Januar 2016

Publiseringsdato: Dec 31, 2015 8:31:54 PM

«Maria fokuserte helt på Guds komme, på Jesus som gikk rundt i byene og landsbyene i Judea og ble grepet av medlidenhet ved synet av de herjede og oppgitte folkemengdene. Dette er de bildene som næret Colins meditasjon over maristenes kall»

Gaston Lessard, sm – Canada

Konsilet i Efesus i 431 erklærte at Maria var ‘Guds Mor’. Dette ble starten på en allmenn hylding av Jesu Mor i liturgier, salmer og bilder. Mosaikk og freskoer fra tiden etter konsilet, forteller oss om dette. Ifølge en gammel tradisjon var det nettopp i Efesus at Maria tilbragte sine siste år, hos Jesu kjære disippel, Johannes. Vi starter året med festen for Maria, Guds Mor og tenker på hennes tjeneste for Gud, hennes rolle i frelsesmysteriet og hennes verdighet som fødte livets opphav.

Maria viet seg helt til omsorg for ‘den Høyestes Sønn’ – den tittel som engelen Gabriel hadde gitt ham. Da hun koste seg med Barnet og strøk det på kinnet var det Gud hun viste en mors kjærlighet. Da hun lærte ham å gå, å snakke, å te seg som menneske blant mennesker var det Gud selv som lot seg oppdra av henne.

Baksiden av medaljen var smerten, - å måtte føde i en stall, å bære Barnet frem i templet med bare de fattiges offergave. Og senere var det smerten ved å se Jesus avvist i Nasaret, høre rykter om hat og trusler på folkemunne for til slutt se ham dø på korset.

Det kan være fristende å spørre: Hvilken av hennes personlighetstrekk ble gjenspeilet i Sønnens adferd og måte å snakke på? Alle har vi arvet slike trekk av foreldrene våre, - eller lært dem av våre foreldre under oppveksten. Vi har ingen teologiske grunner for å tro at Jesu personlighet ble liksom ‘anonymisert’ av hans guddommelige natur. Han ble virkelig menneske og vil ha båret tegn på oppveksten og oppdragelsen hos Maria og Josef.

Søndagene i januar i år forteller om starten på Jesu offentlige liv. Vi får noen glimt av Marias plass i bakgrunnen. Etter Jesu dåp (10.jan) får vi høre beretningen om bryllupet i Kana (17.jan) da Jesu følgesvenner kom til tro på ham og ble hans disipler. Deretter følger vi ham tilbake til hjemstedet, Nasaret hvor han gir seg til å kjenne som den som profeten Jesaja lovet skulle komme (24.jan) og vi kan ane Marias smerte da han ble avvist av alle der han var vokst opp.

Vår søndagsliturgi i januar lar oss følge Vårherre ganske nært. Likheten med vår egen tid, i en kultur som avkristnes og hvor kjente religiøse verdier avvises som altfor kjente og utdaterte, er slående. Hvis vi er bevisste om Marias erfaring i bakgrunnen av disse evangelielesninger, vil vi få en dypere innsikt i hennes og vår egen bønn for vår samtid.

«Jean-Claude Colins bror, som var åndelig veileder for legmaristene, gjorde det helt klart for dem i 1837 at de tilhørte maristordenen, ,,, Uten dem ville Marias Selskap vært amputert. Legfolket er en del av maristenes prosjekt.»

Charles Girard, sm – USA

Fester og søndager:

01 Guds Mor, Maria

03 2.søn e.jul Ev.Jo.1,1-18

06 Herrens Åpenbaring Mt.2,1-12

08 hl. Torfinn

10 Herrens dåp Ev.Lk.3,15-16 og 21-22

17 2.søn alm.år C Jo,2,1-11

18 Bønneuke Kristen Enhet

24 3.søn.C Ev.Lk.1,1-4 og 4,14-16

25 Pauli omvendelse

26 hl. Eystein

28 hl. Tomas Aquinas

31 4.søn.C Ev.Lk.4,21-30

Forslag til forbønner:

• • At alle kristne må gå i forbønn for sine lidende trosfeller i Syria.

  • At alle konflikter i kirken må avsluttes i ‘Barmhjertighetens År’

Pavens intensjoner:

• • At oppriktig dialog mellom folk av ulike trosretninger må bidra til fred.

  • At Den hl. Ånds nåde og søskenkjærlighet må bringe de kristne nærmere hverandre.