Når man har levd noen år speller ikke én dag fra eller til den store rolla, så det er heller ikke det som er det store problemet. Det er året det skjedde som er det vanskelige. Det som vi lærte på skolen var år null. Det som fikk samme rolle for tia, som Sola for solsystemet. År null ble satt i sentrum for tia, og alt som hadde skjedd og skulle skje ble angitt i posisjon og avstand til år null. Det høres greit ut. Det hadde også vært greit hadde det ikke vært for en ting. Det var Romerne som tella opp den gangen kalenderen ble laga. Døm hadde ikke tall. Rektignok hadde døm noen bokstaver døm brukte som tall, døm som kalles romertall, sell om dem er bokstaver. Med døm herre talla eller bokstavene fikk døm snekra sammen en kalender, som med små justeringer virker ennå. Det døm mangla var null. Døm hadde hverken en bokstav eller et tall for null. Å ikke ha noe for null passer bra, på den måten at ikke noe og null er det samme. I hvertfall når man snakker om antall. I kalenderen gikk det derimot helt gærnt. Man hadde ikke noen null til år null. Kalenderen går derfor rett fra år en før Kristus, til år en etter Kristus. År null fins ikke! Åsså år null da, som alt skal måles utfra. Det blir lissom som ingen står i andre enden å holder i meteren, når tia skal måles. Nå kan vel ikke nulte gang for Hurum Rundt rette opp for at år null ikke finnes, men forsøket var greit.