Sarpsborg marken - Joralf på By’n
Under årets Sarpsborg marken var vi mopedister bedt inn av Sarpsborg sentrum, for å sette farge på gildet. Vi skulle til gjengjeld få hedre Gudheim, ved å stå parkert i gata utafor den gamle, ærverdige sykkel- og moped-foretingen.
Hvor mange som vil møte opp er alltid den store frågan når det gjelder moppe. Mopedister er nemlig kjent for å ha et like avslappa forhold til kalendere og datoer, som døm har til veitrafikkloven. I tillegg hadde været sine mest lunefulle påfunn denne dagen. Først skinner sola og lokka deg opp på moppa. Da du så legger i vei med det kjente moppe-smilet om munnen kommer ei regnbyge. Den byga! Plassen mellom regndråpene er mindre en sjølve regndråpene. Hadde det ikke vært for eksoslekkasjen på moppa kunne du helt sikkert hørt værgudene le så døm gråt, slik at det kom noen salte regndråper innimellom.
På tross av været forsatte og jangle med oss utover ettermiddan kom det mopper nok til å fylle opp hele plassen vi hadde fått tildelt. Antallet bikka akkurat over tyvetallet. Ei ekstra stjerne fortjener døm to som hadde kjørt moppe helt fra Askim. Her var også moppefolk fra både Fredrikstad og Moss, med døm hadde gjort som Ingrid Espelid og juksa litt. Moppa i bilen må vi godta når været var som det var.
Ansamlinga av mopper bød på et par tre nyheter. Joralf kom på en NSU. Sjøl hevda han det var den samme som under Stram Vaier i fjor. Han hadde bare fått lånt seg ei pompe. Som vanlig var det noen som gjord alt døm kunne for sverte Joralf. Det er vel bare noe han må finne seg i når man er så populær hos damene. Døm hevda at NSUen hans var privatimport fra Sverige, og at det ikke var noe trøkk i verken den ene eller andre pompa til Joralf.
Rune kom med en Raufoss moped. Vissnok var den fonni i en garasje. Hvis så var tilfelle må det ha vært en tørr og fin garasje, antakelig med gardiner i vinduene og tappet på veggene. Mest sannsynlig er at døm i sin tid stoppa produksjonsbandet på Raufoss litt for tidlig. Da en eller annen satte i kontakta igjen etter noen tiår rulla denne doningen ut. Det var bare å nyse så støve blåste av, og der sto den som et fatamorgana.I tillegg lufta Frode Vespan sin for første gang på lovlig vis. Han hadde vært så heldig at den hadde bestått testen hos biltilsynet tidligere i uka. Med det hadde nok Frode også brukt opp flaksen sin for denne uka. Under denne sammenkomsten hadde han direkte uflaks. Han kom nemlig tidsnok til å erobre nummer 13 som startnummer. Det frasa han seg ved å vente med registreringen unødig lenge. Da måtte det være ekstra trist for Frode å se Joraralf med akkurat dette startnummeret tilrøve seg prisen for beste antrekk.
Da klokka nærma seg sju var det på tide å starte moppene, og si farvel til døm som hadde møtt fram for å preke moped med oss. Vi takka døm fremmøtte ved å la moppene røklegge gata før vi la i vei. Været forsatt som sakt å ha moro med oss, og i det vi ga gass begynte det å tømme bøtte på bøtte over oss. Det værste med regnet nå var at det begrensa antall tilskuere som så på oss. Riktig nok så ille som å være blotter i stummende mørke var det ikke, og da vi paraderte oppover gågata fikk vi til og med applaus.
Før premieutdelinga og parkering foran scena fikk vi på grunn av litt kluss i programmet lov å stå og spre litt blårøk i gågata. Den virka! Døm begynte og lokke dørene i foretningene. Vel framme ved scena ble det en ny porsjon med applaus. Førstemann opp på podiet var Trond fra Gressvik. Hans ærend var å hente for premien beste moped. Pokalen var nesten like blank og fin som Cometen hans. Jon brukte igjen litt av sin tilmålte flaks til å sikre seg et års medlemskap i NAF. Er det rart denne foreningen har mange medlemmer? Når døm driver den form for tvangsinnmelding. Til slutt var det Joralfs tur til å entre scena. ”Alle får, alle får”, var hans ord i det han klatra opp og klemmer seg hardt rundt den kvinnelig premie-overrekkeren, får å vise sin glede over pokalen for beste antrekk. Da køen av døm som vil ha en klem og litt kroppskontakt uteble lurte Joralf på om han skulle ha kosta på seg en kroppsvaks før han for til byen. Men Joralf er fast i prinsippene og mener at såpe det hører helga til. Han hadde da tross alt tørka godt av sko etter han var i grisehuset.”Kanskje jeg skal svinge innom Margit å vise fram den store, flotte pokalen”, tenker Joralf i det han setter seg på moppa. Smiler i det han sier, ”jeg har jo andre saker som er stort og flott også” inni seg. ”Men det spørs vel om det fanger Margits interesse”, sier han til seg sjøl. Dermed kan han konsentrer seg om trafikken idet han legger i vei, og forsvinner bak en sky av blårøk.
Margit hadde valgt å bli hjemme. Moteoppvisning hadde hun lest i programmet. ”Døm viser mer bar hud enn klær”, hadde ho momla i det ho bestem seg for å bli hjemme. Været er så utrykt skal ha ho svarte da ho ble spurt. – Men været stoppa ikke oss mopedister.
Les her om åssen det gikk med Joralf etter han forsvant i blårøken.