Mopeder på Deli de Luca treffet på Rolvsøy

Deli de Luca treffet på Rolvsøy

"Den 26. august kommer du på moped"

I vår starta det opp et nytt tilbud på Rolvsøy, for døm som er glad i alt som durer, så sant det ikke er snakk om snorkanes svigermødre. Treffet har tilhold ved Deli de Luca. Navnet skjemmer ingen, men fint skal det være. For oss som har sleti ut et par gummistøvler og et og annet bakdekke er treffet rett og slett på Esso’n ved Østfoldhallen. Det som har blitt arrangementets særpreg er allsidigheten på kjøretøya. Det har vært et assortert utvalg både i alder, antall hjul, glans og alt annet som doninger kan måles på.

Derfor har det åsså dukka opp noen mopper på døm fleste fredagskveldendene. Det er han Finn som drar i trådene og årner det meste med treffet. Det virker i hvertfall sånn på oss utenforståanes. Men det er sikkert her som ellers, at det er fler som bør ha ros. Om han Finn har noen å dele hederen med eller ei, så vet han i hvertfall å for en glede det fins i en gammel moped. Det er ikke få ganger i løpet av året han setter seg på moppa og smiler. Da glømmer han ikke bare egen alder. Han enser vel knapt at han har et par andre bælværk av noen doninger, før turen er over og moppa parkeres ved sia av døm i garasjen.

Det var kanskje grunnen til at han Finn ville sette mopeden i sentrum på et av treffa. Han er klar over at alle har en moped, så den 26. august kommer du på den, var hans budskap. Nå varierer det nok litt hvor lett tilgjengelig moppa står. I vedskjulet bak to favner bjørkeved er den ikke like grei å få has på, som når den står lena inntil veggen rett under drøppet fra hølet i takrenna. Det finnes vel åsså noen få som ikke har noen moped. Til det er det bare å si: «Har man en samling doninger, og ikke én av døm er ei moppe. Da er man mer opptatt av status og posisjon, enn motorglede og moro.» Derfor kan det nok hende at noen få av døm, som ikke kom på moped hadde en eller annen form for dårlig unnskyldning.

Nå er det tross alt viktigere å rose døm som tok insjiativet til dette, enn å gråte over døm som ikke viste sitt eget beste, og lot moppa stå i garasjen denne kvelden. Derfor blir det et lite klapp på skuldra til han Finn og dem andre som fant på dette. Håper det gjentar seg, for vi som kom på rektig kjøretøy hadde en fin-Finn kveld.

Utta å nevne navn kan det fortelles, at det på Kråkerøy sto en blank Zündapp i garasjen og skinte kun for seg sjøl. Eieren derimot breia seg ut med sin store Buick på plassen på Rolvsøy. Selvfølgelig med caben nede sånn at alle kunne se, at her kommer jeg. Man får vel bare legge godvilja til, og tru at det mer skyldes balanseproblemer enn direkte uvilje og trassigheter. Begge døm herre tinga er som kjent noe som kommer snikanes med alderen. Etter lang og tro tjeneste for landet og bygda er vel uvilje, trassigheter og det å være vanskelig en like stor rettighet som en fet pensjon.