Oktober 2014

”Da vendte de tilbake tll Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget … Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønn; også kvinnene og Maria, Jesu mor, og hans brødre var med dem.”

Apostlenes gjerninger 1, 12 og 14

Helgenfestene i oktober er inspirerende. Vi får feire Therèse av Lisieux, Frans av Assisi, Teresa av Avila og Sankt Olavs omvendelse i 1014, i Rouen der den unge viking overvintret. Fellesnevner for disse fire er deres svar på Jesu kjærlighet, med et liv i kjærlighet. For Therèse og Teresa gjaldt det fra barndommen av. For Frans og Olav begynte det med omvendelse i ungdomsårene, - med øyeblikkelig virkning for Frans, men med bare gryende innsikt hos Olav. Norges nasjonale helgen ga slipp på sin vikingarv bare gradvis ettersom han ble klar over følgene av sin omvendelse og dåp. Utviklingen gikk raskere under hans landflyktighet i Russland og frem til martyrdøden på Stiklestad i 1030.

Begeistret som vi er for den største helgen, Jesu mor, hvordan forholder vi oss kirkens andre helgener? Vi ser at noe av Marias særtrekk går igjen hos de fleste, - da de gjorde store bragder. Therèses selvbiografi for eksempel gjør Marias kall og Lovprisning så mye mer tilgjengelig for oss alle. Hennes tekst uttrykker en enkelhet og livsglede som er i tråd med Marias liv i Nasaret. Og Frans ’Solsang’ lovpriser skaperverket fra hans ståsted som en Herrens tjener, som Maria. Teresa har beskrevet sine erfaringer i bønnelivet og lærer oss om Guds kjærlighets utvikling i de troendes liv, - nettopp de mysterier som Maria gjemte i sitt hjerte og grunnet på. Olavs vei til hellighet derimot likner mindre på Marias, i hvert fall ved første øyekast. Likevel var det gjennom flere nederlag at han modnet i troen og til slutt kunne gå i døden for den hvite Krist, - som Maria gjennom flere smerter kunne følge helt til Golgota.

Oktober i år utfordrer oss til, i likhet med de helgenene vi feirer, å reflektere over vår rolle i Guds Rike. Dette består i alle de hjerter hvor Kristus regjerer, slik at hver og en av oss har en del av ansvaret. Den spesielle synode for å drøfte kirkens formidling av dens lære om ekteskap, som pave Frans har innkalt til, fortjener vår forbønn og vår lojale omtale av dens budskap.

Vi kan gjøre nytte for oss ved å be med Maria i Kana. Vi kan fortelle Vårherre hvordan vi ser at mange ektepar ikke lenger har ’vin’ til livets fest, av forskjellige grunner. Og vi kan gjenta Marias ord til tjenerne i Kana, ved å si høyt for våre samtidige ”Gjør bare det som min Sønn sier” Kirken feirer fest for Rosenkransen den 7.oktober. Kanskje kan vi be ’Lysets mysterier’ daglig under synoden, - at Den hellige Ånd må lede biskopene og deres mange rådgivere, inkludert noen ektepar. Selvfølgelig blir synodens videre arbeid frem til avslutningen i oktober 2015 et kjært bønneemne for alle troende. Men like viktig som biskopenes arbeid blir den alminnelige bevisstgjøring blant Kirkens medlemmer. I dette er vi forpliktet til å holde oss orientert og til å tone flagg for evangeliets verdier.

Det kommende årets prosess kan vise seg å være en stor nådegave for Kirken både i dens forståelse av Jesu vilje for dem som gir hverandre ekteskaps sakrament og i Kirkens forståelse av dens kall til tjeneste for Den gode Hyrde.

”La dem alltid huske at de ble valgt til å tilhøre Jomfru Marias, Guds Mors, familie. Det er fra henne at de kalles marister og at de fra begynnelsen av valgte henne til forbilde og evig superior.”

Maristenes grunnregel.