Hva gjør man, hvis man har en moped som er så flott at man ikke vil kjøre den på sandveier, eller er ombygd slik at ikke kan kjøres på slike veier som Moropedens crusingrunde går på?

Hva man skal svare på et slikt spørsmål er ikke lett. Da vi jobber etter slagordet "alle skal med". har vi i hvertfall ikke lyst til å si «bli hjemme». Vi vil selvfølgelig at alle skal føle seg velkommen. Folks ønsker er så forskjellig at en arrangør aldri kan få til noe som er midt i blinken for alle. Likevel kan det nevnes at det er flere flotte mopedløp i Østfold, og ingen er like. Det er Rakkestad rundt, Mosseløpet, Gladpluggen, GrensePeden og Stram Vaier. Det sistnevnte kjører samme rute hvert år. Det har adskillig mindre med grusveier enn Moropeden. De andre løpene varierer fra år til år. Så må vi ikke glemme Ullerøyløpet veteran-mc løpet til NVMC avd. Nedre Glommen

Er man lokalkjent går det selvfølgelig «å jukse litt» på Moropedens kjørerunde. Altså, kjøre andre bedre veier. Man må da regne med at de er mer trafikkert. Man kan da kanskje også føle man seg litt utenfor gjengen, og man mister også tryggheten som servicebilen gir. Men det er likevel en mulighet. Vi som arrangør håper selvfølgelig ikke at mange gjør dette.

De som har litt å velge mellom i garasjen gjør lurest i å ta den mopeden som passer best til denne turen. Valget er nok ikke lett hvis man har en fin nyoppussamoped, som man vil vise fram, men ikke har lyst til å kjøre på slike veier. For dem er det bare å fastslå at å velge er å vrake, man kan ikke få med seg alt.

Skulle man sitte med et kjøretøy man hverken vil eller det er mulig å kjøre runden med, men som man har stor grunn til å være stolt av. Da kan man i alle fall ta det med til Moropeden å vise det fram. Det er selvfølgelig gratis, og vi er nesten sikker på at de andre der vil gi deg litt ros og heder.

Man kan samme åssen det er stille som publikum. De er gruppe arrangerer setter stor pris på publikum. Det være seg om de er ved start, mål, i Rakkestad eller langs løypa. Er man ved et av stoppa, er det ikke umulig at man blir dratt inn i samtalen. Man får da med seg det sosiale selv om man ikke får med seg selve rosina i pølsa, som er kjøreturen sammen med likesinna.