Juni 2013

”Som engasjerte i kirken lokalt, bidrar maristene på en særlig måte ved ikke å fremheve seg selv, heller ved å være oversett, mens de bygger opp det kristne fellesskap”.

– Maristenes grunnregel, #18

Juni er ikke en ’mariamåned’ som mai og oktober, i tradisjonell forstand. Måneden er heller viet Jesu hellige hjerte, - ut i fra festen på fredagen etter Kristi legeme og blods fest (Corpus Christi). I år faller disse på den 2. og 7. juni.

Som marister er vi begeistret for disse fester og over pave Frans invitasjon til alle katolikker om å være med på en felles tilbedelse av alterets sakrament den 2. juni. Detter resonnerer godt med Elisabets hilsen til Maria ”.. at min Herres mor kommer...”

Og med Johannes Døperens glede over Jesu nærvær, som fikk ham til å hoppe i mors liv. Vi kan dele deres glede, siden Herren, som oppstanden, har valgt å være oss nær i alterets sakrament.

Kirken feiret Marias gjesting hos Elisabet den 31. mai, men vi kan fortsette å be og meditere i ’magnificatmodus’ hele juni måned. En rask hoderegning viser at Elisabet var 6 måneder på vei da Maria svarte ja på engelens budskap. Deretter må det ha tatt en del tid for henne å forberede reisen, forklare seg for egne foreldre og for Josef og endelig komme de ca. 150 km til fjelltraktene i Judea. Lukas forteller at Maria ble hos Elisabet i omtrent 3 måneder. Da er de klart at hun var med på Johannes’ fødsel, som vi feirer den 24. juni, uten at Lukas sier det med rene ord.

Bildet av de to kvinner, den ene altfor gammel og den andre så vidt gammel mon til å vente barn, innbyr oss til å meditere over livets under, at nytt liv kommer til verden stadig vekk, unnfanget av Guds og foreldrenes kjærlighet. Vi kan gå i forbønn for alle ufødte, for deres foreldre og søsken. Noen steder har legmarister et register over ventede barn de er blitt bedt om å gå i forbønn for.

I den puritanske perioden (ca 1600 til ca 1900) var Kristi menneskelige natur en vanskelig utfordring for mange troende, - at Guds Sønn, Marias barn, virkelig ble menneske, én av oss. Jesu hjerte ble et viktig symbol som hjalp flere generasjoner til å la Frelseren komme dem nær, ikke minst følelsesmessig.

Samtidig var det en strømning i mariafromheten som så henne i en slags parallell rolle til Jesus, - at hun, som hans mor, gjenspeilte på menneskelige vis noe av hans avglans som Guds Sønn (litt som månen gjengir noe av solens lys). Dette førte til nok en fest, - for Marias rene hjerte, i år den 8. juni. Pastoralt sett møter vi i dag en helt annen utfordring i det mange troende tar Jesu menneskelige natur som en selvfølge, men har store problemer med å tro på hans guddommelige natur. Pavens kall til tilbedelse er sannelig velbegrunnet.

Vi marister har en fest til. Den 6. juni feirer vi den hellige Marcellin Champagnat, en av de første maristpatrene og stifteren av maristskolebrødrene, et eget ordenssamfunn. Han var en meget karismatisk personlighet og kanskje den mest sympatiske av de første marister. Han fikk opprettet mange skoler for fattige barn ute på landet, i kjølvannet av den franske revolusjonens herjing. Det blir mange elever fra brødrenes skoler på ungdomsdagene i Rio.

- Rory Mulligan, sm

”Min hjertens bønn til Gud er at dere må forbli trofaste i bevisstheten om Guds nærvær. Der har vi kilden til all bønn, meditasjon og alle dyder. … Må deres ømme og barnlige kjærlighet for vår gode Mor gi dere pågangsmot bestandig og i alle situasjoner”.

– Marcellin Champagnat, biografi s. 237