Mars 2018
Publiseringsdato: Feb 28, 2018 11:34:36 AM
‘Marias kirke’ står ved foten av korset. Den søker ikke tilflukt i en festning eller et kapell eller i en forsiktig taushet når mennesker blir knust. Den er sårbar både i ord og gjerning. Med ydmykhet står den ved siden av den mest ubetydelige.
Francois Marc, sm, Frankrike
Jesu vei til Golgata er fokuset for vår meditasjon i fastetiden. Han er det ‘nye tempel’ som skal bygges opp på tre dager (3. søndag), han er sendt av Faderen, av kjærlighet (4. søndag), den som Moses’ slange i ørkenen var et bilde på, den ‘lidende tjener’ i Jesajas bok og ‘hvetekornet’ som må dø for å skape og gi nytt liv (5. søndag). Mariatanker denne gangen betrakter de siste ukene av Jesu jordiske liv gjennom Marias øyne. Hun var tilstede, ubemerket blant de andre kvinnene, en maktesløs tilskuer med ‘et sverd gjennom hjertet’.
Det er Markus’ år i år og de fleste søndager leser vi fra det 2. evangelium, men i fastetiden har vi alle disse lesningene fra Johannes. Det 4. evangelium nevner Jesu mor bare to ganger ved navn. Begge ganger betyr teksten mye for oss marister. Johannes er den eneste som nevner Marias rolle på bryllupet i Kana, noe som åpner for Jesu offentlige virke, ‘hans disipler kom til å tro på ham’. Han er også den eneste som fortelle om Jesu ord til Maria og Johannes like før han dør. Han plasserer Maria ved begynnelsen og ved avslutning av Jesus offentlige liv, og begge tekster har kirken forstått som bevis på hennes oppgave å gå i forbønn for oss alle. Videre legger vi merke til at forfatteren er preget av en meditativ holdning, slik Lukas nevner flere ganger om Jesu mor som ‘gjemte på alt og grunnet på det i sitt hjerte’.
Vi vet ingen ting om detaljene i Marias erfaringer; hvordan hun fikk høre om de tiltagende trusler mot Jesus; hva hun var vitne til av ledernes intriger og mengdens hatske utfall; om hun fikk se ham underveis til Golgata. Men alle fire evangelister nevner at hun sto under korset mens Jesus døde, sammen med de andre kvinnene og disippelen som Jesus elsket. Kanskje et godt prosjekt for fastetiden, å gå korsveien i en kirke, eller be den privat hjemme, sammen med Maria?
Palmesøndag i år faller på den 25. mars slik at festen for Herrens bebudelse utsettes til etter påske, og vi mister denne gledespregede markering hvor Maria har en så sentral rolle. Oftest feirer vi festen noen dager før Den stille uke, da som motvekt til tragedien som er i ferd med å utfolde seg. Men Jesu sonoffer er den endelige konsekvens av hennes opprinnelige ‘ja’ til Guds kall, som Simeon varslet om, og samtidig en følge av hans ‘ja’ i Getsemane. Vi kan kjenne hennes nærvær i bønn, ikke bare under andakt, men også midt under nyhetssendinger med krigens ubeskrivelige råskap i storformat og skoleskyting i mindre format. Hennes Sønn døde for alle, - også for oss maktesløse tilskuere.
Rory Mulligan, sm
Fester og søndager:
02 Kvinnenes Verdensbønnedag
04 3.søn fasten, Ev Joh 2,13-25 (Riv templet!)
11 4.søn fasten, Ev Joh 3,14-21 (bibelen i et nøtteskall)
18 5.søn fasten, Ev Joh 12,20-33 (hvetekorn)
19 hl. Josef
25 Palmesøndag, Mk 11,1-10 og Mk 14,1 - 15,47
29 Skjærtorsdag, Joh 13,1-15
30 Langfredag, Ev Joh 18,1-19, 42
31 Påskevigilien, Ev Mk 16,1-7
01.apr Påske, Ev Joh 20,1-9
Forslag til forbønn:
at Gud må velsigne årets konfirmanter under påskefeiringen, særlig de som skal delta på de ulike påskeleir og deres ledere.
at Gud må inspirere alle troende til forsoning med ham og med sin neste ved et skriftemål i påsketiden.
Pavens intensjon:
at Den hellige Ånd må lede oss mot åndelig visdom og evne til å dømme riktig.