Hjuletrefest nr. 4

Historia over har ikke et døyt av sannhet i seg. Det må i så fall være dalende snøfnugg og skjærende tenner. Men hadde den vært sann, så hadde den vært knakanes god. Å for én er det som i sin villeste fantasi skulle tru det var mulig å få noen til iføre seg et jule-kostyme, og sette seg på ei moppe vinterstid Det kunne i hvertfall ikke vært andre enn førsteklassingen Alfredsen. Nå har det med sannhet blitt mindre viktig det siste året. Bare historia er bra er ikke sannheten så viktig, påsto døm som laga filmen om Kontiki. Forresten noe vi mopedister har vist lenge, når vi har lagt ut om fart og andre ukontrollerbare hendelser. En annen kjensgjerning er at hvis man gjentar en løgn mange nok ganger så blir det en sannhet. Så hvis hver og en av dere leser historia om gutten og tegningen fire ganger hver, skal man ikke se bort fra at den dukker opp i historiebøkene om en noen tiår.

Den andre grunnen til å surre seg inn med juletrebelysning, eller dra ei nisselue langt nedover øra er økt trafikksikkerhet. Det fins døm som sverger til vest i litt mer enn påskegul farve til det bruket. Døm har tydeligvis ikke prøvd jule-alternativet. Det fikk Alfredsen og Broder’n erfare den fulle effekta av på vei til hjultrefesten. Døm hadde ikke kjørt lange betan før girsystemet på Comfort'n til Broder’n stritta i mot. Han og moppa måtte slepes av Alfredsen helt fram til Butterfly, som var dagens oppmøte plass. Ta å ikle deg en nissedrakt. Sett deg på en julepønta Comfort. Strekk så fram høyre hånda, og grip takk i ei kasse som er festa bak på en Corvette fra slutten av 60-tallet. Sørg for at Corvetten er utstyrt med ei litta granbuske og annen julepønt Granbuska og føreren av Corvetten bør være lyssatt med et par juletrebelysninger. Vips, så har du en ekvipasje som bilister og andre trafikanter holder god avstand til. Og hvis døm våger å passere gjøres det i ille sakte fart. Går det an å få det mer trafikksikkert?

Nå er ikke Broder’n til Alfredsen kjent for kapitulere for tekniske problemer. Tvert imot har han rykte på seg, at alt han tar i starter og går. Derfor var det å få lånt seg ei tang og et par skrutrekkere, for å se hvor langt inn i problematikken han kunne komme. Det var tydeligvis ikke langt nok. Han måtte for engangsskyld legge fra seg skiftenøkkelen å overgi seg. Til hans forsvar, og for ikke å lage skrammer i hans etablerte rykte, skal det sies at Comfort’n gikk. Motoren gikk, men moppa gikk ikke framover. Da er det ikke mye igjen å glede seg over. – Bare blårøken! Men gir seg gjør bare den som har tapt. Broder’n fikk trua noen til å kjøre seg tilbake til utgangsponktet, Alfredsens garasje. I over et år har Alfredsen Puch stått parkert der til glede og inga nøtte. Nå fikk Broder’n æren av å bli den første som testa den på et offisielt arrangement. Rektignok ble det ikke tid til å fløtte over julepønten fra den havarerte Comfort’n. Helt utta julestemning var ikke Puch'n likavæl. Fra motoren kom noen lyder som med litt godvilje kunne tålkes som ustemte julesanger.

Også den svenske flakpeden til han Øyvinds opplevde et lite øyeblikk av livløshet, men våkna like plutselig til live igjen. Antakelig var det et bare et havreaks som hadde kila seg fast i forgasseren. Han Øyvind hadde nemlig skrevi om ei vælkjent Prøysen-vise. «På jole hass Jens veks det fuglenek, mange fuglenek. Finn flakped og sett dom på». Seg sjøl hadde han pønta med nissedrakt og skjegg. For å gjøre verket fullbrakt hadde han utstyrt det hele med diverse blinkende lys-slynger. Det her hadde fått Nissens røde Coca Cola trailer til å blekne, hvis den hadde stilt til start. Nå kan man lure på åffer han Øyvind ikke gikk av med pokalen for den mest «til-jula» moppa. Det er det bare en grunn til. Han vant pokalen i fjor. Så kreativ han Øyvind er vil det snart blitt like fult på premiehylla som i garasjen hans. Han måtte derfor nøye seg med to juleøl i «tørste-premie». Kjenner vi han Øyvind rett gror nok ikke døm fast i premiehylla. Døm blir nok ganske snart resirkulert til tomflasker, selv om døm var av merket Ringnes.