Apokryfe Tekster på Norsk
Peters brev til Filip er en nytestamentlig apokryf tekst knyttet til apostlene etter Jesu oppstandelse. Teksten skildrer Peters kall til Filip, apostlenes samling på Oljeberget og Kristi åpenbaring om kampen mot mørkets makter. Sentralt står apostlenes utsendelse, forkynnelsen av frelsen og trøsten i at Kristus styrker sine vitner under lidelse og motstand.
Oversatt til norsk 2025
Denne norske oversettelsen bygger på
The Letter of Peter to Philip,
oversatt til engelsk av Frederik Wisse,
slik teksten er gjengitt ved Wesley Center Online,
med utvalg fra James M. Robinson, red.,
The Nag Hammadi Library, revised edition,
HarperCollins, San Francisco 1990.
Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -
Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.
Google site eier har lest dette -
Google site eier har lest dette -
Anbefales? -
Kommentar -
Sammendrag av teksten
Peters brev til Filip er en tidlig kristen apokryf tekst med tydelig gnostisk preg. Teksten er formet som et brev fra Peter til Filip, der Filip kalles til å vende tilbake til apostelfellesskapet og ta del i den felles tjenesten efter Kristi oppstandelse.
Fortellingen begynner med at Peter skriver til Filip og minner ham om at Herren har befalt apostlene å samles, forkynne og lide for hans navn. Filip kommer til de andre apostlene, og de samles på Oljeberget. Der ber de sammen og ber Herren åpenbare for dem hvordan de skal forkynne og forstå den kamp de står i.
Kristus åpenbarer sig for dem i lys og taler med dem. Han forklarer verdens åndelige tilstand, maktenes fangenskap, sjelens nedstigning og menneskets behov for befrielse. Teksten skildrer frelsen som en kamp mot de lavere makter som holder mennesket bundet i uvitenhet, frykt og lidelse.
Et viktig tema er apostlenes spørsmål om hvorfor de må lide. Kristus svarer at de skal forkynne sannheten, men også møte motstand fra denne verdens makter. Lidelsen hører med til deres kall, men den er ikke uten mening. Gjennom forkynnelse, kunnskap og utholdenhet skal de vitne om den levende Kristus.
Teksten legger også vekt på åndelig kunnskap. Frelse fremstilles ikke bare som tilgivelse, men som opplysning, frigjøring fra uvitenhet og seier over maktene. Dette gir teksten et annet preg enn de mer kirkelige apostelgjerningene, og knytter den nærmere til gnostisk tradisjon.
Hovedbudskapet i Peters brev til Filip er at apostlene er kalt til å samles, motta åpenbaring, forkynne sannheten og lide for Kristi navn. Teksten fremstiller verden som et sted preget av åndelig fangenskap, men viser at Kristus gir lys, kunnskap og kraft til dem som tilhører ham.
Denne oppsummeringen er laget med hjelp av et AI-verktøy.
Peters brev til Filip
Peters brev, som han sendte til Filip.
«Peter, Jesu Kristi apostel, til Filip, vår elskede bror og vår medapostel, og til brødrene som er hos eder: hilsen!
Nu vil jeg at du skal vite, vår bror, at vi mottok befaling fra vår Herre og hele verdens Frelser, at vi skulde komme sammen og gi undervisning og forkynne i den frelse som blev oss lovet av vår Herre Jesus Kristus.
Men du var adskilt fra oss, og du ønsket ikke at vi skulde komme sammen og lære hvorledes vi skulde ordne oss for at vi kunde forkynne det gode budskap.
Derfor, vilde det være deg behagelig, vår bror, å komme efter befalingene fra vår Gud Jesus.»
Filip mottar brevet og går til Peter
Da Filip hadde mottatt disse ord og da han hadde lest dem, gikk han til Peter, idet han gledet sig med glede. Da samlet Peter også de andre.
De gikk op på det fjell som kalles «Oljefjellet», det sted hvor de pleide å samles med den salige Kristus, da han var i legemet.
Apostlene ber på Oljefjellet
Da apostlene var kommet sammen, og hadde kastet sig på sine knær, bad de således og sa:
«Fader, Fader, Fader av lyset, du som eier uforgjengelighetene, hør oss, likesom du har hatt velbehag i ditt hellige barn Jesus Kristus. For han blev for oss en opplyser i mørket. Ja, hør oss!»
Og de bad igjen en annen gang og sa:
«Livets Sønn! Udødelighetens Sønn, du som er i lyset, Sønn, Kristus av udødelighet, vår Gjenløser, gi oss kraft, for de søker å drepe oss!»
Jesus viser sig i lyset
Da viste det sig et stort lys, så fjellene skinte for synet av ham som var kommet til syne.
Og en røst ropte til dem og sa:
«Hør mine ord, for at jeg kan tale til eder. Hvorfor spør I mig? Jeg er Jesus Kristus, som er med eder for alltid.»
Apostlenes spørsmål om eonene, fylden og maktene
Da svarte apostlene og sa:
«Herre, vi vil gjerne vite eonenes mangel og deres fylde.»
Og: «Hvorledes holdes vi tilbake i dette bosted?»
Videre: «Hvorledes kom vi til dette sted?»
Og: «På hvilken måte skal vi fare herfra?»
Igjen: «Hvorledes har vi frimodighetens myndighet?»
Og: «Hvorfor kjemper maktene mot oss?»
Jesu svar om eonenes mangel
Da kom det en røst til dem ut av lyset og sa:
Det er I selv som er vitner om at jeg talte alle disse ting til eder. Men for eders vantros skyld vil jeg tale igjen.
Først om eonenes mangel: dette er mangelen, da ulydigheten og dårskapen hos moderen viste sig uten befaling fra Faderens majestet. Hun vilde opreise eonene.
Og da hun talte, fulgte den Overmodige efter. Og da hun efterlot en del, grep den Overmodige den, og den blev en mangel. Dette er eonenes mangel.
Da den Overmodige hadde tatt en del, sådde han den. Og han satte makter og myndigheter over den. Og han lukket den inne i de eoner som er døde.
Og alle verdens makter gledet sig over at de var blitt avlet. Men de kjenner ikke den pre-eksisterende Fader, eftersom de er fremmede for ham.
Men dette er den som de gav makt og som de tjente ved å prise ham.
Men han, den Overmodige, blev hovmodig på grunn av maktenes pris. Han blev misunnelig og vilde gjøre et bilde i stedet for et bilde, og en form i stedet for en form.
Og han gav maktene under sin myndighet befaling om å forme dødelige legemer. Og de blev til av en forvanskning, av et skinnbilde som var blitt sammenblandet.»
Jesu svar om fylden
«Dernest om fylden: Jeg er den som blev sendt ned i legemet på grunn av det frø som var falt bort. Og jeg steg ned i deres dødelige form.
Men de kjente mig ikke; de mente om mig at jeg var et dødelig menneske.
Og jeg talte med ham som tilhører mig, og han hørte på mig, likesom også I hørte i dag.
Og jeg gav ham myndighet for at han skulde gå inn i sin fars arv.
Og jeg tok [...] de blev fylt [...] i hans frelse.
Og eftersom han var en mangel, blev han av den grunn en fylde.»
Hvorfor apostlene holdes tilbake
«Derfor holdes I tilbake, fordi I tilhører mig. Når I avkler eder det som er forgjengelig, da skal I bli opplysere midt iblandt dødelige mennesker.»
Kampen mot maktene
«Og dette er grunnen til at I skal kjempe mot maktene, fordi de ikke har hvile likesom I, eftersom de ikke vil at I skal bli frelst.»
Da tilbad apostlene igjen og sa:
«Herre, si oss: På hvilken måte skal vi kjempe mot arkontene, siden arkontene er over oss?»
Undervisningen om å kjempe mot arkontene
Da ropte en røst til dem fra åpenbaringen og sa:
«Nu skal I kjempe mot dem på denne måte: for arkontene kjemper mot det indre menneske. Og I skal kjempe mot dem på denne måte:
Kom sammen og lær i verden den frelse med et løfte.
Og I, omgjord eder med Faderens krefter, og la eders bønn bli kjent.
Og han, Faderen, vil hjelpe eder, likesom han har hjulpet eder ved å sende mig.
Frykt ikke; jeg er med eder for alltid, likesom jeg før har sagt eder da jeg var i legemet.»
Åpenbaringen blir tatt op til himmelen
Da kom det et lyn, og torden bruste fra himmelen, og det som hadde vist sig for dem på det sted, blev tatt op til himmelen.
Apostlene vender tilbake til Jerusalem
Da takket apostlene Herren med all velsignelse. Og de vendte tilbake til Jerusalem.
Og mens de gikk op, talte de med hverandre på veien om det lys som var kommet.
Og det blev gjort en bemerkning om Herren. Det blev sagt:
«Om han, vår Herre, led, hvor meget mer må da ikke vi lide.»
Peter svarte og sa:
«Han led for vår skyld, og det er nødvendig også for oss å lide på grunn av vår litenhet.»
Røsten taler om lidelsen
Da kom en røst til dem og sa:
«Jeg har sagt eder mange ganger: det er nødvendig for eder å lide. Det er nødvendig at de fører eder til synagoger og fyrster, for at I skal lide.
Men den som ikke lider og ikke [...] [... Faderen ...] for at han skal [...].»
Apostlene underviser og helbreder i Jerusalem
Og apostlene gledet sig storligen og kom op til Jerusalem.
Og de gikk op til templet og gav undervisning i frelse i vår Herre Jesu Kristi navn. Og de helbredet en mengde.
Peters tale til meddisiplene
Og Peter åpnet sin munn og sa til sine meddisipler:
«Viste vår Herre Jesus oss alt da han var i legemet? For han steg ned. Mine brødre, hør min røst.»
Og han blev fylt av en hellig ånd. Han talte således:
«Vår opplyser, Jesus, steg ned og blev korsfestet.
Og han bar en tornekrone.
Og han tok på sig et purpurklede.
Og han blev korsfestet på et tre og blev lagt i en grav.
Og han opstod fra de døde.
Mine brødre, Jesus er en fremmed for denne lidelse. Men det er vi som har lidd ved moderens overtredelse.
Og derfor gjorde han alt likt oss.
For Herren Jesus, Sønn av Faderens umålelige herlighet, han er opphavsmannen til våre liv.
Mine brødre, la oss derfor ikke adlyde disse lovløse, men vandre i [...].»
Peter ber om forstandens ånd
Peter samlet også de andre og sa:
«O Herre Jesus Kristus, opphavsmann til vår hvile, gi oss en forstandens ånd, for at også vi kan gjøre undergjerninger.»
Apostlene fylles av en hellig ånd
Da så Peter og de andre apostler ham, og de blev fylt av en hellig ånd.
Og hver enkelt gjorde helbredelser.
Apostlene sendes ut
Og de skiltes for å forkynne Herren Jesus.
Og de kom sammen og hilste hverandre og sa:
«Amen.»
Jesu fredshilsen
Da viste Jesus sig og sa til dem:
«Fred være med eder alle, og enhver som tror på mitt navn.
Og når I drar bort, glede være med eder, og nåde og kraft.
Og frykt ikke; se, jeg er med eder for alltid!»
Apostlene går ut i fred
Da skiltes apostlene fra hverandre i fire ord for å forkynne.
Og de gikk i Jesu kraft, i fred.
Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -
Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.
Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.