Januar 2013

”Da Jesus Kristus ble født, var han gjenstand for hele den hellige jomfrus oppmerksomhet og kjærlighet. Da han døde ble hun opptatt kun av Inkarnasjonens mysteriets utbredelse og utvidelse. Nettopp dette er kjennetegnet på en marist.”

- Jean-Claude Colin, FS 60:1

Hva siktet Colin til, med ordene utbredelse og utvidelse? ’Utbredelse’ er kanskje lettest å forholde seg til, nemlig at flere og flere måtte komme til å anerkjenne det Barnet hun fødte, som Guds Sønn og Messias. Da ser vi tydelig hvordan Colins oppfatning av sitt kall til tjeneste i Marias virke, har en misjonsdimensjon. Vi kan begynne det nye året med høytiden for Maria, Guds mor (1.jan) og Åpenbaringens fest (6.jan) i forbønn for all kristen forkynnelse. Meget passende i Kirkens markering av Troens År.

’Utvidelse’ er vanskeligere. De sannhetssøkende vise menn fra Østen fant frem til Barnet ved å tolke de tegn de fikk se og ut fra de religiøse opplysningene de spurte seg frem til i Jerusalem. Det er en begrepsutvidelse det er snakk om. De vet ikke og forstår ikke det de leter etter og faktisk finner. De kan bare tilbe. Gavene de bærer frem, i følge Matteus, anerkjenner Barnets kongelige status (gull), dets guddommelige karakter (røkelse) og dets rolle utover det jordiske liv (myrra).

Betlehemstjernen er en forutsigelse om målet for all søken etter sannheten, om søkerne er klar over det eller ei. Stjernen minner oss om evangeliets grunnleggende budskap om håp: Gud synes om oss, synes at vi er til å elske. Han ønsker å gi seg til kjenne for oss i troen og han vil la våre anstrengelser på alle plan bidra til sin åpenbaring av seg selv, først som spedbarn og til slutt som målet for hele menneskets og skaperverkets historie.

Allerede før paven bestemte at hele Kirken skulle holde et Troens år, hadde maristene besluttet å vie et år til Colins tanker og eksempel. Jo mer våre historikere kan beskrive dybden i Colins innsikter, jo mer tydelig blir det at det er riktig å gjenoppta kirkens saligkåringsprosess. Vi innbyr våre venner til å be for dette, om det så er Guds ønske.

Colins innsikt i betydningen av Marias alminnelighet som avgjørende for hennes rolle i Kirken, som mor, modell og forbeder for alle de mennesker, som Kirken er ment å omfavne, kan være et viktig bidrag til katolsk trosliv i fremtiden. Den kan være en motvekt til strømninger som vil plassere henne ikke i Kirken, men over den. Hans bevissthet om Marias aktive engasjement i Kirkens liv gjennom historien er likevel en sterk utfordring til dem som ser henne bare i evangelistenes beretninger. Også hans utfordring til å starte en helt ny kirke, fornye kirken i tråd med Apostlenes Gjerninger,

må kunne sies å være relevant i vår markering av Troens År.

”MARIAS KIRKE fortviler ikke over noen, og den slukker ikke en rykende veke. Når den finner et menneske i veikanten som er såret av livet, blir den beveget av medlidenhet, og steller sårene med ømhet.”

- Francois Marc sm