Mai 2014

”Mine herrer, det er et stort mysterium at Vårherre lot Vår Frue være på jorden etter sin himmelfart. Apostlene trengte henne for at hun kunne veilede dem. … Ved tidens ende skal hennes beskyttelse vise seg enda klarere. … Da vil man merke hennes hånd enda bedre enn i begynnelsen.”

- Jean-Claude Colin, bemerkninger ved slutten av en retrett, september 1846

Hele mai måneden feirer vi Påsken; hele Kirken er i jubelrus over Jesu oppstandelse, og vi marister tenker også på Marias glede i ukene som fulgte. Det er en utbredt tradisjon å feire mai som Marias måned, og med blomster og sang å minnes hennes glede motsvarende hennes tidligere smerter og sorg.

De som fikk følge helligkåringsmessen for pavene Johannes XXIII og Johannes Paul II søndag den 27.april, vil ha lagt merke til at pave Frans hadde et kort opphold ved Mariastatuen mens alle sang *Regina coeli’ like før avslutningsbønnen. Denne salmen er kirkens påsketidshilsen til Jesu mor. ”Fryd deg, du himmeldronning, Halleluja. For han som du ble verdig til å bære, Halleluja. Han er oppstanden som han sa, Halleluja. Be for oss til Gud, Halleluja”. En enkel måte å dele og minnes hennes glede.

I mange land i middelalderen fikk en del insekter og flere markblomster et Marianavn, som for eksempel marihøna, eller marianøkleblom, marihånd, marikåpe, fruesko m.fl. Disse er blitt en del av språket, spør etter en glemt fromhet! Hvert land har også et utvalg av Maria maisanger og i nyere tid har vi her i Norge fått noen nye salmer. En av de vakreste er Eivind Skeies ”Alle kilder bryter frem i glede, når Maria synger om sin Herre, og hun bøyer seg i tro og tillit. Du være lovet, Kristus” som har en tredje vers som lyder: ”Å, Maria, lær meg dine sanger! Så jeg alltid elsker han som vandret gjennom død og grav til lysets rike”. (nr.63 i ”Adoremus”)

Den samme salmedikter har gitt oss ”Vi synger med Maria”, en omskrivning i vers av Magnificat, som er blitt meget brukt i katolsk menigheter. Den vil egne seg spesielt godt til siste festen i mai, Marias gjesting hos Elisabet. I dette møte ser vi avslutning av Det gamle testamentet og starten på Det nye. Elisabet er den første som anerkjenner Marias barn som Herren. Marias glede som Herrens tjener er en uhemmet lovsang som vi minnes igjen i vår feiring av hennes påskeglede hele mai måneden.

”Jeg gleder meg over å se at maristene har en storsinnet holdning, naturlig og utvungen. … Å, om man alltid hadde et slikt lett sinn, en viss frihet, hvor ville så vårt livs tiltrekningskraft blitt av? Jeg har ikke noe til overs for dem som alltid har hendene foldet, og som har en trang fromhet”

J-C Colin i samtale med Hl.Julien Eymard, 1842