Polferd

Polferd på moped med Team Amundsen til Østpolen

Det er ikke mye som er tøffer en eldre gubber på moped. Der døm sitter på sin rustene doningen med for trang skinnjakke, ubarbert og med et blikk laga for fart. Eller en annen variant av moped og gamle menn. For døm fins i alle rare og tenkelig varianter. Det døm har felles er at døm er tøffe menn. I det minste ser tøffe ut. Det fins knapt noe som er barskere, med unntak ev en type mennesker.

Det eneste som overgår gamle menn på moped er våre gamle polfarere, Nansen, Amundsen og noe til som ingen husker navna på. Jeg er jammen meg ikke sikker på Nansen var noen polfarer, men barsk var han uansett. Han var av døm som hadde is i skjegget. Det er noe helt annet enn is i rubben. Det er noen som dagens skiløpere har. Døm er hverken tøffe eller delikate, der heser av sted i trange trikåer og sekkla henger i seie kløser fra munnvika og ned til knea.

Døm gamle polarheltene var av en helt annen klasse. Døm gikk i vakker diagonal-gange, der døm kjempet seg over bresprekker i tematurer lave nok til avlyst et hvert VM. Døm hærre polheltene har mer felles med oss gamle karer på moped. Døm elska sine treski, som vi gamle mopedister elsker vår rustene bakskjerm. Døm var anstendig kledd, sell om temprauren sank til under 40 kalde. Tydelig at det var for døm som for oss. Det var stilen som telte.

Er det rart at jeg har tenkt på hva vi kan vi gjøre for å bli enda mer som døm. Det må være en polferd. En virkelig polferd. En sånn som Amundsen gjennomførte i 1911. Altså, å ikke gå i fotspora til noen. Det har vært bare et problem. Det har vært folk både på Sydpolen og Nordpolen. Ok da, kanskje det ikke er et problem, men to, altså både Nordpolen og Sydpolen. Nå har jeg imidlertid fonni løsningen. Østpolen, der har ingen polfarer vært ennå. Vi arrangerer en poltur med moped til Østpolen.

Jeg ser for meg at vi for denne dagen endrer navnet fra Team Alfredsen til Team Amundsen. Da Halden vil være et naturlig utgangsponkt for en sånn ekspedisjon kan det hende noen derfra blir med. I så fall ville PolPeden vær et passanes navn. Fra Halden vil det være å legge i vei østover mot Nössemark. Der får vi hjelp av ferja til å komme oss over råket. Væl i havn er det bare å sikte inn på Bengtfors, for å finne polet der. Så får vi se om døm innfødte er i såpass godt lynne at vi får planta det Norskeflagget på disken. Hvis ikke får vi sette det ved utgangsdøra.

Å gjennomføre en sånn tur en varm sommerdag i juni, ville vært mer joks enn doping. Det ville være en fornærmelse mot våre norske polarhelter. Det ville være like lett som å lande på sola om natta, når man ikke har varmen å kjempe mot. Nå er det derimot kulda vi skal kjempe i mot. Derfor vil februar være et passanes tidspunkt for en slik ekspidisjon.

Hva for noen andre regler som skal gjelde er ikke bestemt. Men for at man skal bli sett på som helter bør det skje med hjelp av mopeder. Det tar seg vel heller ikke ut å ankomme en pol innendørs. Derfor får helhjelmen ligge igjen på hylla hjemme. Blir det snakk om å ta med suvenirer hjem, bør det vel være noe som ligger nærmer medisin enn en pappkartong rosevin.

Det er også andre ting vi må bli enig om. Skal vi ha med hjelpebil? Eller skal vi bare la døm som får problemer ligge igjen og dø i isødet slik Scott ble ligganes. Har du noen ideer eller bare av døm som har løst til å være med på dette ta kontakt. Jeg har e-post, og treffes på Moppecafen. Det hender også jeg tar telefonen når den ringer.

Hvist noen er i tvil. Dette er som alt annet tull som kommer fra Alfredsen seriøst ment.