Hvem er vi?

I dag kan man skaffe seg de mest pålitelige og presise GPSene. Likavæl er det folk som har problem med å finne seg sjøl. Om de kjører moppe eller går, når døm er ute og leter, vet ikke jeg. For min del har jeg ikke noe problem i så henseende. Da er det værre å komme inn bak speilet og få tatt meg.

Det med å veta hvem man er, er viktig for mange. Min mening er at det må være toppen av nysgjerrighet. Det holder altså ikke å vete alt om alle andre, man må ha med seg sjøl i samme slengen. Som sakt, så er ikke jeg så nysgjerrig på meg sjøl. Jeg er mer opptatt av vi. Merk hvor deilig det er å si ”vi”. Vet med engang at det dreier seg om noe positivt. For det er jo sånn at når det går bra tar man på seg en del av skylla. Når Norge tar staffet-gull sier vi ”nå er vi jammen bra”. Blir det tap derimot heter det ”nå er døm jammen meg blitt dårlige, er det døm holder på med nå æ”.

Jeg skal altså her prøve å finne ut hvem vi er. Vi’et sier deg at det er en positiv gruppering, jeg skal fabulere om. Du har helt rektig, hvis du har tippa det skal handle om oss mopedister. Det fins vel ikke noe mer positivt enn denne gruppa. Det fins kanskje døm som mener noe annet, men døm er nok ikke inne på denne sia og leser. Dere skjønner sikkert at det bare er snakk om oss som kjører rundt på gamle gode mopper. Jeg skal ikke si noe stygt her om de som farter rundt på disse fæle plast-pedene. Men de får klare seg sjøl mens jeg grubler videre over hvem vi er.

Hva er det så som kjennetegner oss gammel-mopedister. Jeg menger meg også med andre grupper av folket, så jeg kunne brukt betegnelsen ”vi” flere steder. Hva skiller mopedist gruppa fra døm andre gruppene? Både flinke og mindre flinke folk fins i alle forsamlinger. Der er det ikke noe skilnad. En ting som er spesielt i moped-gruppa, er at der fins det ikke annet alvor enn det som er alvorlig morsomt. Om man ikke har sansen for det andre har gjort på eller med moppa, griner man ikke. Man viser heller ikke noen andre negativ følelser som sinne eller frustrasjon. Tross alt var det kanskje litt morsomt det som ble gjort, sjøl om man ikke vil ha gjort det sjøl. Så er det glømt.

Åsså er det vel ikke et sted man møter så lite av det som det er nok av andre steder i verden - regler, lover, forskrifter, protokoller og den slags hemmende skrifter. Dermed skaper ikke uenighet om døm tinga uvennskap. Angående lover og regler må jeg komme med en innrømmelse. I årets Rally på Dal var vi noen mopedister som juksa litt. Vi tenkt ikke over at det var feil en gang. Vi er ikke vant med lover, som forteller oss at den slags er kriminelt. Heldigvis førte ikke juksinga til at vi vant. Det fins nemlig døm som har et helt annet syn på juks, enn det vi moppe-folk har. Klarer man å jukse på en meget utspekulert eller artig måte gir det anerkjennelsen i moppe-miljø. Grunn er at det blir ei artig historie ut av det. Og for oss er det ikke viktigste å vinne, men å ha det moro.

Når det fins minimalt med lover og regelverk fører det til at det blir mange artige leder praksiser. Der er det alt fra totalt diktatur til flat-ledelse, men minimalt av det mitt i mellom. Åssen styreform klubben har er uvesentlig for alle, med unntak av den som er lederen, sjefen, president, høvdingen eller hva vedkommende har fonni på å kalle seg sjøl. Klubbmedlemmene sier ”får bare la’n holde på”, så forsetter døm og more seg. Når det er minimalt med valg til styre og andre verv gis det liten grobunn for delig i fraksjoner. Denne ”vi og døm andre mentalitet” har som kjent ødelagt mange gode formål.

Jeg vet at det fins moped-klubber som drives mer foreningsmessig med styre, vedtekter og protokoller. Det kan hende det er helt nødvendig for noen også. Til og med seriøsitet kan være påkrevd noen ganger. De ødelegger ikke for oss andre likavæl. Når Kåre Wetten i Norsk Tempoklubb kommer med følgen utsagn på deres forumside ang NKTs Lokallag i Moss: ”Det er nok NTKs første lokalklubb i fylket, men du har jo disse morroklubbene i Østfold da: Ise turn og moped og Team Alfredsen og Ra2takt” Tar hvert fall vi Team Alfredsen det som et stort komplement.

Dette er ikke ment som noe harselering verken med Kåre Wetten eller Norsk Tempoklubb. De har gjort en formidabel jobb med å samle inn informasjon om det stykke norsk industrihistorie som Tempo er. Og ikke mist delt denne kunnskapen med andre. På samme måte syns jeg vi i de såkalte morroklubbene skal ta æren for den inntressen det har blitt for moped både blant allmuen og i pressen. Vi har nok noen hundre mopper på samvittigheten. Hadde det ikke vært for oss hadde nok mange en falleferdig moppe endt på fyllinga etter låve oppryddinger. Må da være bedre å se moppa og halv gærn mopedist fyke gjennom et moroløp, enn å produsere ei ekstra pakke med spiker. Da kan det ikke være så farlig at moppa er helt ødelagt, ifølge døm som skal ha det dønn originalt. Å få den æren er heller ikke så viktig. Det viktigste for oss er å ha det gøy.

Dette beviser vel at i moped miljø er det plass til alle. Noen er opptatt av det skal være originalt, noen liker å trimme, noen vil ha det blank osv. men alle har vi det morsomt og det attpåtil for en rimelig penge. Moped må være noe av det mest inkluderende som fins. Her er det plass til alle. Har møtt både rik og fattig, både gamle hippier og rockabillyer, både høy og lav. Faktisk både korte og glupe også. Rektignok er de mest mørkhuda jeg har møtt i moppe-miljø, de med oljete tryne på grunn av oljeskift. Men det tror jeg ikke skyldes fordommer. Holdninger av det slaget er vel fordelt i moppe-miljø som ellers i befolkning. Fotball-folket har jo klart å takle det på sin måte. Der eksisterer den uskreven lov ”Negere er ålreit hvis de spiller fotball”.

En av grunnene til at moppe er så populært i alle kretser av folket er ganske enkel. De fleste av oss, i hvert fall vi som står og tisser, har hatt et forhold til moppe i fjern fortid. Offisielt fra vi fylte 16. Minst et par år av ungdommen brukte vi opp ved å sitte på moppa og fryse. Tiden leger alle sår, så akkurat det, og alt det andre leie er glømt i dag. I dag huskes halvveis jug om jentene som satt på, og lensmann som ikke fikk tak i oss. Men ikke minst den dagen du gikk ut fra gutterommet og satte deg på moppa. Dagen da du trodde du var voksen. Moppa kunne få deg vekk fra mamma og pappas lover, regler og formaning for en stund - helt til du ble sulten.

Akkurat som den gangen er fravær av regler som gjør moppe-miljø til det det er. For det er vel bare i moppe-løp det går an å vinne uten og delta, som Kjell klarte i Stram vaier 2007. I år vant en kar beste cøstom i samme løp med å bruke en pose solsikkefrø som sete. Og noen kvister som potte-feste. Det er kanskje det som kjennertegner oss moppe-folk. Vi er litt REMA 1000 – Det enkleste er ofte det beste.

Når jeg første er inne på å sammenligne moppe-folket sånn bildemessig med andre grupper kan jeg fortsette. Det blir kanskje mer en lydmessig enn en billedmessig sammenligning. Jeg påstår nemlig at vi er motorfolkes svar Sputnik. Jeg har rektignok null peiling på musikk. Ja, enda mindre enn jeg har moped. Men jeg har blitt fortalt av mange som skal ha greie på sånt, hvor dårlig Sputnik er. Kanskje det er rektig også, men hva gjør det? Han har det moro sjøl. Jeg har også sett han more andre. Da kan ekspertene sitte der alene å høre på sin kvalitets musikk, mens vi som ikke har bedre vett morer oss med allsang til Sputnik musikk.

Noen vil sikkert være uenig i denne sammenligningen. Kanskje de mener vi er så gærne at Jerry Lee Lewis hadde vært en bedre sammenligning. Likavæl tru jeg ikke jeg har klart å fornerma noen med mine påstander. Jeg er en ekspert på å fornærme folk. Men noen moppe-folk har jeg til gode å ydmyke. Det forteller mer om moppe-folk en meg. Så får vi se om noe lar seg fornærme denne gangen. Tror nok verken Sputnik eller Jerry Lee Lewis føler seg ærekrenka. …Det skal vel godt gjøres om de leser dette…. Ja, det kan være svaret på at jeg ikke har klart å såre noen til nå. - Ingen har lest det jeg har skrevi eller brydd seg om hva jeg har ytra.

Alfred