20. august var den sjette gangen byens moppefolk samla seg for utstilling og liten se-å-bli-sett-tur gjennom byens gater. «Byens moppefolk» er en liten underdrivelse, for her var det folk fra Oslo i nord til Halden i syd. Som om ikke det var flott og fint nok skulle det komme folk enda lengere i fra. Og det var ingen hvem som helst.

For trur dere ikke at sjølvaste Paven hadde fått ut moppa si fra bakrommet i Peterskirken, og tatt turen fra Vatikanet. Tenker man seg litt om er det kanskje ikke så rart at Paven slutter seg til døm som holder på med gamle mopper. Ledersjiktet i den Romersk-katolske kjerka må være det enaste miljø som er mer mannsdominert, enn folka med gamle mopeder. Mang av døm 265 tidligere pavene har kjørt moppe. Johannes Paul II bare tydelig preg av sin aggressive og framoverbøyde kjørestil på sine eldre dager. At paven kjørte ei gammel Kørve var ikke noe merkelig. Med det kontaktnettet oppover i hierarkiet Paven har, kan man trolig få den hjelpa ei sånn gammel Kørve trenger, og mer til. Men at Kørva var av merket Tempo og ikke Svithun var en skuffelse. Paven børde da ha hedra døm som er i samme bransjen. St. Svithun er dessuten en helgen som passer moppefolket. Om St. Svithun er det nemlig langt mer legender enn viten og stramme fakta. Legender, jangel og jug er ting som klinger bedre i mopedistenes ører enn eksakt sannhet.

Nå viste det seg at vår pave var en jokse-pave, men en pave er en pave uansett. Og å er det for en som kunne se forskjell når vår pave entra utstillingen. Han nynna salmen «Blått en dag» så høyt at blårøken lå som et teppe bak han. Hvis man husker tilbake til pavevalga for noen år sia, da man satt i spenning for å se åssen farve røken fra pipa i Vatikanet hadde. Er det noen som husker om det var hvit eller brun røk når døm hadde velga seg en ny pave? Samme kan det være, men skulle noen møte en pave som spyr ut blå røk, da betyr det ikke annet enn at det er en lykkelig pave.

Åres utgave av Sarpsborgmarkens mopedutstilling skilte seg fra døm forje åra ved at det ikke var noe stemming på årets Sarpemoped og kåring av Sarpemopedisten. Likavæl hadde dagen mer å by på enn bare en pave. Ha-Bo-Na serverte kaffe og vafler til døm omtrent 35 frammøte. Hadde døm vist at paven kom hadde døm sikkert hatt ei flaske med altervin og et par tørre kjeks beter. Men når nøden er størst, og hans rival eter fluer sier paven ja takk til en kopp kaffe. Ingen kåring av Sarpemopeden og Sarpemopedisten, og en pave som ikke ba om ordet gjole at det hverken ble premieutdeling eller andakt. Likavæl var det et par ting som måtte få unnas før Paven og hans sveitsergarde på mopeder kunne legge ut på tur i sentrumsgatene, til glede for byens borgere. Noen kinobilletter skulle loddes ut. Da Gudheim fikk høre at det ikke ble noen pokaler, skjenka Norges eldste sykkelforretning likegodt et gavekort. Gudheim har ikke bare et bra utvalg Tempodeler. I butikken er det så mye kunnskap om Tempo og mopeder, at det trolig ikke fins like noe sted. Klart gavekortet ble hovedgevinsten i trekningen. Da gjenstår det bare å bokke og si takk til Gudheim, Isarpsborg, Ha-Bo-Na, deltakerne, publikum og døm andre som sørga for en flott dag.    …glømte jeg å takke Paven og Vatikanet?