Torsdags tur
Hvorfor ikke på en torsdag?
av Alfredsen
Ja, hvorfor ikke ta en moppetur på en torsdag. Er dessverre mange som har full timeplanen en sånn arbeidsdag. Men har man fint vær, et par individer og drøy 3 timer ledig. Ligger alt til rette for en flott opplevelse både for de medværende og forbypasseren. Situasjonen ble sånn at både Kabo og jeg hadde noen ledige timer. Samtidig sto været oss bi. Det ble til en minitur med Team Alfredsen, selv om det var torsdag. Etter noen minutter for vi gjennom Bede på vår mopper. Må være ligt utgaven av kjøre Harley gjennom Chicagos bakgater. Deretter en sving innom fyllinga. Der vi hilsa på Kjell med orda ”Måtte vel vært bedre å være med oss enn å jobb. He-he”
Idet vi dro derfra ble bestemmelse-stedet for turen fastlagt. Stordal anlegget, der hadde jeg ikke vært før. Bare sett det fra bilvinduet. Kabo hadde vært der for mange år siden. Det viktigste var at det gikk hærlige moppe-veier ditt, med lite trafikk og gjengrodde grøftekanter. Det var bare å nyte landskap og lokter til vi var framme.Vi parkert moppene og vandra noen meter inn i parkanlegget. Vi stopper opp. Det var da underlig hvor tilrettelagt det var for moped her. Små smale asfalterte moped-stier, og runde spole-båser. Vi hadde alt satt fra oss moppene. Det og en viss frykt for at vi hadde missforstått hvem det var tilrettelagt for, gjorde at vi brukte bena på vår tur gjennom anlegget.Arnold Haukelands ”Ode til lyset” ga grunn til ettertanke, selv om lyden var slått av. Var den laga til ”Star Wars 2”? Eller var det til den tredje filmen den var laga? Og åssen hadde den russiske etterretningen tolka kunstverket på sine satellittbilder under den kaldekrigen. Hva med å lage små utgaver av den til å feste som spir på mopedhjelmer. Kombinasjon av to kultur-grener gir som oftest gode resultater. I paveliongen med kopi av noen distriktet meste kjente helleristninger oppdaga vi en historisk nyhet. De hadde faktisk mopeder i steinalderen og flere av disse var avbilda på helleristningene. Dette har jeg bestemt meg for å forske videre på. Om en tid kommer jeg nok med en doktoravhandling om dette emne på nettsia her.
Jeg har hørt om paparatsier. Og jeg har leka kjendis de gangene en eller annen tv-kanal har kommi med en mikrofon. Men at det skulle komme en filmfotograf etter oss ut på landsbygda en sen høstdag virka utrolig. Han laga film for Visitsarpsborg. Han trengte noen folk i bilde når han filma severdighetene. Han hadde ikke akkurat mye å velge i, når bare vi var her. Slik var det vi fikk vårt første filmtilbud. Tilgjengjeld skulle vi få lov å utale oss på filmen. Om hva som var det beste med Sarpsborg. Jeg har veldig vanneskelig for å si nei takk, til å ikke holde kjeft. Denne gangen var jeg litt i tvil. Da han opplyste at det måtte være på engelsk, var jeg ikke i tvil lenger. Jeg ble nemlig ganske god til å skyte viskelær biter med linjal i engelsktimene. Om det ikke ble noen ytringer på film, fikk vi derimot overtala fotografen til å filme våre kjøreferdigheter i vakkert landskap. Så når filmen er ferdig, blir det kanskje to gamle gubber på moped som bringer turistene til Sarp.
Vi fant ei bensinpompe i stil med peden min på hjemveien. Og tok et bilde der. Vi ble enig om å kjøre innom barnehagen hvor fruen jobber, før vi parkerte moppene for dagen. Moppa mi var den fineste motorsykkelen mente ungene. Når man ikke har mye å vise fram, må man ta hensyn til hvem man viser det til. Det skal ikke så mye til for at det skal skje noe. Har du ei moppe kommer du langt med ei pakke kjeks, en god kamerat og en termos med kaffe.