Surmuling
Kl. 11.04 den 1. september 2012 slingra Stram Vaier i vei for 10. gang. Alfredsen har vært med ni av gangene, og han får ikke rosa tiltaket nok. Det er bare det at alle andre lovpriser det også. Bare godord å høre, rene begravelsestalen. Alfredsen syns derfor han på tross av sin kjærlighet til løpet, må surmule litt om Stram Vaier. På den måten blir det mer balanse i reinskapet.
Surmuling om Stram Vaier 2012
av Alfredsen
selvutnevnt teamleder for
-For å få fult utbytte av kommende artikkel bør den ikke leses med smil om munnen, samt med like høy røst som Alfredsen har
Stort sett er jeg en blid og grei gutt, selv om alderen tilsier at jeg skulle vært en sur og gretten gammel gubbe. Jeg greier å være sta som en gubbe. Har heller ikke noe problem med å være gammel, og mota den omsorgen det fører med seg. Gretten er det værre å være. Jeg syns faktisk det er alt for mye syting. Men som sakt må det skapes balanse, etter at jeg kun har vært positiv og glad. Det har nesten blitt for mye av det gode. Og da tenker jeg ikke bare på døm gangene jeg har spist så mye fyrstekake at jeg neste har spydd. Derfor har jeg bestemt meg for å klage og syte nok nå når jeg skal skrive om Stram Vaiers jubileumsløp. Da bør jeg være ferdig med den slags for ei stønn. Jeg beklager ovenfor arrangøren at det er akkurat er dømmes løp det går ut over. Håper døm har forståelse for at et sted må jeg få avreagert. Dere som hater klaging og syting anbefales å stoppe og lese her! Slokk lyset å gå og legg dere isteden. Men det er vel mørkt nok fra før!!!!
Jaså, du ga deg ikke. Du leser ennå. Enaste trøsta får være at du er blant flertallet. Døm fleste liker å fråtse seg i klaging og jammer. Det er nesten på høyde med andres ulykke. Kunne dere ikke for engangs skyld holdt dere unna. Jeg er dritt lei både klaginga og beundring av andres sutring. Er sikker på at den dagen det ikke er noe å klage på, så vil døm klage på at det er så vanskelig å finne noe å klage på. Nå må noen snart se å få satt en stopper for den klaging. Vi kan ikke ha det sånn. Men ettersom dere ikke gir dere å lese får jeg bare fortsette å klage. Hadde dere bare slutta å lese hadde jeg ikke klaga på klaginga. Da hadde jeg isteden klaga på at dere ikke engang gadd å lese det jeg hadde skrevi. Og at dere var noen totalt uinteresserte og tafatte vesen. Oij! Nå hadde jeg nesten glømt at det var Stram Vaier jeg skulle klage på. Og dere bare sitter der og leser og sier ingen ting. Hadde vel godt an å si i fra istedenfor å sitte der som små måpende tause nek. Men det er jeg som må passe på som alltid ellers.
Ettersom min oppgave denne gangen er å klage skal jeg drite fullstendig i døm 35 som møtte med Butterfly for å kjøre i samla flokk til ut til Ingdal. Som grinebiter er min oppgave å være mest opptatt av døm som ikke gadd å komme. Det er umulig å vete å mange døm var. Men jeg vet det var mange, for det bare vet jeg. Å er det døm tenker på? Var døm bare ute etter å ødelegge hele greiene for oss andre, eller ble døm hjemme bare på trass. Bare på grunn av slurv og likegyldighet ødela døm for alle oss andre. Alle vi 35 satt og ærga oss blå i tryne over døm som kunne ha kommi og hatt det moro sammen med oss, men ikke gadd. Ok, døm blå trynene kunne skyldes blårøken. Var det bare for å markere seg at døm ikke møttopp? Hva gir du meg for sånne folk?
Åsså Marve da! Her tar han med gummi høne til hele bunten, som møte ved moppekaffen. Ikke at det er så ille, men det er i hvertfall værre en vanlig høne. Det værste var når det rant inn den ene tohjulingen etter den andre, og han oppdaga at det ikke var nok til alle. Da børde han i rettferdighetens navn samla inn døm han alt hadde delt ut. Her ble altså noen sittanes med høne i den en handa og et morrabrød som var frokost i den andre hand, mens andre ikke fikk en dritt. Men dritt er da ikke noe å stå etter heller. Ja, ja han får slite med det. Jeg skal ikke blande meg opp i det.
Jeg kan dessverre ikke klage på all blårøken til døm som kjørte foran meg utover mot Ingdal. Jeg kjørte nemlig først. Om det ikke er nok å klage på at døm ikke ga meg noe å klage på, kan jeg i det minste klage på at jeg igjen måtte kjøre først. Det går an for dere andre å ta litt ansvar åsså. Jeg skal ikke måtte be om alt. Det går å tenke for andre også. Det må da gå an at det engang er andre enn meg som leder dere ut i elendigheta. Det skulle gå som det pleier å gå. Altså den veien moppa spoler. For hva så vi da vi kom ut til Ingedal. Eller rettere sagt hva så vi ikke. Her hadde døm bedt inn til jubileumsløp, men hvor var kaka. Kunne det ha vært så vanskelig å anskaffe ei passe stor marsipankake med 10 lys, som jeg kunne blåsi ut med potta på mopeden min. I heletatt så er det ganske frekt å kalle det et jubileum. Det første løpet gikk i 2003. Det er til neste år det er 10 år siden det det starta. At dette var det 10. løpet som ble arrangert er bare et dårlig påskudd, for ikke å kunne vente. Men sånn har det blitt, man skal ikke vente såpas på noe at man får sjans til å glede seg.
Over til sjølve løpet da. En ting er at døm man kjører forby ikke legger seg inn til kanten. Man må presse seg opp på sia neste helt inntil døm for å komme forby. Like store tullinger er døm man blir forby kjørt av. Døm legger seg helt inntil deg hvis du ikke svinger inn til kanten. Åffer må alle kjøre som idioter? Det holder med en, og den oppgaven klare jeg perfekt. Og til alle som ikke deltar i Stram Vaier, men som absolutt må ut i veien denne dagen. Er dere klar over å mange vi er? 428! Det er nok til at vi er i flertall. På demokratiskvis kan vi bortvise dere fra veien i døm få timene løpet forgår. Men det skulle ikke være nødvendig med vedtak. Man er ikke nødt til å gjøre alt som ikke er forbudt. Det går å tenke litt sjøl åsså. Men det fins utrolig mange som ikke har fått nok til å gjøre det. Og da er man vel mer opptatt av å provosere enn å vise litt smidighet.
La dere merke til han ene som sto og heia oss fram som ikke hadde flagg. Lurer på hva han syns er så ille med det norske flagget. Var det kanskje en svenske som absolutt måtte vise det ved ikke å ha norskflagg. Tenk om alle skulle vise fram hva døm er. Åssen skulle det gått da? Eller var det en farveblind, som så sin anledning til å protestere mot at det er farver i flagget. Jeg blir så frustrert over folk som på død liv må henge seg opp i sånne bagateller. Døm kan du få gratis av meg!
Pausa er også noe som arrangøren bør ta et tak i å få årna med, etter alle døm åra. Jeg er klar over at alle mopeder ikke går like fort. Men det er ikke noen grunn til at noen skal få lengere pause en andre av den grunn. Det måtte gått og fått samla opp mopedistene utafor pauseområdet til alle var kommi. Da kunne døm bli sloppi inn i samla flokk på pauseområdet, og problemet med pauseforskjellene var løst. Men gutta i SSMK lar det bare skure gå. Men hjemme gir døm antakelig blaffen i å skure. Folk skal ikke ha fordeler bare for at døm har ei moppe som døm tilfeldigvis har fått til å gå fort. Det er ikke demokrati det.
Så var det det med å lodde ut en moped da. Er det ren vondskap fra arrangørens side, eller er døm så teite at døm ikke har forstått. Sikkert moro for den som vant moppa, men hva med oss 300-400 andre som ikke vant. Er det rektig å skuffe så mange menneske bare for å glede ett enkelt individ. Nei mener nå jeg. I hvetfall ikke hvis det ikke er jeg som vinner. 50 kr og døm fleste sitter bare igjen med en liten papirlapp med et nommer på. Bedrag kaller jeg sånt. Det skulle vært forbudt. Men hvor er regeringa henn da æ?
Det fins sikkert enda mer å klage på, men jeg årker ikke mer. Det er alltid jeg som må si i fra! Jeg skal nøye meg med et par ting til. Først, åffer var det ikke noe kongepokal til beste og eneste kongen? Må ikke misforstå meg her. Det er ikke meg sjøl jeg tenker på. Jeg tenker på alle døm andre som gikk glipp av den gleden å se at jeg tok i mot en stor pokal. Folk lar seg nemlig glede av sånt. Men det er vel her som ellers, at det nesten er straffbart å ha det morsomt. Og det andre jeg vil si noe om. Ikke for å klage. Men! -Det må gå og gjøre noe med fasilitetene til pressen. Døm er under enhver kritikk. Vi ble verken bydd på tørt eller vått, og da selvfølgelig verken med eller utta. En liten pressetribune hvor man ble servert forfriskninger av noe lettkledde damer kunne ikke vært så vanskelig å fått til. Koster kanskje litt, men penger er da ikke alt. I hvertfall ikke, hvis det ikke er mine penger. Det har blitt sånn at alt skal måles i kroner nå. Helt høl i hue, da alle bruker bankkort! Hvis det er noen som mistenker at jeg her bare mæler mi egen kake, så gløm det. Jeg er så gla’ i kaker at jeg kan mæle og eta både andres og mine egne kaker. Denne saken er dessuten tatt opp på høyeste hold, i MSLF (Moppeskribentens landsforbund). Der så vi alle to meget alvålig på sak. Det ble vist «Vær voldsom plakaten» paragraf 4, 5 ledd. Der det står: Den som vil ha en fremragende, og en minst mulig sannferdig dekning av seg selv, sin hustru eller ens arrangementer plikter å bestikke pressen og dens utsendte. Det kan ordnes i rene kontanter, men en enkel bevertning hører alltid med. Er ikke det nok skjenk dem fulle.
Eller så var det vel ganske bra, og jeg har alt begynt å glede meg til neste år. PS. Ring hvis jeg ikke bør ta med niste og termos.
- Takk for at dere ga meg mulighet til å avreagere. «Nu går alt så meget bedre.»
