April 2021
Publiseringsdato: Mar 31, 2021 10:0:15 PM
«Vår bønn om en kirke ‘i Marias ånd’ kan virke sjokkerende idealistisk, men som marister skjønner vi at Maria forstår at for den Gud som vi tilber, er intet umulig. De saker som vi kjemper for, tilsvarer Guds vilje, selv om de, i andres øyne, synes å være håpløse.»
- Ted Keating, sm, U.S.A., nov. 2020
Snøklokker og krokuser har åpnet seg og forteller at våren er underveis. Flere av oss er blitt vaksinert, og alle andre kan regne med beskyttelsen om ikke så lenge. Det er sannelig en bølge av optimisme og lettelse som sprer seg i disse aprildager.
Og måneden begynner med Jesu lidelseshistorie og oppstandelse. Vi blir konfrontert med Jesu frivillige ‘ja’ til tortur og død som menneske, for å uttrykke Guds grenseløse kjærlighet for oss, helt utvetydelig. Selv om dette var et spesielt tragisk og urettferdig tilfelle, var det likevel ganske typisk for vår verden både før og etter.
Det som utfordrer vår tro er det som hendte påskemorgen. Jesu oppstandelse var så klart et guddommelig inngrep i menneskets historie, forutsagt av ofret selv. Hele kirken bygger sin tro på kvinnenes og senere disiplenes utsagn om deres møter med den Oppstandne: Maria Magdalena i hagen, de to desillusjonerte disipler i Emmaus og hele gruppen flere ganger.
Påskebudskapet gir oss håp bare som troende. Det forblir ubegripelig og slett ikke troverdig for de som ikke har fått troens gave. Håpet forutsetter et personlig forhold og tillit til Jesus fra Nasaret og en erfaring av kjærlighet hos Gud, som han lærer oss å kalle ‘pappa’. Da blir påskemorgen en bekreftelse av troen på Jesus som Frelser.
Og vi kan spørre oss selv: Hva med Jesu mor som sto under korset mens han døde? Hvor fra hentet hun styrken til å utholde en slik påkjenning? Hvordan kan vi utvikle et tilsvarende håp? Vårt håp bygges ikke på hva vi vet, eller hva vi kan resonnere oss frem til. Vårt håp er utelukkende grunnet i vår erfaring av å være elsket av Gud, åpenbart i Jesus. Vårt håp er ikke bare en optimisme begrunnet i analyser og ‘positiv tenkning’, men det er frukten av et personlig forhold. Håpet er en gave, i likhet med troen og kjærligheten, og å ta imot håpet er en dyd. Som dyd må det pleies for at det åpner for dypere tro og modning i kjærlighet.
Var det ikke hennes erfaring av Faderens omsorg, Åndens ledelse og Sønnens kjærlighet som gav Maria håpets styrke midt i fortvilelse og håpløshet, menneskelig sett?
På korset gav Jesus sin mor til Johannes, han som sto der i kraft av å ha erfart seg elsket av Jesus. Fra sin spede begynnelse har Kirken forstått at Johannes representerer alle troende og at Maria, moren til Kirkens Hode, skal være mor for oss alle som tilhører Kristi legeme. Nå i påsketiden kan vi be henne dele hennes erfaring av Guds kjærlighet med oss, slik at vi kan dele hennes håp.
Disse refleksjoner er høyst aktuelle i et år som er preget av angst for pandemien. Den har krevd så mange liv og blusser opp igjen og igjen i stadig nye mutasjoner. Vår samtid er konfrontert med skremmende utfordringer og har sannelig behov for evangeliets budskap om håp. Pave Frans leder an i å være en håpets apostel; han forkynner Jesu budskap om Guds omsorg og kjærlighet for alt og for alle som han har skapt. Paven peker ofte på Maria som et levende forbilde på kristent håp. Sannelig livgivende for en kirke preget av Marias ånd!
Velsignet påsketid!
Rory Mulligan, sm
Fester og søndager:
01 Skjærtorsdag Ev: Jo 13, 1-15 (Jesus vasker føttene)
02 Langfredag Ev: Jo 18, 1-19 og 42 (Jesu lidelseshistorie.
03 PÅSKEVIGILIEN, år B, Ev: Mk 16, 1-8 (Kvinnene ved graven)
04 PÅSKEDAG Ev: Jo 20, 1-9 (Peter og Johannes løper til graven)
11 2.søn påsketid Ev: Jo 20, 19-31 (Tomas på prøve)
18 3.søn påsketid Ev: Lk 24, 35-48 (Disipler tilbake fra Emmaus)
25 4.søn påsketid Ev: Jo 10, 11-18 (Den gode hyrde)
28 Hl Peter Chanel, marist martyr
29 Hl Katarina av Siena
Forslag til forbønn:
Må Gud trøste og styrke alle kristne i Myanmar, særlig de som tilhører etniske minoriteter, som er utsatt for diskriminering fra før.
Må Gud velsigne og styrke marister og deres medarbeidere på deres senter for flyktninger fra Myanmar, som de driver i Ranong, Sør-Thailand.