Sladder

29.10.2018

To måneder før jul ble fart sakene. Først var det Sarpsborg Arbeiderblad som skulle ha en ikke-sak om hjuletrefesten. Før den var ferdig drøfta ringte NRK radio. Døm ville ha sitt på direkten. Da måtte Teamleder Alfredsen ha hjelp. Moppeprinsen stilte villig opp.

Team Alfredsen i alle kanaler Om Moppe-prinsen, Hjuletrefesten

og annet som kanskje ikke skjer

20.10.2015

Alfredsen hedra med avbildning på Italiensk vinetikett

Har selvutnevnt teamleder Alfredsen gjort seg bemerka også utenfor Nordens grenser. Det kan virke sånn da han er avbilda på vinflasker fra Italia. Grunnen til dette er det ikke lett å skjønne.

01.10.2015

Teater og rokeringer på teamets mopper

03.04.2014

Et par vår mopper

Det er om våren det spirer og gror, og hva er da mer naturlig enn ei litta tilvekst i Alfredsens garasje. Eller for å være helt korrekt, to. To små tohjulinger har fonni vei inn i Alfredsens garasje i løpet av noen vår-uker.

Den første moppa som rulla inn garasjeporten var et bevis på det ikke fins grenser for Alfredsens toleranse. Det er nemlig no så ekkelt som ei plastmoppe. Fram til nå har Alfredsen klart å styre sine løster, men da bør det nevnes at han ikke har hatt fyrstikker eller andre opptennings remedier i lomma. Skulle plastmoppa derimot få stopp langt inne i skauen, så er ikke Alfredsen helt sikker på å som skjer. Det er store muligheter for at han skifter ut skiftenøkkelen i verktøykassa, med en eske fyrstikker og ei pakke grillpølser. Praktisk forskning på Moropeden 2012 har bevist at sånne plastopeder lar seg bruke som engangsgrill. Derfor børde ei pakke med grispølser sørge for at man ikke sulter ihæl med det første etter en motorstopp.

Men sell om det er ei plastmoppe er den såpass spesiell at den må ha en eller annen form for sjel. Uttesting på en midlertidig handicapa nabo og hans frue har åsså bevist at den med sitt automatiske girsystem er brukanes både som dame-ped og krykkoped. Nabofrua trengte rektignok litt i overkant av en veibredde for å holde styr på doningen. Det får man anta skyltes gleden av å kjøre moped. Ved stadig å krysse fra yttere høyre til yttere venstre når det er snakk om plassering i trafikken blir sell en liten tur noen kilometer lang. Og man får mye glede utav lite.

På den midlertidig handicapa naboen virka moppa bere enn både Åge Samuelsen og Snåsamannen. Det var bare å holde krykkene hans, så forsvant han i en fart, som ville gjort Ben Jonsson og andre dopa hundremetere-løpere misunnelige. Det så nesten ut som gassvaieren var kobla rett til smilet på naboen. I samme takt som han vre på gassen nærma munnvikene seg øra. Sånn skal det da åsså være når man har vært ufrivillig avholden fra to-hjulinger i noen måneder på grund av hundelufting på glatta.

Plastmoppa hadde sitt yrkesaktive liv i det Kongelig Norske Postvesenet. Alfredsen håper derfor den har fått utløp for all sin ugagn ved å levere regninger til høyt skattede borgere. Og at den nå vil være grei å ha med å gjøre. Å for et merke moppa er han litt i tvil om. At det var en Tomos er det ikke tvil om. Men er den det nå som den er i Alfredsens eie? Åra før moppa søkte husly hos Alfredsen har den hatt tilhold hos Marve. Når vi da vet at både prest og fut bruker navnet Tom på Marve, kan navnet være en sammensetting av hans navn og blårøken den spyr ut. I såfall er det nå blitt en Alfredos. Med dette navnet kan det ikke være no tvil. Det dreier seg om ei Italiensk sports-moppe.

Det andre nye skuddet på Alfredsens mopedstamme er noe så kjedelig som en traust og rusten gammel Tempo. Den har sine merker etter et hardt og morsomt liv, men er av det startvillige slaget. Et lite tråkk med Alfredsens forfallende bakben er nok til at man får høre vakker totakts-lyd. Hvis Alfredsen skulle byne å velge den framfor gamle moppa ved moppeløp og tilstelninger kan det føre til arbeidsledighet i det frivillige dyttekorpset. Skal ikke forundre meg at Erik vil legge på seg enda et par kilo.

Du er kanskje av døm, som på samme måte som Forbundet for enbeinte og skada sjørøvere lurer på åffer man skal ha to sko når man bare har et ben, lurer på å Alfredsen skal med flere enn ei moppe. Det kan komme godt med hvis han blir Schizofren. Da skal han kjøre fra seg sjøl, og blir han sterkt angrepi skal han arrangere eget moppeløp med kun han og 100 mopeder.

Denne mopeden ble henta hos mannen med egen lekestue. Henning er nemlig mannen som har skjønt det. For å ikke urydde for barn og ektefelle har han midt ute på plen snekra sammen ei egen lekestue for voksne guttonger, med elektrisk varmeovn og masse skuffer. Ikke bare blir det mindre gress å slå og bere tid til mopedløp på sommeren. Når kulda setter inn kan han sitte der med oppbretta skjorteermer og sette sammen stempler, lagre, skruer og mutre i utallige kombinasjons muligheter for å se om døm gir lyd fra seg.

02.11.2013

Moppe-tut og marked til besvær

Ei typisk Sånn-kan-det-gå-historie fra Joralfs hverdag

På grunn av kjørehabitten i Stram Vaier i 2012, en uniformlignende bekledning og et taggete gullfarget hodeplagg, var det noen som fant det for godt å utnevne Alfredsen til Moppe-konge. Alfredsen ønsker verken å fornærme eller komme på kant med noen, derfor strittet han ikke nevneverdig mot en sånn kroning. Men det skal sies at en tittel som moppe-konge ikke er barebare! Kollegaer vokser ikke akkurat på trær når man har et sånt yrke. Heller ikke noe sånt som Moped-kongens fagforening eksisterer.

Derfor var gleden stor da han 3. mars 2013 fikk en e-post om at også Sveige hadde fått sin Moped-kongen.

24.05.2013

I dag vart Moppa skremt

Freda’n er en flott dag. Da har man hele hælja igjen, hvert ett sekund til gode. Freda’n er så flott at man kan trøste seg med den på en sorgfull tirsdag. Det er bare å si til seg sjøl: «Får jeg sovi i natt, så er det freda’n i overimorra!». Bra så det også ut til at denna freda’n skulle bli. Sola skinte og Moppa starta på første tråkket for Alfredsen. – Ok da, trea tråkket.

Som alltid på fredag skulle Alfredsen på kafe å møte NAV-gutta. NAV har her ingenting å gjøre med døm greinene midt i moppe-hjulet. Det er snakk om en finansieringsordning, for døm som har falt utafor det ordinære arbeidsmarkedet. Det er klart man føler at man må yte noe tilbake. Og derfor sørger NAV-gutta for at den lokale kafedriften har økonomiskomsetning til å opprettholde driften. Samt at de løser verdensproblemer. - Hvis det skulle være noen da! Med et stort stykke marsipankake, en kopp kaffe og trygd er det ikke lett åse problemer. Derfor blir det som oftest å lette seg tilbake i hjernebarken, for å finne noen gamle problemer. Det beste med det er at gamle problemer ikke blir som nye. Nei, døm blir gode historier med påfølgende latter.

I dag var det altså Moppa som fikk æren av bringe Alfredsen til kafeen. Den parkeres ute, mens Alfredsen og resten av gjengen samles inne sel om været var bra. Freda’n går sin vante gang med kaker, kaffe, påfyll og latter. Klokka tikker og går, og har passert både at man lurt på å bryte opp både to og tre ganger. Det er da det skjer. Inn kommer det en bataljon for å ta matpause. Akkurat som NAV-gutta får døm lønna si fra Staten. Men når det gjelder problemer er det stikk motsatt. Møter du døm hærre på veien blir det gjerne problemer. Heldigvis hadde de «Statensbiltilsyn» sirlig brodert på genseren, så ingen skulle ta feil. Ikke nok med at døm menger seg med oss vanlig dødelige. Da døm skulle velge sted å få i seg rundstøkkene måtte døm sette seg ute. 20 cm fra Moppa til Alfredsen.

Heldigvis er Alfredsen av døm som liker å ha ting i orden. Og da snakker vi ikke bare om det viktigeste, at det starter og at pærta virker. Nei der i går’n bør det være både luft i hjula og bremser bør virker sånn noenlunde. Alfredsen hevder at alt er i følge boka. Nå kan det rektignok være litt forskjell på den litterære smaken til Alfredsen og Biltilsynet. Hvertfall virker det som døm snakker om hver si bok. Så klart Moppa ikke følte seg vel med at biltilsynet drev og klenga på den. Alfredsen følte seg ikke helt bra han heller. Der han satt inne på kafeen, og kunne se ut på hele opptrinnet. Titta på klokka og lurte på hvor lange pauser døm har i det offentlige. Var nesten som å ha husarrest. Heldigvis var det på en kafe, så det ble ikke som å sone på vann og brød. Kaffe og skolebrød er da flere hakk bedre.

Det var bare å sitte der å vente på at døm skulle stappe i seg siste skorpa. Men det skulle vise seg at problemene ikke var over med det. Det ble nesten værre. For hva gjør den ene fra biltilsynet da maten er i boks. Eller rettere sakt i magan. Jo, det fyres opp en røk. Aska slås vekselsvis over venstre og høyre skulder. Det vil si at gloa skifter på drøsse over bensinkanna på bagasjebæreren og bensintanken på moppa. For døm som vet hvor lett det er å sette fyr på ei moppe kan ikke dette være noe godt syn. Alfredsen er en av døm som vet det! Han håpa og trøsta seg med at Moppa hans ikke var fult så lettantennelig som ei rød plast moppe. Det går gamle historier om fedre som gravde ned moppa til poden for å få slutt kjøringa til tolvåringen. Men at Biltilsynet skulle brenne moppa til Alfredsen for å sette en slutt på hans karriære måtte vært og gått over streken. Og det sel om man tar med Alfredsens uforsiktige bruk av fyrstikker og den røde plast moppa på Moropeden 2012.

Nå tok rektignok både matpause og røkepause slutt før problemer som brann eller tekniskkontroll oppsto. De skumle menn og damer forlot åstedet, og Alfredsen kunne liste seg ut for å kjøre hjem. Så enkelt skulle det ikke være. Moppa hadde blitt såpas skremt at den var ganske rå nedentil. Det måtte dyttes fram og tilbake endel ganger før det ble gnist på pluggen. Men til slutt endte det godt, og Moppa har både gnist på pluggen og skilter i behold!

03.03.2013

Også Sverige har fått sin Moppe-konge

24.03.2012

En moped ruller hjem

TempoTrond handla norsk moppe i Sverige. Sånt blir det historie av, så lang at den ikke får plass her.

Trykk her for å lese den.

26.01.2012

Det blir demokrati og valg på neste årsmøte.

….så nå kan dere bare holde kjeft.

Alfredsen kan garanter at det ikke vil bli lagt noe som helst press på noen under valget. Det vil heller ikke bli lagt noe press på døm som ikke vil ta noe valg. Døm kan sløyfe valget, og ta begge flaskene med øl.

Selvutnevnt Teamleder Alfredsen som er en handlingsmann har innsett at her må det gjøres noe. Slike rykter kan ikke sverte teamet. Alfredsen har derfor bestemt, vel og merke uten å ha gjennomført noe valg, at på neste årsmøte skal det være valg. Han her nemlig beslutta å gå til innkjøp av to forskjellige ølmerker. Det ligger an til at det kjøpes inn utsøkte produkter fra både Borg og Ringnes. På den måten kan alle velge om man vil ha Borg eller Ringnes.

Det fins tydeligvis døm som ikke har nok mopper i garasjen, og derfor må mene noe om alt annet som krig og fred og demokrati og sånt. Sånne ting er viktig for mange. For andre er det det stikk motsatte som engasjer, nemlig mangel på demokrati. Og i den sammenheng har det kommi reaksjoner på at årsmøtene i Team Alfredsen blir gjennomført uten noen form for valg. Akkurat som om det skulle være viktigere åssen ting blir bestemt, enn hva som blir bestemt.

26.11.2011

En Puch er på plass

Her forleden ble det forandringer i Alfredsens garasje-beholdning. Det ble foretatt en liten revidering av mopedsamlingen. En skral 39 års gammel Corvette fløtta ut. Inn kom en litt yngre oppegående Puch.

Puch har aldri vært overrepresentert hos Alfredsen. Med unntak av en eldre Puch som overvintra i skjulet for noen år tilbake har samlingen vært totalt fri for dette merket. Alfredsen er en av døm mange i Norge som tilbrakte ongdommen på ei Kørve. Da blir det lissom noe trygt og godt med Sachs. Blir som når man blir bydd på mat hos fremmende. “Du verden så mye spennende og eksotisk pålegg det er å velge i” tenker man “Men jeg får ta brunost. Det vet jeg at jeg liker.” Det er ikke å komme i fra at mens Tempo’n bærer preg av å være satt sammen av en kyndig smed oppe i lia som er kjent for å få det meste til å virke, så er det en helt annen klasse over desainet på en Puch. Det kan ikke herske tvil om at Johan hadde folk med utdannelse innen morderne desain og kreativ form ved fabrikken i Østerrike. Der nede satt det folk med slips og pensko rundt bordet og diskuterte tidens trender, mens den norske smeden sto med slegga i høyre handa og ropte bort til hjælpegutten. “Du kan kappe døm på drøye meter’n”.

Da sier det seg sjøl. Det må bli to forskjellige mopper med hver sin sjarm. Tempo’n er som lusekofta som mor strikka uten å ha mønster. Ålreit og kulda holder den i hvertfall ute, sel når den blir slitt. Puch er mer som en håndsydd italiensk dress av beste sorts tekstiler. Det er litt mer swoong og stil over silke dressen enn ei grå lusekofte. Dette er med å bygge oppunder påstanden at Puch er for homser. Den påstanden må forresten ha mista mye av sin kraft i dag. Om ikke gud og hvermann, så har nå så godt som alle ynger menn mer bodylousjen og remedier på hud og hår enn finere Bærums fruer hadde den gangen vi godt voksene trådde våre barnesko. Da var det mest femie man kunne finne i herregarderoben sjampo med angitt ph-verdi! Nei, det kan ikke være lett å markedsføre seg som homse i dag. Det ville i hvertfall ikke holde med en brett-Puch.

Puch’n som steg inn garasjeporten hos Alfredsen er av det ekstra femi slaget med små hjul. Den har forøvrig det flotte etternavnet Alabama. Det høres rart ut men det var faktisk en handel med TempoTrond som er årsaken til at Puchen rulla over treskelen i Alfredsens garasje. Å handle Puch av TempoTrond høres nesten ut som å kjøpe brus på polet. Så ille blir det likavæl ikke når man vet at det var en Tempo innblanda i handelen. I forsøk på å avskaffe det kapitalistiske samfunnet var det en byttehandel innblanda. Det er noe med menn og bytting, altså. Helt fra døm som små begynner å samle bruskorker dukker dette fenomenet opp. Avlaten Alfredsen hadde som en del av oppgjøret var ei gamle Kørva fra 72. Den har stått noen år i helse kø, for å få orden på noen små smerter i gir-system. Hva som blir dens videre skjebne nå er ikke godt å si. Det er en viss mulighet for at den ender opp som donor. TempoTrond sitter nok i denne stund og tenker over følgen av døm valga han må ta av hensyns Kørvas videre liv og skjebne. Alfredsen derimot sitter nok og vurder å for et antrekk som står best til Puchen. Så femi at han kan stille i røde høyhæla lakksko er den ikke, men det fins nok å velge i også under dette nivået.

For å fremheve Puchens sexye utsende er bena til Margit med i forgrunnen på det ene bildet

06.04.2011

Noe nytt gammelt flott skrot på plass

Det har sikkert ikke kommi alle for øret, med moppa til Alfredsen har nå vært hjemme i et par uker. Om den ikke vendte hjem fra TempoTronds garasje hundreprosent frisk, er helsetilstanden bedre enn den har vært på mange år. Bare litt tungpusta rett etter oppstart, og fortsatt en tanke støl i gira.

Nå skal det ikke forundres om helsestanden til Alfredsens moppe vil bli enda bedre. Alfredsen har nemlig sørga for at den har fått nytt selskap i garasjen. Alle eldre menn vet hvor mange år yngre og hvor mye freskere en føler seg når det passer noe pent og se på. Alfredsen nyerverva Vespa er parkert slik at dennes runde og deilig bakpartiet vender mot gamle moppa. Ikke tvil at dette vil få gamle moppa til virkelig å vise hva den duger til, nesten gang den skal på kjøretur.

Den nærmeste tiden blir nok dens oppgave kun å hedre et par kvadratmeter garasje gølv ved sin tilstedeværelse.

Vespa’n anskaffa Alfredsen gjennom en byttehandel. Ingen kontanter innblanda, så det kan i god Gerhardsen-ånd sees på som et oppgjør med det kapitalistiske samfunnet. Det skal nok ikke forundre meg om Vespa’n fører til flere oppgjør med det etablerte samfunn. For virker naturlovene som døm skal, så begynner motoren å snurre før blekkplata bakpå er på plass. Skal en få testa den årntlig på asfalten før alle offentlige dokumenter er klare, er det billiger å være en snil liten trafikk-anarkist enn å bruke penger på biltilsynets røde klistre merker.

Vespa’n er rene ungdom men heldigvis såpas gammel at en omsmelting av deksler vil gi tinn-soldater og ikke lego-klosser å leke med. Dessverre er den litt for godt tilpassa dagens papirløse samfunn ved at den for øyeblikket verken har fødselsattest eller vognkort. På det mekaniske er det et mislykka inngrep i tenningssystemet som plager. Dessuten er det et par lys som må fiskes hvis den skal ferdes ute etter mørkets frembrudd.

03.02.2011

Innlagt i ettermiddag

Ifølge en pressemelding utsendt fra Det Mopperske Hoff ved Alfredsens garasje-residens nå i kveld, ble Moppa til Alfredsen ved 15.30 tiden i ettermiddag innlagt hos TempoTrond. Nå kom ikke dette som noen stor overraskelse. Den rikt premierte moppa har den siste tid slitt med en sviktende helsesituasjon. Det er nok heller at innleggelsen har latt vente på seg, på grunn av rot, sommel og byråkratiske problemer som ligger hos eieren.

Det skal være i kløtsj- og gir-systemet plaggene sitter. Stemmer ryktene vi har hørt, er det stor fare for at årsaken her skyldes innvortes fjærer og drev. Dermed er det en stor sjanse for at den må opereres. Foruten disse problemene vil det bli stilt en diagnose angående kjede og drev. Moppa har oppnådd en alder der slike problemer har lett for å oppstå. Hvis det er nødvendig vil denne behandlingen bli utført samtidig, slik at moppa spares for en ny innleggelse, og den ekstra belastningen og ventetiden dette vil medføre.

Selv om Moppa til Alfredsen bærer preg av sin alder, og har skrantet den siste tiden er den ikke kjent for å være av de som har slitt med helsa. De siste årene har det bare vært noen snev av overslag i plugghette og en brutt kløtsj-vaier som kan føres på helsekortet. Ingen av disse tilfellene har vært av en slik art at den har måte unnlatt noen representasjonsoppgaver. Riktignok skal moppa en gang i sin pure ungdom ha vært utsatt for en voldshandling av en ung moppe-tyv. Den måtte da akutt innlegges hos en reparatør i Fredrikstad. Voldshandlingen hadde gått sterkt utover eksospotte, sete og bak-lykt, men moppa skal ikke ha slitt med noen etterplager av dette.

Selv om veien til TempoTrond ikke er lang var Moppa såpas skrall at man ikke fant det forsvarlig å sende den dit på egne hjul. På bilde kan vi se heders moppa klar for syketransport. Det fortelles at den var ved godt mot. Den så nå frem til å få det overstått, slik at våren kan møtes med nye krefter.

Hvor lang tid eventuelle operasjoner og rekeovalens vil ta vet man foreløpig ikke. Først må det stilles en diagnose, sier behandlende reparatør TempoTrond. Moppa vil antakelig være såpas oppegående det meste av tiden at den vil kunne motta besøk, og ønsker noen å sende en bukket skruer eller en eske stoppeskiver er adressen TempoTronds garasje, Øya, Oslo 3. Sarpsborg.

14.07.2010

Eneste gyldig fravær

Riktignok helt uoffisielt, men like fult en stor bragd. Det er snakk om vårt team-medlem Odd. Først fredagen etter Moropeden dro Morten, Trygve og Alfredsen ned til Odd og overrakte han prisen ”Eneste gyldig fravær 2010”

Det hadde seg nemlig slik at dette var Odds første tilstedeværelse innenfor hjemmets fire vegger siden påske. Han hadde siden da oppholt seg på diverse offentlige anstalter. Der han på skattebetalerens regning har fått full forpleining og oppvarting av vakre unge kvinner i hvit. Stort sett har han bare loggi rett ut og bedt om ditt og datt.

Det er klart at når man får slik stell, som for døm fleste bare går an å drømme om, kan man ikke bare bryte tvert over å starte i Moropeden. Noen bedre fraværsgrunn kan knapt oppdrives. Dog bør det nevnes at når vi starta opp moppa hans, fikk Odd såpas mye blårøk i øya at han med lengselstårer lova å ikke svikte til neste år. Vi tror han også, for døm siste ukene har makeligheten prella av han som vann på gåsa. Det er et langt sprang fra bare å ligge rett ut å kreve til å stå letter hengslengt på egne krykker.

26.04.2010

Frode i mål hva bilhandel angår

Hengslen på garasjeporten til Frode slites om dagen. Han hadde ikke mer en fått lokka porten etter å ha parkert Scooteren, før porten må opp igjen. Nå er det litt større saker som skal rulles på plass. Frode har nemlig kommet i mål hva bilhandel angår.

Hvis dere ikke viste det fra før, så er Frode en omtenksom fyr. Denne gangen var det Alfredsen han hadde i tankene. Alfredsen har hatt sin gode gamle Dodge Brothers noen år nå. Frode som også er mer språkmektig enn Alfredsen skjønte at hvis det skulle snakkes om Brothers måtte det minst være to. Derfor tok han like godt sin sårt oppsparte penger og investerte i en Dodge Brothers.

Som gutter flest er Frode opptatt av å være størst og best. Hos hankjønn har ikke dette noe med stormannsgalskap å gjøre. Det ligger bare i genene. Derfor sørget han for å kjøpe toppmodellen til Dodge Brothers, en Senior, to modeller større en Alfredsen sin Standard. For å være på den sikre sia sørga han også for at bilen er et år eldre enn Standarden til Alfredsen.

Nå har altså Dodge Brothers virkelig blitt Brothers, storebror Senior og lillebror Standard. Senioren kom til verden 1927, mens Standarden rullet ut i verden året etter. Aldersforskjellen er ikke større enn at de to kommer til å ha det mye moro sammen.

Kanskje de burde kalles John og Horace isteden for Senior og Standard. Det er sikkert noe som lurer på hvorfor akkurat disse to navna. Løsning finner du ved forske litt på Bilmerket Dodges historie.

16.04.2010

To kommer før fire

Som tidligere omtalt har Frode jakta på noe gammelt kjørbart skrap. Vel og bra det, men det er noe skremmende med saken tross alt. Han har vært på jakt etter noe som har fire hjul godt planta på bakken, og det uten at det fins ei gammel moppe godt plassert i garasjen hans. Om det ikke er noe feil med prioriteringa, så er det i hvertfall noe feil med rekkefølga. Prioritering er vondt nok i seg sjøl. Har men lyst på begge, så har man lyst på begge. Så enkelt er det. Må ikke blande prioritering bort i sånt

Heldigvis viste det seg at Frode hadde fulgt med såpas i mattetimene, at han viste at 2 hjul kommer før 4 hjul. Tirsdag var en tohjulingen på plass i garasjen. Og onsdag var jeg på plass, for å sjekke opp saken. Scooter er kanskje ikke det første man tenker på når man snakker moppe. Men etter Frode hadde fått start på doningen, og tatt et par oppvisningsrunder var jeg ikke i tvil. Den gutten kler Scooter. Vet ikke om det kommer av at han ennå har igjen et par hårstrå på toppen som vinden kan ta tak i. Jeg følte meg i hvertfall hensatt til Italia for et par tre tiår sia.

Teknisk sett mangla scooteren litegranne, for at den skal tilfredsstille normen biltilsynet holder. Det var bare noen bagateller som lykte-glass, stopp-knapp og sånt. Små ting som man kunne glømt, hadde det ikke vært for at det fulgte en mangel-lapp med på kjøpet. Estetisk fikk man dobbelt dose, da man kunne se begge fargene som doningen har hatt gjennom tia. Selvfølgelig var det som det skal vær på en slik moppe, mange gode minner som artet seg som små merker og riper.

Men det var nære nippet at det gikk galt. I hvertfall hva rekkefølge angår. For når dette leses er alt noe gammelt på fire hjul på plass i Frodes garasje, men det kommer vi tilbake til.

16.04.2010

Jammen kom’n fram

Det fins ennå noen positive overraskelser Verden kan spre om seg med. En av døm var jeg vitne til her forrige helg. Trygve hadde tatt ut moppa si for å bruke den i år også. Det har nemlig vært en viss frykt i samfunnet, for at han kom til la den stå nedi kjelleren. Godt skjult under lakenet, og trygt beskyttet mot vei-salt, søle, svineinfluensa og andre ulumskheter.

16.02.2010

Frode på leting

Hva Frode har drevi med det siste år er det ingen som vet. Men at det har vært en del gølv-vask og støvsuging er rimelig å anta. Fru finansminister der i huset har nemmelig gitt han lov til å bruke litt av kost-pengene på gammelt skrot. Ikke noe er så gledelig som akkurat det.

Nå er moppa altså kommet ut i sola, og skinner om kapp med den. Der gleder den, og blender sine medtrafikanter.

Trygves habilitering av moppa går sin trofaste gang. Siste investering i så hensende er en ny skvettlapp. Den er like fin som den som satt på moppa fra før. Eneste skilnaden er at den som nå er satt på er ny.

Vi venter i spenning på hva resultatet blir. Er jeg heldig så blir det noen artige gutte-turer til før Frode endelig er i mål.

Det førte til at jeg fikk være med på tur til andre siden av fjorden. Frode vil ha med seg en fagmann da han reiste så langt for å se på en doning. Han ville være helt sikker på at det ble noen brukbare bilder av kjøretøyet. Broder’n var også med. Det kunne være at det var et eller annet mekanisk som børde granskes nøyere. Da er det godt å ha med en som kan seg på sånt. Men for all del, det er ikke det tekniske som avgjøre en slik handel. Det er det det estetiske som avgjøre her. Nå er det vel ikke alle som har så god utvikla språkforståelse at de vet hva estetisk betyr. Da kan jeg opplyse at det er det som har med orda ”tøft”, harry”, ”kult”, ”digg” og sånt å gjøre.

Den store klompen med Amerikansk jern anno 1938 merket Biuck fikk karakteren bestått av Frode. Noe jeg bare må si meg enig i. Men det er noe som skurer her. En gammel bil er vel og bra, men Frode, du har ikke noe moped. Kan vi ane konturene av en feilprioritering her. Eller har Frode fått høvla så mye av kostbudsjett at det blir ”Ja takk begge deler”. Hvis så er tilfelle kan jeg si at Frode har vært ekstra flink, for kroppen hans bærer over hodde ikke preg av redusert kostbudsjett.

Nå har det seg faktisk slik at i garasjen vi besøkte, var det ikke bare fult av gamle biler. Det var trua inn et stort antall mopeder innimellom. Så da får vi bare håpe at skulle saken ende med at Frode sitter bak rattet på Biuken i det den ruller ut av garasjen, får vi håpe det ligger ei moppe i bagasjerommet.

29.01.2010

”En moped ruller i land”

Skal man ha full effekt av sladder må man som kjent være tidlig ute med den. Jeg må bare beklage at jeg denne gangen er litt seint ute. Men nå er det klart. Moppa som skulle reise sjøveien til Fredrikstad er nå godt og væl i havn.

For å kunne iaktta forestillingen ”En moped ruller i land” fra første benk, snek jeg meg med Odd på onsdag, da han skulle hente moppa. Det er alvorlige saker å få et nytt familiemedlem, så han kunne ikke ta hele ansvaret alene. Vi måtte vente med foreta oss noe til Torill kom. Vi bare sto der og titta utover havneområde mens vi venta. Det er rart så liten man blir, når man ser sånne store skip og digre havneområder. Man skjønner at her er det store ting på gang, nesten så man ser at hele bruttonasjonalproduktet blir lossa på land.

Nå har jeg verken sjøutsikt fra heim eller hytte. Og opplevelser på havet begrenser seg til pilking på Isesjø, en kald februar dag i 1973. Inntrykk fra kaianlegg og lagerbygg har jeg kun fått gjennom Detektivtimen og dårlige videofilmer. Derfor var det nesten så jeg hørte spendende musikk, og begynte å kjenne frykten sive nedover ryggen som kalde svettedråper.

Det gikk heldigvis fort over. Torill kom, og tia var inne for handlig. Vi sikta oss inn mot døra med påskriften ”ekspedisjon”. Der inne blir vi etter å ha fremlagt vår ærend, henvist lenger inn i lokalet. Og som hos enhver bedrift med god linjeledelse blir vi derfra igjen henvist videre. Tilslutt ender vi ute på lageret.

Der finner vi moppa i god behold. Riktignok står den lenet mot en diger søppelkonteiner. Det er som å kaste perler for svin. Vi får trøste oss med at disse unge lagerarbeiderne ennå ikke har skjønt budskapet som ligger i ei god gammel moppe. Men en dag vil nok også disse unge herrer våkne opp å forstå.

For å kunne ta seg av de merkantile oppgaven, går Odd tilbake den samme byråkratiske veien vi kom. Torills oppdrag blir å bringe moppa trygt fram til ventende bil og henger. Det bærer ut av lageret, og bortover kaia. Det går greit helt til hun kommer til en port som er stenget slik at uvedkommende ikke kommer inn på kaia. Og porten gjør faktisk nytte den motsatte veien også. Etter en lita støn blir noen oppmerksom på oss. De gjør det klart for oss, at vi ikke har lov til å oppholde oss på kaia. Da løser problemet med porten seg med engang.

Odd kommer ut kontor-veien, med alle adopsjonspapirene i hånda. Dermed gjenstår det bare å få moppa opp på hengeren og brakt den trygt hjem til Borgenhaugen. Vel hjemme smiler Odd slik bare en som har erverva seg en gammel moped kan.

-Får vi håpe hell og lykke må følge moppa i sitt nye hjem.

Takk til

for god forpleining på overfarten

17.01.2010

Moped sjøveien

Det meldes fra Florø at en eldre Corvette er oppservert på kaia. Etter det vi har fått redde på skal moped ombord i Hurtigruten. I Bergen blir den etter all sannsynlighet losset og tatt ombord i et annet fartøy. Den videre reiseruten er uviss. Men etter planen skal båten med moped ankomme Fredrikstad på fredag. Der den nye eieren skal overta doningen.

Opplysninger vi sitter inne med peker i retning at det er en av brødrene Kabo, som har anskaffet seg en moped. Da den eldre broren allerede har egen moped, er det altoverveiende sannsynlig at det denne gangen er Odd som skal fylle opp litt i garasjen.

Hvis noen skulle være urolig over at moppa blir brak sjøveien, er det ikke noe grunn til dette denne gangen. Denne mopeden er sjøvant. Den brukte også sjøveien da den flyttet fra Kristiansand til Florø for noen år side.

Vi kommer tilbake til saken, straks det dukker opp noe nytt. Og lover å være på plass i Fredrikstad når mopeden ankommer.