VI BRENNER EN PLAST MOPPE
VI BRENNER EN PLAST MOPPE!
Avslutningen-seremonien ved årets utgave av Moropeden vil kunne frambringe gledes tårer for oss som voksopp i Jærnalderen. Vi som var onge den gangen man fikk sinkbøtte å spy i på lokalet, når hjembrent og dårlig tygga pølsebeter måtte opp igjen. Og som ennå henger opp sokkene våres med klesklyper av tre, når døm en sjelden gang blir vaska. Vi som på moppe-turene har med oss to skyver med hjembakt grovbrød, en med brunost og en med leverpostei, i den gamle gode matboksen av metall. For oss som mener plast bør være forbeholt legoklosser og lekebiler fra Tomte. – VI SKAL BRENNE EN PLAST MOPPE!
Tøyelige materialer, som gummi i form av gamle bildekk, og LaTeX som innpakning av slanke kvinnekropper kan det være glede i. Plast, eller plastikk, som det het før i tia er derimot ikke et ord som bogner av kvalitet og glede. Med unntak av døm før nevnte lekebiler fra Tomte og legoklosser er en oransje tallerken fra en koffert med reisebestikk fra tidlig søtti-tall en av døm få tinga av plast, som klarer å appellere til det nostalgiske hjørne i hjernen. I hverfall er det den eneste tingen som er beregna for døm over konfirmasjonsalderen. Plast det er noe som er i tåtesmokker og andre ting for denne aldersgruppa. Å for en tulling var det da som fant på å bruke detta til å lage mopeder? - et kjøretøy for godt voksene mennesker. Nå skal vi ta rotta på den fyren ved å sette fyr på en plastped!
Fram til nylig var brann og ild en akseptabel måte å kvitte seg med unøttige og uønska ting på. Døm siste åra før CO2 og ozonlaget ble oppfonni var det rektignok kun kvister, gress og gammalt løv man kvitta seg med på den måten. Går man enda noen få århundrer tilbake i tia benøtta døm geistlig seg av bål for å kvitte seg med brysomme kvinner. Militære tropper satt seg i respekt ved å brenne ned hele byer, hvis man ikke betalte brann-skatt. Så sniking på skatten er noe man har tatt alvorlig i alle år. Det fantes knapt døm problemer som ikke kunne løses med et par fyrstikker. I tillegg til dette har ilden i alle tier hatt stor åndelig betydning. I dag er detta kraftig redusert. Det begrenser seg nå til å tenne et stearinlys eller to når man skal del ei flaske rødvin. Samt å bruke rikelige mengder med tennvæske om sommeren. Når tia er inne for å sitte ute å fryse mens man eter brent mat.
Derfor er det helt naturlig å bruke ild og flammer når vi skal markere vår avstand fra plast-mopper! En plastped som brenner varmer hjerte mer enn kroppen.
Vi flamme lakkerer en plasped på den rektige måten
“Det er tross alt det å beherske ilden som forskjellen på oss og de andre skapningene på kloden”.