skal gjengjelde deg med et ondt påfunn.

 Kapittel 9 - Kvinner og fristelse

1 Vær ikke sjalu over din hustrus bryst, og lær henne ikke en ond lekse mot deg selv.

2 Gi ikke din sjel over til en kvinne, så hun får sette sin fot på din eiendom.

3 Gå ikke i møte med en skjøge, for at du ikke skal falle i hennes snarer.

4 Omgi deg ikke meget med en kvinne som synger, for at du ikke skal bli fanget av hennes lokkinger.

5 Fest ikke blikket på en jomfru, for at du ikke skal falle ved de kostelige ting som er i henne.

6 Gi ikke din sjel til skjøger, for at du ikke skal miste din arv.

7 Se deg ikke omkring på byens gater, og vandre ikke i dens ensomme steder.

8 Vend ditt øye bort fra en vakker kvinne, og se ikke på en annens skjønnhet; for mange er blitt forført ved en kvinnes skjønnhet, og derved tennes kjærligheten som en ild.

9 Sitt slett ikke sammen med en annens hustru, og sitt ikke ned med henne i dine armer, og bruk ikke dine penger sammen med henne ved vinen, for at ditt hjerte ikke skal bøye seg mot henne, og du ved ditt begjær skal falle i undergang.

Forlat ikke en gammel venn

10 Forlat ikke en gammel venn; for den nye er ikke å sammenligne med ham: en ny venn er som ny vin; når den blir gammel, skal du drikke den med glede.

11 Misunn ikke synderens herlighet; for du vet ikke hva hans ende skal bli.

12 Ha ikke glede i det de ugudelige har lyst i; men kom i hu at de ikke skal gå ustraffet til graven.

Hold deg nær de vise

13 Hold deg langt borte fra den mann som har makt til å drepe, så skal du ikke frykte døden; og kommer du nær ham, så gjør ingen feil, for at han ikke straks skal ta ditt liv; kom i hu at du går midt blant snarer, og at du vandrer på byens brystvern.

14 Så langt du kan, kjenn din neste, og rådfør deg med de vise.

15 La din tale være med de vise, og all din samtale i den Høyestes lov.

16 Og la rettferdige menn ete og drikke med deg, og la din ros være i Herrens frykt.

Maktens fare og tungens fare

17 For ved håndverkerens hånd blir verket rost, og folkets vise fyrste for sin tale.

18 En mann med en ond tunge er farlig i sin by, og den som er overilet i sin tale, blir hatet.

Kapittel 10 - Herskere og folk

1 En vis dommer oppdrar sitt folk, og en forstandig manns styre er vel ordnet.

2 Som folkets dommer er, slik er også hans tjenere; og som byens hersker er, slik er alle som bor i den.

3 En uforstandig konge ødelegger sitt folk; men ved de styrendes forstand blir byen bebodd.

4 Jordens makt er i Herrens hånd, og til rett tid setter han over den en som er gagnlig.

5 I Guds hånd er menneskets fremgang; og på skribentens person legger han sin ære.

Overmotets avskyelighet

6 Bær ikke hat til din neste for enhver urett, og gjør intet ved voldelige gjerninger.

7 Overmot er avskyelig for Gud og mennesker, og ved det begår begge urett.

8 For urettferdig handel og overlast og rikdom vunnet ved svik, blir riket flyttet fra ett folk til et annet.

Stolthetens fall

9 Hvorfor er jord og aske hovmodig? Det finnes intet mer ugudelig enn en gjerrig mann; for en slik selger sin egen sjel, fordi han, mens han lever, kaster bort sitt indre.

10 Legen skjærer bort en langvarig sykdom; og den som i dag er konge, skal i morgen dø.

11 For når et menneske er dødt, skal han arve krypende dyr og villdyr og mark.

12 Overmotets begynnelse er når et menneske viker bort fra Gud, og hans hjerte vender seg fra hans Skaper.

13 For overmot er syndens begynnelse, og den som har det, øser ut styggedom; derfor førte Herren over dem fremmede ulykker og styrtet dem helt.

14 Herren har styrtet de stolte fyrsters troner og satt de ydmyke i deres sted.

15 Herren har rykket opp de stolte folkeslags røtter og plantet de ringe i deres sted.

16 Herren omstyrtet hedningenes land og ødela dem til jordens grunnvoller.

17 Noen av dem tok han bort og ødela, og han lot deres minne opphøre fra jorden.

18 Overmot ble ikke skapt for mennesket, ei heller rasende vrede for dem som er født av en kvinne.

Sann ære er Herrens frykt

19 De som frykter Herren, er en trygg sæd, og de som elsker ham, en ærefull plante; de som ikke akter loven, er en vanærende sæd, og de som overtrer budene, en villedende sæd.

20 Blant brødre er den som er høvding, ærefull; likeså er de som frykter Herren, i hans øyne.

21 Herrens frykt går forut for å vinne myndighet; men råhet og overmot fører til tap av den.

22 Enten han er rik eller adelig eller fattig, er deres ære Herrens frykt.

23 Det sømmer seg ikke å forakte en fattig mann som har forstand, og det er heller ikke rett å opphøye en syndig mann.

24 Store menn og dommere og mektige skal æres; men ingen av dem er større enn den som frykter Herren.

25 Den frie skal tjene den tjener som er vis; og den som har kunnskap, vil ikke murre når han blir rettledet.

Fattigdom, rikdom og selvaktelse

26 Vær ikke overklok i dine gjerninger, og ros deg ikke i din trengsels tid.

27 Bedre er den som arbeider og har overflod i alt, enn den som roser seg selv og mangler brød.

28 Min sønn, gi din sjel ære i saktmodighet, og gi den heder etter dens verdighet.

29 Hvem vil rettferdiggjøre den som synder mot sin egen sjel? og hvem vil ære den som vanærer sitt eget liv?

30 Den fattige blir æret for sin ferdighet, og den rike blir æret for sin rikdom.

31 Den som blir æret i fattigdom, hvor meget mer i rikdom; og den som er vanæret i rikdom, hvor meget mer i fattigdom?

Kapittel 11 - Døm ikke etter ytre skinn

1 Visdom løfter den ringes hode og lar ham sitte blant stormenn.

2 Pris ikke en mann for hans skjønnhet, og avsky ikke et menneske for hans ytre skikkelse.

3 Bien er liten blant dem som flyr, men hennes frukt er det ypperste av søte ting.

4 Ros deg ikke av klær og kledning, og opphøy ikke deg selv på æresdagen; for Herrens gjerninger er underfulle, og hans verk blant mennesker er skjulte.

5 Mange konger har sittet på jorden, og en som ingen tenkte på, har båret kronen.

6 Mange mektige er blitt dypt vanæret, og ærefulle overgitt i andres hender.

Tal ikke før du har hørt

7 Klandre ikke før du har gransket sannheten; forstå først, og irettesett så.

8 Svar ikke før du har hørt saken; og avbryt ikke menn midt i deres tale.

9 Tret ikke i strid i en sak som ikke angår deg, og sitt ikke i dom med syndere.

10 Min sønn, bland deg ikke i mange saker; for om du blander deg meget, skal du ikke være uten skyld; og følger du etter, skal du ikke vinne, og ved flukt skal du ikke unnslippe.

Alt kommer fra Herren

11 Det finnes en som arbeider og strever og forhaster seg, og likevel kommer desto mer til kort.

12 Og det finnes en annen som er sen og trenger hjelp, mangler evne og er full av fattigdom; men Herrens øye så på ham til det gode og reiste ham opp fra hans ringe stand,

13 og løftet hans hode ut av elendighet, så mange som så ham, undret seg over ham.

14 Fremgang og motgang, liv og død, fattigdom og rikdom, kommer fra Herren.

15 Visdom og kunnskap og lovforstand er fra Herren; kjærlighet og de gode gjerningers vei er fra ham.

16 Villfarelse og mørke hadde sin begynnelse sammen med syndere, og ondt eldes med dem som roser seg av det.

17 Herrens gave blir hos den ugudelige, og hans velvilje gir fremgang til evig tid.

Rikdommens uvisshet

18 Det finnes en som blir rik ved sin varsomhet og knipen, og dette er hans lønns del:

19 idet han sier: Jeg har funnet hvile, og nå vil jeg alltid ete av mine eiendeler; men han vet ikke hvilken tid som skal komme over ham, og at han må forlate det til andre og dø.

20 Vær fast i din pakt og ferdes i den, og bli gammel i ditt arbeid.

21 Undres ikke over synderes gjerninger, men sett din lit til Herren og bli i ditt arbeid; for det er lett i Herrens øyne i et øyeblikk å gjøre en fattig rik.

22 Herrens velsignelse er i den gudfryktiges lønn, og brått lar han sin velsignelse blomstre.

23 Si ikke: Hvilken nytte er det av min tjeneste? og hvilke gode ting skal jeg få siden?

24 Si heller ikke: Jeg har nok og eier mange ting, og hvilket ondt skal da ramme meg siden?

25 På velstandens dag er det glemsel av trengsel, og på trengselens dag er det ingen ihukommelse av velstand.

26 For det er lett for Herren på dødens dag å lønne et menneske etter hans veier.

27 En times trengsel får et menneske til å glemme glede, og ved hans ende skal hans gjerninger bli åpenbart.

28 Døm ingen salig før hans død; for et menneske skal kjennes på sine barn.

Vokt deg for den svikefulle

29 Ta ikke enhver mann inn i ditt hus; for den svikefulle har mange snarer.

30 Likesom en rapphøne fanget og holdt i bur, slik er den stoltes hjerte; og lik en speider vokter han på ditt fall.

31 For han ligger på lur og vender godt til ondt, og i det som er rosverdig, legger han skyld på deg.

32 Av en ildgnist tennes en haug med kull; og en syndig mann ligger på lur etter blod.

33 Ta deg i vare for en ondsinnet mann, for han virker ondskap, for at han ikke skal bringe over deg en varig skamplett.

34 Tar du en fremmed inn i ditt hus, vil han forstyrre deg og drive deg ut av ditt eget.

Kapittel 12 - Gjør godt med skjønnsomhet

1 Når du vil gjøre godt, så vit hvem du gjør det mot; så skal du få takk for dine velgjerninger.

2 Gjør godt mot den gudfryktige mann, og du skal finne gjengjeld; og om ikke fra ham, så dog fra den Høyeste.

3 Intet godt kommer til den som alltid er opptatt med ondt, ei heller til den som ikke gir almisse.

4 Gi til den gudfryktige, og hjelp ikke en synder.

5 Gjør vel mot den ringe, men gi ikke til den ugudelige; hold ditt brød tilbake og gi det ikke til ham, for at han ikke ved det skal få makt over deg; for ellers skal du få dobbelt så mye ondt igjen for alt det gode du har gjort mot ham.

6 For den Høyeste hater syndere og gjengjelder hevn til de ugudelige og holder dem tilbake til den mektige dag for deres straff.

7 Gi til den gode, og hjelp ikke synderen.

Venn og fiende prøves i nød

8 En venn blir ikke kjent i velstand, og en fiende kan ikke skjules i motgang.

9 I en manns velstand vil fiender være bedrøvet; men i hans motgang vil endog en venn vike bort.

Sett ikke lit til fienden

10 Sett aldri din lit til din fiende; for likesom jern ruster, slik er hans ondskap.

11 Om han enn ydmyker seg og går krumbøyd, så gi nøye akt og vokt deg for ham; og du skal være mot ham som om du hadde pusset et speil, og du skal vite at hans rust ikke er helt borttørket.

12 Sett ham ikke ved din side, for at han, når han har styrtet deg, ikke skal reise seg i ditt sted; la ham heller ikke sitte ved din høyre hånd, for at han ikke skal søke å ta ditt sete, og du til sist skal komme mine ord i hu og bli stukket ved dem.

13 Hvem vil ha medynk med en besverger som blir bitt av en slange, eller med slike som nærmer seg ville dyr?

14 Slik også med den som går til en synder og blir besmittet med ham i hans synder, hvem vil ha medynk med ham?

Fiendens falske vennlighet

15 En stund vil han bli hos deg; men begynner du å falle, vil han ikke bli værende.

16 En fiende taler vennlig med sine lepper, men i sitt hjerte tenker han ut hvordan han kan kaste deg i en grav; han vil gråte med sine øyne, men finner han leilighet, skal han ikke mettes av blod.

17 Kommer motgang over deg, skal du finne ham der først; og om han later som han vil hjelpe deg, skal han likevel undergrave deg.

18 Han vil riste på hodet og klappe i hendene og hviske meget og forandre sitt åsyn.

Kapittel 13 - Hold avstand til den stolte og rike

1 Den som rører ved bek, blir tilsølt av det; og den som har samkvem med en stolt mann, blir lik ham.

2 Legg ikke byrde på deg over din evne så lenge du lever, og ha ikke samkvem med en som er mektigere og rikere enn du selv; for hvordan kan kjelen og leirkrukken stemme sammen? blir den ene støtt mot den andre, blir den knust.

3 Den rike har gjort urett, og truer likevel; den fattige blir gjort urett, og må endog be.

4 Er du til gagn for ham, vil han bruke deg; men har du intet, vil han forlate deg.

5 Har du noe, vil han leve med deg; ja, han vil gjøre deg bar og ikke sørge for det.

6 Trenger han deg, vil han bedra deg og smile til deg og gi deg håp; han vil tale vennlig til deg og si: Hva mangler du?

7 Og han vil gjøre deg til skamme ved sine måltider, inntil han har tappet deg to eller tre ganger; og til sist vil han le deg til spott; siden, når han ser deg, vil han forlate deg og riste på hodet av deg.

Den mektiges farlige gunst

8 Vokt deg for at du ikke blir forført og ført ned i din lystighet.

9 Blir du innbudt av en mektig mann, så trekk deg tilbake; desto mer vil han da innby deg.

10 Treng deg ikke på ham, for at du ikke skal bli skjøvet bort; stå heller ikke for langt borte, for at du ikke skal bli glemt.

11 Søk ikke å gjøre deg lik ham i tale, og tro ikke hans mange ord; for ved mye samtale vil han friste deg, og mens han smiler til deg, vil han få ut dine hemmeligheter.

12 Men grusomt vil han legge dine ord opp, og han vil ikke spare på å gjøre deg ondt og kaste deg i fengsel.

13 Gi akt og vokt deg vel, for du vandrer i fare for å styrtes; når du hører disse ting, så våkn i din søvn.

14 Elsk Herren alle dine dager, og kall på ham for din frelse.

Lik søker lik

15 Hvert dyr elsker sin like, og hvert menneske elsker sin neste.

16 Alt kjød holder seg til sitt slag, og et menneske slutter seg til sin like.

17 Hvilket samfunn har ulven med lammet? slik også synderen med den gudfryktige.

18 Hvilket fellesskap er det mellom hyenen og hunden? og hvilken fred mellom den rike og den fattige?

Den rike og den fattige

19 Som villeslet er løvens bytte i ørkenen, slik eter de rike de fattige.

20 Likesom de stolte hater ydmykhet, slik avskyr den rike den fattige.

21 Når en rik mann begynner å falle, blir han holdt oppe av sine venner; men når en fattig mann ligger nede, blir han skjøvet bort av sine venner.

22 Når en rik mann faller, har han mange hjelpere; han taler ting som ikke burde tales, og likevel rettferdiggjør folk ham; den fattige snublet, og de irettesatte ham endog; han talte viselig, men fikk ingen plass.

23 Når en rik mann taler, tier alle; og se, det han sier, opphøyer de til skyene; men når den fattige taler, sier de: Hvem er denne kar? og snubler han, hjelper de til å styrte ham.

Hjertet viser seg i åsynet

24 Rikdom er god for den som er uten synd, og fattigdom er ond i den ugudeliges munn.

25 Et menneskes hjerte forandrer hans åsyn, enten det er til godt eller ondt; og et glad hjerte gir et lyst åsyn.

26 Et lyst åsyn er et tegn på et hjerte i velstand; men å finne ut lignelser er et møysommelig arbeid for sinnet.

Kapittel 14 - Salig den som ikke faller med sin munn

1 Salig er den mann som ikke har glidd med sin munn, og som ikke er blitt stukket av syndenes mangfold.

2 Salig er den hvis samvittighet ikke har fordømt ham, og som ikke er falt bort fra sitt håp til Herren.

Rikdom og gjerrighet

3 Rikdom sømmer seg ikke for en gjerrig; og hva skal en misunnelig gjøre med penger?

4 Den som samler ved å bedra sin egen sjel, samler for andre, som skal ødsle bort hans gods.

5 Den som er ond mot seg selv, mot hvem vil han da være god? han skal ikke ha glede av sine eiendeler.

6 Det finnes ingen verre enn den som misunner seg selv; og dette er gjengjeldelsen for hans ondskap.

7 Og gjør han godt, gjør han det motvillig; og til sist skal han kunngjøre sin ondskap.

8 Den misunnelige har et ondt øye; han vender sitt åsyn bort og forakter mennesker.

9 Den gjerriges øye blir ikke tilfreds med sin del; og den ugudeliges misgjerning tørker ut hans sjel.

10 Et ondt øye misunner sitt brød, og han er en knipen ved sitt bord.

Gjør godt før døden kommer

11 Min sønn, etter din evne gjør godt mot deg selv, og gi Herren hans rette offer.

12 Kom i hu at døden ikke vil drøye lenge, og at gravens pakt ikke er blitt deg åpenbart.

13 Gjør godt mot din venn før du dør, og etter din evne rekk ut din hånd og gi ham.

14 Frarøv ikke deg selv den gode dag, og la ikke en god lysts del gå deg forbi.

15 Skal du ikke overlate dine møyer til en annen, og ditt arbeid til å deles ved loddkastning?

16 Gi og ta, og helliggjør din sjel; for i graven er det ingen søken etter kostelige ting.

17 Alt kjød eldes som en kledning; for pakten fra begynnelsen er: Du skal dø døden.

18 Likesom på et frodig tre noen grønne blader faller og andre vokser, slik er kjødets og blodets slekt: én tar ende, og en annen blir født.

19 Hvert verk råtner og forgår, og den som gjorde det, skal følge med.

Søk visdommens bolig

20 Salig er den mann som grunner på gode ting i visdom, og som tenker på hellige ting ved sin forstand.

21 Den som i sitt hjerte gir akt på hennes veier, skal også få forstand på hennes hemmeligheter.

22 Gå etter henne som en som sporer, og ligg på lur på hennes stier.

23 Den som kikker inn gjennom hennes vinduer, skal også lytte ved hennes dører.

Den som bor under visdommens vern

24 Den som tar bolig nær hennes hus, skal også feste en plugg i hennes vegger.

25 Han skal slå opp sitt telt nær henne og ta bolig der gode ting er.

26 Han skal sette sine barn under hennes vern og ta bolig under hennes grener.

27 Ved henne skal han bli dekket mot hete, og i hennes herlighet skal han bo.

Kapittel 15 - Visdommen møter den gudfryktige

1 Den som frykter Herren, gjør godt, og den som har kunnskap om loven, skal vinne henne.

2 Og som en mor skal hun møte ham og ta imot ham som en hustru tatt i jomfrudom.

3 Med forstandens brød skal hun nære ham og gi ham visdommens vann å drikke.

4 Han skal støttes på henne og ikke rokkes, og han skal holde seg til henne og ikke bli til skamme.

5 Hun skal opphøye ham over hans neste, og midt i menigheten skal hun åpne hans munn.

6 Han skal finne glede og en gledens krone, og hun skal la ham arve et evig navn.

Synderen får ikke del i visdommen

7 Men dårlige menn skal ikke nå henne, og syndere skal ikke se henne.

8 For hun er langt borte fra overmot, og løgnaktige menn kan ikke minnes henne.

9 Lovsang sømmer seg ikke i en synders munn, for den er ikke sendt ham fra Herren.

10 For lovsang skal uttales i visdom, og Herren skal gi den fremgang.

Menneskets frie valg

11 Si ikke du: Det var ved Herren at jeg falt fra; for du skal ikke gjøre det han hater.

12 Si ikke du: Han har ført meg vill; for han har ikke bruk for den syndige mann.

13 Herren hater all styggedom, og de som frykter Gud, elsker den ikke.

14 Han selv skapte mennesket fra begynnelsen og lot ham stå i sitt råds hånd;

15 om du vil, å holde budene og å fullbyrde trofasthet som er velbehagelig.

16 Han har satt ild og vann foran deg; rekk din hånd ut til det du vil.

Liv og død står foran mennesket

17 Foran mennesket er liv og død; og det som behager ham, skal bli gitt ham.

18 For Herrens visdom er stor, og han er mektig i kraft og ser alt;

19 og hans øyne er vendt mot dem som frykter ham, og han kjenner hvert menneskes gjerning.

20 Han har ikke befalt noe menneske å gjøre ondt, og han har ikke gitt noe menneske tillatelse til å synde.

Kapittel 16 - Ugudelige barn og rettferdig ætt

1 Begjær ikke en mengde unyttige barn, og ha ikke glede i ugudelige sønner.

2 Om de enn blir mange, gled deg ikke over dem, dersom ikke Herrens frykt er med dem.

3 Sett ikke din lit til deres liv, og gi ikke akt på deres mengde; for én rettferdig er bedre enn tusen, og bedre er det å dø uten barn enn å ha ugudelige barn.

4 For ved én som har forstand blir byen oppfylt; men de ugudeliges slekt skal snart bli øde.

5 Mange slike ting har jeg sett med mine øyne, og mitt øre har hørt større ting enn disse.

Guds dom over de gamle slekter

6 I de ugudeliges forsamling blir en ild opptent, og i et opprørsk folk tennes vreden.

7 Han ble ikke forsonet med de gamle kjemper, som falt fra i sin dårskaps styrke.

8 Heller ikke sparte han stedet hvor Lot bodde, men avskydde dem for deres overmot.

9 Han hadde ikke medynk med fortapelsens folk, som ble borttatt i sine synder,

10 heller ikke med de seks hundre tusen fotsoldater, som samlet seg i sine hjertes hardhet.

Miskunn og vrede hos Herren

11 Og er det én stivnakket blant folket, er det et under om han slipper ustraffet; for miskunn og vrede er hos ham; han er mektig til å tilgi og til å utøse harme.

12 Likesom hans miskunn er stor, slik er også hans tukt; han dømmer et menneske etter dets gjerninger.

13 Synderen skal ikke slippe unna med sitt rov; og de gudfryktiges tålmodighet skal ikke bli til intet.

14 Gi rom for enhver miskunnens gjerning; for hvert menneske skal finne etter sine gjerninger.

15 Herren forherdet Farao, for at han ikke skulle kjenne ham, for at hans veldige gjerninger skulle bli kjent for verden.

16 Hans miskunn er åpenbar for hver skapning, og han har skilt sitt lys fra mørket med et fast skille.

Ingen kan skjule seg for Herren

17 Si ikke du: Jeg vil skjule meg for Herren; skal noen minnes meg ovenfra? Jeg skal ikke bli husket blant så mange folk; for hva er min sjel blant en så uendelig mengde skapninger?

18 Se, himmelen og himlenes himmel, dypet og jorden og alt som er i dem, skal rokkes når han hjemsøker.

19 Også fjellene og jordens grunnvoller skal skjelve av beven når Herren ser på dem.

20 Intet hjerte kan tenke på disse ting på verdig vis; og hvem er i stand til å fatte hans veier?

21 Det er en storm som intet menneske kan se; for det meste av hans gjerninger er skjult.

22 Hvem kan forkynne hans rettferdighets gjerninger? eller hvem kan utholde dem? for hans pakt er langt borte, og prøvelsen av alle ting er til enden.

23 Den som mangler forstand, tenker på tomme ting, og den dårlige mann, som farer vill, innbiller seg dårskap.

Skaperverkets orden

24 Min sønn, hør på meg og lær kunnskap, og merk mine ord i ditt hjerte.

25 Jeg vil fremsette lære med tyngde og kunngjøre hans kunnskap nøyaktig.

26 Herrens gjerninger er gjort i dom fra begynnelsen, og fra den tid han skapte dem, ordnet han deres deler.

27 Han prydet sine gjerninger for evig, og i hans hånd er de fremste av dem for alle slekter; de arbeider ikke, blir ikke trette og opphører ikke med sine gjerninger.

28 Ingen av dem hindrer den andre, og de skal aldri være ulydige mot hans ord.

29 Deretter så Herren på jorden og fylte den med sine velsignelser.

30 Med alle slags levende skapninger har han dekket dens åsyn, og de skal vende tilbake til den igjen.

Kapittel 17 - Mennesket skapt av jorden

1 Herren skapte mennesket av jorden og lot ham vende tilbake til den igjen.

2 Han gav dem få dager og kort tid, og makt også over det som er i den.

Mennesket skapt i Guds bilde

3 Han utrustet dem med styrke fra seg selv og skapte dem etter sitt bilde,

4 og la frykt for mennesket over alt kjød og gav ham herredømme over dyr og fugler.

5 De mottok bruk av Herrens fem virkninger, og som den sjette gav han dem forstand, og som den sjuende tale, en fortolker av tankene derav.

6 Råd og tunge og øyne, ører og et hjerte gav han dem til å forstå.

7 Dertil fylte han dem med forstandens kunnskap og viste dem godt og ondt.

8 Han festet sitt øye på deres hjerter, for at han skulle vise dem storheten av sine gjerninger.

9 Han gav dem å rose seg av hans underfulle gjerninger til evig tid, for at de med forstand skulle forkynne hans verk.

10 Og de utvalgte skal prise hans hellige navn.

Loven, pakten og Herrens dommer

11 Dessuten gav han dem kunnskap og livets lov til arv.

12 Han gjorde en evig pakt med dem og viste dem sine dommer.

13 Deres øyne så herligheten av hans majestet, og deres ører hørte hans herlige røst.

14 Og han sa til dem: Vokt eder for all urett; og han gav hvert menneske bud angående sin neste.

Herrens øye ser alle gjerninger

15 Deres veier er alltid for hans åsyn og skal ikke skjules for hans øyne.

16 Hvert menneske er fra sin ungdom av gitt til det onde; og de kunne ikke gjøre seg kjødelige hjerter i stedet for steinhjerter.

17 For da han delte hele jordens folkeslag, satte han en hersker over hvert folk; men Israel er Herrens del,

18 som han, idet han er hans førstefødte, oppdrar med tukt, og idet han gir ham sin kjærlighets lys, ikke forlater ham.

19 Derfor er alle deres gjerninger som solen for hans åsyn, og hans øyne er stadig på deres veier.

20 Ingen av deres urettferdige gjerninger er skjult for ham, men alle deres synder er for Herrens åsyn.

21 Men Herren, som er nådig og kjenner sitt verk, forlot dem ikke og sviktet dem ikke, men sparte dem.

22 Et menneskes almisse er hos ham som et signet, og han vil bevare menneskets gode gjerninger som sitt øyes eple og gi omvendelse til sine sønner og døtre.

23 Deretter skal han reise seg og lønne dem og gjengjelde deres lønn på deres hode.

Vend om til Herren

24 Men dem som omvender seg, gav han tilbakevending, og han trøstet dem som hadde manglet tålmodighet.

25 Vend om til Herren og forlat dine synder, gjør din bønn for hans åsyn og forsynd deg mindre.

26 Vend tilbake til den Høyeste og vend deg bort fra misgjerning; for han vil føre deg ut av mørket til helbredelsens lys, og hat styggedom med all kraft.

Den levende skal prise Herren

27 Hvem skal prise den Høyeste i graven, i stedet for dem som lever og gir takk?

28 Takkesang forgår fra de døde, som fra en som ikke er; den levende og hjertesunne skal prise Herren.

29 Hvor stor er Herrens, vår Guds, miskunn og hans barmhjertighet mot dem som vender om til ham i hellighet!

30 For alt kan ikke være i mennesker, fordi menneskesønnen ikke er udødelig.

31 Hva er lysere enn solen? og dog svikter dens lys; og kjød og blod tenker ut ondt.

32 Han skuer himmelens høyders makt, og alle mennesker er bare jord og aske.

Kapittel 18 - Herren alene er rettferdig

1 Han som lever til evig tid, har skapt alle ting i sin helhet.

2 Herren alene er rettferdig, og det er ingen annen enn han,

3 han som styrer verden med sin håndflate, og alle ting adlyder hans vilje; for han er alles konge, og ved sin makt skiller han det hellige fra det vanhellige.

4 Hvem har han gitt makt til å forkynne hans gjerninger? og hvem kan utforske hans edle verk?

5 Hvem kan telle styrken av hans majestet? og hvem kan fullt ut fortelle hans miskunn?

6 Av Herrens underfulle gjerninger kan intet tas bort, og intet kan legges til, og deres grunn kan ikke utforskes.

Menneskets litenhet og Herrens miskunn

7 Når et menneske mener å ha fullendt, da begynner han; og når han holder opp, da står han rådvill.

8 Hva er mennesket, og hva tjener han til? hva er hans gode, og hva er hans onde?

9 Et menneskes dagers tall er høyst hundre år.

10 Som en vanndråpe i havet og et sandkorn mot sandens mengde, slik er tusen år mot evighetens dager.

11 Derfor er Gud tålmodig med dem og utøser sin miskunn over dem.

12 Han så og forsto at deres ende var ond; derfor mangfoldiggjorde han sin barmhjertighet.

13 Et menneskes miskunn er mot hans neste; men Herrens miskunn er over alt kjød: han refser og oppdrar og lærer og fører tilbake, likesom en hyrde sin hjord.

14 Han forbarmer seg over dem som tar imot tukt, og som flittig søker hans dommer.

Gi uten harde ord

15 Min sønn, skjem ikke dine gode gjerninger, og bruk ikke hårde ord når du gir noe.

16 Slukker ikke duggen heten? slik er et ord bedre enn en gave.

17 Se, er ikke et ord bedre enn en gave? men begge deler finnes hos en nådig mann.

18 En dåre bebreider grovt, og den misunneliges gave fortærer øynene.

Ransak deg selv før dommen

19 Lær før du taler, og bruk legedom før du blir syk.

20 Før dommen, ransak deg selv, og på hjemsøkelsens dag skal du finne miskunn.

21 Ydmyk deg før du blir syk, og vis omvendelse i syndens tid.

22 La intet hindre deg i å oppfylle ditt løfte til rett tid, og utsett ikke til døden med å bli rettferdiggjort.

23 Før du ber, gjør deg rede, og vær ikke som en som frister Herren.

Tenk på enden

24 Tenk på vreden som kommer til sist, og på hevnens tid, når han vender sitt åsyn bort.

25 Når du har nok, så kom i hu sultens tid; og når du er rik, så tenk på fattigdom og nød.

26 Fra morgen til kveld forandres tiden, og alle ting blir snart fullbyrdet for Herren.

27 En vis mann frykter i alt, og på syndens dag vokter han seg for å falle; men dåren akter ikke tiden.

28 Hvert forstandig menneske kjenner visdom og gir pris til den som har funnet henne.

29 De som hadde forstand i ord, ble også selv vise og øste frem utsøkte lignelser.

Behersk dine lyster

30 Følg ikke dine lyster, men hold deg tilbake fra dine begjær.

31 Gir du din sjel de ønsker som behager henne, skal hun gjøre deg til latter for dine fiender som hater deg.

32 Ha ikke behag i stort gjestebud, og bind deg ikke til dets utgifter.

33 Gjør deg ikke til tigger ved å holde gjestebud på lån, når du intet har i din pung; for da ligger du på lur etter ditt eget liv og blir gjenstand for tale.

Kapittel 19 - Drukkenskap, hor og tungens fare

1 En arbeidsmann som er hengitt til drukkenskap, skal ikke bli rik; og den som forakter de små ting, skal falle litt etter litt.

2 Vin og kvinner får forstandige menn til å falle fra; og den som holder seg til skjøger, blir frekk.

3 Møll og mark skal få ham i arv, og en dristig mann skal bli rykket bort.

4 Den som er snar til å tro, er lettsindig; og den som synder, forgriper seg på sin egen sjel.

5 Den som har lyst i ondskap, skal bli dømt; men den som motstår lyster, kroner sitt liv.

6 Den som kan styre sin tunge, skal leve uten strid; og den som hater munnsvev, skal ha mindre ondt.

Bevar det du har hørt

7 Fortell ikke videre til en annen det som er blitt deg sagt, og du skal aldri fare verre.

8 Enten det gjelder venn eller fiende, tal ikke om andres liv; og kan du la være uten å volde anstøt, så åpenbar det ikke.

9 For han hørte og gav akt på deg, og når tiden kommer, vil han hate deg.

10 Har du hørt et ord, så la det dø med deg; vær frimodig, det skal ikke sprenge deg.

11 En dåre plages av et ord som en kvinne i barnsnød.

12 Som en pil som sitter i en manns lår, slik er et ord i dårenes buk.

Irettesett din venn

13 Irettesett en venn; kanskje har han ikke gjort det; og om han har gjort det, så for at han ikke skal gjøre det mer.

14 Irettesett din venn; kanskje har han ikke sagt det; og om han har, så for at han ikke skal si det igjen.

15 Irettesett en venn; for ofte er det baktalelse; og tro ikke hver fortelling.

16 Det finnes en som snubler i sin tale, men ikke i sitt hjerte; og hvem er det som ikke har forbrutt seg med sin tunge?

17 Irettesett din neste før du truer ham; og uten vrede, gi rom for den Høyestes lov.

Herrens frykt og sann visdom

18 Herrens frykt er det første skritt til å bli tatt imot [av ham], og visdom vinner hans kjærlighet.

19 Kunnskap om Herrens bud er livets lære; og de som gjør det som behager ham, skal motta frukten av udødelighetens tre.

20 Herrens frykt er all visdom; og i all visdom er lovens fullbyrdelse og kunnskapen om hans allmakt.

Falsk visdom og skjult ondskap

21 Sier en tjener til sin herre: Jeg vil ikke gjøre som det behager deg; om han siden gjør det, så gjør han ham vred som oppfostrer ham.

22 Kunnskap om ondskap er ikke visdom, og syndernes råd er aldri klokskap.

23 Det finnes en ondskap som er en styggedom; og det finnes en dåre som mangler visdom.

24 Den som har liten forstand og frykter Gud, er bedre enn den som har stor visdom og overtrer den Høyestes lov.

25 Det finnes en fin listighet som er urett; og det finnes en som vrir seg for å få dommen til å synes rett; og det finnes en vis mann som rettferdiggjør i dom.

26 Det finnes en ugudelig mann som henger med hodet i sorg; men innvendig er han full av svik,

27 idet han slår blikket ned og later som han ikke hører; der han ikke er kjent, vil han gjøre deg ondt før du merker det.

28 Og om han for mangel på makt hindres i å synde, så vil han gjøre ondt når han finner leilighet.

Mennesket kjennes på sitt ytre

29 Et menneske kan kjennes på sitt åsyn, og den forstandige på sitt ansikt, når du møter ham.

30 Et menneskes kledning og overdreven latter og gange viser hva han er.

Kapittel 20 - Den rette tid for tale og taushet

1 Det finnes en irettesettelse som ikke er sømmelig; men det finnes en som tier, og han er vis.

2 Det er langt bedre å irettesette enn i hemmelighet å bære vrede; og den som bekjenner sin feil, skal bli bevart fra skade.

3 Hvor godt er det ikke, når du blir irettesatt, å vise anger! for slik skal du unnslippe forsettlig synd.

4 Som en evnukks lyst til å krenke en jomfru, slik er han som fullbyrder dom med vold.

5 Det finnes en som tier og blir funnet vis; og en annen som ved mye snakk blir forhatt.

6 Det finnes en som tier fordi han ikke har noe å svare; og det finnes en som tier, fordi han kjenner sin tid.

7 En vis mann vil tie til han ser leilighet; men en munnsvær og en dåre tar ikke hensyn til tid.

8 Den som bruker mange ord, skal bli avskydd; og den som tiltar seg myndighet deri, skal bli hatet.

Gaver, skam og vinning

9 Det finnes en synder som har fremgang i onde ting; og det finnes en vinning som vender seg til tap.

10 Det finnes en gave som ikke gagner deg; og det finnes en gave hvis gjengjeldelse er dobbelt.

11 Det finnes en fornedrelse for æres skyld; og det finnes en som løfter sitt hode fra ringe stand.

12 Det finnes en som kjøper meget for lite og betaler det syvfold tilbake.

13 En vis mann gjør seg elsket ved sine ord; men dårenes yndigheter blir utøst.

14 En dåres gave skal ikke gagne deg når du har den; heller ikke den misunnelses gave i hans nød; for han ser etter å få mange ting for én.

15 Han gir lite og bebreider meget; han åpner sin munn som en herold; i dag låner han, og i morgen krever han det igjen; en slik er forhatt av Gud og mennesker.

16 Dåren sier: Jeg har ingen venner, og ingen takker meg for alle mine gode gjerninger; og de som eter mitt brød, taler ondt om meg.

17 Hvor ofte og av hvor mange skal han bli til latter! for han forstår ikke rett hva det er å ha; og det er for ham det samme som om han ikke hadde det.

Dårens tale og visdommens ord

18 Å snuble på brolagt vei er bedre enn å snuble med tungen; slik skal de ugudeliges fall komme hastig.

19 En utidig fortelling vil alltid være i de uforstandiges munn.

20 En vis setning blir forkastet når den kommer ut av en dåres munn; for han taler den ikke i rett tid.

21 Det finnes en som hindres fra å synde ved mangel; og når han finner hvile, skal han ikke bli plaget.

22 Det finnes en som ødelegger sin egen sjel av skyhet, og ved å gjøre forskjell på personer styrter seg selv.

23 Det finnes en som av skyhet lover sin venn og gjør ham til sin fiende for intet.

Løgnens skam

24 En løgn er en stygg flekk på et menneske, og dog er den stadig i de uopdragnes munn.

25 En tyv er bedre enn et menneske som er vant til å lyve; men de skal begge få ødeleggelse til arv.

26 En løgners vesen er vanærende, og hans skam er alltid med ham.

Skjult visdom gagner ikke

27 En vis mann skal fremme seg til ære ved sine ord; og den som har forstand, skal tekkes stormenn.

28 Den som dyrker sin jord, skal øke sitt forråd; og den som tekkes stormenn, skal få tilgivelse for misgjerning.

29 Gaver og skjenker forblinder de vises øyne og lukker hans munn, så han ikke kan irettesette.

30 Visdom som er skjult, og skatt som er gjemt, hva gagn er det i dem begge?

31 Bedre er den som skjuler sin dårskap enn et menneske som skjuler sin visdom.

32 Nødvendig tålmodighet i å søke Herren er bedre enn den som fører sitt liv uten veileder.

Kapittel 21 - Fly fra synden

1 Min sønn, har du syndet? gjør det ikke mer, men be om forlatelse for dine tidligere synder.

2 Fly fra synden som fra en slanges åsyn; for kommer du for nær den, vil den bite deg; dens tenner er som løvens tenner og slår menneskenes sjeler i hjel.

3 All urettferdighet er som et tveegget sverd, hvis sår ikke kan leges.

4 Å true og gjøre urett tærer på rikdom; slik skal de hovmodiges hus bli lagt øde.

Den fattiges bønn når Gud

5 En bønn fra en fattig manns munn når opp til Guds ører, og hans dom kommer hastig.

6 Den som hater å bli irettesatt, er på syndernes vei; men den som frykter Herren, skal angre av sitt hjerte.

7 En veltalende mann er kjent både nær og fjern; men en forstandig mann vet når han snubler.

8 Den som bygger sitt hus med andres penger, er lik en som samler seg steiner til sin grav.

9 De ugudeliges forsamling er som slep samlet sammen; og deres ende er en ildflamme som fortærer dem.

10 Syndernes vei er gjort jevn med steiner, men ved dens ende er helvetes avgrunn.

Syndernes vei og visdommens vei

11 Den som holder Herrens lov, vinner forstand derav; og fullendelsen av Herrens frykt er visdom.

12 Den som ikke er vis, lar seg ikke lære; men det finnes en visdom som mangfoldiggjør bitterhet.

13 Den vises kunnskap skal flyte over som en flod, og hans råd er som en ren livets kilde.

Dåren og den vise

14 Dårenes indre er som et knust kar, og han holder ikke fast på kunnskap så lenge han lever.

15 Når en kyndig mann hører et viselig ord, roser han det og legger noe til; men så snart en uforstandig hører det, mishager det ham, og han kaster det bak sin rygg.

16 En dåres tale er som en byrde på veien; men nåde finnes på de vises lepper.

17 De spør den vise i menigheten, og de grunner på hans ord i sitt hjerte.

18 Som et hus som er revet ned, slik er visdom for en dåre; og den uforstandiges kunnskap er som tale uten forstand.

19 Lære for dårene er som lenker om føttene og som håndjern på den høyre hånd.

20 Dåren løfter sin røst med latter; men den vise smiler knapt litt.

21 Lærdom er for den vise som et smykke av gull og som et armbånd på hans høyre arm.

22 En dåraktig manns fot er snart i sin [nestes] hus; men en erfaren mann skammer seg over ham.

23 Dåren kikker inn gjennom døren til huset; men den som er vel oppdratt, blir stående utenfor.

24 Det er grovhet hos et menneske å lytte ved døren; men den vise sørger over skammen.

Tungens og hjertets forskjell

25 Talerens lepper forteller det som ikke vedkommer dem; men de forstandiges ord veies på vektskålen.

26 Dårenes hjerte er i deres munn; men de vises munn er i deres hjerte.

Hviskeren gjør sin sjel uren

27 Når den ugudelige forbanner Satan, forbanner han sin egen sjel.

28 En hvisker gjør sin egen sjel uren og er forhatt hvor han bor.

Kapittel 22 - Den late og den dårlig oppdragne

1 En lat mann ligner en skitten stein, og enhver vil hvisle ham bort til hans skam.

2 En lat mann ligner skarnet på en møkkhaug; enhver som tar det opp, rister hånden.

3 En dårlig oppdratt mann er sin fars vanære, han som avlet ham; og en [dåraktig] datter blir født til hans tap.

4 En vis datter skal gi arv til sin mann; men hun som lever uærlig, er sin fars tyngsel.

5 Hun som er frekk, vanærer både sin far og sin mann, og begge skal forakte henne.

Dåren er tyngre enn bly

6 En fortelling i utide er som musikk i sorg; men slag og tukt fra visdom er aldri utidig.

7 Den som lærer en dåre, er som en som limer et potteskår sammen, og som en som vekker en av dyp søvn.

8 Den som forteller en historie for en dåre, taler til en som sover; når han har fortalt sin historie, sier han: Hva er i veien?

9 Når barn lever rettskaffent og har det de trenger, skal de dekke sine foreldres skam.

10 Men barn som er hovmodige, ved forakt og mangel på oppdragelse, vanærer slektens ære.

11 Gråt over den døde, for han har mistet lyset; og gråt over dåren, for han mangler forstand; gjør liten gråt over den døde, for han er i ro; men dårenes liv er verre enn døden.

12 Sju dager sørger man over den døde; men over en dåre og en ugudelig mann sørger man alle hans livs dager.

13 Tal ikke mye med en dåre, og gå ikke til en som mangler forstand; vokt deg for ham, så du ikke får besvær, og du skal aldri bli smittet av hans dårskap; gå bort fra ham, så skal du finne hvile og aldri bli urolig av galskap.

14 Hva er tyngre enn bly? og hva er navnet på det, om ikke en dåre?

15 Sand og salt og en masse jern er lettere å bære enn et menneske uten forstand.

Det faste hjerte

16 Som tømmer som er bundet og sammenføyd i et byggverk, ikke kan løses ved rystelse, slik skal et hjerte som er grunnfestet ved klokt råd, ikke frykte til noen tid.

17 Et hjerte som hviler på forstandig tanke, er som et vakkert pusslag på veggen i en svalgang.

18 Gjerder satt på et høyt sted kan ikke stå mot vinden; slik kan et fryktsomt hjerte i en dåres forestilling ikke stå mot noen frykt.

Vennskapets brudd og forsoning

19 Den som stikker i øyet, får tårer til å falle; og den som stikker i hjertet, får det til å vise sin innsikt.

20 Den som kaster en stein på fuglene, jager dem bort; og den som bebreider sin venn, bryter vennskap.

21 Om du endog trakk sverd mot din venn, så fortvil ikke; for det kan skje en tilbakevending [til gunst].

22 Har du åpnet din munn mot din venn, så frykt ikke; for det kan skje en forsoning; unntatt for bebreidelse og hovmod og åpenbaring av hemmeligheter og et svikefullt sår; for for slike ting vil enhver venn vike bort.

23 Vær trofast mot din neste i hans fattigdom, for at du kan glede deg i hans velstand; hold fast ved ham i trengselens tid, for at du kan arve med ham i hans arv; for ringe kår er ikke alltid å forakte, og en rik som er en dåre er ikke å beundre.

24 Som damp og røyk fra en ovn går foran ilden, slik går spott foran blod.

25 Jeg vil ikke skamme meg over å forsvare en venn, og jeg vil ikke skjule meg for ham.

26 Og om noe ondt skulle hende meg ved ham, skal enhver som hører det, vokte seg for ham.

27 Hvem vil sette vakt for min munn og et visdommens segl over mine lepper, så jeg ikke brått faller ved dem, og så min tunge ikke ødelegger meg?

Kapittel 23 - Bønn om vern mot synd

1 Herre, min livs Far og styrer, overlat meg ikke til deres råd, og la meg ikke falle ved dem.

2 Hvem vil sette pisker over mine tanker og visdommens tukt over mitt hjerte, så de ikke sparer meg i mine uvitenheter, og mine synder ikke går upåtalt forbi,

3 for at mine uvitenheter ikke skal vokse, og mine synder bli mange til min undergang, og jeg falle for mine motstandere, og min fiende fryde seg over meg, han hvis håp er langt borte fra din miskunn?

Vern mot hovmod og begjær

4 Herre, min livs Far og Gud, gi meg ikke et hovmodig blikk, men vend alltid et stolt sinn bort fra din tjener.

5 Vend bort fra meg tomme håp og begjær, og du skal holde oppe den som alltid har lyst til å tjene deg.

6 La ikke bukens grådighet eller kjødets lyst få makt over meg, og overgi ikke din tjener til et frekt sinn.

Tukt for munnen

7 Hør, I barn, munnens tukt; den som holder den, skal aldri bli grepet med sine lepper.

8 Synderen skal bli overlatt til sin dårskap; både den onde taler og den stolte skal falle ved den.

Svergingens fare

9 Vend ikke din munn til sverging, og venn deg ikke til å nevne Den Hellige.

10 For likesom en tjener som stadig blir slått, ikke er uten blåmerker, slik skal den som stadig sverger og nevner Gud, ikke være uten skyld.

11 Et menneske som bruker mye sverging, skal bli fylt med urett, og plagen skal aldri vike fra hans hus; om han forsynder seg, skal hans synd være over ham; og om han ikke erkjenner sin synd, gjør han dobbel overtredelse; og om han sverger forgjeves, skal han ikke være uskyldig, men hans hus skal være fullt av ulykker.

12 Det finnes et ord som er kledd i død; Gud gi at det ikke må finnes i Jakobs arv; for alle slike ting skal være langt borte fra de gudfryktige, og de skal ikke velte seg i sine synder.

13 Bruk ikke din munn til umåtelig sverging, for der er syndens ord.

14 Kom i hu din far og din mor når du sitter blant store menn; vær ikke glemsom for dem, så du ved din vane blir en dåre og ønsker at du ikke var født og forbanner din fødselsdag.

15 Den mann som er vant til spottende ord, skal aldri bli rettet alle sine livs dager.

Utuktens ild

16 To slags mennesker mangfoldiggjør synd, og den tredje fører vrede med seg: et hett sinn er som en brennende ild, den slokkes ikke før den er fortært; en horkarl i sitt kjøds legeme skal ikke holde opp før han har tent en ild.

17 Alt brød er søtt for en horkar; han vil ikke holde opp før han dør.

Ekteskapsbrudd og skjult synd

18 En mann som bryter ekteskapet og sier i sitt hjerte: Hvem ser meg? Jeg er omgitt av mørke, veggene dekker meg, og ingen ser meg; hva har jeg å frykte? Den Høyeste vil ikke komme mine synder i hu.

19 En slik mann frykter bare menneskers øyne og vet ikke at Herrens øyne er titusener ganger klarere enn solen, og ser alle menneskers veier og gransker de mest skjulte ting.

Herrens øyne ser alt

20 Han kjente alle ting før de ble skapt; slik også etter at de var fullendt, skuet han dem alle.

21 Denne mann skal bli straffet på byens gater, og der han ikke venter det, skal han bli grepet.

22 Slik skal det også gå med den kvinne som forlater sin mann og fører en arving inn ved en annen.

23 For først har hun vært ulydig mot Den Høyestes lov; for det andre har hun forbrutt seg mot sin egen mann; og for det tredje har hun drevet hor i ekteskapsbrudd og født barn ved en annen mann.

24 Hun skal føres fram for forsamlingen, og det skal holdes granskning over hennes barn.

25 Hennes barn skal ikke slå rot, og hennes grener skal ikke bære frukt.

26 Hun skal etterlate sitt minne til forbannelse, og hennes vanære skal ikke bli utslettet.

27 Og de som blir tilbake, skal kjenne at det ikke er noe bedre enn Herrens frykt, og at det ikke er noe søtere enn å gi akt på Herrens bud.

28 Det er stor ære å følge Herren, og å bli tatt imot av ham er langt liv.

Kapittel 24 - Visdommens egen lovprisning

1 Visdommen skal prise seg selv og rose seg midt iblant sitt folk.

2 I Den Høyestes forsamling skal hun åpne sin munn og triumfere for hans makt.

3 Jeg gikk ut av Den Høyestes munn og dekket jorden som en sky.

4 Jeg tok bolig i de høye steder, og min trone er i en skystøtte.

5 Jeg alene omspente himmelens krets og vandret i dypets bunn.

6 I havets bølger og over hele jorden, i hvert folk og hver nasjon, tok jeg eiendom.

7 Blant alle disse søkte jeg hvile; og i hvem sin arv skal jeg bo?

Visdommens bolig i Israel

8 Da gav alles Skaper meg et bud, og han som skapte meg, lot mitt telt få hvile og sa: La din bolig være i Jakob, og din arv i Israel.

9 Fra begynnelsen, før verden, skapte han meg, og jeg skal aldri forgå.

Visdommen som helligdommens tjeneste

10 I det hellige telt tjente jeg for hans åsyn, og slik ble jeg grunnfestet på Sion.

11 Likeså gav han meg hvile i den elskede by, og i Jerusalem var min makt.

12 Og jeg slo rot i et ærverdig folk, i Herrens arvelodds del.

Visdommens trær og vellukt

13 Jeg ble opphøyet som en seder i Libanon og som en sypress på Hermons fjell.

14 Jeg ble opphøyet som en palme i En-Gaddi og som en roseplante i Jeriko, som et fagert oljetre på en herlig mark, og jeg vokste opp som et platan-tre ved vannet.

15 Jeg gav en vellukt som kanel og aspalatus og lot en liflig duft stige som den beste myrra, som galbanum og onyks og søt storaks, og som røkelsen i teltet.

16 Som terebinten bredte jeg ut mine grener, og mine grener er grenene til ære og nåde.

17 Som vintreet bar jeg fram en liflig duft, og mine blomster er frukt av ære og rikdom.

Kom til visdommens frukter

18 Jeg er mor til skjønn kjærlighet og frykt og kunnskap og hellig håp; jeg, som er evig, er gitt til alle mine barn som er nevnt ved ham.

19 Kom til meg, alle I som begjærer meg, og mett dere med mine frukter.

20 For mitt minne er søtere enn honning, og min arv bedre enn honningkaken.

21 De som eter meg, skal ennå hungre, og de som drikker meg, skal ennå tørste.

22 Den som adlyder meg, skal aldri bli til skamme, og de som virker ved meg, skal ikke fare vill.

Visdommen og loven

23 Alt dette er boken om Den Høyestes paktsord, den lov som Moses bød til arv for Jakobs forsamlinger.

24 Mattes ikke i å være sterke i Herren, for at han kan stadfeste dere; hold fast ved ham, for Herren Den Allmektige er Gud alene, og foruten ham er det ingen annen frelser.

Visdommens elver

25 Han fyller alle ting med sin visdom, som Pison og som Tigris i fruktenes tid.

26 Han lar forstanden strømme som Eufrat og som Jordan i høstens tid.

27 Han lar kunnskapens lære lyse som lyset og som Gihon i vintidens tid.

28 Det første menneske kjente henne ikke fullkomment; heller ikke skal det siste utforske henne.

29 For hennes tanker er flere enn havet, og hennes råd dypere enn det store dyp.

Forfatterens arbeid for alle som søker visdom

30 Også jeg gikk ut som en bekk fra en elv og som en renne inn i en hage.

31 Jeg sa: Jeg vil vanne min beste hage og rikelig vanne mitt hagebed; og se, min bekk ble til en elv, og min elv ble til et hav.

32 Jeg vil ennå la læren skinne som morgenen og sende hennes lys langt bort.

33 Jeg vil ennå utøse lære som profeti og etterlate den for alle slekter til evig tid.

34 Se, at jeg ikke har arbeidet for meg selv alene, men for alle dem som søker visdom.

Kapittel 25 - Tre ting som gleder og tre som vekker avsky

1 I tre ting ble jeg prydet og stod fagert både for Gud og mennesker: brødres enhet, naboers kjærlighet, og mann og hustru som er enige med hverandre.

2 Tre slags mennesker hater min sjel, og jeg er dypt krenket over deres liv: en fattig mann som er hovmodig, en rik mann som er løgner, og en gammel horkar som er avsindig.

Visdom hos de gamle

3 Har du ikke samlet noe i din ungdom, hvordan skal du da finne noe i din alderdom?

4 Å, hvor sømmelig er ikke dom for grå hår, og for gamle menn å kjenne råd!

5 Å, hvor sømmelig er ikke visdom hos gamle menn, og forstand og råd hos ærede menn!

6 Rik erfaring er de gamles krone, og gudsfrykt er deres herlighet.

De salige mennesker

7 Det er ni ting som jeg i mitt hjerte har dømt salige, og det tiende vil jeg uttale med min tunge: en mann som gleder seg over sine barn, og den som lever og får se sin fiendes fall;

8 salig er den som bor med en forstandig hustru, og som ikke har snublet med sin tunge, og som ikke har tjent en mann som er mer uverdig enn han selv;

9 salig er den som har funnet klokskap, og den som taler i ørene på dem som vil høre;

Herrens frykt overgår alt

10 Å, hvor stor er ikke den som finner visdom! dog er det ingen over den som frykter Herren.

11 Men Herrens kjærlighet overgår alle ting til opplysning; den som holder fast ved den, hvem skal han lignes med?

12 Herrens frykt er begynnelsen til hans kjærlighet, og troen er begynnelsen til å holde seg til ham.

Den onde kvinne

13 [Gi meg] enhver plage, bare ikke hjertets plage; og enhver ondskap, bare ikke en kvinnes ondskap;

14 og enhver trengsel, bare ikke trengselen fra dem som hater meg; og enhver hevn, bare ikke fienders hevn.

15 Det finnes intet hode over slangens hode, og det finnes ingen vrede over fiendens vrede.

16 Jeg vil heller bo sammen med en løve og en drage enn å føre hus med en ugudelig kvinne.

Kvinnens ondskap og mannens sorg

17 En kvinnes ondskap forandrer hennes åsyn og formørker hennes ansikt som sekkestrie.

18 Hennes mann skal sitte blant sine naboer, og når han hører det, skal han sukke bittert.

19 All ondskap er liten mot en kvinnes ondskap; la en synders lodd falle på henne.

20 Som å gå opp en sandvei er for de gamles føtter, slik er en ordfull hustru for en stillferdig mann.

21 Snubl ikke ved en kvinnes skjønnhet og begjær henne ikke for lyst.

22 En kvinne, når hun forsørger sin mann, er full av vrede og frekkhet og mye spott.

23 En ugudelig kvinne bryter motet ned, gir et tungt åsyn og et såret hjerte; en kvinne som ikke trøster sin mann i nød, gjør hendene slappe og knærne matte.

24 Av kvinnen kom syndens begynnelse, og ved henne dør vi alle.

25 Gi ikke vannet noen utvei, og gi heller ikke en ugudelig kvinne frihet til å løpe omkring.

26 Går hun ikke som du vil ha henne, så skjær henne av fra ditt kjød og gi henne skilsmissebrev og la henne gå.

Kapittel 26 - Den gode hustru

1 Salig er den mann som har en dydig hustru; for hans dagers tall skal bli dobbelt.

2 En dydig kvinne gleder sin mann, og han skal fullføre sitt livs år i fred.

3 En god hustru er en god del, som gis som lodd til dem som frykter Herren.

4 Enten en mann er rik eller fattig, har han et godt hjerte mot Herren, skal han alltid glede seg med et lyst åsyn.

Tre ting som vekker frykt

5 Det er tre ting som mitt hjerte frykter, og for det fjerde var jeg meget redd: en bys baktalelse, en uregjerlig hopes sammenløp og en falsk anklage; alle disse er verre enn døden.

6 Men hjertesorg og smerte er en kvinne som er sjalu over en annen kvinne, og tungens pisk som går over alle.

Den onde hustru

7 En ond hustru er et åk som ristes hit og dit; den som holder henne, er som om han holdt en skorpion.

8 En drukken kvinne og en som løper omkring, volder stor vrede, og hun skjuler ikke sin egen skam.

9 En kvinnes horeri kan kjennes på hennes stolte blikk og øyelokk.

Datterens voktelse

10 Er din datter skamløs, så hold henne strengt, for at hun ikke skal misbruke seg selv ved for stor frihet.

11 Våk over et frekt øye, og undre deg ikke om hun forgriper seg mot deg.

12 Hun åpner sin munn som en tørst vandringsmann når han har funnet en kilde og drikker av hvert vann nær henne; ved hvert gjerde setter hun seg, og åpner sitt kogger mot hver pil.

Den stille og trofaste kvinne

13 En hustrus nåde gleder hennes mann, og hennes klokskap gir hans ben kraft.

14 En stille og kjærlig kvinne er en gave fra Herren, og intet er så kostelig som et vel oppdratt sinn.

15 En bluferdig og trofast kvinne er en dobbel nåde, og hennes kyskhets sinn kan ikke verdsettes.

Den gode hustrus skjønnhet

16 Likesom solen når den stiger opp på den høye himmel, slik er en god hustrus skjønnhet i hennes husordning.

17 Likesom det klare lys på den hellige lysestake, slik er ansiktets skjønnhet i moden alder.

18 Likesom gylne søyler på sølvfester, slik er de fagre føtter med et fast hjerte.

19 Min sønn, bevar din ungdoms blomst uskadd, og gi ikke din styrke til fremmede.

20 Når du har vunnet en fruktbar eiendom over hele marken, så så den med ditt eget sæd, i tillit til ditt ættelags godhet.

21 Slik skal den ætt du etterlater, bli æret, i visshet om sin gode herkomst.

Den ugudelige og den gudfryktige kvinne

22 En skjøge blir regnet som spytt; men en gift kvinne er et vern mot døden for sin mann.

23 En ugudelig kvinne gis som lodd til en ugudelig mann; men en gudfryktig kvinne gis til den som frykter Herren.

24 En uærlig kvinne forakter skam; men en hederlig kvinne ærer sin mann.

25 En skamløs kvinne skal regnes som en hund; men den som er bluferdig, skal frykte Herren.

26 En kvinne som ærer sin mann, skal dømmes vis av alle; men hun som vanærer ham i sitt hovmod, skal regnes ugudelig av alle.

27 En høyrøstet kvinne og en trettekjær skal bli brukt til å jage bort fiender.

Handelens fristelser

28 Det er to ting som volder mitt hjerte sorg, og det tredje gjør meg vred: en krigsmann som lider fattigdom, og forstandige menn som ikke blir aktet, og en som vender tilbake fra rettferdighet til synd; Herren bereder en slik for sverdet.

29 En handelsmann holder seg neppe fra urett, og en småkremmer blir ikke fri for synd.

Kapittel 27 - Synd i kjøp og salg

1 Mange har syndet for en liten sak; og den som søker overflod, vender sine øyne bort.

2 Likesom en nagle sitter fast mellom steinenes sammenføyninger, slik sitter synden fast mellom kjøp og salg.

3 Holder ikke et menneske seg nøye i Herrens frykt, skal hans hus snart bli revet ned.

Talen prøver mennesket

4 Som når en sikter med en sil, blir avfallet tilbake; slik er menneskets skitt i hans tale.

5 Smelteovnen prøver pottemakerens kar; slik er prøven på et menneske i hans overveielse.

6 Frukten viser om treet er stelt; slik er ordet som kommer av menneskets hjertetanke.

7 Ros ingen før du har hørt ham tale; for det er prøven på mennesker.

Den gudfryktiges og dårens tale

8 Følger du rettferdigheten, skal du vinne henne og ikle deg henne som en herlig lang kappe.

9 Fuglene søker seg til sine like; slik vender sannheten tilbake til dem som øver henne.

10 Likesom løven ligger på lur etter byttet, slik ligger synden på lur for dem som gjør urett.

11 Den gudfryktiges tale er alltid med visdom; men dåren skifter som månen.

12 Er du blant uforstandige, så gi akt på tiden; men vær stadig blant forstandige menn.

13 Dårers tale er besværlig, og deres spøk er syndens løsaktighet.

14 Talen til den som sverger mye, får hårene til å reise seg; og deres trette gjør at man holder seg for ørene.

15 De stoltes strid er blodsutgytelse, og deres spott er tung å høre.

Røp ikke hemmeligheter

16 Den som røper hemmeligheter, mister sin tillit og finner aldri en venn etter sitt sinn.

17 Elsk din venn og vær tro mot ham; men røper du hans hemmeligheter, så følg ham ikke mer.

Svik og tap av vennskap

18 For likesom et menneske har ødelagt sin fiende, slik har du mistet din nestes kjærlighet.

19 Som en som slipper en fugl ut av sin hånd, slik har du latt din neste gå, og du skal ikke få ham igjen.

20 Følg ham ikke mer, for han er for langt borte; han er som et rådyr unnsluppet av snaren.

21 Et sår kan bindes, og etter spott kan det bli forsoning; men den som røper hemmeligheter, er uten håp.

22 Den som blunker med øynene, gjør ondt; og den som kjenner ham, vil vike fra ham.

23 Når du er til stede, taler han søtt og beundrer dine ord; men til slutt vrir han sin munn og baktaler dine utsagn.

24 Mange ting har jeg hatet, men intet som ham; for Herren vil hate ham.

Den onde faller i sin egen grav

25 Den som kaster en stein i høyden, kaster den på sitt eget hode; og et svikefullt slag volder sår.

26 Den som graver en grav, faller selv i den; og den som setter en snare, blir tatt i den.

27 Den som gjør ondt, det skal falle over ham, og han skal ikke vite hvorfra det kommer.

Vrede og hevn

28 Spott og hån kommer fra de stolte; men hevn ligger på lur for dem som en løve.

29 De som gleder seg over den rettferdiges fall, skal bli fanget i snaren, og angst skal fortære dem før de dør.

30 Ondskap og vrede, også disse er styggedommer; og synderen skal eie dem begge.

Kapittel 28 - Tilgi din neste

1 Den som hevner seg, skal finne hevn fra Herren, og han skal visselig holde hans synder [i minne].

2 Tilgi din neste den urett han har gjort deg, så skal også dine synder bli tilgitt når du ber.

3 Et menneske bærer hat mot et annet, og søker han da tilgivelse hos Herren?

4 Han viser ingen miskunn mot et menneske som er lik ham selv, og ber han om forlatelse for sine egne synder?

5 Når han som bare er kjød, nærer hat, hvem skal da be om tilgivelse for hans synder?

Kom enden i hu

6 Kom i hu din ende, og la fiendskap opphøre; [kom i hu] fordervelse og død, og bli i budene.

7 Kom i hu budene og bær ikke nag til din neste; [kom i hu] Den Høyestes pakt og overse uvitenhet.

Avhold deg fra strid

8 Avhold deg fra strid, så skal du minske dine synder; for et hissig menneske tenner strid,

9 en syndig mann forstyrrer venner og volder trette blant dem som lever i fred.

10 Som ildens emne er, slik brenner den; og som et menneskes styrke er, slik er hans vrede; og etter hans rikdom stiger hans harme; og jo sterkere de er som strides, desto mer blir de opptent.

11 En hastig trette tenner ild, og en hastig kamp utgyter blod.

12 Blåser du på gnisten, vil den brenne; spytter du på den, vil den slukkes; og begge deler kommer ut av din munn.

Tungens ødeleggelse

13 Forbann baktaleren og den tvetungede; for slike har ødelagt mange som levde i fred.

14 En baktalende tunge har brakt mange i ufred og drevet dem fra folk til folk; sterke byer har den revet ned og styrtet stormenns hus.

15 En baktalende tunge har drevet dydige kvinner bort og fratatt dem frukten av deres arbeid.

16 Den som lytter til den, finner aldri hvile og får aldri bo i fred.

Den baktalende tunge

17 Piskens slag setter merker i kjødet; men tungens slag knuser ben.

18 Mange er falt for sverdets egg, men ikke så mange som er falt ved tungen.

19 Salig er den som er vernet mot dens gift, som ikke har trukket dens åk på seg og ikke er bundet i dens lenker.

20 For dens åk er et åk av jern, og dens lenker er lenker av kobber.

21 Dens død er en ond død; graven er bedre enn den.

22 Den skal ikke herske over dem som frykter Gud, og de skal ikke bli brent av dens flamme.

23 De som forlater Herren, skal falle i den; den skal brenne i dem og ikke slukkes; den skal sendes over dem som en løve og fortære dem som en leopard.

Sett vakt for din munn

24 Se til at du gjerder din eiendom med torner og binder sammen ditt sølv og gull,

25 og vei dine ord på vektskål og gjør en dør og bom for din munn.

26 Vokt deg så du ikke glir ved den, for at du ikke skal falle for ham som ligger på lur.

Kapittel 29 - Lån til din neste

1 Den som er barmhjertig, låner sin neste; og den som styrker sin hånd, holder budene.

2 Lån din neste i hans nødens tid, og betal din neste igjen til fastsatt tid.

Betal tilbake i rett tid

3 Hold ditt ord og handle trofast mot ham, og du skal alltid finne det som er nødvendig for deg.

4 Mange har, når noe ble lånt dem, regnet det som funnet og voldt dem bry som hjalp dem.

5 Inntil han har fått det, kysser han en manns hånd, og for sin nestes penger taler han ydmykt; men når han skal betale, drar han tiden ut og kommer med sørgmodige ord og klager over tiden.

6 Får han overtaket, får han knapt halvparten igjen og regner det som om han hadde funnet det; hvis ikke, har han fratatt ham pengene og skaffet seg en fiende uten grunn; han betaler ham med forbannelser og spott, og for ære gir han skam.

7 Derfor har mange vegret seg for å låne, av frykt for å bli bedratt på grunn av andres onde ferd.

Almisse som skatt hos Den Høyeste

8 Men vær tålmodig mot en mann i fattig kår, og utsett ikke å vise ham barmhjertighet.

9 Hjelp den fattige for budets skyld, og vend ham ikke bort på grunn av hans fattigdom.

10 Mist dine penger for din bror og din venn, og la dem ikke ruste under en stein til tap.

11 Legg opp din skatt etter Den Høyestes bud, og den skal gi deg større vinning enn gull.

12 Lukk almisser inne i dine forrådshus, og de skal fri deg fra all trengsel.

13 De skal stride for deg mot dine fiender bedre enn et mektig skjold og et sterkt spyd.

Kausjonens fare

14 Et hederlig menneske går i borgen for sin neste; men den frekke forlater ham.

15 Glem ikke vennskapet med din kausjonist, for han har satt sitt liv i pant for deg.

16 En synder ødelegger sin kausjonists gode stilling;

17 og den utakknemlige forlater [i fare] ham som reddet ham.

18 Kausjon har brakt mange i god stilling til fall og rystet dem som havets bølge; mektige menn har den drevet fra deres hus, så de vandret blant fremmede folk.

19 En ugudelig mann som overtrer Herrens bud, faller i kausjon; og den som tar på seg og følger andres saker for vinning, faller i rettergang.

Hjelp din neste uten selv å falle

20 Hjelp din neste etter din evne, og vokt deg så du ikke selv faller i det samme.

21 Det viktigste for livet er vann og brød og klær og et hus til å skjule skam.

22 Bedre er en fattig manns liv i en ringe hytte enn fine retter i en annens hus.

23 Enten det er lite eller mye, vær tilfreds, for at du ikke skal høre spott over ditt hus.

Fremmed i annens hus

24 For det er et elendig liv å gå fra hus til hus; der du er fremmed, våger du ikke å åpne din munn.

25 Du skal ta imot og gjeste og få ingen takk; dessuten skal du høre bitre ord:

26 Kom, du fremmede, og dekk et bord og gi meg å ete av det du har ferdig.

27 Gi plass, du fremmede, for en ærefull mann; min bror kommer for å bo her, og jeg trenger mitt hus.

28 Disse ting er tunge for et forstandig menneske: bebreidelsen for husrom og hån mot utlåneren.

Kapittel 30 - Tukt din sønn

1 Den som elsker sin sønn, lar ham ofte føle riset, for at han til slutt kan glede seg over ham.

2 Den som tukter sin sønn, skal ha glede av ham og fryde seg over ham blant sine kjente.

3 Den som lærer sin sønn, volder fienden sorg, og blant sine venner skal han glede seg over ham.

4 Om hans far dør, er han likevel som om han ikke var død; for han har etterlatt seg en som er lik ham selv.

5 Mens han levde, så han ham og gledet seg over ham; og da han døde, var han ikke bedrøvet.

6 Han etterlot seg en hevner mot sine fiender og en som gjengjelder godhet mot sine venner.

Den uoppdragne sønn

7 Den som skåner sin sønn for meget, binder hans sår; og hans innvoller skal skjelve ved hvert skrik.

8 En hest som ikke er innkjørt, blir stri; og et barn som overlates til seg selv, blir egenrådig.

9 Skjem bort ditt barn, og han skal gjøre deg redd; lek med ham, og han vil volde deg sorg.

10 Le ikke med ham, for at du ikke siden skal sørge med ham og til slutt skjære tenner.

11 Gi ham ikke frihet i hans ungdom, og se ikke gjennom fingrene med hans dårskaper.

12 Bøy hans nakke mens han er ung, og slå ham på sidene mens han er barn, for at han ikke skal bli hardnakket og ulydig mot deg og volde ditt hjerte sorg.

13 Tukt din sønn og hold ham til arbeid, for at hans skamløse ferd ikke skal bli deg til anstøt.

Helse er bedre enn rikdom

14 Bedre er en fattig som er sunn og sterk i legemet, enn en rik som er plaget i sin kropp.

15 Helse og godt legemsstell er bedre enn alt gull, og et sterkt legeme enn umåtelig rikdom.

16 Det finnes ingen rikdom over et sunt legeme og ingen glede over hjertets glede.

17 Døden er bedre enn et bittert liv eller stadig sykdom.

18 Lekre retter øst på en lukket munn er som kjøttretter satt på en grav.

19 Hva gagner offeret et avgudsbilde? for det kan verken ete eller lukte; slik er den som er hjemsøkt av Herren.

20 Han ser med sine øyne og sukker, som en evnukk som omfavner en jomfru og stønner.

Sorgens skade og Hjertets glede gir liv

21 Overgi ikke ditt sinn til tungsinn, og plag ikke deg selv ved ditt eget råd.

22 Hjertets glede er menneskets liv, og et menneskes glede forlenger hans dager.

23 Elsk din egen sjel og trøst ditt hjerte, driv sorgen langt bort fra deg; for sorg har drept mange, og det er ingen vinning i den.

24 Misunnelse og vrede forkorter livet, og bekymring fører alderdom før tiden.

25 Et lyst og godt hjerte har omsorg for sitt måltid og sin kost.

Kapittel 31 - Rikdommens våkenetter

1 Å våke for rikdom tæres legemet bort, og omsorgen for den driver søvnen bort.

2 En våkende omsorg lar ikke et menneske slumre; som en sår sykdom bryter søvnen.

3 Den rike har stort strev med å samle rikdom; og når han hviler, fylles han med sine delikatesser.

4 Den fattige strever i sin ringe stand; og når han holder opp, er han ennå nødstedt.

Gull som snublestein

5 Den som elsker gull, blir ikke rettferdiggjort; og den som jager etter fordervelse, får nok av den.

6 Gull har vært mange til fall, og deres undergang var for hånden.

7 Det er en snublestein for dem som ofrer til det, og enhver dåre blir fanget ved det.

Den rettferdige rike

8 Salig er den rike som finnes uten lyte og ikke har fulgt etter gull.

9 Hvem er han? la oss prise ham salig; for underfulle ting har han gjort blant sitt folk.

10 Hvem er blitt prøvet ved det og funnet fullkommen? da kan han rose seg. Hvem kunne ha forbrutt seg og ikke gjort det, eller gjort ondt og ikke gjort det?

11 Hans gods skal bli stadfestet, og forsamlingen skal kunngjøre hans almisser.

Måtehold ved bordet

12 Når du sitter ved et rikelig bord, vær ikke grådig ved det, og si ikke: Det er meget mat på det.

13 Kom i hu at et ondt øye er en ond ting; og hva er skapt mer ondt enn et øye? derfor gråter det ved enhver anledning.

14 Rekk ikke din hånd dit øyet ser, og støt den ikke sammen med ham ned i fatet.

15 Døm ikke din neste etter deg selv, og vær måteholden i alle ting.

16 Et som det sømmer seg for et menneske det som er satt fram for deg, og sluk det ikke i deg, for at du ikke skal bli hatet.

17 Hold først opp av sømmelighetens skyld, og vær ikke umettelig, for at du ikke skal volde anstøt.

18 Når du sitter blant mange, så rekke ikke hånden ut først av alle.

19 Et meget lite er nok for et vel oppdratt menneske, og han blir ikke kortpustet på sitt leie.

20 Sund søvn kommer av måteholden mat; han står tidlig opp, og hans forstand er med ham; men våkenattens smerte og galle og mavepine følger den umettelige.

21 Og om du er blitt tvunget til å ete, så stå opp, gå ut, spy, og du skal få hvile.

Gavmildhet ved måltidet

22 Min sønn, hør meg og forakt meg ikke; til sist skal du finne det som jeg har sagt deg: vær rask i alle dine gjerninger, så skal ingen sykdom komme over deg.

23 Den som er gavmild med sin mat, om ham skal folk tale vel; og ryktet om hans gode husholdning skal bli trodd.

24 Men mot den som er gjerrig med sin mat, skal hele byen murre; og vitnesbyrdene om hans gjerrighet skal ikke betviles.

Vinens rette bruk

25 Vis ikke din tapperhet i vin; for vin har ødelagt mange.

26 Smelteovnen prøver eggens styrke ved dykking; slik prøver vinen de stoltes hjerter ved drukkenskap.

27 Vin er like så god som livet for et menneske, når den drikkes med måte; hvilket liv er da for et menneske uten vin? for den er skapt til å glede menneskene.

28 Vin, måtelig drukket og til rett tid, bringer hjertets glede og sinnets munterhet;

Drukkenskapens fare

29 men vin drukket i overmål volder sinnets bitterhet, med trette og kiv.

30 Drukkenskap øker dåres raseri til han forgriper seg; den minsker styrken og volder sår.

31 Irettesett ikke din neste ved vinen, og forakt ham ikke i hans munterhet; gi ham ingen spottende ord, og press ham ikke ved å oppfordre ham [til å drikke].

Kapittel 32 - Den rette vert ved gjestebud

1 Blir du satt til å være vert [ved et gjestebud], så opphøy deg ikke, men vær blant dem som en av de andre; ta omhyggelig vare på dem, og sett deg så ned.

2 Og når du har gjort all din tjeneste, ta din plass, for at du kan være glad med dem og motta en krans for din gode ordning av gjestebudet.

Tale i rett tid

3 Tal, du som er den eldre, for det sømmer seg for deg, men med sund dømmekraft, og hindre ikke musikken.

4 Øs ikke ut ord der det er en musiker, og vis ikke visdom i utide.

5 Samklang av musikk ved et vinmåltid er som et karbunkel-signet satt i gull.

6 Som et smaragdsignet i gullarbeid, slik er musikkens melodi sammen med liflig vin.

Den unge skal tale med måte

7 Tal, unge mann, om det er behov for deg, og da knapt før du er spurt to ganger.

8 La din tale være kort og romme mye i få ord; vær som en som vet, men holder sin tunge.

9 Er du blant stormenn, så gjør deg ikke lik med dem; og når gamle menn er til stede, bruk ikke mange ord.

10 Før tordenen går lynet, og før en bluferdig mann går velvilje.

Lov Herren for hans gaver

11 Stå tidlig opp og vær ikke den siste; men gå hjem uten opphold.

12 Der kan du more deg og gjøre hva du vil, men synd ikke med hovmodig tale.

13 Og for disse ting, lov ham som har skapt deg og fylt deg med sine gode gaver.

Råd før handling

14 Den som frykter Herren, tar imot hans tukt, og de som søker ham tidlig, skal finne velvilje.

15 Den som søker loven, skal bli fylt med den; men hykleren tar anstøt av den.

16 De som frykter Herren, skal finne rett dom og tenne rettferd som et lys.

17 En syndig mann lar seg ikke irettesette, men finner en unnskyldning etter sin vilje.

18 En rådvis mann er ettertenksom; men en fremmed og hovmodig mann lar seg ikke skremme av frykt, selv når han av seg selv har handlet uten råd.

19 Gjør intet uten råd; og når du har gjort det, angre det ikke.

Vokt deg på veien

20 Gå ikke på en vei hvor du kan falle, og snuble ikke blant steinene.

21 Vær ikke trygg selv på en jevn vei.

22 Og vokt deg for dine egne barn.

Stol på Herren

23 I enhver god gjerning, stol på din egen sjel; for dette er å holde budene.

24 Den som tror på Herren, gir akt på budet; og den som setter sin lit til ham, skal aldri fare verre.

Kapittel 33 - Loven og den vise

1 Intet ondt skal hende den som frykter Herren; men i fristelse vil han atter fri ham ut.

2 En vis mann hater ikke loven; men den som er hyklerisk i den, er som et skip i storm.

3 Et forstandig menneske setter sin lit til loven, og loven er trofast mot ham som et orakel.

Forbered din tale

4 Forbered det du vil si, så skal du bli hørt; bind sammen lærdommen, og gi så svar.

5 Dårenes hjerte er som et vognhjul, og hans tanker som en rullende aksel.

6 En hingst er som en hånlig venn; han vrinsker under enhver som sitter på ham.

Dager, tider og mennesker i Herrens hånd

7 Hvorfor utmerker én dag seg fremfor en annen, når alt dagslys i årets dager kommer fra solen?

8 Ved Herrens kunnskap ble de skilt; og han forandret tider og høytider.

9 Noen av dem gjorde han til høytidsdager og helliget dem, og noen av dem gjorde han til vanlige dager.

10 Og alle mennesker er av jorden, og Adam ble skapt av jord.

11 I stor kunnskap skilte Herren dem og gjorde deres veier forskjellige.

12 Noen av dem velsignet og opphøyet han, og noen helliget han og satte nær seg; men noen forbannet han og ydmyket og vendte dem bort fra deres steder.

Alt er stilt mot sitt motstykke

13 Likesom leiren er i pottemakerens hånd, til å formes etter hans velbehag, slik er mennesket i hans hånd som har skapt ham, til å gi dem som det synes ham best.

14 Det gode er stilt mot det onde, og livet mot døden; slik står den gudfryktige mot synderen, og synderen mot den gudfryktige.

15 Se så på alle Den Høyestes gjerninger: de er to og to, den ene mot den andre.

Forfatterens arbeid for de lærvillige

16 Jeg våknet sist av alle, som en som sanker etter druehøsterne; ved Herrens velsignelse fikk jeg utbytte og trådte min vinpresse som en drueplukker.

17 Forstå at jeg ikke har arbeidet for meg selv alene, men for alle dem som søker lærdom.

Behold rådigheten over ditt hus

18 Hør meg, I folkets stormenn, og lytt med deres ører, I forsamlingens fyrster.

19 Gi ikke din sønn og hustru, din bror og venn, makt over deg mens du lever, og gi ikke dine eiendeler til en annen, for at du ikke siden skal angre og be om dem igjen.

20 Så lenge du lever og har ånde i deg, overgi deg ikke til noen.

21 For bedre er det at dine barn søker til deg, enn at du står avhengig av deres velvilje.

22 I alle dine gjerninger, hold forrangen for deg selv; sett ingen flekk på din ære.

23 På den tid du skal ende dine dager og fullføre ditt liv, del ut din arv.

Tjenerens arbeid og tukt

24 Fôr og stav og byrder er for eselet; og brød og tukt og arbeid for tjeneren.

25 Setter du din tjener til arbeid, skal du finne hvile; men lar du ham gå ledig, vil han søke frihet.

26 Åk og halsjern bøyer nakken; slik er pine og straff for en ond tjener.

27 Send ham til arbeid, for at han ikke skal være ledig; for lediggang lærer mye ondt.

28 Sett ham til arbeid, som det sømmer seg for ham; og er han ikke lydig, så legg tyngre lenker på.

29 Men vær ikke overdreven mot noen, og gjør intet uten forstand.

Behandle tjeneren som en bror

30 Har du en tjener, så la ham være for deg som deg selv, for du har kjøpt ham for en pris.

31 Har du en tjener, så behandl ham som en bror; for du trenger ham som din egen sjel; behandler du ham ille og han rømmer fra deg, hvor vil du da gå for å lete etter ham?

Kapittel 34 - Tomme drømmer og falske varsler

1 Håpene til et menneske uten forstand er tomme og falske, og drømmer løfter dårene opp.

2 Den som gir akt på drømmer, er lik den som griper etter en skygge og følger etter vinden.

3 Drømmesyn er likhet av én ting med en annen, likesom et ansikt ligner et ansikt.

4 Av noe urent, hva kan bli renset? og av det som er løgn, hvilken sannhet kan komme?

5 Spådommer og varsler og drømmer er tomhet; og hjertet innbiller seg, som en kvinnes hjerte i barnsnød.

6 Er de ikke sendt fra Den Høyeste i din hjemsøkelse, så legg ikke ditt hjerte på dem.

7 For drømmer har forført mange, og de er blitt til skamme som satte sin lit til dem.

Loven er uten løgn

8 Loven finnes fullkommen uten løgn, og visdom er fullkommenhet for en trofast munn.

9 Et menneske som har reist, vet mange ting, og den som har stor erfaring, taler visdom.

10 Den som ikke har erfaring, vet lite; men den som har reist, er full av klokskap.

11 Da jeg reiste, så jeg mange ting, og jeg forstår mer enn jeg kan uttrykke.

12 Ofte var jeg i livsfare; men jeg ble reddet for disse tings skyld.

Den gudfryktiges håp

13 Ånden hos dem som frykter Herren, skal leve; for deres håp er i ham som frelser dem.

14 Den som frykter Herren, skal ikke frykte og ikke være redd; for han er hans håp.

15 Salig er hans sjel som frykter Herren; til hvem ser han? og hvem er hans styrke?

16 For Herrens øyne er over dem som elsker ham; han er deres sterke vern og faste støtte, et skjold mot hete og et dekke mot middagssolen, et vern mot snubling og en hjelp mot fall.

17 Han oppreiser sjelen og opplyser øynene; han gir helse og liv og velsignelse.

Urettferdige offer

18 Den som ofrer av noe som er urettmessig vunnet, hans offer er latterlig; og urettferdiges gaver blir ikke tatt imot.

19 Den Høyeste har ikke behag i de ugudeliges offer, og han lar seg ikke formilde for synd ved mengden av ofre.

Den fattiges brød er hans liv

20 Den som bærer fram et offer av de fattiges gods, er som en som slår sønnen i hjel for hans fars øyne.

21 De trengendes brød er deres liv; den som frarøver dem det, er et blodmenneske.

22 Den som tar bort sin nestes livsopphold, slår ham i hjel; og den som fratar arbeideren hans lønn, er en blodutgyter.

Omvendelse uten tilbakefall

23 Når én bygger og en annen river ned, hvilken nytte har de da annet enn møye?

24 Når én ber og en annen forbanner, hvis røst vil Herren høre?

25 Den som vasker seg etter å ha rørt ved en død, dersom han rører ved den igjen, hva gagner da hans vask?

26 Slik er det med et menneske som faster for sine synder og så går bort igjen og gjør det samme: hvem vil høre hans bønn, og hva gagner hans ydmykelse ham?

Kapittel 35 - Lydighet er det rette offer

1 Den som holder loven, bærer fram rikelige offer; den som gir akt på budet, ofrer et fredsoffer.

2 Den som gjengjelder en velgjerning, ofrer fint mel; og den som gir almisser, ofrer lovprisning.

3 Å vende seg bort fra ondskap er noe som behager Herren, og å forlate urett er en soning.

4 Du skal ikke vise deg tomhendt for Herren.

5 For alle disse ting [skal gjøres] for budets skyld.

Gi Herren med glede

6 Den rettferdiges offer gjør alteret fett, og dets liflige duft er for Den Høyestes åsyn.

7 En rettferdig manns offer er velbehagelig, og minnet om det skal aldri bli glemt.

8 Gi Herren hans ære med et godt øye, og forkort ikke førstegrøden av dine henders verk.

9 I alle dine gaver vis et lyst åsyn, og hellig dine tiender med glede.

10 Gi til Den Høyeste etter som han har beriket deg, og som du har fått, gi med et glad øye.

11 For Herren gjengjelder og vil gi deg syv ganger så mye.

Herren lar seg ikke bestikke

12 Tenk ikke å bestikke med gaver; for slikt vil han ikke ta imot, og stol ikke på urettferdige offer; for Herren er dommer, og hos ham er det ingen forskjell på personer.

Den undertryktes bønn

13 Han tar ikke parti mot en fattig mann, men hører den undertryktes bønn.

14 Han forakter ikke den farløses bønn, og heller ikke en enke når hun utøser sin klage.

15 Renner ikke enkens tårer ned over hennes kinn, og er ikke hennes rop rettet mot den som lot dem falle?

Den ydmykes bønn gjennomborer skyene

16 Den som tjener Herren, blir mottatt med velvilje, og hans bønn når opp til skyene.

17 Den ydmykes bønn gjennomborer skyene; og før den når fram, finner han ingen trøst, og han viker ikke før Den Høyeste ser til for å dømme rettferdig og fullbyrde dom.

Herren dømmer rettferdig

18 For Herren vil ikke drøye, og Den Mektige vil ikke vise tålmodighet mot dem, før han har knust de ubarmhjertiges lender og gjengjeldt hevn mot hedningene; før han har tatt bort de hovmodiges mengde og brutt de urettferdiges septer;

19 før han har gitt hvert menneske igjen etter dets gjerninger, og etter menneskers verk i samsvar med deres råd; før han har dømt sitt folks sak og latt dem fryde seg i sin miskunn.

20 Miskunn er tjenlig i trengselens tid, som regnskyer i tørkens tid.

Kapittel 36 - Bønn om miskunn for Israel

1 Forbarm deg over oss, Herre, alltings Gud, og se til oss.

2 Og send din frykt over alle de folkeslag som ikke søker deg.

Guds herlighet blant folkeslagene

3 Løft din hånd mot de fremmede folk, og la dem se din makt.

4 Likesom du ble helliget i oss for deres øyne, slik bli du opphøyet blant dem for våre øyne.

5 Og la dem kjenne deg, slik vi har kjent deg, at det ikke er noen Gud uten deg alene, o Gud.

6 Vis nye tegn og gjør andre underfulle gjerninger; herliggjør din hånd og din høyre arm, for at de kan forkynne dine underverk.

7 Reis opp harme og utøs vrede; ta bort motstanderen og ødelegg fienden.

8 Forkort tiden, kom i hu pakten, og la dem forkynne dine underfulle gjerninger.

9 La den som slipper unna, bli fortært av ildens raseri, og la dem som undertrykker folket, gå til grunne.

10 Slå i stykker hodene på hedningenes fyrster, som sier: Det er ingen annen enn vi.

11 Samle alle Jakobs stammer og gi dem arv, som fra begynnelsen.

Forbarm deg over Jerusalem

12 Herre, forbarm deg over det folk som er kalt ved ditt navn, over Israel, som du har kalt din førstefødte.

13 Forbarm deg over Jerusalem, din hellige by, stedet for din hvile.

14 Fyll Sion med dine usigelige ord og ditt folk med din herlighet.

15 Gi vitnesbyrd for dem som du har eid fra begynnelsen, og reis opp profeter som har talt i ditt navn.

16 Lønn dem som venter på deg, og la dine profeter bli funnet trofaste.

17 Herre, hør dine tjeneres bønn etter Arons velsignelse over ditt folk, for at alle som bor på jorden, skal kjenne at du er Herren, den evige Gud.

Prøvelse av ord og hjerte

18 Buken fortærer all mat, men én mat er bedre enn en annen.

19 Likesom ganen smaker ulike slag av vilt, slik prøver et forstandig hjerte falske ord.

20 Et vrangt hjerte volder sorg; men en erfaren mann vil gjengjelde ham.

Den gode hustru

21 En kvinne tar imot enhver mann, men én datter er bedre enn en annen.

22 En kvinnes skjønnhet fryder åsynet, og et menneske elsker intet høyere.

23 Er det godhet, saktmodighet og trøst i hennes tunge, da er hennes mann ikke som andre menn.

24 Den som får en hustru, vinner en eiendom, en hjelp som er ham lik, og en hvilens støtte.

Mannen uten hjem

25 Der det ikke er noe gjerde, der blir eiendommen ødelagt; og den som ikke har hustru, vil flakke omkring i sorg.

26 Hvem vil sette sin lit til en velutstyrt tyv som hopper fra by til by? slik [hvem vil tro] et menneske som ikke har hus og tar nattely hvor kvelden tar ham.

Kapittel 37 - Venn av navn og venn i sannhet

1 Enhver venn sier: Også jeg er hans venn; men det finnes en venn som bare er venn av navn.

2 Er det ikke en sorg til døden når en frende og venn blir forvandlet til en fiende?

3 O onde tanke, hvorfra kom du inn for å dekke jorden med svik?

4 Det finnes en frende som gleder seg i sin venns velstand, men i trengselens tid står han imot ham.

5 Det finnes en frende som hjelper sin venn for bukens skyld og løfter skjold mot fienden.

6 Glem ikke din venn i ditt sinn, og vær ikke tankeløs mot ham i din rikdom.

Vokt deg for egenrådige rådgivere

7 Enhver rådgiver roser sitt råd; men det finnes en som gir råd for sin egen skyld.

8 Vokt deg for en rådgiver, og kjenn først hvilket behov han har; for han vil råde for sin egen vinning, for at han ikke skal kaste loddet over deg

9 og si til deg: Din vei er god; og siden stille seg på den andre siden for å se hva som vil hende deg.

10 Rådfør deg ikke med en som mistenker deg, og skjul ditt råd for dem som misunner deg.

11 Rådfør deg ikke med en kvinne om den hun er sjalu på; ikke med en feiging i krigssaker; ikke med en kjøpmann om byttehandel; ikke med en kjøper om salg; ikke med en misunnelig om takknemlighet; ikke med en ubarmhjertig om godhet; ikke med en lat om noe arbeid; ikke med en daglønner om å fullføre et årsverk; ikke med en doven tjener om store foretak; hør ikke på disse i noen rådssak.

Råd fra den gudfryktige

12 Men hold deg stadig til en gudfryktig mann, som du vet holder Herrens bud, hvis sinn er i samsvar med ditt, og som vil sørge med deg om du mislykkes.

Lytt til ditt eget hjerte

13 La rådet fra ditt eget hjerte stå fast; for det finnes ingen mer trofast for deg enn det.

14 For et menneskes sinn pleier stundom å varsle ham mer enn sju vektere som sitter høyt oppe i et tårn.

Be Den Høyeste lede din vei

15 Og framfor alt dette, be til Den Høyeste at han må lede din vei i sannhet.

16 La fornuft gå foran hvert foretak, og råd foran hver handling.

17 Åsynet er et tegn på hjertets forandring.

18 Fire slags ting viser seg: godt og ondt, liv og død; men tungen råder stadig over dem.

Visdom som gagner andre og en selv

19 Det finnes en som er vis og lærer mange, men likevel er unyttig for seg selv.

20 Det finnes en som viser visdom i ord, men blir hatet; han skal mangle all føde.

21 For nåde er ikke gitt ham fra Herren, fordi han er blottet for all visdom.

22 En annen er vis for seg selv, og fruktene av hans forstand er prisverdige i hans munn.

23 En vis mann underviser sitt folk, og fruktene av hans forstand svikter ikke.

24 En vis mann skal bli fylt med velsignelse, og alle som ser ham, skal prise ham salig.

25 Et menneskes livs dager kan telles; men Israels dager er uten tall.

26 En vis mann skal arve ære blant sitt folk, og hans navn skal være evig.

Måtehold i mat

27 Min sønn, prøv din sjel i ditt liv, og se hva som er ondt for den, og gi den ikke det.

28 For ikke alle ting er gagnlige for alle mennesker, og ikke hver sjel har lyst i enhver ting.

29 Vær ikke umettelig i noen delikatesse, og ikke for grådig etter mat;

30 for overmål i mat fører til sykdom, og fråtseri vender seg til galle.

31 Ved fråtseri er mange omkommet; men den som gir akt, forlenger sitt liv.

Kapittel 38 - Ær legen

1 Ær legen med den ære som tilkommer ham for den nytte du har av ham; for Herren har skapt ham.

2 For fra Den Høyeste kommer legedom, og han skal motta ære fra kongen.

3 Legens kunnskap løfter hans hode, og i stormenns åsyn skal han være til beundring.

Legemidler fra Herren

4 Herren har skapt legemidler av jorden, og den vise forakter dem ikke.

5 Ble ikke vannet gjort søtt ved tre, for at dets kraft skulle bli kjent?

6 Og han har gitt menneskene innsikt, for at han skal bli æret i sine underfulle gjerninger.

7 Med slike leger han [mennesker] og tar bort deres smerter.

8 Av slike lager apotekeren sine blandinger, og det er ingen ende på hans gjerninger; og fra ham kommer fred over hele jorden.

Bønn, omvendelse og legekunst

9 Min sønn, vær ikke forsømmelig i din sykdom, men be til Herren, og han skal gjøre deg hel.

10 Vend deg bort fra synd og rett dine hender, og rens ditt hjerte fra all ondskap.

11 Bær fram en liflig duft og et minneoffer av fint mel, og gjør et fett offer, som om du ikke var mer.

12 Gi så rom for legen, for Herren har skapt ham; la ham ikke gå fra deg, for du har behov for ham.

13 Det er en tid da det i deres hender er god fremgang.

14 For også de ber til Herren om at han vil gi lykke til det de gir til lindring og legedom for å forlenge livet.

15 Den som synder mot sin Skaper, la ham falle i legens hånd.

Sorg over den døde

16 Min sønn, la tårer renne over den døde, og begynn klagen som om du selv hadde lidt stor skade; og dekk deretter hans legeme etter skikken og forsøm ikke hans gravferd.

17 Gråt bittert og før høy klage, og bruk sørgesang slik det sømmer seg for ham, én dag eller to, for at du ikke skal bli utsatt for ondt rykte; og trøst deg så for din sorg.

La sorgen få ende

18 For av sorg kommer død, og hjertets tungsinn bryter styrken.

19 I trengsel blir sorgen værende; og den fattiges liv er hjertets forbannelse.

20 Ta ikke tungsinn til hjertet; driv det bort, og kom i hu den siste ende.

21 Glem det ikke, for det er ingen vei tilbake; du gjør ham ingen nytte, men skader deg selv.

22 Kom i hu min dom; for din skal også bli slik: i går for meg og i dag for deg.

23 Når den døde har fått hvile, la hans minne hvile; og trøst deg for ham når hans ånd er gått bort fra ham.

Håndverkernes arbeid

24 Den lærdes visdom kommer av anledning til ledig tid; og den som har lite å gjøre, blir vis.

25 Hvordan kan den få visdom som holder plogen og roser seg av brodden, som driver oksene og er opptatt med deres arbeid, og hvis tale er om okser?

26 Han vender sitt sinn til å trekke furer og er flittig med å gi feet fôr.

27 Slik også hver snekker og håndverker som arbeider natt og dag, de som skjærer og graver segl, er flittige i å lage mangfold, og gir seg i lag med å etterligne bilder og våker for å fullføre et arbeid;

28 også smeden som sitter ved ambolten og tenker på jernarbeidet, ildens damp tæres hans legeme, og han kjemper med ovnens hete; hammerens og amboltens larm er stadig i hans ører, og hans øyne er alltid rettet mot forbildet av det han lager; han setter sitt sinn på å fullføre arbeidet og våker for å polere det fullkomment;

29 slik også pottemakeren som sitter ved sitt arbeid og dreier hjulet med sine føtter, alltid nøye opptatt med sitt arbeid og gjør alt sitt arbeid etter mål;

30 han former leiren med sin arm og bøyer sin styrke for sine føtter; han legger flid i å føre den over, og er flittig med å rense ovnen.

Håndverkerne holder verden oppe

31 Alle disse setter sin lit til sine hender, og enhver er vis i sitt arbeid.

32 Uten dem kan ingen by bli bebodd, og de skal ikke bo der de vil eller ferdes fritt;

33 de blir ikke søkt i offentlig råd og sitter ikke høyt i forsamlingen; de sitter ikke i dommersetet og forstår ikke rettens avgjørelse; de kan ikke forklare rett og dom, og de blir ikke funnet der lignelser tales.

34 Men de holder verdens orden oppe, og [all] deres lyst er i deres håndverks gjerning.

Kapittel 39 - Den skriftlærdes visdom

1 Men den som vender sitt sinn til Den Høyestes lov og er opptatt med å grunne på den, han vil søke visdom hos alle de gamle og sysle med profetier.

2 Han vil ta vare på de navngjetne menns ord; og der det finnes finurlige lignelser, der vil han også være.

3 Han vil utforske hemmelighetene i alvorlige utsagn og ferdes blant dunkle lignelser.

4 Han skal tjene blant stormenn og tre fram for fyrster; han vil reise gjennom fremmede land, for han har prøvd både godt og ondt blant mennesker.

Visdom, bønn og loven

5 Han vil tidlig vende sitt hjerte til Herren som skapte ham, og han vil be for Den Høyeste, åpne sin munn i bønn og bære fram bønnfalling for sine synder.

6 Når den store Herre vil, skal han bli fylt med forstandens ånd; han skal utøse vise ord og takke Herren i sin bønn.

7 Han skal styre sitt råd og sin kunnskap, og grunne i sitt indre på hans hemmeligheter.

8 Han skal legge for dagen det han har lært og rose seg i Herrens pakts lov.

Den vises minne

9 Mange skal prise hans forstand, og så lenge verden består, skal den ikke utslettes; hans minne skal ikke forgå, og hans navn skal leve fra slekt til slekt.

10 Folkeslag skal forkynne hans visdom, og forsamlingen skal kunngjøre hans lov.

11 Om han dør, etterlater han seg et større navn enn tusen; og lever han, skal han øke det.

Lovprisning av Skaperen

12 Enda har jeg mer å si, som jeg har grunnet på; for jeg er fylt som månen ved fullne.

13 Hør på meg, I hellige barn, og skyt knopp som en rose som vokser ved bekkens bredd på marken;

14 og gi en liflig duft som røkelse, og blomstre som liljen, send ut vellukt og syng lovsang, pris Herren i alle hans gjerninger.

15 Opphøy hans navn og forkynn hans pris med eders leppers sang, og med harper; og i eders lovprisning skal dere si på denne måte:

Alle Herrens gjerninger er gode

16 Alle Herrens gjerninger er overmåte gode, og alt det han befaler, blir fullbyrdet i sin tid.

17 Ingen kan si: Hva er dette? eller: Hvorfor er dette? for i rette tid skal alt bli gransket; ved hans befaling stod vannene som en haug, og ved hans munns ord ble vannenes forråd samlet.

18 Ved hans befaling blir alt gjort som behager ham, og ingen kan hindre når han vil frelse.

19 Alle kjødets gjerninger er for hans åsyn, og intet kan skjules for hans øyne.

20 Han ser fra evighet til evighet, og intet er underfullt for ham.

21 Et menneske trenger ikke si: Hva er dette? Hvorfor er dette? for han har skapt alle ting til deres bruk.

22 Hans velsignelse dekket det tørre land som en elv og vannet det som en flom.

23 Likesom han har gjort vannene salte, slik skal hedningene arve hans vrede.

24 Likesom hans veier er jevne for de hellige, slik er de snublesteiner for de ugudelige.

25 For de gode er gode ting skapt fra begynnelsen, og de onde for synderne.

Skapninger til dom og hevn

26 De viktigste ting til hele menneskelivets bruk er vann og ild og jern og salt, hvetemel og honning og melk, og vintreets blod og olje og klær.

27 Alle disse ting er til gode for de gudfryktige; men for synderne blir de vendt til ondt.

28 Det finnes ånder som er skapt til hevn, som i sin harme legger på harde slag; i ødeleggelsens tid utøser de sin kraft og stiller ham som skapte dem, hans vrede.

29 Ild og hagl og hunger og død, alle disse er skapt til hevn;

30 ville dyrs tenner og skorpioner, slanger og sverdet, til straff over de ugudelige til undergang.

31 De skal glede seg over hans befaling, og de skal stå rede på jorden når behovet er; og når deres tid kommer, skal de ikke overskride hans ord.

Pris Herren av hele hjertet

32 Derfor besluttet jeg fra begynnelsen, grunnet på disse ting og har etterlatt dem skriftlig.

33 Alle Herrens gjerninger er gode, og han vil gi alt som trengs i rette tid.

34 Så kan ingen si: Dette er verre enn det; for i tiden skal alt bli funnet godt.

35 Derfor, pris Herren av hele hjerte og munn, og lov Herrens navn.

Kapittel 40 - Menneskets tunge åk

1 Stor møye er skapt for hvert menneske, og et tungt åk hviler på Adams sønner, fra den dag de går ut av sin mors liv, til den dag de vender tilbake til alles mor.

2 Forestillingen om det som skal komme, og dødsdagen, volder uro i deres tanker og fyller hjertet med frykt;

3 fra ham som sitter på herlighetens trone, til ham som er fornedret i jord og aske;

4 fra ham som bærer purpur og krone, til ham som er kledd i en linkjortel.

Frykt, uro og død

5 Vrede og misunnelse, trengsel og ufred, dødsangst og sinne og strid, og i hviletiden på hans leie forandrer nattsøvnen hans innsikt.

6 Liten eller ingen er hans hvile, og siden er han i sin søvn som på en vaktedag, foruroliget av sitt hjertes syn, som om han var sluppet unna et slag.

7 Når alt er trygt, våkner han og undrer seg over at frykten var intet.

De ugudeliges lodd

8 [Slikt skjer] alt kjød, både menneske og dyr, men syv ganger mer over syndere.

9 Død og blodutgytelse, strid og sverd, ulykker, hunger, trengsel og svøpe;

10 disse ting er skapt for de ugudelige, og for deres skyld kom flommen.

Urett forgår, sannhet består

11 Alt som er av jorden, skal vende tilbake til jorden igjen, og det som er av vannet, vender tilbake til havet.

12 All bestikkelse og urett skal bli utslettet; men sann ferd skal bestå til evig tid.

13 Den urettferdiges gods skal tørke bort som en elv og forsvinne med larm, som sterk torden i regn.

14 Mens han åpner sin hånd, gleder han seg; slik skal overtredere gå til grunne.

15 De ugudeliges barn skal ikke skyte mange grener, men er som urene røtter på en hard klippe.

16 Ugress som vokser ved hvert vann og på elvebreddene, skal rykkes opp før alt gress.

Det som er bedre enn annet

17 Gavmildhet er som en svært fruktbar hage, og barmhjertighet varer til evig tid.

18 Å arbeide og være tilfreds med det et menneske har, er et søtt liv; men den som finner en skatt, er over dem begge.

19 Barn og bygging av en by holder et menneskes navn oppe; men en ulastelig hustru regnes høyere enn dem begge.

20 Vin og musikk gleder hjertet; men kjærlighet til visdom er over dem begge.

21 Fløyten og harpen gir liflig klang; men en behagelig tunge er over dem begge.

22 Ditt øye begjærer yndest og skjønnhet; men mer enn dem begge er kornet mens det ennå er grønt.

23 Venn og frende møtes aldri forgjeves; men over dem begge er hustruen med sin mann.

24 Brødre og hjelp er til i trengselens tid; men almisser frelser mer enn dem begge.

25 Gull og sølv gir foten fast grunn; men råd regnes høyere enn dem begge.

Herrens frykt overgår alt

26 Rikdom og styrke løfter hjertet; men Herrens frykt er over dem begge; i Herrens frykt er det ingen mangel, og den trenger ikke å søke hjelp.

27 Herrens frykt er en fruktbar hage og dekker ham mer enn all herlighet.

Tiggerlivets skam

28 Min sønn, før ikke et tiggerliv; for bedre er det å dø enn å tigge.

29 Livet til den som lever av en annens bord, kan ikke regnes for et liv; for han gjør seg uren med andres mat; men en vis og vel oppdratt mann vokter seg for slikt.

30 Tigging er søt i den skamløses munn; men i hans buk skal det brenne ild.

Kapittel 41 - Dødens bitterhet og velkomst

1 O død, hvor bitter er ikke minnet om deg for et menneske som lever i ro i sine eiendeler, for den som ikke har noe som plager ham, og som har fremgang i alle ting, ja, for ham som ennå er i stand til å ta til seg føde!

2 O død, velkommen er din dom for den trengende og for ham hvis styrke svikter, som er kommet til høy alder og er plaget i alle ting, og for ham som fortviler og har mistet tålmodigheten.

Døden er Herrens dom

3 Frykt ikke dødens dom; kom i hu dem som har vært før deg, og dem som kommer etter; for dette er Herrens dom over alt kjød.

4 Og hvorfor strider du mot Den Høyestes vilje? I dødsriket blir det ikke gransket om du har levd ti eller hundre eller tusen år.

De ugudeliges barn og navn

5 Synderes barn er avskyelige barn, og de som ferdes i de ugudeliges bolig.

6 Synderes barns arv skal gå til grunne, og deres etterkommere skal ha en evig skam.

7 Barna skal klage over en ugudelig far, fordi de blir spottet for hans skyld.

8 Ve dere, ugudelige menn, som har forlatt Den Høyestes lov! For om dere vokser, er det til deres undergang;

9 og om dere blir født, blir dere født til forbannelse; og om dere dør, skal forbannelsen bli deres lodd.

10 Alle som er av jorden, skal vende tilbake til jorden igjen; slik går de ugudelige fra forbannelse til ødeleggelse.

Ta vare på et godt navn

11 Menneskers sorg gjelder deres legemer; men synderes onde navn skal bli utslettet.

12 Ta vare på ditt navn; for det skal bli hos deg mer enn tusen store skatter av gull.

13 Et godt liv har få dager; men et godt navn varer til evig tid.

Sann bluferdighet

14 Mine barn, hold tukt i fred; for visdom som er skjult, og en skatt som ikke ses, hva gagn er det i dem begge?

15 Et menneske som skjuler sin dårskap, er bedre enn et menneske som skjuler sin visdom.

16 Vær derfor bluferdig etter mitt ord; for det er ikke godt å holde på all bluferdighet, og den er heller ikke i alle ting fullt ut å rose.

Hva en skal skamme seg over

17 Skam deg over hor for far og mor, og over løgn for en fyrste og en stormann;

18 over forseelse for en dommer og hersker, over urett for en forsamling og et folk, over urett ferd for din kompanjong og venn;

19 og over tyveri der du bor som fremmed, og over sannheten om Gud og hans pakt; og over å lene albuen på maten, og over å forakte å gi og ta;

20 og over å tie når noen hilser deg, og over å se på en skjøge;

21 og over å vende ansiktet bort fra din slektning, eller å ta bort en lodd eller en gave, eller å stirre på en annens hustru;

22 eller å være altfor påtrengende mot hans tjenestepike og ikke holde deg borte fra hennes leie; og over spottende ord blant venner; og etter at du har gitt, spott ikke;

23 eller over å gjenta og fortelle om igjen det du har hørt, og over å røpe hemmeligheter.

24 Slik skal du være sannferdig bluferdig og finne nåde for alle menneskers åsyn.

Kapittel 42 - Hva en ikke skal skamme seg over

1 For disse ting skal du ikke skamme deg, og gjør ikke forskjell på personer, så du synder derved:

2 for Den Høyestes lov og hans pakt, og for dom til å rettferdiggjøre den ugudelige;

3 for regnskap med dine partnere og reisefeller, og for utdeling av venners arv;

4 for nøyaktighet i vekt og mål, og for å få mye eller lite;

5 for kjøpmenns likeverdig handel, for mye tukt av barn, og for å la siden på en ond tjener blø.

Nøyaktighet i regnskap og mål

6 Sikker forvaring er godt der det er en ond hustru, og lås der mange hender er.

7 Overgi alle ting etter tall og vekt, og før alt i skrift, det du gir ut eller tar imot.

8 Skam deg ikke over å undervise den uforstandige og dåren, og den svært gamle som strider med de unge; slik skal du bli virkelig lærd og bli anerkjent av alle levende.

Omsorg for datteren

9 Faderen våker over datteren når ingen vet det, og omsorgen for henne tar søvnen bort: når hun er ung, for at hun ikke skal miste sin ungdoms blomst; og når hun er gift, for at hun ikke skal bli forhatt;

10 i sin jomfrudom, for at hun ikke skal bli gjort uren og bli med barn i sin fars hus; og når hun har mann, for at hun ikke skal bære seg ille ad; og når hun er gift, for at hun ikke skal være ufruktbar.

Voktelse mot skam

11 Hold et fast vakthold over en skamløs datter, for at hun ikke skal gjøre deg til latter for dine fiender, til et ordspråk i byen og til spott blant folket, og gjøre deg til skamme for mengden.

12 Se ikke på enhvers skjønnhet, og sitt ikke midt iblant kvinner.

13 For av klær kommer møll, og av kvinner ondskap.

14 Bedre er en manns råhet enn en vennlig kvinne, ja, en kvinne som bringer skam og spott.

Herrens gjerninger

15 Nå vil jeg minnes Herrens gjerninger og forkynne det jeg har sett; i Herrens ord er hans verk.

16 Solen som gir lys, skuer alt, og hans verk er fullt av Herrens herlighet.

17 Herren har ikke gitt de hellige makt til å forkynne alle sine underfulle gjerninger, som Herren Den Allmektige har stadfestet, for at alt som er, skal bestå til hans ære.

Guds allvitende visdom

18 Han gransker dypet og hjertet og tenker på deres listige råd; for Herren kjenner alt som kan kjennes, og han skuer verdens tegn.

19 Han kunngjør det som har vært, og det som skal komme, og åpenbarer sporene av skjulte ting.

20 Ingen tanke unnslipper ham, og intet ord er skjult for ham.

21 Han har smykket sin visdoms ypperlige gjerninger, og han er fra evighet til evighet; intet kan legges til ham, og intet kan tas fra ham, og han trenger ingen rådgiver.

Alle ting er skapt i orden

22 Å, hvor begjærlige er ikke alle hans gjerninger! og mennesket kan bare skue en gnist.

23 Alle disse lever og består for evig til all bruk, og de er alle lydige.

24 Alle ting er to og to, den ene mot den andre, og han har ikke gjort noe ufullkomment.

25 Det ene stadfester det gode i det andre; og hvem kan bli mett av å skue hans herlighet?

Kapittel 43 - Himmelens prakt, Solen og månen

1 Høydens prakt, det klare hvelv, himmelens skjønnhet med sitt herlige skue;

2 solen når den viser seg, forkynner ved sin oppgang et underfullt verk, Den Høyestes gjerning.

3 Ved middagstid svir den landet; og hvem kan holde ut dens brennende hete?

4 En mann som blåser i en ovn, arbeider i hete; men solen brenner fjellene tre ganger mer, den ånder ut ildfulle damper og sender ut strålende stråler, så øynene blendes.

5 Stor er Herren som har gjort den; og ved hans befaling løper den hastig.

6 Han gjorde også månen til å tjene i sin tid, til å kunngjøre tider og være et tegn for verden.

7 Av månen kommer høytidenes tegn, et lys som avtar i sin fylde.

8 Måneden kalles etter hennes navn, underfull i sin forandring, et redskap for hærskarene der oppe, skinnende i himmelens hvelv;

Stjernene og regnbuen

9 himmelens skjønnhet, stjernenes herlighet, et prydverk som gir lys i Herrens høyeste steder.

10 Ved Den Helliges befaling står de i sin orden og mattes aldri i sine vakter.

11 Se på regnbuen og pris ham som har gjort den; overmåte vakker er den i sin glans.

12 Den omspenner himmelen med en herlig krets, Den Høyestes hender har spent den ut.

Snø, frost og storm

13 Ved hans befaling lar han snøen falle på sitt sted og sender raskt dommens lyn.

14 Derved åpnes forrådene, og skyene farer frem som fugler.

15 Ved sin store kraft gjør han skyene faste, og haglsteinene knuses i smått.

16 For hans åsyn skjelver fjellene, og ved hans vilje blåser sønnavinden.

17 Tordenens larm får jorden til å ryste; likeså nordstormen og virvelvinden; som fugler i flukt sprer han snøen, og dens fall er som gresshoppers lynraske sprang.

18 Øyet undrer seg over dens hvite skjønnhet, og hjertet forbauses over dens regn.

19 Rimfrosten strør han også over jorden som salt; når den fryser, ligger den som skarpe pigger.

20 Når den kalde nordavinden blåser og vannet fryser til is, blir den liggende over alle vannsamlinger og kler vannet som med et brynje.

21 Den fortærer fjellene og svir ørkenen og fortæres gresset som av ild.

22 En hurtig hjelp for alt er tåke som kommer snart; dugg som følger etter hete, gir forfriskning.

Havets under

23 Ved sitt råd stiller han dypet og planter øyer i det.

24 De som seiler på havet, forteller om dets fare; og når vi hører det med våre ører, undrer vi oss.

25 For der er underlige og forbausende gjerninger, mangfold av alle slags dyr og skapninger i havet.

26 Ved ham har de lykkelig framgang til sin ende, og ved hans ord består alle ting.

Herren er større enn alle sine gjerninger

27 Vi kan tale meget og likevel komme til kort; derfor i sum: han er alt.

28 Hvordan skal vi kunne opphøye ham? For han er større enn alle sine gjerninger.

29 Herren er fryktinngytende og overmåte stor, og underfull er hans makt.

Pris ham så meget dere kan

30 Når dere priser Herren, opphøy ham så meget dere kan; for ennå vil han langt overgå; og når dere opphøyer ham, sett all deres kraft inn og bli ikke trette; for dere kan aldri nå langt nok.

31 Hvem har sett ham, så han kan fortelle? Og hvem kan opphøye ham som han er?

32 Enda større ting enn disse er skjult; for vi har sett bare noen få av hans gjerninger.

33 For Herren har gjort alle ting, og til de gudfryktige har han gitt visdom.

Kapittel 44 - La oss prise de navngjetne fedre

1 La oss nå prise de navngjetne menn, våre fedre som fødte oss.

2 Herren har ved dem virket stor herlighet ved sin store kraft fra begynnelsen.

3 Slike som hersket i sine riker, menn berømte for sin makt, som gav råd ved sin forstand og forkynte profetier;

4 folkets førere ved sine råd, og ved sin kunnskap i lærdom som var tjenlig for folket, vise og veltalende i sine formaninger;

5 slike som oppfant musikalske toner og nedskrev dikt i skrift;

6 rike menn, utrustet med evne, som levde fredelig i sine boliger;

7 alle disse ble æret i sine slekter og var sin tids herlighet.

De rettferdiges minne

8 Det finnes blant dem slike som har etterlatt seg et navn, for at deres lov skulle fortelles.

9 Og det finnes også slike som ikke har noe minne, som er gått til grunne som om de aldri hadde vært, og er blitt som om de aldri var født, og deres barn etter dem.

10 Men disse var barmhjertige menn, hvis rettferdighet ikke er blitt glemt.

11 Med deres ætt skal det alltid bli en god arv, og deres barn er innenfor pakten.

12 Deres ætt står fast, og deres barn for deres skyld.

13 Deres ætt skal bli stående til evig tid, og deres herlighet skal ikke utslettes.

14 Deres legemer er begravet i fred, men deres navn lever i all evighet.

15 Folket forteller om deres visdom, og forsamlingen forkynner deres lov.

Enok og Noah

16 Enok tekkes Herren og ble borttatt, et eksempel på omvendelse for alle slekter.

17 Noah ble funnet fullkommen og rettferdig; i vredens tid ble han tatt i bytte [for verden]; derfor ble han tilbake som en levning på jorden da flommen kom.

18 En evig pakt ble sluttet med ham, at alt kjød ikke mer skulle gå til grunne ved flommen.

Abraham og pakten

19 Abraham var en stor far for mange folk; i herlighet var det ingen lik ham,

20 han som holdt Den Høyestes lov og var i pakt med ham; han stadfestet pakten i sitt kjød, og da han ble prøvet, ble han funnet trofast.

21 Derfor sikret han ham ved en ed at han ville velsigne folkeslagene i hans ætt, og at han ville mangfoldiggjøre ham som jordens støv og opphøye hans ætt som stjernene, og la dem arve fra hav til hav og fra elven til landets ytterste grense.

Isak og Jakob

22 Med Isak stadfestet han på samme måte [for Abraham, hans fars skyld] velsignelsen over alle mennesker og pakten, og lot den hvile på Jakobs hode; han anerkjente ham i sin velsignelse og gav ham en arv og delte hans lodd; blant de tolv stammer fordelte han dem.

Kapittel 45 - Moses, elsket av Gud og mennesker

1 Og av ham førte han fram en barmhjertig mann, som fant nåde for alt kjød, Moses, elsket av Gud og mennesker, hvis minne er velsignet.

2 Han gjorde ham lik de herlige hellige og opphøyet ham, så hans fiender fryktet for ham.

3 Ved hans ord lot han underene opphøre, og gjorde ham herlig i kongers åsyn, og gav ham bud for sitt folk og viste ham noe av sin herlighet.

4 Han helliget ham i hans trofasthet og saktmodighet og utvalgte ham blant alle mennesker.

5 Han lot ham høre sin røst og førte ham inn i den mørke sky og gav ham bud for hans åsyn, loven om liv og kunnskap, for at han skulle lære Jakob hans pakter og Israel hans dommer.

Aron og prestedømmets pakt

6 Han opphøyet Aron, en hellig mann lik ham, hans bror, av Levis stamme.

7 En evig pakt sluttet han med ham og gav ham prestedømmet blant folket; han prydet ham med skjønne smykker og kledde ham i en herlighetens drakt.

Yppersteprestens hellige drakt

8 Han ikledde ham fullkommen herlighet og styrket ham med kostelige klær, med benklær, med den lange kjortel og efoden.

9 Og han omgav ham med granatepler og med mange gullbjeller rundt omkring, for at det skulle lyde når han gikk, og lyden høres i helligdommen, til minne for hans folks barn;

10 med hellig drakt, med gull og blått og purpur, brodererens arbeid, med domsbrystskjoldet og Urim og Tummim;

11 med tvunnet skarlagen, kunstferdig håndverkers arbeid, med kostbare stener, gravert som segl og innfattet i gull, gullsmedens arbeid, med innskrift til minne, etter tallet på Israels stammer.

12 Han satte en krone av gull på huen, der det var inngravert: Hellighet, et ærespryd, et kostbart arbeid, øyenes lyst, herlig og fagert.

13 Før ham var det ingen slike, og aldri har noen fremmed båret dem, men bare hans barn og hans barns barn til evig tid.

Arons offer og tjeneste

14 Deres offer skal daglig fortæres helt, to ganger uten opphør.

15 Moses innviet ham og salvet ham med hellig olje; dette ble fastsatt for ham ved en evig pakt, og for hans ætt så lenge himlene står, at de skulle tjene ham og utføre prestetjenesten og velsigne folket i hans navn.

16 Han utvalgte ham blant alle levende mennesker til å bære fram offer for Herren, røkelse og liflig duft, til minne, for å gjøre soning for sitt folk.

17 Han gav ham sine bud og myndighet i dommenes forskrifter, for at han skulle lære Jakob vitnesbyrdene og undervise Israel i hans lover.

Korahs opprør

18 Fremmede slo seg sammen mot ham og baktalte ham i ørkenen, mennene som holdt med Datan og Abiram, og Korahs menighet, i harme og vrede.

19 Dette så Herren, og det mishaget ham, og i sin brennende vrede ble de fortært; han gjorde undergjerninger mot dem, så de ble ødelagt av ildens flamme.

20 Men Aron gjorde han mer ærefull og gav ham en arv og delte førstegrøden av avlingen til ham; framfor alt beredte han brød i overflod;

21 for de spiser av Herrens offer, som han gav ham og hans ætt.

22 Men i folkets land hadde han ingen arv, og han hadde ingen del blant folket; for Herren selv er hans del og arv.

Pinehas og fredspakten

23 Den tredje i herlighet er Pinehas, sønn av Eleasar, fordi han viste nidkjærhet i Herrens frykt og stod fram med et godt og modig hjerte, da folket vendte seg bort, og gjorde soning for Israel.

24 Derfor ble det sluttet en fredspakt med ham, at han skulle være overhode for helligdommen og for sitt folk, og at han og hans etterkommere skulle ha prestedømmets verdighet til evig tid;

25 etter den pakt som ble sluttet med David, Isais sønn, av Judas stamme, at kongedømmets arv skulle tilhøre hans ætt alene; slik skal også Arons arv tilhøre hans ætt.

26 Gud gi dere visdom i hjertet til å dømme hans folk i rettferdighet, for at deres gode ting ikke skal bli tilintetgjort, og for at deres herlighet skal vare til evig tid.

Kapittel 46 - Josva, Moses’ etterfølger

1 Jesus, Naves sønn, var tapper i krigene og var Moses’ etterfølger i profetiene; etter sitt navn ble han gjort stor til frelse for Guds utvalgte, til hevn over fiendene som reiste seg mot dem, for at han skulle sette Israel i deres arv.

Josvas seire

2 Hvor stor herlighet vant han ikke, da han løftet sine hender og strakte sitt sverd mot byene!

3 Hvem stod før ham slik fast? For Herren selv førte hans fiender til ham.

4 Gikk ikke solen tilbake ved hans gjerning, og var ikke én dag som to?

5 Han påkalte Den Høyeste Herren, da fiendene trengte på ham fra alle sider, og den store Herre hørte ham.

6 Og med haglsteiner av mektig kraft lot han kampen falle voldsomt over folkene, og i nedstigningen [ved Bet-Horon] ødela han dem som satte seg imot, for at folkene skulle kjenne all hans styrke, fordi han kjempet for Herrens åsyn og fulgte Den Mektige.

Kalebs trofasthet

7 Også på Moses’ tid gjorde han en barmhjertighets gjerning, han og Kaleb, Jefunnes sønn, idet de stod imot forsamlingen og holdt folket tilbake fra synd og stilnet den onde knurringen.

8 Og av seks hundre tusen mann til fots ble de to bevart, for å føre dem inn i arven, til landet som flyter med melk og honning.

9 Herren gav også Kaleb styrke, som ble hos ham til hans høye alder, så han gikk inn i landets høydedrag, og hans ætt fikk det til arv;

10 for at alle Israels barn skulle se at det er godt å følge Herren.

Dommernes minne

11 Og om dommerne, hver og en ved navn, de hvis hjerte ikke drev hor og som ikke vek bort fra Herren, la deres minne være velsignet.

12 La deres ben blomstre fra sitt sted, og la navnet på dem som ble æret, bli videreført i deres barn.

Samuel, Herrens profet

13 Samuel, Herrens profet, elsket av sin Herre, grunnfestet et kongedømme og salvet fyrster over sitt folk.

14 Etter Herrens lov dømte han forsamlingen, og Herren hadde omsorg for Jakob.

15 Ved sin trofasthet ble han funnet å være en sann profet, og ved sitt ord ble han kjent som trofast i syn.

16 Han påkalte den mektige Herre, da fiendene trengte på ham fra alle sider, da han ofret det diende lam.

17 Og Herren tordnet fra himmelen, og med sterk larm lot han sin røst bli hørt.

18 Og han ødela fyrstenes makt blant tyrerne og alle filisternes høvdinger.

Samuel etter døden

19 Og før sin lange søvn avla han vitnesbyrd for Herrens og hans salvedes åsyn: Jeg har ikke tatt noens gods, ikke engang en sko; og ingen anklaget ham.

20 Og etter sin død profeterte han og kunngjorde kongen hans ende og løftet sin røst fra jorden i profeti for å utslette folkets ugudelighet.

Kapittel 47 - Natan og David

1 Og etter ham stod Natan fram for å profetere i Davids tid.

2 Likesom fettet tas bort fra fredsofferet, slik ble David utvalgt blant Israels barn.

3 Han lekte med løver som med kje, og med bjørner som med lam.

4 Slo han ikke i hjel en kjempe da han ennå var ung? Og tok han ikke bort vanære fra folket, da han løftet sin hånd med steinen i slyngen og felte Goliats skryt?

5 For han påkalte Den Høyeste Herren, og han gav ham styrke i hans høyre hånd til å felle den mektige kriger og oppreise sitt folks horn.

6 Så æret folket ham med titusener og priste ham i Herrens velsignelser, fordi han gav ham en herlighetens krone.

7 For han ødela fiendene på alle kanter og gjorde filisterne, hans motstandere, til intet og brøt deres horn i stykker til denne dag.

David, Herrens sanger

8 I alle sine gjerninger priste han Den Høyeste Hellige med herlighetens ord; av hele sitt hjerte sang han sanger og elsket ham som hadde skapt ham.

9 Han satte også sangere foran alteret, for at de ved sine røster skulle gjøre liflig klang og daglig synge lovsanger i sine sanger.

10 Han smykket festene deres og ordnet de høytidelige tider til enden, for at de skulle prise hans hellige navn, og for at tempelet skulle klinge fra morgenstunden.

Davidspakten

11 Herren tok bort hans synder og opphøyet hans horn til evig tid; han gav ham en kongelig pakt og en herlighetens trone i Israel.

Salomos visdom og herlighet

12 Etter ham stod det fram en vis sønn, og for hans skyld bodde han i vidde.

13 Salomo regjerte i fredens tid og ble æret; for Gud gav ham ro rundt omkring, for at han skulle bygge et hus i hans navn og berede hans helligdom til evig tid.

14 Hvor vis var du ikke i din ungdom, og som en flom fylt av forstand!

15 Din sjel dekket hele jorden, og du fylte den med dunkle lignelser.

16 Ditt navn nådde langt til øyene, og for din fred ble du elsket.

17 Landene undret seg over deg for dine sanger og ordspråk og lignelser og tolkninger.

18 Ved navnet på Herren Gud, som kalles Herren, Israels Gud, samlet du gull som tinn og mangfoldiggjorde sølv som bly.

Salomos fall

19 Du bøyde dine lender for kvinner, og ved ditt legeme ble du brakt i trelldom.

20 Du flekket din ære og vanæret din ætt, så du førte vrede over dine barn og ble grepet av sorg for din dårskap.

21 Så ble riket delt, og av Efraim hersket et opprørsk kongedømme.

Rikets deling og Efraims synd

22 Men Herren skal aldri opphøre med sin miskunn, og intet av hans gjerninger skal gå til grunne; han skal ikke utrydde sine utvalgtes ætt, og den han elsker, hans sæd skal han ikke ta bort; derfor gav han Jakob en levning og av ham en rot for David.

23 Så hvilte Salomo hos sine fedre, og av sin ætt etterlot han Rehabeam, folkets dårskap, en mann uten forstand, som ved sitt råd førte folket bort. Også Jeroboam, Nebats sønn, var der, han som fikk Israel til å synde og viste Efraim syndens vei.

24 Og deres synder ble mangfoldige i høy grad, så de ble drevet ut av landet.

25 For de søkte all ondskap, inntil hevnen kom over dem.

Kapittel 48 - Elias som ild

1 Da stod Elias, profeten, fram som ild, og hans ord brant som en lampe.

2 Han førte en hard hunger over dem, og ved sin nidkjærhet minsket han deres tall.

3 Ved Herrens ord stengte han himmelen og lot også ild falle ned tre ganger.

Elias’ undergjerninger

4 O Elias, hvor høyt ble du ikke æret ved dine underfulle gjerninger! Og hvem kan rose seg som du!

5 Du som ved Den Høyestes ord reiste en død opp fra døden og hans sjel fra dødsriket;

6 du som førte konger til undergang og ærede menn bort fra deres leie;

7 du som hørte Herrens refs i Sinai og hevnens dom på Horeb;

8 du som salvet konger til hevn og profeter til å følge etter ham;

Elias’ borttagelse og løfte

9 du som ble tatt opp i en ildstorm, i en vogn av ildhester;

10 du som var bestemt til refs i deres tider, for å stille Herrens doms vrede før den brøt ut i raseri, for å vende fedrenes hjerte til sønnene og gjenreise Jakobs stammer.

11 Salige er de som så deg og sovnet inn i kjærlighet; for vi skal visselig leve.

Elisja og hans kraft

12 Elias var det som ble skjult i en stormvind, og Elisja ble fylt med hans ånd; så lenge han levde, ble han ikke rystet av noen fyrstes nærvær, og ingen kunne bringe ham i trelldom.

13 Intet ord fikk makt over ham, og etter sin død profeterte hans legeme.

14 Han gjorde undergjerninger i sitt liv, og i sin død var hans gjerninger forunderlige.

Folkets uomvendte hjerte

15 For alt dette vendte folket seg ikke om og gikk ikke bort fra sine synder, før de ble plyndret og ført bort fra sitt land og spredt over hele jorden; likevel ble det tilbake et lite folk og en fyrste i Davids hus;

16 av dem gjorde noen det som var til Guds behag, og noen mangfoldiggjorde syndene.

Hiskia og Jerusalems frelse

17 Hiskia befestet sin by og førte vann inn midt i den; han hugget i den harde klippen med jern og gjorde brønner til vann.

18 I hans dager drog Sankerib opp og sendte Rabsake, og løftet sin hånd mot Sion og skrøt hovmodig.

19 Da skalv deres hjerter og hender, og de var i smerte som kvinner i barnsnød.

20 Men de påkalte Herren, som er barmhjertig, og rakte sine hender ut mot ham; og straks hørte Den Hellige dem fra himmelen og fridde dem ved Esaias’ tjeneste.

21 Han slo assyrernes hær, og hans engel ødela dem.

Esaias’ syn og trøst

22 For Hiskia gjorde det som var Herren til behag og var sterk på Davids, sin fars, veier, slik profeten Esaias, stor og trofast i sitt syn, hadde befalt ham.

23 I hans dager gikk solen tilbake, og han forlenget kongens liv.

24 Han så ved en herlig ånd det som skulle skje i de siste tider og trøstet dem som sørget i Sion.

25 Han åpenbarte det som skulle skje til evig tid, og skjulte ting før de kom.

Kapittel 49 - Josjias minne

1 Minnet om Josjia er som sammensetningen av en velluktende salve, tilvirket ved apotekerens kunst; det er søtt som honning i alles munn og som musikk ved et vinmåltid.

2 Han bar seg rett at i folkets omvendelse og tok bort urettferdighetens styggedommer.

3 Han vendte sitt hjerte til Herren, og i de ugudeliges tid stadfestet han Guds dyrkelse.

Judas kongers fall

4 Alle, unntatt David og Hiskia og Josjia, var mangelfulle; for de forlot Den Høyestes lov; selv Judas konger sviktet.

5 Derfor gav han deres makt i andres hånd og deres herlighet til et fremmed folk.

Jeremias

6 De brente den utvalgte helligdomsby og gjorde gatene øde, etter Jeremias’ profeti.

7 For de behandlet ham ondt, han som likevel var profet, helliget i sin mors liv, for å rykke opp og plage og ødelegge, men også for å bygge opp og plante.

Esekiel og de tolv profeter

8 Det var Esekiel som så det herlige syn, som ble vist ham over kjerubenes vogn.

9 For han omtalte fiendene under regnets bilde og rettledet dem som vandret rett.

10 Og om de tolv profeter: la deres minne være velsignet, og la deres ben blomstre igjen fra sitt sted; for de trøstet Jakob og fridde dem ved et fast håp.

Serubabel, Josva og Nehemja

11 Hvordan skal vi opphøye Serubabel? Også han var som et segl på høyre hånd.

12 Likeså Jesus, Josedeks sønn, som i deres dager bygde huset og reiste et hellig tempel for Herren, beredt til evig herlighet.

13 Og blant de utvalgte var Nehemja, hvis ry er stort, han som reiste opp for oss de falne murene og satte opp porter og bommer og gjenreiste våre ruiner.

Enok, Josef, Sem, Set og Adam

14 Men på jorden ble det ikke skapt et menneske lik Enok; for han ble tatt bort fra jorden.

15 Heller ikke ble det født en ung mann som Josef, en fyrste for sine brødre, en støtte for folket, hvis ben Herren tok vare på.

16 Sem og Set var i stor ære blant menneskene, og slik også Adam, over alle levende skapninger.

Kapittel 50 - Simon, ypperstepresten

1 Simon, ypperstepresten, Onias’ sønn, som i sin levetid satte huset i stand igjen og i sine dager befestet tempelet,

2 og ved ham ble den høye dobbelte bygning reist fra grunnen av, den sterke muren rundt tempelet;

3 i hans dager ble vannsisternen, vid som havet i omkrets, tekket med kobberplater;

4 han tok vare på tempelet så det ikke skulle falle, og befestet byen mot beleiring.

Simon i helligdommens herlighet

5 Hvor høyt ble han ikke æret midt iblant folket når han gikk ut av helligdommen!

6 Han var som morgenstjernen midt i en sky, og som månen når den er full;

7 som solen som skinner over Den Høyestes tempel, og som regnbuen som gir lys i de klare skyer;

8 og som roseblomster om våren, som liljer ved vannets strømmer, og som røkelsestrærnes grener om sommeren;

9 som ild og røkelse i røkelseskarret, og som et kar av hamret gull, prydet med all slags kostbare steiner;

10 og som et vakkert oliventre som skyter frukt, og som en sypress som vokser opp mot skyene.

Offeret og folkets tilbedelse

11 Da han tok på seg æresdrakten og var ikledd herlighetens fullkommenhet, da han steg opp til det hellige alter, gjorde han hellighetens drakt ærverdig.

12 Da han tok delene ut av prestenes hender, stod han selv ved alterets ildsted, omgitt som en ung seder i Libanon, og som palmetrær omgav de ham rundt omkring.

13 Slik stod alle Arons sønner i sin herlighet, med Herrens offergaver i sine hender, for hele Israels forsamling.

14 Og da han fullførte tjenesten ved alteret for å smykke Den Høyestes, Den Allmektiges offer,

15 rakte han ut sin hånd til begeret og utøste vintreets blod; ved alterets fot utøste han det som en liflig duft for Den Høyeste, alles Konge.

16 Da ropte Arons sønner og lot sølvbasunene klinge, og gjorde en mektig lyd som ble hørt, til minne for Den Høyeste.

17 Da skyndte hele folket seg sammen og falt til jorden på sitt åsyn for å tilbe Herren, Gud den Allmektige, Den Høyeste.

18 Sangerne sang også lovsanger med sine røster, og med stor mangfoldighet av klanger ble det gjort liflig musikk.

19 Og folket bad Herren, Den Høyeste, med bønn for hans åsyn, han som er barmhjertig, inntil Herrens høytid var fullendt, og de hadde avsluttet hans tjeneste.

Yppersteprestens velsignelse

20 Da steg han ned og løftet sine hender over hele forsamlingen av Israels barn for å gi Herrens velsignelse med sine lepper og fryde seg i hans navn.

21 Og de bøyde seg ned for annen gang for å tilbe, for at de kunne motta velsignelse fra Den Høyeste.

Lovprisning av alles Gud

22 Lov nå derfor alles Gud, som alene gjør underfulle gjerninger overalt, som opphøyer våre dager fra mors liv og handler med oss etter sin miskunn.

23 Måtte han gi oss hjertets glede og la det være fred i våre dager i Israel til evig tid,

24 og stadfeste sin miskunn med oss og fri oss på sin tid!

Tre folk som vekker avsky

25 Det finnes to slags folk som mitt hjerte avskyr, og det tredje er intet folk:

26 de som sitter på Samarias fjell, de som bor blant filisterne, og det dåraktige folk som bor i Sikem.

Avsluttende vitnesbyrd om Sirak

27 Jesus, Siraks sønn, fra Jerusalem, har skrevet i denne bok lærdom om forstand og kunnskap, han som av sitt hjerte utøste visdom.

28 Salig er den som øver seg i disse ting, og den som legger dem på sitt hjerte, skal bli vis.

29 For om han gjør dem, skal han være sterk til alle ting; for Herrens lys leder ham, han som gir visdom til de gudfryktige.  Velsignet være Herrens navn til evig tid. Amen, amen.

Kapittel 51 - Bønn av Jesus, Siraks sønn

1 [En bønn av Jesus, Siraks sønn.] Jeg vil takke deg, Herre og Konge, og love deg, Gud, min Frelser; jeg vil prise ditt navn.

Takk for utfrielse

2 For du er min forsvarer og hjelper, og du har bevart mitt legeme fra undergang, og fra baktalelsens tunges snare, og fra lepper som smir løgn, og har vært min hjelper mot mine motstandere.

3 Og du har fridd meg, etter din miskunns mangfold og ditt navns storhet, fra tennene på dem som stod ferdige til å sluke meg, og fra hendene på dem som søkte mitt liv, og fra de mange trengsler jeg led;

4 fra kvelende ild rundt omkring, og fra midten av den ild som jeg ikke hadde tent;

5 fra dypet av dødsrikets buk, fra uren tunge og fra løgnaktige ord.

6 Ved en anklage for kongen fra en urettferdig tunge kom min sjel nær inntil døden; mitt liv var nær ved dødsriket der nede.

Bønn i trengsel

7 De omringet meg på alle sider, og det var ingen som hjalp meg; jeg så etter menneskers bistand, men det var ingen.

8 Da mintes jeg din miskunn, Herre, og dine gjerninger fra fordums tid, at du frir dem som venter på deg, og frelser dem av fiendenes hånd.

9 Da løftet jeg mine bønner opp fra jorden og bad om utfrielse fra døden.

10 Jeg ropte til Herren, min Herres Far, at han ikke måtte forlate meg i min trengsels dager og i de hovmodiges tid, da det ikke var noen hjelp.

11 Jeg vil prise ditt navn til stadighet og synge lovsanger med takksigelse; og slik ble min bønn hørt.

12 For du frelste meg fra undergang og fridde meg fra den onde tid; derfor vil jeg takke og love deg og velsigne ditt navn, Herre.

Søk visdom fra ungdommen av

13 Da jeg ennå var ung, før jeg drog omkring, begjærte jeg visdom åpenlyst i min bønn.

14 Jeg bad om henne foran templet, og jeg vil søke henne til enden.

15 Fra blomstringen til druen modnet, frydet mitt hjerte seg i henne; min fot gikk den rette vei, fra min ungdom søkte jeg henne.

16 Jeg bøyde mitt øre litt og tok imot henne og vant meg stor lærdom.

17 Jeg hadde fremgang ved henne; derfor vil jeg gi ære til ham som gir meg visdom.

Visdommens gave og lønn

18 For jeg satte meg fore å handle etter henne, og jeg fulgte nidkjært det gode; derfor skal jeg ikke bli til skamme.

19 Min sjel kjempet med henne, og i mine gjerninger var jeg nøyaktig; jeg rakte mine hender ut mot himmelen der oppe og klaget over min uvitenhet om henne.

20 Jeg rettet min sjel mot henne og fant henne i renhet; fra begynnelsen har jeg hatt mitt hjerte forenet med henne; derfor skal jeg ikke bli forlatt.

21 Mitt hjerte var urolig mens jeg søkte henne; derfor har jeg vunnet en god eiendom.

22 Herren har gitt meg en tunge til min lønn, og med den vil jeg prise ham.

Innbydelse til lærdommens hus

23 Kom nær til meg, I ulærde, og bo i lærdommens hus.

24 Hvorfor er I trege, og hva sier I til disse ting, siden deres sjeler er meget tørstige?

Kjøp visdom uten penger

25 Jeg åpnet min munn og sa: Kjøp henne for dere uten penger.

26 Bøy deres nakke under åket, og la deres sjel ta imot tukt; hun er nær å finne.

27 Se med deres øyne at jeg har hatt liten møye og har vunnet meg stor hvile.

28 Få lærdom for en stor sum, og vinn mye gull ved henne.

Gjør deres gjerning i rett tid

29 La deres sjel fryde seg i hans miskunn, og skam dere ikke over hans lovprisning.

30 Gjør deres gjerning tidlig, og i sin tid vil han gi dere deres lønn.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

https://quod.lib.umich.edu/cgi/r/rsv/rsv-idx?type=DIV1&byte=3977004

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.