Hurum Rundt 2017
Hurum Rundt 2017 gikk unna på tradisjonelt vis. Hvis det da er lov å preke om tradisjon når noe «bare» arrangeres for sjette gang. Det er ikke mange åra å snakke om i forhold til døm cirka 72 tohjulingene, som med noen unntak var nær 25 år og oppover. Alderen på endel av døm oppå mopedene var heller ikke noe dårligere.
Men tradisjon her det blitt, og den er pent vær og trivelige folk på tohjulinger i jamt driv rundt Hurumlandet. Av faste innslag er stoppen og betasuppa på Tofte, der blårøken en times tid blir bytta ut med blå himmel og blått hav. Her får gebisset kjørt seg på mer enn betasuppa, for her er det døm gode historiene og den uformelle praten som råder grunnen. Innimellom kan man høre latter som overdøver døm værste måkeskrika.
Den andre faste stoppen er ikke noe dårligere. Uinnvidde syns kanskje det fortona seg mest som en moppeinvasjon i sommeridyllen Holmsbu. For en god del av det faste klientellet i Hurum Rundt er denne stoppen ensbetydanes med softis. I år fantes det også noe å glede seg over i den andre enden av temperaturskalaen. Det er vel ikke noe som varmer en mopedists hjerte mer enn å stjele oppmerksomheten fra nyskilte, middelaldranes menn på sine klompete Harleyer. Her har stakkaren skrapa mer enn dypt i lommeboka. Opparbeida banktillit kom godt med når både ekstrautstyr og tatovering hører med til pakka. Da er det klart at det er trist at det er den rustene Corvetten fra 1969 som står parkert ved sia av som stjeler folks oppmerksomhet.
Den andre faste stoppen er ikke noe dårligere. Men det er jo sånn at hverken glede eller heder kan kjøpes for penger, så sant døm ikke brukes til å handle seg en gammel moped. Derfor må oppfordringa bli: Rydd opp i kottet, og bruk panten etter flaskene som har samla seg der på ei sleten moppe. Det blir forhåpentligvis en ny tur på Hurum til neste år. Så da har døm som har investert sparepengene sine på rette viset noe å glede seg til.
