Seierherrene Moropeden 2011
Moropedens priser og æresbevisninger 2011
Moropedens Hederspris
Moropedens hederspris gikk til Christer Andersson og Niklas Nilsson fra den svenske mopedklubben 30 Krök. De hadde kjørt de 23 milen fra Vedum i Västergötland for å teste den norske veistandarden. Ikke nok med det, de hadde tatt den samme turen i fjor. Da kun som en rekognoseringstur uten mopper. I år stilte de med mopper. Det var ekstra gøy at den ene moppa var en DBS Panter, som ble produsert i Norge i 1974. På denne måten fikk den oppleve sitt egentlige hjemland. Men det var nok like gøy for Christer sin Yamaha DT 1981 modell å komme til Norge. Den er jo heller ikke noe EU-moppe, og det må da være en befrielse å få opptre utenfor EU.
Christer og Niklas grensepasserende handling er en handling til etterfølgelse.
Mor-ped
Selv om Ann-Kristin Petersen som kjørt for Team Alfredsen var eneste kvinne som sto på startsstreken da startskuddet smalt, og dermed hadde Mor-ped statuetten så godt som i sideveska fra første stempelslag, er hun virkelig en verdig vinner av prisen.
Foranledningen for hennes deltagelse var at hun tapte et veddemål med en moppefrelst kollega, og dermed måtte stille til start i et moppeløp. Hennes tap ble ikke bare til seier ved at hun mottok utmerkelsen Mor-ped. På sin tur gjennom storslagen norsk natur på en lånt Honda PX R 1991 modell vant hun også moppeinteressen. - Det er nok ikke siste gangen man har sett Ann-Kristin på et Moppe-arrangement.
Motopeden
Motopeden gikk i år til Dyre Saxrud på en Puch 1957 modell. Her var det virkelig helhet og harmoni. Både moppe og antrekk så vel som sjåfør bar preg av kledelig patina. Det er vel ikke noe som står så godt til en rødbrun Puch som en lyseblå treningsdress, selv om den er dekket av en beige frakk. Store slitte gummistøvler og slipps er en naturlighet til et slikt antrekk. Ryggsekk er en selvfølge for en norsk mopedist som ikke har kasse bakpå, så den behøves ikke nevnes. Derimot må det nevnes at antrekk helt bokstaveligtalt var toppet med en fargerik lue ute dusk. Om den kun var med for å heve det estetiske inntrykket, eller også ble brukt som innlegg for å få den sorte hjelmen til å passe vites ikke.
Blankopeden
Blankopeden gikk i år som i fjor til en av Trond Dahle Johansens mopper, en Tempo Comet 600 1968 modell. Riktignok ikke samme moppe som i fjor, selv om de to mopper på en måte har noe felles.
Da Trond ryddet opp etter restaureringa av fjorårets vinner. Tok han delene som lå igjen på arbeidsbenken og satte sammen til nok en blank pærle av en Comet. De fleste hadde selv med en tryllestav knapt klart å lage en hjulvisp av resten på arbeidsbenken. Trond klarte derimot med sine magiske fingere, noen fastnøkler, skrujern og stå på vilje å trylle fram dette klenodiet av en Comet.
Arrangøren venter med spenning på neste år, for å se hva Trond har tryllet fram etter å ha feiet garasjegulvet på Gresvik.
Slittopeden
Slittopeden gikk i år til Matz Kabo fra Varteig Motor sin Cørve AM6 antakelig en 1975 modell. Innehaveren hevdet den var bygd på 3 dager, men et forfall av slik omfang må ha pågått over flere tiår. Den bar tydelig preg av et hardt liv. Så ut som den hadde overlevd et par låvebranner. Den bar også preg av røffe reparasjoner. Blant annet var støtdemperne bak amputert. Protesene som var satt inn i dempernes fravær kunne det herske tvil om var av 1 toms impregnert rundstav eller rustene rør.
Helt perfekt var ikke moppa før etter stoppen i Rakkestad sentrum. Der ble det innkjøpt et innrammet bilde kong Harald for kr 5,-. Da bildet ble klaska inn under klypa på bagasjebæreren ble moppa bare helt Konge.
Køstopeden
Køstopeden ble vunnet av Nils Oddeness Tempo ligt 290 1968 modell. Den hadde ikke fått den aller røffeste behandlinga, verken med blekksaksa eller skjærebrenneren. Derimot var de nedjusteringer som var gjort av for- og bak-skjermene gjort på harmonisk vis. I tillegg var det som det seg hør og bør for en cøstoped gjort noen oppjusteringer nedentil.
Bromopeden
Bromopeden gikk til Lars Gummi sin resirkulerte Panter 1978 modell. Turtallet i maskineriet på denne moppa kan brukes til langt mer en å produsere blå-røk og gummi-eim. Ved riktig turtall er ikke lyden bare vakker. Den er også i stand til å overdøve et hvert filharmoniskorkester det skal være, så her fant juryen virkelig en verdig vinner.
Fiaskopeden
Fiaskopeden gikk til Martin Walberg fra Los Mopedos. Han måtte tilfredsstille sin Tempo ca. 1982 modell med en full gir-overhalling under kaffe-stoppen på Yterbygda skole. Da drev og fjærer omsider var plukket opp fra grusen og plassert på sine rette plasser var både tiden og konkurrenter kjørt fra han. For å hente inn det tapt utøvde han en hastighet som vanskeliggjorde skikkelig oppfattelse av løypemerkinga. Han avla dermed Halden et lite besøk før han så vidt rakk tilbake til Ise-banen for å motta prisen Fisakopeden 2001.
Det kan forøvrig nevnes at dette er Martins andre pris i denne kategorien.
Maratopeden
Maratopeden 2011 gikk til Emil-André Gundersen og Tom Erik Øyen. De to 17 år gamle kammeratene hadde tatt turen fra Sandefjord på hver sin Suzuki, henholdsvis en dønn original ZR 50 1984 modell og AC 50 1975 modell som var lakkert og overhalt i 2010. Iberegnet felles-crusingen og en liten omvei på hjemveien kjørte de tilsammen 30 mil denne dagen. Om omveien på tilbaketuren skyltes feil-navigering eller ren moppe-glede vites ikke. Selv om moppa holder en høyere hastighet med en av disse unge lettvekterne på sadel, enn med en gjennomsnittlig eldre halv-fet Moropeden deltager, er 30 moppe-mil mer enn en respektabel dagsreise.
Ikke vet juryen hva landet vil ha. Ei heller hva de unge vakre Ise jentene syns om disse sportye Sandefjord ungdommene. Det som er helt sikkert er at Moropeden vil ha slik ungdom, og derfor fant de mer enn verdig til prisen Maratoped 2011.
Nr. 1 Limboped
Matz Kabo fra Varteig Motor tøyet sitt legeme like mye som andre vrir gassvaieren. Dette førte selvfølgelig til seier i Limboped konkurransen, da det i år ikke ble tolerert noen forsøk på Totten-stil. For de uinnvidde kan det opplyses at Toten-stillen går ut på lene seg framover, og strider dermed mot det innarbeidete Limboped prinsippet om at “Hue skal være bak ræva”. Lar man Toten-stillen utarte seg vil den ødelegge like mye for Limboped som V-stilen har ødelagt skihopping.
Matz var med sin ekte og myke limboped-stil en forgangs mopedist for Limoped!
Limboped seieren ble ikke tatt på moppa Matz kjørte Crusing-runden med. Det var like vel en godkjent seier da den Hjemmelaga Cørva 1978 modell hadde fullført hele Crusing-runden ved at en klubbkamerat fra Varteig Motor hadde kjørt den hele Crusing-runden.