I hovedrollene
andre medvirkende
Det er nok av døm som har stått uttafor kåken til Alabama å de 40 rövarna en sein høstdag med blåfrossende fingre og hakka tenner. Derfor var det et kjærkommet tilbud da moppefolket i Mellerud i fjor sommer arrangerte en temperert utgave av sitt Rövarrally. Med så mange fornøyde mopedister skulle det tatt seg ut og ikke gjort det samme i år igjen. Den 18. juli 2015 var det derfor bare å finne fram solbrillene og brette opp skjorteermene, for å ta fatt på Alabama å de 40 rövarna sin andreutgave av sommerrallyet. Hele 137, av døm en god del Norrbäggar, hadde fonni ut at dette var den beste måten å få unnagjort en lørdag i fellesferien på.
Denne delen av Dalsland har godt med veier, av vekslende standard å by på. Derfor er det mer enn nok med nye muligheter også for oss som har vært i Mellerud et par ganger før. Dessuten kan de fleste veiene som kjent brukes begge veier. Noe som også ble prøvd av endel. Da Alfredsen så rallyet han deltok i komme i mot ham stoppa han, og så mot rekken av mopedister. Han hadde et håp om å få øye på seg sjøl i gruppa med mopedister.
Da han så at han ikke var der snudde han og kjørte etter mopedistene. Han måtte jo få sagt fra at døm hadde kjørt fra han, og finne ut hvor han sjøl var. Men om litt stoppa hele feltet, og like plutselig oppdaga han at han er sammen med de andre igjen. Alle snudde og kjørte tilbake dit døm kom fra. Det viste seg at det hele skyltes et par piler som hadde forsvonni, sånn at det ble flere løype alternativ for døm som deltok.
Både sol og temperatur var innenfor rammen av hva et sommerrally krever. Vinden derimot var langt over hva man kan forlange. Både som sidevind og motvind var den nær sagt ubehagelig. Rektignok kom den litt til nytte døm få gangene kjøreretningen gjorde det mulig å utnytte den som medvind.
Som det sømmer seg for en moppetur skal man ha mere enn et problem å glede seg over i ettertid. Problemet av teknisk art var det denne gangen Suzuki-scooteren til Broren til Alfredsen som sørga for. Under årets Moropeden hadde den pusta inn så mye støv og småstein at den hadde svelga hele luftfilteret. Det var i hvertfall bare små beter igjen av det der det egentlig skulle være. Om døm resterende delene av filteret mora seg i forgasseren, eller hadde tatt seg en tur leggere inni maskineriet er ikke godt å si. Det som er sikkert er at døm klarte å sette en kraftig begrensning på Suzukiens krefter. Det rasla ikke akkurat i grusen når Broren til Alfredsen vrei på gasshandtaket. Det spørs vel om døm drøye seks mila som løypa var ville vært nok til å oppnå en akseptabel fart utta hjelp. Da måtte man i såfall benytta medvinden fullt ut.
Løsningen ble at døm to T(h)orene, Svinndælingen og Broren til Alfredsen arrangerte sitt eget T(h)or de Mellerud. I den franske varianten er det rektignok snakk om å ligge i tet å dra, men å sparke i fra bakante er væl så flott. Svinndælingen strakk fram høyrebeinet og sikta inn på bagasjebæreren til scooteren til Broren til Alfredsen. Da var det bare for Svinndælingen å gi gass, og han og Broren til Alfredsen akselererte i samme fart. Når farta var litt større enn nødvendig hadde Broren til Alfredsen egenvekt nok til å holde seg i siget ei stønn før han måtte be om et nytt spark bak.
Alfredsen var høyt oppe før start. Han var sikker på vinne. Det fantes knapt noen som i det heletatt kunne kalles konkurrenter. Skuffelsen ble derfor stor når oppgjørets time kom etter løpet. Sommerrallyet var nemlig ikke bygd over samme lest som hjuletrefesten. Der er det som kjent premie til den mest tiljula moppa. I Sommerrallyet var det derimot ingen premie til den mest sommer-pønta mopeden. Altså hadde badeball og dykkermaske vært på plass til inga nytte. Det tar nok ennå ei ti før Svenskene forlater sine frågor og Google-kjærlighet til fordel for et rettferdig bedømmingssystem.