Moppe-utstilling crusing under Sarpsborgmarken 2013
Referat på viddene - Flykapteiner, rosa hår og bønder i by’n
Om man ikke kunne kalle det vepseplage, så var i hvertfall fjolårets moppeutstilling under Sarpsborgmarken prega av veps. Om den ikke stakk noen folk, så stakk den i det minste av med et par av pokalene. Heldigvis ble ikke årets arrangemang plaga av veps. Det ble heller ikke ramma av gresshoppesvermer eller andre landeplager.Helt utta flyvendevesener ble derimot ikke tilstelninga. Inn i gata uttafor Gudheim kom en ille lavtflyvanes flykaptein. Høyden var ikke mere enn at begge landingshjula på Corvetten subba bakken. Og det spørs vel i det heletatt om flykapteiner kan synke noe lavere før døm har landa for godt, og fires ned til vakker salmesang og jordpåkastelse.
Men uniforma var det høyde over. Messingknappene var pussa så blanke at døm kunne vært brukt i reklame for Autosol , pressen i benklea var klar og tydelig og helt i lodd. Lua med skjerm som var tilpassa grepet mellom tommel og en bøyd pekefinger på høyre hånda. Sånn at den rolig kunne tas av, og legges undre venstre arm, mens man forsiktig ser ned i bakken for så å rette opp rygg og nakke litt mer enn vanlig. Det oste misunnelse fra alle som ikke var fonni tjenestedyktig av det norske forsvaret, og i tillegg ikke har nok musikalske-evner til å spille i korps. Nå fins det rektignok en mulighet til å komme med i guttemusikken utta å ha den helt store kunnskapen om g-nøkkel, noter og skalaen. Det krever rektignok at man er tidlig utvikla, og fôra opp på grovbrød og leverpostei. Da kan det hende man er den eneste på skolen, som er stor og sterk nok til å bære stortromma. Da er det bare å slå i vei så bunads-spennene rister i utakt på Nasjonaldagen.
Sell om vår flykaptein var staselig i tøyet, hadde han som flyvere bør ha, begge bena godt planta på bakken. Ikke nok med det. Han kunne også fortelle hvor vepsen hadde endt sine dager. Antakelig har døm begge meldeplikt hos Luftfartstilsynet, og hadde muligens møttes på venteværelset der. Kanskje døm må ha trengt seg tettere sammen for at alle Marthas engler møtte opp i samla flokk. …Eller heter samla sverm når det er snak om engler. Samma kan det være også. Vepsen skal ha endt sine dager i grensestrøkene ved Kornsjø. Prestasjonsfremmendemidler i form av en overdimensjonert motor skal ha blitt benytta. Under en test med denne skal vepsen ha gjort et kromspring som førte til at forstillinga ble plassert på bagasjebæreren.
Det får være nok med luftfartshistorier for denne gang. Vi får heller bevege oss over på rosa-bloggernes fagfelt. Den fysiologiske alderen er langt fra det samme på et prakteksempel av en overvektig gammel-mopedist og en rosa-blogger med anoreksia. Den mentale alderen derimot er ganske nære på døm to. Tross det, interessefeltene til en rosa-blogger og gammel-mopedister er så langt fra hverandre det gåran å komme. Det får Gud ta skylda for. Han skapte oss i to forskjellige kjønn. Sell om det fører med seg endel problemer, syntes han det var praktisk da vi skulle befolke Jorda. Skylda for det rosa innslaget under Sarpsborgmarken får den lille rosa Crescent 2000 fra 1956 og eieren ta. Eieren hadde om ikke med hud og hår, så i det minste med hår, ofra seg for det rosa. Huden hadde en helt annen farg. Eller rettere sagt ikke farve i det heletatt. For å være hundreprosent rektig så hadde vel huden en hvis farge til å byne med, men etter å ha trådd den lille rosa Cresecenten gjennom hele crusingrunden var det ikke mye farve igjen i ansiktet til Haldenseren oppe på moppa. Det var kritthvitt da han ankom torvet, men det hadde nok vært innom endel farvenyanser før han kom så langt. Forøvrig hadde pulsen et turtall som ingen av døm små totakterne kunne konkurrere med.
Men det var mange fler enn flykapteiner og rosa recsere, som hadde med to-hjulingen sin til by’n denne da’n. Vil vel ikke være så veldig usant å si at det var et utvida utvalg av rollelista til Torbjørn Egners skuespill «Byen vår». Her var det både lagerarbeidere, bygdetullinger og bønder. Av bønder var det to slag. Døm som så ut som bønder i by’n, og døm ekte som mottar korntrygd . Nå var det doningen til en av døm ekte bøndene som gikk av premien «Sarpe-mopeden». Det hadde vel ikke vært så veldig rart om noen hadde fått sine mistanker om bestikkelser ved denne tildelinga. Det som er sikkert er at døm som avga stemme hadde skjønt at det ikke dreide seg om noen missekonkurranse. Alle vet at blankt er femi, og noen slike trekk fantes ikke på denne doningen.
Nå var det jo egentlig både blanke og ikke blanke to-hjulinger dette referatet skulle ha handla om. Pluss vaflene og kaffen folka fra HaBoNa serverte mopedistene. En passe avslutning måtte vært og takka Sarpsborgsentrum for at vi fikk komme. Samt en stor takk til NAF og Gullsmed Kyrre Berg for premier og pokaler. Men nå som referatet har rota seg så langt ut på viddene , så er det vel det lureste og bli der. Å heller sørge for alt det andre når mopedistene dukker opp igjen i by’n til neste år.
Takk for bildene
Sarpsborg Arbeiderblads bilder
Takk til mopedister, mopeder, publikum og alle andre som møtte fram
Takk også til
