arrangerte

Hurra meg rundt for nulte gang

Presisjon ut til fingerspissene, pluss lang og nøye planlegging er en god ting. Det kommer godt med i døm fleste situasjoner. Det kan også hende det har en positiv virkning i moppe sammenhenger også.  - Men ingen vet, for ingen har prøvd. Slik var det også da Team Alfredsen skulle til Hurum for å kjøre nulte utgave “Hurra meg rundt” lørdag 19. mai. Løpet var den store svenneprøva til Team Alfredsen avd. vest. Allerede seint fredag kveld var det klart hvor mange som ble med på turen, og et drøyt kvarter forsinka lørdagsmorran satt Frode og Alfredsen klare i bilen for å legge i vei til et nytt sted på moppe-kartet.

Alfredsen har kjørt moppe både i Norge og Sverige, men Hurumlandet var upløyd mark. Alle som har hatt noen bråe og plutselige feil-navigeringer med moppa og enna ut på pløysla, vet at upløyamark ikke er noen bakdel. Har døm i tillegg javna godt til, og lagt på et lag asfalt er det absolutt å anbefale i forhold til et høstpløya jorde. Hvor Hurum-landet lå, var ikke døm to gutta i Team Alfredsen helt sikre på før døm la ut på tur. Slikt er ikke nødvendig med dagens gode skilting. Nå etter å ha besøkt landet vet døm at det ligger på andre sia av jordkloden. For å komme dit må man nemlig kjøre ned i et høll i bakken, så er det bare gi gass til man dukker opp på andre sia. Alle som er oppvokst i et møblerthjem med globus, skjønner at man ved å kjøre rett gjennom jorda vil dukke opp på den andre sia av kloden. Det er det som gjør forskjellen på oss som har globus, og teoretikerne som kun har sin boklige lærdom i form av atlas. Gløm alt du har lært om Kina og kinesere, døm er som oss, bare at talespråket ligger nærmere drammensdialekta.

Væl framme med startponktet for løpet viste det seg at han Frode børte ha trena litt mer hengerkjøring med Vespa’n før døm la ut på en sånn langtur. Etter utallige reiser i hjemland og utland har Moppa til Alfredsen mista all redsel for hengere. Den sto pent og pyntelig bort i det hjørne den ble lei på plass. Vespa’n til Frode derimot hadde slått seg helt vill, og kasta seg rundt. Da hengeren ble åpna lå den helt utslått og tom for drivstof på gølvet. I basketaket hadde den fått vrengt av seg frontløkta. Frode måtte trå til med kløkt og tang, for å få lyst opp tilværelsen igjen. Men det skulle bli større problemer enn som så. Faktisk det værste som kanhende en litt over middels PR-kåt mopedist. Lokalpressa dukka ikke opp. 

Hadde det ikke holdt med å informere pressen? Ja, ja, da må det brukes trusler neste gang. Men det viste seg at det kan finnes mye bra tankegang bak et høyt hårfeste. Et lyst og grått hode blant mopedistene fant ut at døm kunne oppsøke Morten Harket, som bor rett bort i høgge. Spola døm rundt på gårdsplassen der ville helt sikkert en Se og Hør journalist, som lå gjømt i buskene ta bilde av døm.

Nå slapp moppefolket heldigvis å slite ut dekka ved å signere gårdsplassen til Harket. En journalist fra lokal pressa dukka opp i sistelita. Om Morten harket av blårøken moppene spydde ut i det døm passerte noen minutter etterpå vil man nok aldri få svar på. Men hvor mopedistene ble av vites. Døm rulla og smilte seg sydover langs østsia av Hurumlandet. Smilet til han Frode var langt fra det minste. Et par timer ved arbeidsbenken hadde gjort bibelens ord om at “De første skal bli de siste, og de siste skal bli de første” sanne. I hvertfall “de siste skal bli de første”. Nå slapp han å ligge der helt sist i blårøken til alle døm andre. Rett før pause-stoppen passerte moppefolket Tofte papirfabrikk. Mossinger fortvil ikke selv om Petterson har gått konk. Dere behøver ikke hamstre brukte bleier. Her er nemlig Mosselokta å oppdrive ennå. På båtplassen i Tofte hvor pausa var lagt, var det en kaffe-skvett og suppe-rasjon å få. Sågar en liten plast hest dukka opp fra leira. Den ble festa på moppa til finneren. En hest ekstra på moppa er aldri å forakte. Den kan komme godt med når godsakene lokker, og vekta øker.

Når suppa og kaffen var fortært, og juginga var over, var det tia for mopedistene å klatre opp på moppene igjen. Men det var ikke bare mopedistene som måtte klatre. Moppene måtte klatre oppover døm mange bakkene Hurum hadde å by på. Som kjent er det i motbakke det går oppover her i livet, og at det går opp både ene og det andre for folk. Motbakkene skulle gi svar på noe Alfredsen har gått og lura på. Vel, gått og lura på er ikke helt rektig. Kjørt og lura må det hete. For når Alfredsen har vært ute og kjørt og titta ned på håndgiret er det noe han har fundert over. Tallet 1, det er til å kjøre i gang med. Tallet 3, det er til å kjøre på. Men detta 2 tallet midt i mellom, hva i all verden er det til? Nå vet Alfredsen det. Det er Hurum-giret. 

Nå gira og gassa mopedisten seg videre framover, og plutselig var døm i Holmsbu. En sørlandsby som ble bygd etter det var så tettbefolka på Sørlandet at det ikke var plass til flere byer der nede. Derfor ble Holmsbu lagt innerst i Oslofjorden. En grei løsning når den utpå høsten stenger for vinteren. Da blir det ikke så langt å kjøre hjem i Mercedesen. Dessuten er det mye enklere for en børsmegler å hantere seilbåten i det smule farvannet her, enn i åpen sjø. Det viktigste for karene i Team Alfredsen var å få handla seg softis, en av de tinga som gjør moppe-turen enda bedre.

Etter softisen var svelja, og Holmsbu var granska ble det en kjapp moppetur videre langs kysten for å se hvor langt mot åpent hav man kan komme med moped her innerst i fjorden. Så var det å vende forstillinga mot utgangsponktet. På denne etappa fikk Alfredsen æren av å trimme en syklist som la seg i det dragsuget en vel voksen mann på moped lager. Man kan undres hva døm som observerte dette opptrinnet tenkte. Inne i blårøyken, ti centimeter fra bakskjermen på ei gammel slitt moppe med en middels halvfet mann i dress og pottehjelm, kommer en veltrimma kar på sykkel. Må ha vært litt av et syn, men det må i det minste være beviset på at to hjul er gøy, bare man har noe å trå på med. Om det er muskler eller motor får være så sin sak. Syklisten takka for tempo-treninga ved å heve tommelen. Mopedistene får sende sin takk til Team Alfredsen avd. vest. Karakteren døm får er bestått+