April 2012

Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: ”Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt. … Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.”

Lukas 2, 34-35

Lukas viser oss Maria som Herrens tjener, mor og disippel fra starten av. Senere forteller han om Jesu krav til disiplene, - først og fremst at de må ”ta sitt kors opp og følge meg” Lk 9,23

Vi får ikke vite detaljene i Marias smerter; vi trenger ikke mer enn hovedtrekkene.

Allerede da Jesus ble igjen i templet som tolvåring får vi et innblikk i en mors sårbare kjærlighet. Hvordan Maria og Josef må ha engstet seg! Vi kan ane spenningen som følge av at Jesus ble kastet ut av synagogen i Nasaret og forsøkt drept, av hans omgang med syndere og utstøtte, og av hans hyppige konfrontasjoner med fariseere. Vi kan tro at Maria hadde mye å engste seg over.

Tradisjonen tro synger de fleste katolske menigheter ”Stabat Mater”, salmen om Marias sorg, under korsveiandakter i fastetiden. Korsveien får oss til å betrakte Jesu lidelser skritt for skritt, men samtidig identifiserer vi oss med Marias smerte som maktesløs tilskuer. I dette er hun en modell for oss alle, - vi som kjenner oss maktesløse som vitner til Jesu lidelser i hans lemmer, alle volds- og krigsofre i vår egen samtid.

Tilslutt er det bare disippelen Johannes som står trofast under Jesu kors, sammen med Maria og de andre kvinner. Jesus ber ham ta seg av sin mor, som sin egen mor. Han ber Maria være mor for Johannes. Kirken har bestandig forstått dette til å gi Maria en moderlig forbederrolle, på vegne av oss troende.

Lukas forteller ingen ting om Marias glede i påsken. Vi kan bare gjette om detaljene, men aner lett hennes gledes intensitet og dybde. Etter hvert nevner han hvordan disiplene samlet seg i bønn, sammen med Maria, Jesu mor, og de andre kvinner. Apostlenes gjerninger 1,14

I slutten av april feirer kirken festen for St Peter Chanel. Han var en av de første marister som reiste til Stillehavet. Etter et par års forkynnelse, nesten uten resultater, led han martyrdød på øya Futuna (500 km nord for Fiji) i 1841. Året etter ba befolkningen om misjonærer fra naboøya, for å lære om Gud, som ’mannen med det store hjerte’ hadde fortalt om. Chanel betraktes nå som skytshelgen for hele Oseania.

”… å elske Maria, og lære andre å elske henne”

St Peter Chanel, martyr, +1841