Paulus’ apostelgjerninger 

Paulus' gjerninger 

1. Panchares’ sønn oppvekkes, og Paulus drives ut av byen

Den første bevarte side av det koptiske manuskript synes å være s. 9.
s. 9. Paulus gikk inn i (huset) på det sted hvor den (døde) var. Men Phila, Panchares’ hustru (Anchares, ms., se nedenfor), ble meget vred og sa til sin mann i (stor harme): Mann, du har gått … de ville dyr, du har ikke avlet … din sønn … hvor er min

s. 9. Paulus gikk inn i (huset) på det sted hvor den (døde) var. Men Phila, Panchares’ hustru (Anchares, ms., se nedenfor), ble meget vred og sa til sin mann i (stor harme): Mann, du har gått … de ville dyr, du har ikke avlet … din sønn … hvor er min

s. 10. (han har ikke) ønsket føde … for å begrave ham. Men (Panchares) stod for alles åsyn og bad sin bønn ved den niende time, inntil byens folk kom for å bære gutten ut. Da han hadde bedt, (kom) Paulus og så … og om Jesus Kristus … gutten … bønnen.

s. 11. (kun et lite stykke) … mengde … åtte dager … de mente at han oppvakte (gutten). Men da Paulus hadde blitt værende

s. 12. De spurte ham … mennene lyttet til ham … de sendte bud på Panchares … og ropte og sa: Vi tror, Panchares, … men frels byen fra … mange ting, som de sa. Panchares sa til dem: Døm selv om deres gode gjerninger ()

1.3 Panchares bekjenner troen, og Paulus forvises

s. 13. det er ikke mulig … men for å (vitne) … Gud, som har … sin Sønn etter … frelse, og jeg tror også dette, mine brødre, at det ikke finnes noen annen Gud, uten Jesus Kristus, den Saliges Sønn, ham tilkommer ære i all evighet. Amen. Men da de så at han ikke ville vende seg til dem, forfulgte de Paulus og grep ham og førte ham tilbake til byen, mishandlet () ham og kastet stein på ham og drev ham ut av byen og ut av deres land. Men Panchares ville ikke gjengjelde ondt med ondt; han stengte døren til sitt hus og gikk inn sammen med sin hustru … fastende … Men da det ble kveld, kom Paulus til ham og sa:

s. 14. Gud har … Jesus Kristus.

1.4 Titus’ gjerninger forklarer Panchares-avsnittet

Dette er de siste ord av dette avsnitt. Situasjonen blir noe klarere gjennom en setning i de greske Titus’ gjerninger, tillagt Zenas (ikke eldre enn det femte århundre): «De kom til Antiokia og fant Barnabas, Panchares’ sønn, som Paulus hadde oppreist.» Barnabas kan være en feil, men Panchares er, etter min mening, uten tvil riktig; for den koptiske bestemte artikkel p er satt foran ordet, og den koptiske oversetter, som fant Panchares i sin tekst, har forvekslet forbokstaven med sin egen bestemte artikkel og skåret den bort.

1.5 Panchares, Phila og den døde sønnen

Vi har da en ektemann Panchares og hustruen Phila i Antiokia (kanskje i Pisidia; dette er omstridt), og deres sønn (muligens ved navn Barnabas) er død. Phila bebreider Panchares manglende foreldrekjærlighet. Jeg oppfatter det slik at han er en troende og ikke har sørget over sin sønn, kanskje fordi han visste at Paulus var i nærheten og håpet på hans hjelp. Panchares ber inntil hans medborgere kommer for å bære legemet ut til begravelse. Paulus kommer; på et tidspunkt oppvekker han den døde; men folket blir oppbrakt, og en eller annen ulykke truer dem fra Paulus’ hånd.

1.6 Paulus vender hemmelig tilbake og trøster Panchares

Panchares avlegger en trosbekjennelse, som får til følge at Paulus mishandles og forvises. Men Paulus vender hemmelig tilbake og trøster Panchares.

2.1 Innledning til Paulus og Thekla

Det neste avsnitt er fortellingen om Paulus og Thekla, hvor den greske teksten foreligger og vil bli fulgt. I den koptiske har den en tittel:

2.2 Den koptiske tittelen

Etter flukten fra Antiokia, da han ville dra til Ikonium.

2.3 Thekla-tradisjonen og Tryfaena

Det er mulig at forfatteren av gjerningene i dette avsnitt har brukt en lokal legende, som var i omløp på hans tid, om en virkelig kristen martyr, Thekla. Ellers er det vanskelig å forklare den meget store utbredelse som St. Theklas kult fikk, både i øst og vest, og som gjorde henne til den mest berømte av jomfrumartyrer. Dessuten innføres én historisk person i fortellingen, nemlig dronning Tryfaena, som synes å ha vært enke etter Kotys, konge av Trakia, og mor til Polemon II, konge av Pontos. Hun var en grandniese av keiser Claudius. Professor W. M. Ramsay har hevdet at det forelå en skriftlig fortelling om Thekla, som ble bearbeidet av forfatteren av gjerningene; men dette syn blir ikke alminnelig godtatt.

2.4 Paulus kommer til Ikonium sammen med Demas og Hermogenes

1 Da Paulus drog opp til Ikonium etter at han hadde flyktet fra Antiokia, reiste Demas og Hermogenes, kobbersmeden, sammen med ham, menn som var fulle av hykleri og smigret Paulus som om de elsket ham. Men Paulus, som bare så hen til Kristi godhet, gjorde dem intet ondt, men elsket dem inderlig, så han søkte å gjøre alle Herrens ord søte for dem, både om læren og forklaringen (av evangeliet) og om den Elskedes fødsel og oppstandelse, og fortalte dem ord for ord alle Kristi store gjerninger, hvorledes de var blitt åpenbart for ham (koptisk tilføyer: at Kristus ble født av jomfru Maria og av Davids sæd).

2.5 Onesiforos går ut for å møte Paulus

2 Og en mann ved navn Onesiforos, da han hørte at Paulus var kommet til Ikonium, gikk ut sammen med sine barn Simmias og Zeno og sin hustru Lektra for å møte ham, for at han kunne ta ham inn i sitt hus; for Titus hadde fortalt ham hvordan Paulus så ut; for han hadde ikke sett ham i kjødet, men bare i ånden.

3 Og han gikk langs kongeveien som fører til Lystra og stod og ventet på ham, og så på dem som kom, etter den beskrivelse Titus hadde gitt. Og han så Paulus komme, en mann av liten vekst, tynn i håret på hodet, krokbent, vel bygd i legemet, med sammenvokste øyenbryn og noe kroket nese, full av nåde; for stundom syntes han som et menneske, og stundom hadde han et engels ansikt.

2.6 Onesiforos tar imot Paulus i sitt hus

4 Og da Paulus så Onesiforos, smilte han, og Onesiforos sa: Vær hilset, du den salige Guds tjener. Og han sa: Nåde være med deg og med ditt hus. Men Demas og Hermogenes ble misunnelige og egget sitt hykleri enda mer, så Demas sa: Er ikke også vi den Saliges tjenere, siden du ikke hilste oss slik? Og Onesiforos sa: Jeg ser intet rettferdighetens frukt i eder; men dersom dere er slike, så kom også dere inn i mitt hus og styrk eder.

2.7 Paulus forkynner om kyskhet, avhold og oppstandelse

5 Og da Paulus gikk inn i Onesiforos’ hus, ble det stor glede, knelende bønn og brødsbrytelse, og Guds ord om avhold (eller kyskhet) og om oppstandelsen; for Paulus sa:

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

Salige er de som holder kjødet kysk, for de skal bli Guds tempel.

Salige er de avholdende (eller de kysklevende), for til dem skal Gud tale.

Salige er de som har forsaket denne verden, for de skal være Gud til behag.

Salige er de som har sine hustruer som om de ikke hadde dem, for de skal arve Gud.

Salige er de som har frykt for Gud, for de skal bli Guds engler.

6 Salige er de som skjelver for Guds orakler, for de skal bli trøstet.

Salige er de som mottar Jesu Kristi visdom, for de skal kalles Den Høyestes sønner.

Salige er de som har holdt sin dåp ren, for de skal hvile hos Faderen og hos Sønnen.

Salige er de som har omfattet Jesu Kristi forstand, for de skal være i lys.

Salige er de som for Guds kjærlighets skyld har vendt seg bort fra denne verdens skikk, for de skal dømme engler og være salige ved Faderens høyre hånd.

Salige er de barmhjertige, for de skal få miskunn og ikke se dommens bitre dag. Salige er jomfruenes legemer, for de skal være Gud til behag og ikke miste lønnen for sin kyskhet, for Faderens ord skal for dem være en frelsens gjerning på hans Sønns dag, og de skal ha hvile, verden uten ende.

2.8 Thekla lytter ved vinduet

7 Og mens Paulus talte disse ord midt i forsamlingen (menigheten) i Onesiforos’ hus, satt en jomfru ved navn Thekla, hvis mor het Theokleia, og som var trolovet med en mann ved navn Thamyris, ved vinduet like ved og lyttet natt og dag til ordet om kyskhet som ble talt av Paulus; og hun rørte seg ikke fra vinduet, men ble drevet videre (eller presset videre) av troen og gledet seg høylig. Og da hun så mange kvinner og jomfruer gå inn til Paulus, ønsket også hun inderlig å bli funnet verdig til å stå for Paulus’ åsyn og høre Kristi ord; for hun hadde ennå ikke sett Paulus’ skikkelse, men bare hørt hans tale.

2.9 Theokleia sender bud på Thamyris

8 Da hun ikke vek fra vinduet, sendte hennes mor bud på Thamyris, og han kom med stor glede, som om han allerede skulle ta henne til hustru. Thamyris sa da til Theokleia: Hvor er min Thekla? Og Theokleia sa: Jeg har en ny fortelling å si deg, Thamyris; for i tre dager og tre netter står Thekla ikke opp fra vinduet, verken for å ete eller drikke, men mens hun ser intenst, som på et gledelig skuespill, lytter hun slik til en fremmed som lærer bedragerske og mangfoldige ord, at jeg undrer meg over at jomfruens store bluferdighet blir så hardt angrepet.

9 Å Thamyris, denne mann forvirrer hele Ikoniernes by, og også din Thekla; for alle kvinner og unge menn går inn til ham og blir undervist av ham. «Dere må», sier han, «frykte én eneste Gud og leve kysk.» Og også min datter, lik en edderkopp i vinduet, bundet av hans ord, holdes fast av et nytt begjær og en fryktelig lidenskap; for hun henger ved det han sier, og jomfruen er fanget. Men gå du til henne og tal til henne; for hun er trolovet med deg.

2.10 Thamyris sørger over Thekla

10 Og Thamyris gikk til henne, både elskende henne og redd på grunn av hennes forstyrrelse (henrykkelse), og sa: Thekla, min trolovede, hvorfor sitter du slik, og hvilken lidenskap er det som holder deg i forundring? Vend deg til din Thamyris og skam deg. Og også hennes mor sa det samme: Thekla, hvorfor sitter du slik, med blikket vendt ned og uten å svare noe, men som en som er rammet? Og de gråt sårt, Thamyris fordi han gikk glipp av en hustru, og Theokleia over et barn, og tjenestepikene over en frue; det ble derfor stor forvirring av klage i huset. Og mens alt dette stod på, vendte ikke Thekla seg bort, men gav akt på Paulus’ tale.

2.11 Demas og Hermogenes egger Thamyris mot Paulus

11 Men Thamyris sprang opp og gikk ut i gaten og speidet etter dem som gikk inn til Paulus og kom ut. Og han så to menn som stred bittert med hverandre, og sa til dem: Dere menn, si meg hvem dere er, og hvem han er som er der inne sammen med dere, som får unge menns og jomfruers sjeler til å fare vill og bedrar dem, slik at det ikke skal være ekteskap, men at de skal leve som de er. Jeg lover derfor å gi dere mye penger dersom dere vil fortelle meg om ham; for jeg er en av byens fremste menn.

12 Og Demas og Hermogenes sa til ham: Hvem denne mann er, vet vi ikke; men han frarøver de unge menn hustruer og jomfruene ektemenn, idet han sier: Dere har ingen oppstandelse på annen måte, med mindre dere forblir kyske og ikke vanhelliger kjødet, men holder det rent.

13 Og Thamyris sa til dem: Kom, dere menn, inn i mitt hus og styrk dere hos meg. Og de gikk inn til et kostbart gjestebud med mye vin og stor rikdom og et strålende bord. Og Thamyris lot dem drikke, for han elsket Thekla og ønsket å ta henne til hustru; og under måltidet sa Thamyris: Si meg, dere menn, hva hans lære er, så også jeg kan kjenne den; for jeg er ikke lite bekymret for Thekla, fordi hun elsker den fremmede så høyt, og jeg blir berøvet mitt ekteskap.

14 Og Demas og Hermogenes sa: Før ham frem for Castelius, landshøvdingen, som en som overtaler folkemengdene med kristenes nye lære; og slik skal han ødelegge ham, og du skal få din hustru Thekla. Og vi vil lære deg om den oppstandelse som han hevder, at den allerede har funnet sted i de barn som vi har, og at vi står opp igjen når vi er kommet til erkjennelse av den sanne Gud.

2.12 Paulus føres frem for landshøvdingen

15 Men da Thamyris hørte dette av dem, ble han fylt av misunnelse og vrede, og stod tidlig opp og gikk til Onesiforos’ hus sammen med rådsherrene og betjentene og en stor mengde med stokker, idet han sa til Paulus: Du har ødelagt Ikoniernes by og henne som var trolovet med meg, så hun ikke vil ha meg; la oss gå til Castelius, landshøvdingen. Og hele mengden sa: Bort med trollmannen, for han har fordervet alle våre hustruer. Og mengden reiste seg samlet mot ham.

16 Og Thamyris, stående foran dommersetet, ropte høyt og sa: Å prokonsul, dette er den mann — vi vet ikke hvorfra han er — som ikke tillater jomfruer å gifte seg; la ham forklare for deg hvorfor han lærer slikt. Og Demas og Hermogenes sa til Thamyris: Si du at han er en kristen, og da skal du ødelegge ham. Men landshøvdingen holdt sitt sinn fast og lot Paulus kalle til seg og sa til ham: Hvem er du, og hva lærer du? For det er ikke en lett anklage de fører mot deg.

17 Og Paulus løftet sin røst og sa: Dersom jeg i dag forhøres om det jeg lærer, så hør, å prokonsul. Den levende Gud, hevnens Gud, den nidkjære Gud, Gud som ikke trenger noe, men som vil menneskenes frelse, har sendt meg for at jeg skal skille dem fra fordervelse og urenhet og all lyst og død, for at de ikke mer skal synde. Derfor har Gud sendt sitt eget Barn, som jeg forkynner og lærer, for at menneskene skal ha håp til ham, han som alene har hatt medynk med verden som fór vill; for at menneskene ikke lenger skal være under dom, men ha tro og gudsfrykt og måteholdets erkjennelse og kjærlighet til sannheten. Om jeg da lærer de ting som er blitt meg åpenbart av Gud, hvilken urett gjør jeg da, å prokonsul? Og landshøvdingen, da han hadde hørt dette, bød at Paulus skulle bindes og føres bort til fengsel, inntil han fikk tid til å høre ham nøyere.

2.13 Thekla besøker Paulus i fengselet

18 Men Thekla tok om natten av seg sine armbånd og gav dem til dørvokteren, og da døren ble åpnet for henne, gikk hun inn i fengselet og gav fangevokteren et speil av sølv og gikk så inn til Paulus og satte seg ved hans føtter og hørte Guds underfulle gjerninger. Og Paulus fryktet slett ikke, men vandret i Guds tillit; og også hennes tro ble styrket idet hun kysset hans lenker.

19 Da Thekla ble savnet av sine egne og av Thamyris, ble hun søkt i gatene som en fortapt; og en av dørvokterens medtjenere fortalte at hun hadde gått ut om natten. Og de forhørte dørvokteren, og han fortalte dem at hun var gått til den fremmede i fengselet; og de gikk dit som han sa, og fant henne som om hun var bundet sammen med ham i hengivenhet. Og de gikk derfra og samlet mengden omkring seg og førte dette frem for landshøvdingen.

2.14 Paulus og Thekla føres for dommersetet

20 Og han bød at Paulus skulle føres frem for dommersetet; men Thekla kastet seg ned på stedet hvor Paulus underviste da han satt i fengselet. Og landshøvdingen bød også henne å bli ført frem for dommersetet, og hun gikk dit jubelende av glede. Og da Paulus ble ført frem for annen gang, ropte folket enda mer voldsomt: Han er en trollmann, bort med ham! Men landshøvdingen hørte Paulus med glede om Kristi hellige gjerninger; og han rådførte seg og kalte på Thekla og sa: Hvorfor vil du ikke gifte deg med Thamyris etter Ikoniernes lov? Men hun stod og så fast på Paulus; og da hun ikke svarte, ropte hennes mor Theokleia høyt og sa: Brenn den lovløse, brenn henne som ikke er brud midt i teatret, så alle kvinner som er blitt undervist av denne mann, kan bli grepet av frykt.

2.15 Paulus forvises, og Thekla dømmes til ilden

21 Og landshøvdingen ble sterkt beveget; og han lot Paulus hudstryke og sendte ham ut av byen, men Thekla dømte han til å bli brent. Og straks stod landshøvdingen opp og gikk til teatret, og hele mengden gikk ut til det fryktelige skuespill. Men Thekla, lik lammet i ørkenen som ser seg om etter hyrden, søkte Paulus; og hun så på mengden og fikk øye på Herren sittende, lik Paulus, og sa: Som om jeg ikke var i stand til å utholde det, er Paulus kommet for å se på meg. Og hun gav ham sin fulle oppmerksomhet; men han fór bort til himlene.

2.16 Thekla bevares fra bålet

22 Da brakte guttene og jentene ved og høy for å brenne Thekla; og da hun ble ført frem naken, gråt landshøvdingen og undret seg over den kraft som var i henne. Og de la veden på plass, og bøddelen bød henne stige opp på bålet; og hun gjorde korsets tegn og steg opp på veden. Og de tente på, og selv om en stor ild flammede opp, fikk ilden ikke makt over henne; for Gud forbarmet seg over henne og lot det komme en lyd under jorden, og en sky overskygget henne ovenfra, full av regn og hagl, og hele dens innhold ble utøst, så mange var i livsfare; og ilden ble slukket, og Thekla ble bevart.

2.17 Thekla finner Paulus i graven ved veien

23 Men Paulus fastet sammen med Onesiforos og hans hustru og deres barn i en åpen grav på veien som går fra Ikonium til Dafne. Og da mange dager var gått, mens de fastet, sa guttene til Paulus: Vi er sultne. Og de hadde intet å kjøpe brød for, for Onesiforos hadde forlatt denne verdens eiendeler og fulgt Paulus med hele sitt hus. Men Paulus tok av seg sin ytterkledning og sa: Gå, barn, kjøp noen brød og bring dem hit. Og mens gutten kjøpte, så han sin nabo Thekla og ble forundret og sa: Thekla, hvor går du hen? Og hun sa: Jeg søker Paulus, for jeg ble bevart fra ilden. Og gutten sa: Kom, jeg vil føre deg til ham, for han sørger over deg og ber og faster nå på den sjette dag.

24 Og da hun kom til graven til Paulus, som hadde bøyd sine knær og bad og sa: Å Kristi Far, la ikke ilden få makt over Thekla, men spar henne, for hun er din; hun stod bak ham og ropte: Å Far, du som skapte himmel og jord, Faderen til ditt elskede barn Jesus Kristus, jeg priser deg for at du har bevart meg fra ilden, så jeg kan se Paulus. Og Paulus reiste seg og så henne og sa: Å Gud, du som kjenner hjertene, Fader til vår Herre Jesus Kristus, jeg priser deg for at du snart har fullbyrdet det jeg bad deg om, og har hørt meg.

2.18 Thekla ber om seglet i Kristus

25 Og det var stor kjærlighet i graven, for Paulus gledet seg, og Onesiforos og alle de andre. Og de hadde fem brød og urter og vann (og salt), og de gledet seg over Kristi hellige gjerninger. Og Thekla sa til Paulus: Jeg vil klippe mitt hår rundt omkring og følge deg hvor enn du går. Men han sa: Tiden er ugunstig, og du er skjønn; vokt deg for at ikke en annen fristelse skal komme over deg, verre enn den første, og at du ikke skal holde stand, men vise feighet. Og Thekla sa: Gi meg bare seglet i Kristus, og fristelsen skal ikke røre meg. Og Paulus sa: Vær tålmodig, Thekla, og du skal få vannet.

2.19 Alexander angriper Thekla i Antiokia

26 Og Paulus sendte Onesiforos bort sammen med hele hans hus til Ikonium, og tok så Thekla med seg og gikk inn i Antiokia; og da de kom inn, så en viss syrark, ved navn Alexander, Thekla og ble betatt av henne og ville bestikke (smigre) Paulus med penger og gaver. Men Paulus sa: Jeg kjenner ikke den kvinne du taler om, og hun er heller ikke min. Men siden han var av stor makt, omfavnet han henne selv på landeveien; og hun tålte det ikke, men søkte Paulus og ropte bittert og sa: Tving ikke den fremmede, tving ikke Guds tjenestekvinne. Jeg er av de fremste blant Ikonierne, og fordi jeg ikke ville gifte meg med Thamyris, er jeg blitt drevet ut av byen. Og hun grep fatt i Alexander og rev hans kappe og tok kransen fra hans hode og gjorde ham til spott.

2.20 Thekla dømmes til dyrene

27 Men han, som både elsket henne og skammet seg over det som var hendt ham, førte henne frem for landshøvdingen; og da hun bekjente at hun hadde gjort dette, dømte han henne til dyrene. Men kvinnene ble svært forferdet og ropte ved dommersetet: En ond dom, en ugudelig dom! Og Thekla bad landshøvdingen om at hun måtte få forbli jomfru inntil hun skulle kjempe mot dyrene; og en rik dronning, ved navn Tryfaena, hvis datter var død, tok henne i sin varetekt og hadde henne hos seg til trøst.

2.21 Tryfaena tar Thekla i sin varetekt

28 Da dyrene ble ført frem i prosesjon, bandt de henne til en rasende løvinne, og dronning Tryfaena fulgte etter henne. Men da Thekla ble satt på løvinnen, slikket løvinnen hennes føtter, og hele folket undret seg. Og innskriften (tittelen) på hennes anklage var: Skyldig i helligbrøde. Og kvinnene med sine barn ropte ovenfra: Å Gud, en ugudelig dom fullbyrdes i denne by! Og etter prosesjonen tok Tryfaena henne til seg igjen. For hennes datter Falconilla, som var død, hadde sagt til henne i en drøm: Mor, du skal i mitt sted ta til deg den fremmede Thekla, som er forlatt, for at hun kan be for meg, og jeg bli overført til de rettferdiges sted.

29 Da Tryfaena således tok henne til seg etter prosesjonen, sørget hun både over henne, fordi hun skulle kjempe mot dyrene neste dag, og elsket henne inderlig som sin egen datter Falconilla; og hun sa: Thekla, mitt annet barn, kom, be for mitt barn, at hun må leve til evig tid; for dette har jeg sett i en drøm. Og hun løftet straks sin røst og sa: Å min Gud, Den Høiestes Sønn, som er i himmelen, gi henne etter hennes begjær, at hennes datter Falconilla må leve til evig tid. Og etter at hun hadde sagt dette, sørget Tryfaena over henne, idet hun tenkte på at så stor skjønnhet skulle kastes for dyrene.

30 Og da det ble daggry, kom Alexander for å hente henne — for det var han som holdt lekene — og sa: Landshøvdingen sitter i retten, og folket uroer oss; gi meg henne som skal kjempe mot dyrene, så jeg kan føre henne bort. Men Tryfaena ropte høyt, så han flyktet, idet hun sa: En annen sorg over min Falconilla kommer over mitt hus, og det er ingen som hjelper, verken barn, for hun er død, eller slektning, for jeg er en enke. Å Gud, min datter Theklas Gud, hjelp Thekla.

2.22 Thekla føres inn på stadion

31 Og landshøvdingen sendte soldater for å hente Thekla; og Tryfaena forlot henne ikke, men tok selv hennes hånd og førte henne frem, idet hun sa: Min datter Falconilla førte jeg til graven; men deg, Thekla, fører jeg for å kjempe mot dyrene. Og Thekla gråt bittert og sukket til Herren og sa: Herre Gud, som jeg tror på, hos hvem jeg har tatt min tilflukt, du som frelste meg fra ilden, gjengjeld Tryfaena, som har forbarmet seg over din tjenestekvinne og har holdt meg ren.

32 Det oppstod da et opprør, og brølingen fra dyrene, og rop fra folket og fra kvinnene som satt samlet, noen sa: Før den helligbrøderske inn! og kvinnene sa: Bort med byen for denne ulovlige gjerning! bort med oss alle, du prokonsul! det er et bittert syn, en ond dom!

2.23 Løvinnen verner Thekla

33 Men Thekla, da hun ble tatt ut av Tryfaenas hånd, ble avkledd og fikk et belte lagt om seg og ble kastet inn på stadion; og løver og bjørner ble sluppet løs mot henne. Og en rasende løvinne løp til henne og la seg ved hennes føtter, og kvinnenes trengsel ropte høyt. Og en bjørn sprang mot henne; men løvinnen løp frem og møtte ham og rev bjørnen i stykker. Og igjen sprang en løve, opplært mot mennesker, som tilhørte Alexander, mot henne; og løvinnen kjempet med ham og ble drept sammen med ham. Og kvinnene klaget desto mer, da de så at også løvinnen som hadde hjulpet henne, var død.

2.24 Thekla døper sig selv i vannet

34 Deretter slapp de inn mange dyr, mens hun stod og rakte ut sine hender og bad. Og da hun hadde endt sin bønn, vendte hun seg og så et stort kar fullt av vann og sa: Nå er tiden kommet til at jeg skal vaske meg. Og hun kastet seg i det og sa: I Jesu Kristi navn døper jeg meg selv på den siste dag. Og alle kvinnene som så det, og hele folket, gråt og sa: Kast deg ikke i vannet; slik at også landshøvdingen gråt over at så stor skjønnhet skulle bli oppslukt av seler. Så kastet hun seg da i vannet i Jesu Kristi navn; og selene, da de så lyset av et ildglimt, fløt døde opp på vannets overflate. Og det var omkring henne en sky av ild, så at verken dyrene rørte henne, eller hun ble sett naken.

2.25 Dyrene skader henne ikke

35 Da kvinnene så at andre, enda mer fryktelige dyr ble sluppet inn, skrek de høyt, og noen kastet løv, andre nardus, andre kassia, og noen balsam, så det ble en mengde dufter; og alle dyrene som ble truffet av dette, ble som holdt i søvn og rørte henne ikke; så Alexander sa til landshøvdingen: Jeg har noen okser som er overmåte fryktelige; la oss binde forbrytersken til dem. Og landshøvdingen rynket pannen og tillot det og sa: Gjør som du vil. Og de bandt henne ved føttene mellom oksene og la glødende jern under deres buker for å gjøre dem desto mer rasende og drepe henne. Da sprang de frem; men flammen som brant omkring henne, brente tauene over, og hun var som en som ikke var bundet.

2.26 Tryfaena faller om, og Thekla frigis

36 Men Tryfaena, som stod ved arenaen, besvimte ved inngangen, så hennes tjenestepiker sa: Dronning Tryfaena er død! Og landshøvdingen stanset lekene, og hele byen ble grepet av frykt. Og Alexander falt ned for landshøvdingens føtter og sa: Forbarm deg over meg og over byen, og la den dømte gå fri, så ikke byen går til grunne sammen med henne; for dersom keiseren hører dette, vil han kanskje ødelegge oss og byen, fordi hans slektning, dronning Tryfaena, er død ved inngangen.

37 Og landshøvdingen kalte Thekla frem fra dyrene og sa til henne: Hvem er du, og hva har du ved deg, siden ikke ett eneste av dyrene har rørt deg? Men hun sa: Jeg er den levende Guds tjenestekvinne; og det jeg har ved meg, er dette, at jeg har trodd på hans Sønn, i hvem Gud har velbehag; for hans skyld har ikke ett eneste av dyrene rørt meg. For han alene er frelsens mål (eller vei) og det udødelige livs substans; for for dem som kastes hit og dit, er han en tilflukt, for de undertrykte en hjelp, for de fortvilte et vern, og kort sagt: den som ikke tror på ham, skal ikke leve, men dø evig.

38 Og da landshøvdingen hørte dette, bød han at klær skulle bringes og sa: Ta disse klær på. Og hun sa: Han som kledde meg da jeg var naken blant dyrene, han skal også på dommens dag kle meg med frelse. Og hun tok klærne og tok dem på. Og landshøvdingen utstedte straks en kunngjøring og sa: Jeg frigir for dere Thekla, den gudfryktige, Guds tjenerinne. Og alle kvinnene ropte med høy røst og priste Gud som med én munn og sa: Én er den Gud som har bevart Thekla; så hele byen rystet av deres røst.

2.27 Thekla lærer Tryfaena Guds ord

39 Og da Tryfaena fikk høre det gode budskap, møtte hun henne med mye folk og omfavnet Thekla og sa: Nå tror jeg at de døde blir oppreist; nå tror jeg at mitt barn lever; kom inn, og jeg vil gjøre deg til arving av all min eiendom. Thekla gikk da inn sammen med henne og hvilte i hennes hus i åtte dager og lærte henne Guds ord, så også den største del av tjenestepikene kom til tro, og det var stor glede i huset.

2.28 Thekla finner Paulus i Myra

40 Men Thekla lengtet etter Paulus og søkte ham, idet hun sendte bud omkring til alle steder; og det ble fortalt henne at han var i Myra. Og hun tok med seg unge menn og piker og bandt seg opp og sydde sin kappe om til en mannskappe, og drog til Myra og fant Paulus mens han forkynte Guds ord, og gikk til ham. Men da han så henne og folket som var med henne, undret han seg og tenkte med seg selv: Er det kommet over henne en annen fristelse? Men hun merket det og sa til ham: Jeg har mottatt vaskingen, å Paulus; for han som har virket sammen med deg i evangeliet, har også virket sammen med meg til min dåp.

41 Og Paulus tok henne ved hånden og førte henne inn i Hermias’ hus og hørte alt fra henne; så Paulus undret seg meget, og de som hørte det, ble styrket og bad for Tryfaena. Og Thekla stod frem og sa til Paulus: Jeg drar til Ikonium. Og Paulus sa: Dra, og lær Guds ord. Men Tryfaena hadde sendt henne mye klær og gull, så hun lot noe av det bli hos Paulus til tjeneste for de fattige.

2.29 Thekla vender tilbake til Ikonium

42 Men hun selv drog til Ikonium. Og hun gikk inn i Onesiforos’ hus og falt ned på gulvet der Paulus hadde sittet og lært Guds åpenbaringer, og gråt og sa: Å min Gud og dette hus’ Gud, der lyset skinte over meg, Jesus Kristus, Guds Sønn, min hjelper i fengselet, min hjelper for landshøvdingene, min hjelper i ilden, min hjelper blant dyrene, du er Gud, og deg tilkommer æren i all evighet. Amen.

2.30 Thekla vitner for sin mor og drar til Seleukia

43 Og hun fant Thamyris død, men sin mor levende. Og hun så sin mor og sa til henne: Theokleia, min mor, kan du tro at Herren lever i himlene? For enten du ønsker penger, vil Herren gi deg dem gjennom meg; eller ditt barn, se, jeg står her for deg. Og da hun slik hadde vitnet, drog hun til Seleukia; og etter at hun hadde opplyst mange med Guds ord, sovnet hun inn en god søvn.

2.31 Merknad om Theokleia

Mange håndskrifter tilføyer at Theokleia ikke ble omvendt, men det koptiske manuskript støtter dem ikke; det avslutter avsnittet som ovenfor.

2.32 Tillegg om Theklas siste dager

Et langt tillegg gis i andre greske avskrifter, som forteller at Thekla i sin alderdom (hun var nitti år) bodde på fjellet Kalamon eller Kalameon, og at noen ondskapsfulle unge menn gikk opp for å mishandle henne; og hun bad, og klippen åpnet seg, og hun gikk inn i den, og den lukket seg igjen bak henne. Noen tilføyer at hun gikk under jorden til Roma; dette for å forklare hennes legemes nærvær der.

Kopt., s. 38 i manuskriptet.

3. Hermokrates helbredes, Dion oppreises og Hermippos ydmykes

Da han var dratt bort fra Antiokia og underviste i Myra (Myrrha).

3.1 Hermokrates ber Paulus om miskunn

Da Paulus lærte Guds ord i Myra, var det der en mann ved navn Hermokrates, som hadde vatersott; og han trådte frem for alles åsyn og sa til Paulus: Intet er umulig for Gud, men især for ham som du forkynner; for da han kom, helbredet han mange, ja, den Gud hvis tjener du er. Se, jeg og min hustru og mine barn kaster oss for dine føtter; miskunn deg over meg, så også jeg kan tro, slik som du har trodd på den levende Gud.

3.3 Hermokrates blir helbredet for vatersott

Paulus sa til ham: Jeg vil gjenopprette deg (din helse), ikke for lønn, men ved Jesu Kristi navn skal du bli helbredet i alles nærvær. (Og han rørte ved hans legeme) idet han drog hånden nedover; og hans buk åpnet seg, og meget vann rant ut av ham, og … han falt ned som død, så noen sa: Det er bedre for ham å dø enn å fortsette i pine. Men da Paulus hadde stilnet folket, tok han ham i hånden og reiste ham opp og spurte ham og sa: Hermokrates, be om det du ønsker. Og han sa: Jeg vil spise. Og han tok et brød og gav ham å ete. Og i samme stund ble han hel, og mottok seglets nåde i Herren, han og hans hustru.

3.4 Hermippos legger råd opp mot Paulus

Men Hermippos, hans sønn, ble vred på Paulus og søkte etter et bestemt tidspunkt da han sammen med dem på sin egen alder kunne reise seg mot ham og ødelegge ham. For han ønsket at hans far ikke skulle bli helbredet, men dø, så han snart kunne bli herre over hans eiendom. Men Dion, hans yngre sønn, hørte Paulus med glede.

Da tok alle de som var sammen med Hermippos råd om å kjempe mot Paulus, så at Hermippos … og søkte å drepe ham.

3.5 Dion dør

Dion falt om og døde; men Hermippos vætet Dion med sine tårer.

3.6 Nymfa klager for Paulus

Men Hermokrates sørget sårt, for han elsket Dion mer enn sin andre sønn. (Likevel) satt han ved Paulus’ føtter og glemte at Dion var død. Men da Dion var død, flerret hans mor Nymfa sine klær og gikk til Paulus og stilte seg for Hermokrates’, sin manns, og Paulus’ åsyn. Og da Paulus så henne, ble han forferdet og sa: Hvorfor er du slik, Nymfa? Men hun sa til ham: Dion er død. Og hele mengden gråt da de så henne. Og Paulus så på det sørgende folk og sendte unge menn og sa til dem: Gå og før ham hit til meg. Og de gikk; men Hermippos grep fatt i legemet (av Dion) på gaten og ropte høyt.

3.7 Et blad mangler

3.8 Paulus varsles ved en Herrens engel

… ordet i ham (dem). Men en Herrens engel hadde sagt til ham om natten: Paulus, i dag har du en stor strid mot ditt legeme; men Gud, hans Sønn Jesu Kristi Far, skal verne deg.

3.9 Hermippos angriper Paulus

Da Paulus var stått opp, gikk han til sine brødre og ble der (sørgmodig) og sa: Hva betyr dette syn? Og mens Paulus tenkte over dette, så han Hermippos komme med et dradd sverd i hånden, og sammen med ham mange andre unge menn med stokker. Og Paulus sa til dem: Jeg er ikke en røver, heller ikke en morder. Gud over alle ting, Kristi Far, skal vende deres hender bakover og deres sverd i sliren og deres styrke til svakhet; for jeg er Guds tjener, om jeg enn er alene og en fremmed og liten og uten anseelse () blant hedningene. Men du, å Gud, se ned på deres råd og la meg ikke bli til intet gjort av dem.

3.10 Hermippos mister synet og angrer

Og da Hermippos løp på Paulus med draget sverd, mistet han straks synet, så han ropte høyt og sa: Mine kjære venner, glem ikke deres venn Hermippos. For jeg har syndet, å Paulus, jeg har forfulgt uskyldig blod. Lær, dere uforstandige og dere forstandige, at denne verden er intet, gull er intet, all rikdom er intet; jeg som fråtset i alle slags goder, er nå en tigger og bønnfaller dere alle. Hør på meg, alle mine kamerater og enhver som bor i Myra. Jeg har spottet en mann som har frelst min far; jeg har spottet en mann som har oppreist min bror Dion … jeg har spottet en mann som … uten å gjøre meg noe ondt. Men be dere til ham: se, han har frelst min far og oppreist min bror; han er derfor også i stand til å frelse meg. Men Paulus stod der og gråt, både for Gud, fordi han raskt hørte ham, og for mennesker, fordi den stolte var blitt ydmyket. Og han vendte seg bort og gikk opp … Men de unge menn tok ham ved føttene og bar Hermippos og førte ham til stedet der Paulus lærte og la ham ned foran døren og gikk til sitt hus. Og da de var gått, kom en stor mengde til Hermokrates’ hus; og en annen stor mengde gikk inn for å se om Hermippos var stengt inne der. Og Hermippos bønnfalt enhver som gikk inn, at de sammen med ham ville be Paulus. Men de som gikk inn, så Hermokrates og Nymfa, hvorledes de gledet seg stort over Dions oppreisning og delte ut mat og penger til enkene for hans helbredelse. Og de så Hermippos, deres sønn, i denne annen trengsel, og hvordan han grep fatt i alles føtter, også i sine foreldres føtter, og bad dem, som en av de fremmede, om at han måtte bli helbredet. Og hans foreldre ble urolige og klaget for enhver som kom inn, så noen sa: Hvorfor gråter disse, for Dion er jo oppreist. Men Hermokrates eide gods … og han brakte verdien av godset og tok den og delte den ut. Og Hermokrates, urolig i sinn og ønskende at de skulle bli tilfreds, sa: Brødre, la oss forlate maten … og sysselsette oss … Hermokrates. Og straks ropte Nymfa i stor nød til Paulus … de sa: Nymfa, Hermokrates påkaller Gud, for at deres sønn Hermippos må se og holde opp med å sørge, for han har stått Kristus og hans tjener imot. Men de og Paulus bad til Gud. Og da Hermippos fikk synet tilbake, vendte han seg til sin mor Nymfa og sa til henne: Paulus kom til meg og la sin hånd på meg mens jeg gråt, og i samme stund så jeg alt klart. Og hun tok ham i hånden og førte ham til enkene og til Paulus. Men mens Paulus gråt bittert, takket Hermippos og sa til dem: Enhver som tror, skal …

3.11 Fragment etter det manglende blad

… endräkt og fred … Amen.

3.12 Paulus stadfester brødrene og drar til Sidon

Og da Paulus hadde stadfestet brødrene som var i Myra, drog han bort til Sidon.

4. Apollons tempel faller i Sidon

Da han var dratt bort fra Myra.

4.1 Brødrene følger Paulus på veien

Da Paulus var dratt bort fra Myra og ville reise til Sidon, var det stor sorg blant brødrene som var i Pisidia og Pamfylia, fordi de lengtet etter hans ord og hans hellige fremtreden i Kristus; slik at noen fra Perga fulgte Paulus, nemlig Thrasymachos og Kleon med deres hustruer Aline () og Chrysa, Kleons hustru. Og på veien sørget de for Paulus; og de åt sitt brød under et tre (). Og idet han var i ferd med å si Amen, kom det (fem linjer brutt: ordene «brødrene» og «avgud» forekommer) … de ondes bord … han dør derfor; men enhver som tror på Jesus Kristus, som har frelst oss fra all besmittelse og all urenhet og alle onde tanker, han skal bli åpenbart. Og de nærmet seg bordet (tre linjer brutt; «avgud» forekommer) … stod … en mektig avgud. Og en gammel mann … stod frem blant dem og sa til dem: Dere menn, (vent litt og se) hva som hender prestene som vil nærme seg våre guder; for sannelig, da vår medborger Charinus hørte og ville … mot gudene, da døde han og hans (far). Og deretter døde også Xanthus, Chrysa (), og (Hermokrates) døde, syk av vatersott, og hans hustru Nymfa.

4.3 Minst to blad mangler

(Paulus taler)

4.4 Paulus taler mot urenhet og fremmed skikk

… etter fremmede menns skikk. Hvorfor våger dere da å gjøre det som ikke er sømmelig ()? Eller har dere ikke hørt om det som hendte, det som Gud førte over Sodoma og Gomorra, fordi de ranet … etter fremmedes og kvinners skikk? Gud … dem ikke, men styrtet dem ned i helvete. Derfor er vi nå ikke menn av den skikk som dere sier, heller ikke slike som dere mener, men vi er forkynnere av den levende Gud og hans Elskede. Men for at dere ikke skal undres, forstå … de undergjerninger () som vitner for oss. Men de hørte ikke på ham, men tok mennene og satte dem i Apollons tempel for å holde dem der til neste dag, da de samlet hele byen. Og mange og kostbare retter gav de dem.

4.5 Paulus ber og faster i Apollons tempel

Men Paulus, som nå fastet på tredje dag, vitnet hele natten, bedrøvet, og slo seg for ansiktet og sa: Å Gud, se ned på deres trusler og la oss ikke skli, og la ikke våre motstandere kaste oss ned, men frels oss og la din rettferdighet snart komme over oss. Og idet Paulus kastet seg ned sammen med brødrene Thrasymachos og Kleon, da falt tempelet … slik at de som hørte til tempelet og de embetsmenn som var satt over det … andre av dem i … for (den ene del) falt ned … falt ned … rundt omkring, midt mellom de to deler. Og de gikk inn og så hva som var skjedd, og undret seg over at … i deres … og at … gledet seg over templets fall (). Og de ropte og sa: Sannelig, dette er gjerningene til menn som tilhører en mektig Gud! Og de gikk bort og forkynte i byen: Apollo, sidonernes gud, er falt, og halve hans tempel. Og alle byens innbyggere løp til tempelet og så Paulus og dem som var med ham, hvordan de gråt under denne fristelse, fordi de var gjort til et skuespill for alle mennesker. Men mengden ropte: Før dem inn i teatret. Og embetsmennene kom for å hente dem; og de stønnet bittert med én sjel.

4.6 Omtrent to blad mangler

4.7 Folket erkjenner Guds kraft

(Paulus taler) … gjennom meg. Betrakt … (ni linjer sterkt brutt; uttrykkene «Kristi livsvei (vandel)», «ikke i troen», forekommer) … egyptere … og de … Men mengden … og fulgte etter Paulus og ropte: Lovet være Gud … som har sendt Paulus … for at vi ikke … til døden. Men Theudes … og bad ved Paulus’ føtter og omfavnet hans føtter, at han måtte gi ham seglet i Herren. Men han bød dem å dra til Tyros … i fred (eller: farvel), og de satte Paulus (i et skip) og drog sammen med ham.

4.8 Merknad om tempelet og byene på sletten

Hensikten med å sperre Paulus og hans ledsagere inne i tempelet synes å ha stått i forbindelse med syndene til byene på sletten, som Paulus taler om.

4.9 Merknad om Titus’ gjerninger

Titus’ gjerninger, tidligere sitert, har en setning som viser til dette og det neste avsnitt: «Og Paulus helbredet Afphia, Chrysippos’ hustru, som var besatt av en demon; og idet han fastet i syv dager, styrtet han Apollons avgud.» Gjerningene plasserer dette straks etter omvendelsen og forkynnelsen i Damaskus, og legger Panchares-avsnittet senere. De kan derfor ikke stoles på som veiledning for rekkefølgen i vår bok.

5. Paulus i Tyros og fragmentene om Peter og Jerusalem

Da han var dratt bort fra Sidon og ville reise til Tyros.

5.1 Amphion befries fra onde ånder

Da Paulus var kommet inn i Tyros, kom en mengde jøder … inn til ham. Disse … og de hørte de mektige gjerninger … De undret seg … Amphion (= Afphia i Titus’ gjerninger) … og sa … i … Chrysippos … en djevel var i henne … mange … Da Paulus kom … sa han: Han … Gud og vil ikke være en ond ånd () … i () Amphion … ved den onde ånd … uten at noen hadde … Hun sa til ham: Frels meg, så jeg ikke dør. Og mens mengden … da reiste den andre () onde ånd seg … Og straks flyktet djevlene bort. Og da mengden så dette ved Guds kraft, priste de ham som hadde (gitt slik makt) til Paulus. Og der var en mann ved navn …rimus, som hadde en sønn født til seg, som var stum.

5.3 Den stumme sønn og de bruddstykkevise sidene

På neste side står et egennavn, Lix (eller kanskje Kilix, en kiliker), og senere ordene: «Jeg forkynner Frelserens evangelium … Guds Sønn».

5.4 Fragment om Moses

På neste side forekommer kanskje Lix igjen, og ordene «Moses».

Den neste begynner: for det vi sier, skjer straks. Se, vi vil føre ham hit til deg, for at han kan … deg, så du kan høre sannheten om din …

5.5 Gud sender Jesus Kristus

Neste side. Om Gud, hvis vilje er blitt fullbyrdet i ham, dette er den vise mann … Faderen, og han har sendt Jesus Kristus.

Neste side, vendt mot øst. Moses …

… i Syria i Kyrene.

Igjen sier jeg dere … jeg, som gjør gjerningene …

5.6 Ord om Loven og rettferdiggjørelsen

at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved Loven, men at det blir rettferdiggjort ved rettferdighetens gjerninger, og han …

5.7 Fragmenter om frihet, åk og alt kjød

Neste side har ordene «frihet» og «åket» og «alt kjød»; og: «og enhver skal bekjenne at Jesus Kristus er Faderens herlighet».

Neste side, nedre del: er det ikke vann i ham, men … idet jeg er vann, er jeg ikke sulten, men tørstig; jeg er ikke … men ikke å … å la dem bli (oppslukt) av ville dyr, ikke å kunne … fra jorden, men ikke å la dem bli brent av ilden, er disse ting vitnesbyrd om denne tidsalder, han som var en forfølger …

Neste side, nedre del: (Kle)anthes. Guds lov, som kalles … han som vandrer her foran dem, har han ikke fulgt oss gjennom alle byene … Og da … vendte han seg mot øst etter dette (etter to linjer) slike ord, og heller ikke forkynner han slik som du forkynner dem, Paulus, for at du ikke skal …

5.8 Spor av Jerusalem

Neste side begynner: Du er for Jerusalems åsyn (foran Jerusalem), men jeg stoler på Herren at du vil …

5.9 Saul nevnes i fragmentet

Navnet «Saul» er nesten sikkert noen linjer senere.

Neste side begynner: som de korsfestet.

Og til slutt: oppreiste vårt kjød.

5.10 Mulig tale av Peter

Neste side, linje 7: For siden den dag da … forfulgte apostlene som var (med meg, det vil si Peter) ut av Jerusalem, skjulte jeg meg for at jeg kunne få trøst, og vi gir næring til dem som står fast, ved ordet etter løftet () om hans nåde. Jeg er falt i mange trengsler og har underkastet meg Loven for deres skyld. Men jeg tenkte natt og dag i min trengsel på Jesus Kristus, ventende på ham som et lam … da de korsfestet ham, gjorde han ikke … gjorde ikke motstand … ble ikke forstyrret.

5.11 Merknad om Paulus og Peter

Det ovenstående kan være en tale av Peter. Vi har sett noen tegn på at Paulus nå er i Jerusalem, og gjetningen er at det på dette sted fant sted en samtale mellom ham og Peter.

5.12 Peter nevnes i fragmentene

Neste side nevner utvilsomt Peter.

Linje 1 har «Paulus», linje 3 «tolv () hyrder».

Linje 5: ved Paulus. Men … var urolig på grunn av forhøret (granskningen) som (var kommet) over Peter, og han ropte og sa: Sannelig, Gud er én, og det finnes ingen Gud foruten ham; én er også Jesus Kristus, hans Sønn, som vi … dette, ham som du forkynner, korsfestet vi, som vi venter i stor herlighet; men dere sier at han er Gud og dommer over levende og døde, evighetens konge, for … i menneskes skikkelse.

6. Frontina oppreises, og Paulus føres videre

Paulus blir dømt til gruvene på et ukjent sted.

6.1 Frontina skal kastes ned fra klippen

Longinus og Firmilla har en datter, Frontina, som skal kastes ned fra en klippe, og Paulus sammen med henne. Det er min klare oppfatning at Frontina allerede er død: hennes legeme skal på denne skammelige måte behandles fordi hun er blitt kristen.

6.3 Longinus nevnes i fragmentet

Den øvre del av siden har navnet Longinus to ganger i linje 1 og 2; «Paulus» i linje 7. Deretter:

6.4 Paulus faster sammen med fangene

For siden … gruven, har det ikke … intet godt har hendt i mitt hus. Og han gav råd om at de menn som skulle kaste Frontina ned, også skulle kaste Paulus ned sammen med henne, levende. Men Paulus kjente disse ting, og han virket fastende, i stor glede, i to dager sammen med fangene. De befalte at på den tredje dag skulle mennene … føre Frontina frem; og hele byen fulgte etter henne. Og Firmilla og Longinus klaget, og soldatene … Men fangene bar båren (likbåren). Og da Paulus så den store klage over datteren og åtte …

6.5 Paulus ber for Frontina

Neste side, linje 8. Paulus levende sammen med datteren. Men da Paulus hadde tatt datteren i sine armer, stønnet han til Herren Jesus Kristus på grunn av Firmillas sorg og kastet seg på kne i sølen … idet han bad for Frontina sammen med henne i én (samme) bønn. I samme stund stod Frontina opp. Og hele mengden ble grepet av frykt og flyktet. Paulus tok datterens hånd og førte henne gjennom byen til Longinus’ hus, og hele mengden sa med én røst: Én er Gud, han som har skapt himmel og jord, som har gitt datteren livet i Paulus’ nærvær … et brød. Og han takket ham.

6.6 Paulus føres videre mot Filippi

Noen linjer senere.

… til Filippi ().

7. Brevet fra korinterne og Paulus’ svar

7.1 Paulus kommer til Filippi

Da han var dratt bort fra … og ville reise …

Da Paulus var kommet til Filippi … gikk han inn i huset til … og der var det stor glede (blant brødrene) og hos enhver.

7.2 Innledning til korrespondansen med korinterne

På den følgende side begynner avsnittet om korrespondansen med korinterne, som ble sirkulert særskilt på syrisk, latin og armensk, og som fikk plass i den syriske samling av Paulus’ brev (og blir kommentert sammen med de øvrige av Efrem Syreren), og i den armenske bibel. Vi har den i (a) mange armenske manuskripter, (b) i Efrems kommentar — bevart bare på armensk, (c) i tre latinske manuskripter, i Milano, Laon og Paris; samt i det koptiske manuskript, som her er mindre fragmentarisk enn på de foregående sider.

7.3 Fortellende innledning og Paulus’ svar

Vi begynner med en kort fortellende del, som innleder korinternes brev til Paulus; deretter følger et annet kort stykke fortelling, bevart bare på armensk; deretter Paulus’ svar, som vanligvis kalles «Det tredje brev til korinterne».

7.4 Interpolasjoner i håndskriftene

Det finnes ulike uttrykk og hele setninger, særlig i de armenske manuskripter og i Milano-manuskriptet av den latinske teksten, som mangler i den koptiske teksten og i Laon-manuskriptet, og som med rette regnes som interpolasjoner.

Disse vil bli kjennetegnet ved små kapiteler.

7.5 Korinterne sender brev til Paulus

Siden i det koptiske manuskript der korrespondansen begynner, er fragmentarisk i begynnelsen.

1.1. den lovløse 1.2. lønnen. De … i 1.3. en bønn … enhver 1.4. én, og enhver () 1.6. Paulus … igjen (eller: sammen). 1.7. bad om at et sendebud måtte bli sendt til Filippi. For korinterne var i stor nød på grunn av Paulus, i frykt for at han skulle gå bort fra verden før tiden. For det var kommet visse menn til Korint, Simon og Kleobios, som sa: Det finnes ingen oppstandelse av kjødet, men bare av ånden; og at menneskets legeme ikke er Guds skapning; og dessuten om verden, at Gud ikke har skapt den, og at Gud ikke kjenner verden, og at Jesus Kristus ikke ble korsfestet, men at det bare var et skinn (det vil si: bare i fremtoning), og at han ikke var født av Maria, heller ikke av Davids sæd. Og kort sagt var det mange ting som de hadde lært i Korint, idet de forførte mange andre mennesker (og også forførte) seg selv. Da korinterne derfor hørte at Paulus var i Filippi, sendte de et brev til Paulus i Makedonia ved diakonene Threptus og Eutychus. Og brevet var av dette innhold:

7.6 Korinternes brev til Paulus

1. 1 Stefanas og de eldste (presbyterne) som er sammen med ham, nemlig Dafnus og Eubulus og Theofilos og Zenon, til Paulus, DERES EVIGE BRODER, hilsen i Herren.

7.7 Simon og Kleobios forfører menigheten

2 Det er kommet til Korint to menn, Simon og Kleobios, som omstyrter manges tro med onde (FORVRENGEDE) ord, 3 som du skal prøve OG UNDERSØKE; 4 for slike ord har vi aldri hørt fra deg eller fra de andre apostler; 5 men alt det vi har mottatt fra deg eller fra dem, det holder vi fast ved. 6 Siden Herren da har forbarmet seg over oss, så vi mens du ennå er i kjødet, kan høre disse ting igjen fra deg, 7 så, om det er mulig, enten kom til oss eller skriv til oss. 8 For vi tror, slik det er blitt åpenbart for Theonoe, at Herren har utfridd deg av den lovløses hånd (fienden, Laon).9 Nå er det dette som disse menn sier og lærer: 10 De sier at vi ikke må bruke profetene, 11 og at Gud ikke er allmektig, 12 og at det ikke skal være noen oppstandelse av kjødet, 13 og at mennesket ikke er skapt av Gud, 14 og at Kristus ikke kom ned (er ikke kommet, kopt.) i kjødet, og heller ikke ble født av Maria, 15 og at verden ikke er av Gud, men av englene.

16 Derfor, bror, BER VI DEG med all flid å komme til oss, for at korinternes menighet kan bli uten anstøt, og disse menns galskap bli åpenbar. Farvel ALLTID i Herren.

7.8 Threptus og Eutyches bringer brevet til Filippi

2. 1 Diakonene Threptus og Eutyches brakte brevet til Filippi, 2 slik at Paulus mottok det, mens han var i lenker for Stratonicé, Apollophanes’ hustru, OG HAN GLEMTE SINE LENKER, og ble dypt bedrøvet, 3 og ropte og sa: Det var bedre for meg å dø og være med Herren enn å bli i kjødet og høre slike ting OG ULYKKENE VED FALSK LÆRE, slik at trengsel kommer over trengsel. 4 Og i tillegg til denne så store trengsel er jeg i lenker, og se disse onder hvorved Satans råd blir fullbyrdet. (4 Harnack: kan det være at Satans prester (intriger) vil komme meg i forkjøpet mens (eller etter at) jeg lider lenker for menneskenes skyld?) 5 Paulus skrev derfor, i stor trengsel, et brev og svarte slik:

7.9 Paulus’ svar til korinterne

3. 1 Paulus, Jesu Kristi fange, til brødrene som er i Korint, hilsen.

2 Midt i mange trengsler undrer jeg meg ikke over at den ondes lærdommer raskt brer seg. 3 For min Herre Jesus Kristus vil skynde på sin komme og gjøre ende på (ikke lenger tåle frekkheten til) dem som forfalsker hans ord.

7.10 Kristus kom i kjødet og oppreiser kjødet

4 For jeg overgav dere i begynnelsen de ting som jeg hadde mottatt fra de HELLIGE apostler som var før meg, og som alltid var sammen med Jesus Kristus: 5 nemlig at vår Herre Jesus Kristus ble født av Maria, SOM ER AV DAVIDS SÆD ETTER KJØDET, idet Den Hellige Ånd ble sendt ned fra himmelen fra Faderen til henne VED ENGELEN GABRIEL, 6 for at han (JESUS) skulle komme ned i denne verden og løskjøpe alt kjød ved sitt kjød og oppreise oss fra de døde i kjødet, slik som han har vist oss i seg selv som et forbilde. 7 Og fordi mennesket ble formet av sin Fader, 8 derfor ble det søkt da det var fortapt, for at det ved adopsjon skulle bli levendegjort. 9 For til dette formål sendte Gud den Allmektige, som skapte himmel og jord, først profetene til jødene, for at de skulle bli vendt bort fra sine synder. 10 For han hadde til hensikt å frelse Israels hus; derfor gav han profetene en del av Kristi ånd og sendte dem først til jødene (eller: til de første jøder), og de forkynte den sanne gudsdyrkelse gjennom lang tid. 11 Men urettferdighetens fyrste, som ønsket å være Gud, la hånd på dem og slo dem i hjel (fordrev dem fra Gud, Laon-hs.), og bandt alt kjød ved onde lyster (OG VERDENS ENDE VED DOMMEN NÆRMET SEG).

7.11 Gud sender sin ånd inn i Maria

12 Men Gud den Allmektige, som er rettferdig, ville ikke forkaste sitt eget verk, MEN FORBARMET SEG OVER DEM FRA HIMMELEN, 13 og sendte sin ånd inn i Maria I GALILEA, [14 Milano-hs. og arm.: SOM TRODDE AV HELE SITT HJERTE OG TOK DEN HELLIGE ÅND I SITT LIV, FOR AT JESUS SKULLE KOMME INN I VERDEN,] 15 for at ved det samme kjød, hvorved den onde hadde innført døden (hadde triumfert), ved det samme skulle han bli vist overvunnet. 16 For ved sitt eget legeme frelste Jesus Kristus alt kjød [OG GJENOPPREISTE DET TIL LIV], 17 for at han skulle åpenbare rettferdighetens tempel i sitt legeme. 18 I hvem (eller: ved hvilket) vi blir frelst (Milano, Paris: i hvem, dersom vi tror, blir vi frigjort).

7.12 De falske lærere forkastes

19 De er derfor (Paris-hs.; arm. har: Vit derfor at. Laon har: De som derfor samtykker med dem) ikke rettferdighetens barn, men vredens barn, som forkaster Guds visdom (forsyn), og sier at himmelen og jorden og alt som er i dem, ikke er Guds verk. 20 DE ER DERFOR VREDENS BARN, for forbannet er de, idet de følger slangens lære, 21 og dere driver dem bort fra dere og flykter fra deres lære. [Arm., Milano, Paris: 22 FOR DERE ER IKKE ULYDIGHETENS BARN, MEN DEN ELSKEDE MENIGHETS. 23 DERFOR BLIR OPPSTANDELSENS TID FORKYNT FOR ALLE.]

7.13 Oppstandelsen av kjødet forsvares

24 Og når det gjelder det de sier, at det ikke finnes noen oppstandelse av kjødet, så skal de sannelig ikke ha noen oppstandelse TIL LIV, MEN TIL DOM, 25 fordi de ikke tror på ham som er oppstanden fra de døde, IKKE TROENDE OG IKKE FORSTÅENDE, 26 for de kjenner ikke, o korintere, hvetekornets eller andre korns natur, hvordan de kastes nakne i jorden og forgår og oppstår igjen ved Guds vilje med legemer og ikledd. 27 Og ikke bare det [legeme] som kastes ned, står opp igjen, men det mangedobler også velsignelsen i seg selv [det vil si: blir fruktbart og rikt]. 28 Og dersom vi ikke bare skal ta et bilde fra frøene, MEN FRA MER EDELIGE LEGEMER, 29 så vet dere hvordan Jonas, Amathis sønn, da han ikke ville forkynne for Ninive, MEN FLYKTET, ble slukt av sjøuhyret; 30 og etter tre dager og tre netter hørte Gud Jonas’ bønn fra det dypeste helvete, og ingen del av ham ble fortært, ikke engang et hår eller et øyenvippe. 31 Hvor meget mer, O DERE MED LITEN TRO, skal han oppreise dere som har trodd på Kristus Jesus, slik som han selv stod opp. 32 Likeså ble også en død mann kastet på profeten Helisæus’ ben av Israels barn, og han stod opp igjen, både legeme og sjel og ben og ånd (Laon: stod opp i sitt legeme); hvor meget mer skal dere, som er blitt kastet på Herrens legeme og ben og ånd, [Milan, Paris: hvor meget mer, o dere med liten tro, skal dere som er blitt kastet på ham] stå opp igjen på den dag med deres kjød helt, LIKESOM HAN STOD OPP. [33 Arm., Milano, Paris: LIKESÅ OM PROFETEN ELIAS: HAN OPPREISTE ENKENS SØNN FRA DØDEN; HVOR MYE MER SKAL HERREN JESUS OPPRISE DERE FRA DØDEN VED BASUNENS LYD, I ET ØYEBLIKK, FOR HAN HAR VIST OSS ET FORBILDE I SITT EGET LEGEME.]

7.14 Formaning om å holde fast ved regelen

34 Dersom dere da mottar noen annen lære, SKAL GUD VÆRE VITNE MOT DERE; OG la ingen volde meg besvær, 35 for jeg bærer disse lenker for å vinne Kristus, og jeg bærer derfor hans merker på mitt legeme, for at jeg kan nå frem til de dødes oppstandelse. 36 Og den som mottar (holder fast ved) den regel som han har mottatt gjennom de salige profeter og det hellige evangelium, skal få en gjengjeldelse fra Herren, OG NÅR HAN OPPSTÅR FRA DE DØDE, SKAL HAN OPNÅ EVIG LIV. 37 Men den som overtrer disse ting, for ham er ilden, og for dem som vandrer på samme vis (Milano, Paris: for dem som går foran på samme vei, SOM ER MENN UTEN GUD), 38 som er en hoggormyngel, 39 dem skal dere forkaste i Herrens kraft, 40 og fred, NÅDE OG KJÆRLIGHET skal være med dere.

7.15 Avsluttende merknad om Det tredje brev til korinterne

[Laon tilføyer: Dette fant jeg i en gammel bok, med tittelen Det tredje brev til korinterne, selv om det ikke er i kanon.]

8. Paulus i Efesos og kampen med villdyrene

8.1 Avsnittets overlevering

Dette avsnitt kan ikke spores i det koptiske manuskript, men det utgjorde utvilsomt en del av Gjerningene, selv om dets plass er usikker. Det er bevart gjennom en hentydning hos Hippolytus (tidlig tredje århundre) og i et sammendrag hos Nikeforos Kallistos (fjortende århundre) i hans Kirkehistorie (ii. 25). Det finnes også en setning i Titus’ gjerninger:

8.2 Vitnesbyrdet fra Titus’ gjerninger

«De dro fra Kreta og kom til Asia; og i Efesos kom tolv tusen til tro ved den hellige Paulus’ lære; der kjempet han også med ville dyr, idet han ble kastet for en løve.»

8.3 Hippolytus om løven som slikket Paulus’ føtter

HIPPOLYTUS sier i sin Kommentar til Daniel, iii. 29:

For dersom vi tror at da Paulus ble dømt til dyrene, la løven som ble satt på ham, seg ved hans føtter og slikket ham, hvordan skal vi da ikke tro det som hendte i Daniels tilfelle?

8.4 Nikeforos’ beretning om Paulus i Efesos

NIKEFOROS:

De som nedtegnet Paulus’ reiser, har fortalt at han gjorde mange andre ting, og blant dem dette, som hendte da han var i Efesos. Hieronymus var landshøvding, og Paulus brukte frimodighet i talen; og han (Hieronymus) sa at han (Paulus) kunne tale vel, men at dette ikke var tiden for slike ord. Men byens folk, heftig opprørt, satte Paulus’ føtter i lenker og stengte ham inne i fengselet, inntil han skulle utleveres som bytte for løvene. Men Eubula og Artemilla, hustruer til fremtredende menn blant efeserne, som var hans hengivne disipler og besøkte ham om natten, begjærte den guddommelige vaskings nåde. Og ved Guds kraft, med engler til ledsagelse og ved et overmål av lys som opplyste nattens mørke, gikk Paulus, løst fra sine jernlenker, til strandbredden og innviet dem i den hellige dåp; og han vendte tilbake til sine lenker uten at noen av dem som hadde tilsyn med fengselet, merket det, og ble holdt i forvaring som bytte for løvene.

8.5 Paulus kastes for løvene

Da ble en løve av enorm størrelse og uten sidestykke i styrke sluppet løs mot ham; og den løp til ham på stadion og la seg ved hans føtter. Og da mange andre ville dyr også ble sluppet løs, ble det ikke tillatt noen av dem å røre det hellige legeme, som stod som en statue i bønn. I dette øyeblikk brøt det løs et voldsomt og svært haglskyll, som med stor kraft slo ned og knuste hodene på mange menn og dyr, og rev av selve øret på Hieronymus. Og deretter kom han, sammen med sine tilhengere, til Paulus’ Gud og mottok frelsens dåp. Men løven flyktet til fjellene.

8.6 Paulus drar videre fra Efesos

Derfra seilte Paulus til Makedonia og Hellas, og deretter kom han gjennom Makedonia til Troas og til Milet, og derfra drog han videre mot Jerusalem.

8.7 Merknad om Lukas og fortellingens overlevering

Det er ikke overraskende at Lukas ikke har fortalt denne kampen med dyrene sammen med de øvrige gjerninger; for det er ikke tillatt å nære tvil, ettersom Johannes alene av evangelistene har fortalt om Lasarus’ oppvekkelse; for vi vet at ikke enhver skriver, tror eller kjenner alt, men etter som Herren har meddelt hver enkelt, slik Ånden deler ut til hver, slik oppfatter og tror og skriver han åndelig Åndens ting.

8.8 Merknad om fortellingens stil

Hippolytus er et vitne om fortellingens tidlige datering, og Nikeforos om dens kilde. Det vil dessuten straks bli erkjent at avsnittet er helt i samsvar med vår forfatters stil. Efesernes vrede, kan det ikke betviles, ble vakt av Paulus’ forkynnelse av avholdenhet, som Eubula og Artemilla var blitt omvendt til. Avsnittet er i virkeligheten lite annet enn en gjentakelse av Thekla-fortellingen, med Paulus som hovedperson. 

9. Fragmenter: avskjedsscener

9.1 Paulus taler om Herrens nåde og sin kommende vei

(Paulus taler) … takkebønn ()

Herrens nåde skal vandre med meg inntil jeg har fullført alle de husholdninger (ordninger) som skal komme over meg med tålmodighet. Men de var sorgfulle og fastet. Og Kleobios var i Ånden og sa til dem: Brødre, (Herren) vil la Paulus fullføre enhver ordning, og deretter vil han la ham dra opp (til Jerusalem). Men deretter skal det bli … i mye undervisning og kunnskap og såing av ordet, så at mennesker skal misunne ham, og slik skal han gå bort fra denne verden. Og da Paulus og brødrene hørte dette, løftet de sine røster og sa:

9.3 Myrte profeterer om Paulus i Roma

Neste side, første bevarte linje: «så». Den andre: «skal si». Den tredje: Men Ånden kom over Myrte, så hun sa til dem: Brødre … og se på dette tegn, at dere … For Paulus, Herrens tjener, skal frelse mange i Roma, så at de blir uten tall, og han skal åpenbare seg mer enn alle de troende. Deretter skal … av Herren Jesus Kristus komme … en stor nåde er … i Roma. Og slik talte Ånden gjennom Myrte. Og alle tok brødet, og de var i glede, etter fastens skikk, gjennom … og Davids salmer og … han gledet seg.

9.4 Brødsbrytelse, salmer og sorg blant brødrene

På den neste side er de eneste betydningsfulle ord: «til Roma»; «brødrene»; «bedrøvet»; «tok brødet»; «priste Herren»; «var meget sorgfulle».

9.5 Fragmenter før martyriet

Den neste har linjeslutter: «Herren»; «oppstanden»; «Jesus»; «Paulus sa til ham». Den siste er: «han (eller: de) hilste».

9.6 Overgang til martyriet

Ytterligere to sider har intet av betydning. Den neste handler om Martyriet.

10. Paulus’ martyrium

10.1 Paulus forkynner i Roma

Dette, som er bevart særskilt for opplesning på minnedagen, foreligger i to greske håndskrifter, i en ufullstendig latinsk versjon, samt i syriske, koptiske, etiopiske og slaviske versjoner, foruten fragmenter i vårt koptiske manuskript.

10.2 Lukas og Titus møter Paulus i Roma

1. I Roma ventet Lukas fra Galatia (Gallia, gresk) og Titus fra Dalmatia på Paulus; og da Paulus så dem, gledet han seg og leide en gård utenfor Roma, hvor han sammen med brødrene lærte sannhetens ord. Og det ble kjent vidt omkring, og mange sjeler ble lagt til Herren, så det gikk et rykte gjennom hele Roma, og mye folk kom til ham, også fra keiserens hus, og de kom til tro; og det var stor glede.

10.3 Patroklos faller ned

Og en viss Patroklos, keiserens munnskjenk, kom om kvelden til gården, og da han ikke kunne komme inn til Paulus på grunn av trengselen, satte han seg i et høyt vindu og lyttet til ham som lærte Guds ord. Men fordi den onde djevel misunte brødrenes kjærlighet, falt Patroklos ned fra vinduet og døde, og straks ble det meldt til Nero.

10.4 Patroklos oppvekkes av Paulus

Men Paulus, som oppfattet det ved Ånden, sa: Menn og brødre, den onde har fått anledning til å friste dere; gå ut av huset, og dere skal finne en ung mann som er falt ned fra høyden og nå står i ferd med å oppgi ånden; ta ham opp og bring ham hit til meg. Og de gikk og brakte ham; og da folket så det, ble de forferdet. Men Paulus sa: Nå, brødre, la deres tro bli åpenbar; kom alle sammen, og la oss gråte til vår Herre Jesus Kristus, for at denne unge mann må leve, og vi kan bli i ro. Og da alle hadde klaget, mottok den unge mann sin ånd igjen; og de satte ham på et dyr og sendte ham levende tilbake, sammen med de øvrige som hørte til keiserens hus.

10.5 Nero forfølger Kristi soldater

2. Men da Nero hørte om Patroklos’ død, ble han dypt bedrøvet; og da han kom inn fra badet, befalte han at en annen skulle settes over vinen. Men hans tjenere sa til ham: Keiser, Patroklos lever og står ved bordet. Og da keiseren hørte at Patroklos levde, ble han forskrekket og ville ikke gå inn. Men da han gikk inn, så han Patroklos og var ute av seg og sa: Patroklos, lever du? Og han sa: Jeg lever, keiser. Og han sa: Hvem er det som har gjort deg levende? Og den unge mann, fylt av troens sinn, sa: Kristus Jesus, evighetenes konge. Og keiseren ble urolig og sa: Skal da han være evighetenes konge og styrte alle kongedømmer? Patroklos sier til ham: Ja, han styrter alle kongedømmer, og han alene skal være til evig tid, og det skal ikke finnes noe kongedømme som skal unnslippe ham. Da slo han ham i ansiktet og sa: Patroklos, er også du en soldat for denne konge? Og han sa: Ja, herre keiser, for han oppreiste meg da jeg var død. Og Barsabas Justus med de brede føtter, og Urion fra Kappadokia, og Festus fra Galatia, keiserens fremste menn, sa: Også vi er soldater for evighetenes konge. Og han satte dem i fengsel etter å ha pint dem hardt, skjønt han elsket dem høyt, og befalte at den store konges soldater skulle oppspores, og lot utgå et dekret av dette innhold: at alle som ble funnet å være kristne og Kristi soldater, skulle drepes.

10.6 Paulus føres frem for Nero

3. Og blant mange andre ble også Paulus ført frem, bundet; og alle hans medfanger gav akt på ham, så keiseren merket at han var over leiren. Og han sa til ham: Du som er den store konges mann, men min fange, hvordan tenkte du at du i hemmelighet kunne komme inn i romernes styre og verve soldater fra min provins? Men Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, sa for dem alle: Å keiser, ikke bare fra din provins verver vi soldater, men fra hele verden. For slik er det fastsatt for oss, at intet menneske skal avvises som ønsker å tjene min konge. Og om det også behager deg å tjene ham (lat.: du vil ikke angre på det; men tenk ikke at rikdommen osv., som synes bedre), så er det ikke rikdommen eller den prakt som nå er i dette liv, som skal frelse deg; men dersom du underkaster deg og ber ham, skal du bli frelst; for på én dag (eller: en dag) skal han kjempe mot verden med ild. Og da keiseren hørte dette, befalte han at alle fangene skulle brennes med ild, men at Paulus skulle halshugges etter romernes lov. Men Paulus tidde ikke om ordet, men samtalte med Longus, prefekten, og Cestus, centurionen.

10.7 Nero stanser den alminnelige forfølgelsen

Nero gikk derfor videre (var) (kanskje: rasende) i Roma og drepte mange kristne uten forhør, ved den ondes virksomhet; så romerne stod foran palasset og ropte: Det er nok, keiser! for disse menn er våre egne! du ødelegger romernes styrke! Da lot han seg overtale og stanset, og befalte at ingen skulle røre noen kristen, inntil han grundig hadde satt seg inn i deres sak.

10.8 Paulus dømmes til halshugging

4. Da ble Paulus ført frem for ham etter forordningen; og han holdt fast ved sitt ord om at han skulle halshugges. Og Paulus sa: Keiser, det er ikke for en kort stund at jeg lever for min konge; og om du halshugger meg, dette vil jeg gjøre: Jeg vil stå opp og vise meg for deg, så du vet at jeg ikke er død, men lever for min Herre Jesus Kristus, han som kommer for å dømme verden.

10.9 Paulus taler til Longus og Cestus

Men Longus og Cestus sa til Paulus: Hvorfra har dere denne konge, som dere tror på og ikke vil forandre sinn om, endog til døden? Og Paulus meddelte dem ordet og sa: Dere menn som er i denne uvitenhet og villfarelse, omvend dere og bli frelst fra ilden som kommer over hele verden; for vi tjener ikke, slik dere mener, en konge som kommer fra jorden, men fra himmelen, nemlig den levende Gud, som på grunn av de urettferdigheter som gjøres i denne verden, kommer som dommer; og salig er den mann som tror på ham og skal leve evig når han kommer for å brenne verden og rense den grundig. Da bad de ham og sa: Vi ber deg, hjelp oss, og vi vil la deg gå. Men han svarte og sa: Jeg er ikke en deserter fra Kristus, men en lovlig soldat for den levende Gud; om jeg hadde visst at jeg skulle dø, o Longus og Cestus, ville jeg ha gjort det; men siden jeg lever for Gud og elsker meg selv, går jeg til Herren for å komme med ham i hans Faders herlighet. De sa til ham: Hvordan skal vi da leve når du er halshugget?

10.10 Parthenius og Pheres sendes for å se til Paulus

5. Mens de ennå talte slik, sendte Nero en viss Parthenius og Pheres for å se om Paulus allerede var halshugget; og de fant ham ennå i live. Og han kalte dem til seg og sa: Tro på den levende Gud, som oppreiser meg og alle dem som tror på ham, fra de døde. Og de sa: Vi går nå til Nero; men når du dør og står opp igjen, da vil vi tro på din Gud. Og mens Longus og Cestus ennå bad ham mer om frelsen, sa han til dem: Kom tidlig om morgenen til min grav, og dere skal finne to menn som ber, Titus og Lukas; de skal gi dere seglet i Herren.

10.11 Paulus halshugges

Da stod Paulus med ansiktet vendt mot øst og løftet sine hender mot himmelen og bad lenge; og i sin bønn talte han på hebraisk med fedrene; og deretter rakte han halsen frem uten å tale. Og da bøddelen (speculator) hogg hodet av ham, sprutet melk på soldatens kappe. Og soldaten og alle som var til stede, undret seg da de så det, og priste Gud som hadde gitt Paulus en slik herlighet; og de gikk og fortalte keiseren hva som var skjedd.

10.12 Paulus viser seg for Nero etter sin død

6. Da han hørte det, undret han seg lenge og var i villrede; og Paulus kom omkring den niende time, da mange filosofer og centurionen stod hos keiseren, og stod frem for dem alle og sa: Keiser, se, jeg, Paulus, Guds soldat, er ikke død, men lever i min Gud. Men over deg skal mange onder komme og stor straff, du elendige mann, fordi du urettmessig har utøst de rettferdiges blod; om ikke mange dager. Og da Paulus hadde sagt dette, gikk han bort fra ham. Men Nero, da han hørte det og ble sterkt urolig, befalte at fangene skulle løses, også Patroklos og Barsabas og dem som var sammen med ham.

10.13 Longus og Cestus går til Paulus’ grav

7. Og slik Paulus hadde pålagt dem, gikk Longus og Cestus, centurionen, tidlig om morgenen og nærmet seg Paulus’ grav med frykt. Og da de kom dit, så de to menn som bad, og Paulus mellom dem; og da de så dette underfulle syn, ble de forbauset. Men Titus og Lukas, grepet av menneskefrykt da de så Longus og Cestus komme mot dem, vendte seg til flukt. Men de forfulgte dem og sa: Vi forfølger dere ikke til død, men til liv, for at dere skal gi det til oss, slik Paulus lovte oss, han som vi nettopp så stå mellom dere og be. Da de hørte dette, gledet Titus og Lukas seg og gav dem seglet i Herren, idet de priste Gud og Faderen til vår Herre Jesus Kristus (koptisk: og priste Herren Jesus Kristus og alle de hellige).

10.14 Avsluttende lovprisning

Ham være ære i all evighet. Amen.

10.15 Kolofon i det koptiske manuskriptet

Det koptiske manuskript har et kolofon: Paulus’ gjerninger etter apostelen.

Kildeteksten for denne norske oversettelsen er hentet fra følgende webadresse -

 https://wesley.nnu.edu/sermons-essays-books/noncanonical-literature/noncanonical-literature-nt-acts/acts-of-paul/ 

Denne oversettelsen har fått overskrifter 2026.

Norsk oversettelse utarbeidet ved hjelp av KI (AI), 2025.