GrensePeden 2015
Margit og regn bytta ut med
sol og unge damer
GrensePeden 2015 brøt med to tradisjoner, som den har brukt like mange år på å innarbeide. Den ene var å være et grenseoverskridanes løp. Derfor ble det ikke noe svensketur i år. Den som reagerte sterkest på dette var ho Margit. Ble det ikke noe svergereise, ble ikke ho med, var den bastante kommentaren hennes. Ho Margit er ikke den som kommer med tome trusler. Dermed ble det et løp utta ho Margit. Det spørs vel om det var så mange som savna ho. Kvinnekvota ble isteden fylt opp om med to ongjenter. Når mesteparten av feltet består av menn med høyt hårfeste og nedsonki brøstkasse, spørs det vel om savnet etter ho Margit i det heletatt var målbart. Men det får en ikke si høyt, for da får en før eller sia et svingslag av ei tongt lasta dameveske.
Den andre tradisjonen GrensePeden svikta i år var regnværet. Dette var mest plagsomt på grusveiene, der det støva noe forferdelig. Om værgudene spara på regndråpene, var det motsatt med solstrålene. Døm var det spara nok på tidligere i sommer, så nå var det fritt fram for døm. Derfor ble det ikke noen sure miner på grunn av været eller manglanes regnvær.
Det skal forøvrig litt til før en deltaker på et moppeløp henger med jeipen. Alfredsen trua rektignok med å slå seg vrang hvis han ikke fikk premie. Han hevda hardnakka, at løpsgeneral Rune hadde gått ut i pressen, og sagt at det var premie til løpets klovn. Alfredsen fant fram ansiktsmaling og ei rød nese med pærtelyd. Detta skulle han dra i land. Han hadde tross alt brukt litt av yrkeskarriera si som klovn. Rektignok bare en formiddag, men da det ikke var noen andre klovner her, skulle premien være sikra uansett. Akkurat det at det ikke var noen andre klovner der var det ikke alle som var enig i.
Pausa var lagt til Sandbekk Mølle. Heldigvis var det ingen som misforstod, og trudde det var «først til mølla» som gjaldt. Kanskje var det et par jyplinger som måtte vise at døm hadde lært å kjøre på bakhjulet, men elles gikk det meste rolig for seg. Gjennom gårdstun ble det kjørt så rolig og forsiktig, at det ikke var til å tru. Kunne dette stort sett være døm samme folka som kjører Stram Vaier? Nå var det ingen grunn for bønder og beboere å knytte neven eller vifte advaranes med pekefingeren. Derimot var det flere som benytta anledningen til å sitte i veikanten å vifte med flagg, og juble fram deltakerne.
Skulle det være noen som hadde grunn til å klage, eller i det minste bli litt overaska, måtte det være døm som hadde campa ved Holtetjern. Langt der inne i skauen hadde døm nok tenkt å våkne til vakker fuglesang, og ikke lyden av nesten 100 tohjulinger. Men døm tok det med et smil døm også. Og som kjent er smila det eneste som kan vise hvor bra et mopedløp er. GrensPeden kommer ikke dårlig ut av ei sånn måling. Tror ikke det fantes et tryne som ikke løfta munnvikene så langt mot øra som rå er.
Til og med Alfredsen som hadde trua med å slå seg vrang måtte smile til slutt, men det så lenge dårlig ut. Rekka med premier som skulle deles ut inneholdt ikke noen pokal med teksta «Løpets Klovn». Ekstra ille ble det for Alfredsen, da Ågren fra Bullaren ble ropt opp til premiebolet. Han hadde lurt Alfredsen for en premie i Glommaløpet 2014. Skulle Alfredsen nok engang reise tomhendt hjem, mens pokalene rulla over grensa til Sverige? Heldigvis ikke. Det viste seg at det gikk å grine seg til premie. For Alfredsen gjør det heller ikke noe at den har teksta «Fiaskoprisen». Premie er premie. Skulle det være noe han har å klage på nå, må det være at han ikke kan klage på at han ikke fikk noen premie. Men det blir det sikkert mulighet til en annen gang. Fram til da er det bare å mimre og glede seg over GrensePeden 2015, samt sende en takk til gutta fra Halden for en flott dag
